Fôrkonservering Ensilering. Elin H. Sikkeland

Like dokumenter
Høsting av gras og ensilering.

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA

Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

Grassurfôr til sau og geit

Moderne ensileringsteknikk og svinn

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

Ensileringsmidler - hvilken effekt har de?

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Grovfôrkvalitet, gjæringskvalitet, Bruk av ensileringsmiddel

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr juni 2011

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Kløver i fôrproduksjonen

Grovfôrmøter Helgeland. Mars Olav Aspli. Fagsjef FKA

1. Innledning. prisen, særlig gjennom positiv effekt på innholdet av fett og protein, frie fettsyrer og sporer i mjølka.

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

Forord. Ås, 14. Mai Marita Holte

Magne Mo Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB

Hausting og konservering av heilgrøde for best mulig bevaring og utnytting av stivelsen

#alyserapport. AnalyCen. l,metet Gaia lab 7228 KvAl

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Betydningen av grovfôrkvalitet på lønnsomheten i melkeproduksjon. Impacts of roughage quality on the profitability of dairy production.

Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Testing av fôrkvalitet etter flaumen i Gudbrandsdalen

Rundballer plansilo? Bakgrunn:

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Av Jan Karstein Henriksen og Josefa Andreassen Torp i Norsk Landbruksrådgiving Agder

Sporar i surfôr og mjølk

Foto: Frida Meyer.

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Innledning og problemstilling

-Setter du pris på graset ditt?

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Dyrke eget protein. Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Grovfôrdyrking Olav Aspli fagsjef FKA

Eksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Utviklingsoppgave. Kuttesystemer i grashøstemaskiner. - Forslag til videreutvikling

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

NIBIO POP. Tilleggsfôring av reinsdyr

Hvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Siste nytt fra Mattilsynet om økologiregelverket

Surfôrkvalitet til søyer

mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2

Sporer i forbindelse med melkinga.

Medlemsbladet for Landbruk Nordvest BA. Nr. 3/ årgang 30

Rådgivingsmelding. Innhald. Vår kunnskap - din styrke. Kalender. Graskvaliteten fram mot slåtten. Gjødselplanar

Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Våren Privatister/Privatistar. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

FarmTest: NLR -Kretsløpstolken. for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord

Hva viser dataene oss?

JORDSKOKK I FÔR TIL GRIS I PERIODEN FØR SLAKT -EFFEKTER PÅ KJØTTKVALITET. Stine Gregersen Vhile IHA, UMB

Sporer fra grovfôr til mjølk på leiting etter nåla i høystakken

15. Grashøsting. En forståelsesramme - hovedsakelig fra jord til forbrett

Økologisk grovfôrproduksjon

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken

Mekaniseringsøkonomi. Sverre Heggset- landbruksrådgiver

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Ofte stilte spørsmål ved utfylling av søknad om erstatning ved avlingssvikt

Luserne kan gje god avling

Har rådgjevar og bonde verktya dei treng i kampen mot høge sporetal i mjølk?

Høstelinjer Gras. Sverre Heggset. Landbruk Nordvest. Hva betyr grovfôrhøstinga for det økonomiske resultatet? Landbruk Nordvest

Graset veks godt på norsk naturgrunnlag! Veit vi å verdsette det?

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars Nøkler til økologisk suksess!

Velkommen til fagdag dekk!

Fôring med lite grovfôr til geit

RINGREVEN Medlemsblad for Landbruk Nordvest

Produksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon. Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

Transkript:

Fôrkonservering Ensilering Elin H. Sikkeland 1

Hva vil vi oppnå med ensileringa? Bevare kvaliteten på graset så vi har godt surfôr hele vinteren Viktig å få et fôr med høy fordøyelighet siden dette er den viktigste enkeltfaktoren for fôropptaket. Surfôrgjæring påvirker dette i liten grad, om denne går riktig for seg. MEN feilgjæring vil påvirke fordøyeligheta i feil retning. 2

Seks punkter for godt surfôr Slått i solskinn Rask tørking til TS mellom 25 og 35 % Knusing av stengel og blad Kapping av plantene Ikke tilgrising av graset Kort tid fra innkjøring til ferdig komprimering og lufttett lagring 3

Tørrstoffinnhold 4

Høstemetoder - tørrstofftap Tørrstofftap Direkte høsting 2-trinnshøsting Respirasjon Marginalt ved rask ilegging Større tap, særlig ved mye fortørk Mekanisk Marginalt ved god teknikk Klart større pga jo tørrere fôr dess større tap, belgvekster Utvasking 0 Fra null til stort (50 %), pga regn i tørkeperioden Pressaft Tap kan komme på 30-50 %, særlig tårnsilo TS over 30 % - tap = 0 5

Hvordan finne tørrstoffprosenten? Grovbestemming Vri graset i hendene og press ut evnt. vann Bare litt fuktig på hendene: TS 25-30% Umulig å få ut vann: TS over 30 % Eksakt måling 0,5 kg gras, vei denne nøyaktig, legg prøva i stekeovnen på 100 C i 2-3 timer. Vei prøva på nytt og putt inn i formelen: Tørka prøve x 100 Rå prøve 6

Prinsipper for ensilering Vellykka ensilering: melkesyrebakteriene reduserer ph i plantemassen. De trenger sukker Planter som er rike på sukker (timotei og raigras) er lettere å ensilere enn arter som er rike på protein (kløver og engrapp) pga bufferkapasiteten. Anaerobe forhold (uten luft) Hurtig senking av ph 7

Fase 1 - Ånding Hva skjer i graset? Ånding til oksygenet i massen er brukt opp Bruker sukker heva temperatur (4-5 C) Enzymaktivitet protein blir nedbrutt Vekst av mikroorganismer Start produksjon av eddiksyre Varme Næringstap Viktig å huske på Lufttett og god pakking Under gode forhold varer denne fasen bare i 5-6 timer Lite tørrstofftap Blir temperaturen for høy vil dette gi fortrinn for bakterier og gjærsopp 8

Fase 2 Fasen starter når det er tomt for oksygen. Mikrobiell aktivitet produserer bla eddiksyre, og dette vil senke ph noe. Det er i denne fasen mjølkesyregjæringa starter. Melkesyrebakteriene konkurrerer mot andre bakterier om næring. Survival of the fittest! Temperaturen kan øke også her. 9

Fase 3 og 4 Fase 3: Melkesyregjæring (Fase 1-3: 3-5 dager) Danner melkesyre fra lettløselige karbohydrater (sukker) Lavere temperatur Lavere ph Ved god tilgang på næring vil de dominere mer og mer (BRA!) Fase 4: Stabil fase (Fase 1-4: 2-3 uker) Ettergjæring og stabil fase ph < 4,2 liten mikrobiell aktivitet, også av melkesyre 10

Feilgjæring (fase 5) For lite produksjon av melkesyre til stabilt surfôr Smørsyrebakteriene angriper lettløselig karbohydrat og melkesyre, og produserer smørsyre. Protein brutt ned til ammoniakk og andre nitrogenholdige, basiske spaltningsprodukter ph øker Eventuelt tar enterobakteriene over og dette vil gi høyt innhold av eddiksyre og høy ph. 11

Ensileringsmiddel, utfordringer i forhold til økoregelverket Natriumformiat er tillatt inntil EUs ekspertorgan eventuelt bestemmer at dette ikke skal med på tilsetningsstofflista. Dermed er Ensil 1, Ensil Pluss og GrasAAT Lacto tillatt brukt minst ut vekstsesongen 2011. Uvisst hva som blir resultatet fra ekspertkommisjonen, både Norge og Sverige som har sendt inn forslag til regelendring. 12

Vi er glad for kuvendinga til Mattilsynet! Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Ensil 1 Na/pluss 29 21 Bakterie-/ensymmidler 12 3 Ingen tilsetning 9 9 GrasAAT 4 7 Maursyre 5 2 Myse og melasse 1 0 13

Den naturlige: det årnær sæ sjøl Gjennomgang av 15000 surfôrprøver fra 2007-2009 viste at rundballene uten tilsetting har noe sterkere melkesyregjæring er sterkere enn syrepreparat. Noe høyere ammoniakkinnhold enn grovfôr med tilsetningsmiddel, men gjennomsnittet viser mye bra fôr. Svært viktig med godt ensileringshåndverk! 14

Bakterie-/enzymmiddel Pulver, blandes ut til rett antall bakterier/liter. Tilsettes som syremiddel. Best egna under gode forhold for konservering Melkesyrebakterier trenger sukker i fôret for å få fart på fermenteringa, og er sikrast i bruk under gode høsteforhold med fortørking. Vanligvis mer (mjølke)syre i surfôret 15

Bakterie-/enzymmiddel Under 28 % TS: høyere innhold av ammoniakk. Må regne med litt lavere fôropptak, i alle fall slik opptaksindeksen blir utregna. Ved TS under 28 % ser man mer feilgjæra surfôr (eddik- og smørsyre) og for høy ph i silo ved bruk av enzym-/bakteriemiddel. 16

Syremiddel Funnet bedre surfôrkvalitet, smakelighet, fôropptak og tilvekst også ved bruk av syremiddel ved over 30 % TS Ved bruk av syremiddel forbrukes mindre sukker og resultatet blir høyere energiinnhold i surfôret. Syrebaserte preparat har vært beste tilsetting til fuktig fôr (under 28 % TS). 17

Syremiddel På fôr opp til 28 % TS har Ensil 1 og GrasAAT Lacto gitt best gjæringskvalitet. Ensil Pluss hovedsakelig gitt godt resultat, men det trengs relativt stor dose for å få samme syrevirknig som Ensil 1/GrasAAT Lacto på TS under 28 %. Har lengst erfaring med maursyrebaserte midler, og rett dosering er ganske godt kjent. 18

Valg av middel Gjennomgang av 15 000 grovfôrprøver (2007-9) viste: For mye bruk av ensileringsmiddel ved TSforhold der de ikke hører hjemme. Altså: propionsyremidler brukt på bløtt fôr, og rene maursyrepreparat brukt på svært tørt fôr. Ser ut som om det er en del eksperimentering med bakteriemiddel ved lav TS%, og dette gir for ofte dårlig resultat. Vanlig feil: overvurdere TS-innholdet ved innlegging 19

Hva skal jeg velge? Tørrstoff under 25 Målet med ensileringsmiddelet er å unngå: Feilgjæring, for kraftig gjæring, smørsyregjæring, sporeoppformering 25-30 Feilgjæring, smørsyregjæring, sporeoppformering Velg et av midlene Ensil 1, GrasAAT Lacto Ensil 1, GrasAAT Lacto, Ensil Plus, bakterie- /enzympreparater 30-40 Mugg, varmgang Ensil Plus, Bakteriepreparater over 40 Mugg, varmgang Propionsyre 20

Ensileringsmiddel? Ja, dersom en ønsker stort grovfôropptak! Ja, dersom en er redd for mugg, grovt gras, sterkt fortørka. Ja, dersom dårlig kutting og pakking. Ja, dersom fare for fugle- og museangrep, ikke lufttett Ja, dersom bløtt gras Nei, dersom litt fortørka, godt kutta, og elles godt arbeid, og ikke ønske om maksimalt grovfôropptak. 21

Høyensilasje Grovfôr med høyere TS% mellom 40-65 % Lite melkesyregjæring, siden det er for lite vann til at melkesyrebakteriene trives. ph senkning vil gå saktere, og høyere ph enn vanlig surfôr (over 4,4) Pga stivere materiale blir det lett luft i ballen, viktig å presse ballene hardest mulig (jfr. fase 1). 22

Høyensilasje Viktig å holde rundballene tette ellers blir det lett muggangrep. Kun midler med propionsyre som er aktuelle (og i økologisk kun ren propionsyre). 14-16 lag plast for å holde det tett og unngå hull. 23

Viktig å tenke på: Sporer Stående plantemateriale nesten fritt for smørsyrebakterier/sporer Kommer inn som forurensning fra jord, husdyrgjødsel eller dødt plantemateriale Jevn overflate på enga god nok drenering? Jevne ut hjulspor og lign etter slått. Spre husdyrgjødsla til rett tid (tidlig nok!) 24

Viktig å tenke på: Sporer Møkka ut så tidlig som mulig på siloareal. Stubbehøyde (10-12 cm) Lær å stille inn slåmaskin Unngå legde Bruk av pickup 25

Viktig å tenke på: Sporer Bredspreding og bruk av rive blitt mye mer vanlig - positivt med tanke på gjæringskvalitet og blir jevnere og fortere tørt. Viktig med jevn overflate Gode hjul på riva Den beste sjåføren skal kjøre traktoren med riva!! Litt slurv resulterer lett i mye jord og veien til sporetrøbbel er kort. 26

Alle Nesten alle bildene i presentasjonen er lånt av Gunilla Holm Platou, Sande i Vestfold (KUnstner): http://gunillaholmplatou.blogspot.com/ 27