Ukens statistikk 16. - 20. august 1999 33 Ny statistikk Befolkningsstatistikk. Folkemengde 1. juli 1999 og endringene i 2. kvartal........................... 3 Kostnadsindeks for lastebiltransport, juli 1999........ 5 Utenrikshandelen med varer, juli 1999.............. 7 Arbeidsløyse blant innvandrarar, 2. kvartal 1999...... 9 Lastebilundersøkelsen, 1. kvartal 1999. Internasjonale transporter..................................... 13 Barnevernsinstitusjoner, 1998..................... 15 Skatteregnskapsstatistikk, januar-juli 1999........... 18 Fjernvarmestatistikk, 1998........................ 20 Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, juli 1999... 22 Omsetningsstatistikk. Serveringsvirksomhet, 1. termin 1999.................................. 23 Salg av petroleumsprodukter, juli 1999.............. 26 Annet stoff Statistikk mot år 2000: 1964-1965: Store forskjeller i dødeligheten mellom yrker........ 27
Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: 0804-0524. Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: http://www.ssb.no/us/. I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl. 1000. En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: http://www.ssb.no/emner/kalender/. Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 55 00 Telefaks: 62 88 55 95 E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: 22 11 67 70. Telefaks: 22 42 05 51 Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: 22 86 46 42/43. Telefaks: 22 86 45 04. Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)
Dagens statistikk 16.08.99 Mer informasjon: http://www.ssb.no/folkemengde/ Kontaktpersoner: Kare.Reidar.Hoiby@ssb.no, tlf. 62 88 52 97 Kirsten.Enger.Dybendal@ssb.no, tlf. 62 88 52 96 Befolkningsstatistikk. Folkemengde 1. juli 1999 og endringene i 2. kvartal Fortsatt stor innvandring Folketallet økte med 8 400 i 2. kvartal og ble beregnet til å være 4 460 000 1. juli. Den store tilveksten fortsetter og skyldes stor nettoinnflytting fra utlandet. For hele landet var det 3 300 flere inn- enn utflyttinger i 2. kvartal, som er omtrent tilsvarende for samme periode i fjor. Alle fylkene, bortsett fra Sogn og Fjordane, hadde flytteoverskudd fra utlandet i 2. kvartal. Sogn og Fjordane hadde omtrent flyttebalanse, mens Oslo hadde størst nettoinnflytting med nærmere 600. Hedmark, Oppland og fylkene fra Hordaland og nordover hadde et samlet innenlandsk flyttetap til andre fylker på 1 700 i 2. kvartal. Folketilvekst i nesten alle fylker Sett i forhold til folketallet var det størst folketilvekst i Akershus, Østfold og Vestfold der folketallet økte med henholdsvis 1 600, 800 og 700. Folketallet økte i alle fylker bortsett fra i Sogn og Fjordane og Finnmark. Samlet for 1. halvår har det vært en nettoinnflytting til landet på 7 300 og et fødselsoverskudd på 7 000. Tilsvarende tall for i fjor var henholdsvis 6 800 og 7 100. Fødselsoverskudd Tallet på levendefødte og døde var henholdsvis 15 600 og 10 500, som er 300 flere respektive 200 færre enn i fjor. Tallet på levendefødte i 2. kvartal de ti siste årene har holdt seg stabilt på mellom 15 300 og 15 900. Fødselsoverskuddet på 5 100 i 2. kvartal økte med 520 fra i fjor, men er lavere enn samme periode i 1997 og 1996. Alle fylker, minus Hedmark og Oppland, hadde fødselsoverskudd i 2. kvartal. Innflytting, utflytting og nettoinnflytting. Kvartal. 1988-1999 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0-2000 1. kv. 1988 1. kv. 1989 1. kv. 1990 1. kv. 1991 1. kv. 1992 1. kv. 1993 1. kv. 1994 1. kv. 1995 1. kv. 1996 1. kv. 1997 1. kv. 1998 1. kv. 1999 Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Ukens statistikk nr. 33/99 3
Befolkningsstatistikk. Folkemengde 1. juli 1999 og endringene i 2. kvartal Dagens statistikk 16.08.99 Tabell 1 Folkemengde 1. juli 1999 og endringene i 2. kvartal 1999. Fylke Endringer i 2. kvartal 1999 Folkemengde Innflyttinger Utflyttinger Folkemengde Nr. Fylke Fødselsoverskudd I alt fra ut- I alt til utflyttinvekst 1.4. Av dette Av dette Nettoinn- Folketil- Fødte Døde 1.7. 1999 1999 1 landet landet Hele landet............... 4 451 169 15 556 10 497 5 059. 7 766. 4 429 3 337 8 396 4 459 565 01 Østfold.............. 246 133 757 588 169 1 687 337 1 086 206 601 770 246 903 02 Akershus............ 462 053 1 641 840 801 4 889 921 4 140 573 749 1 550 463 603 03 Oslo................ 504 291 2 019 1 222 797 6 143 1 738 6 089 1 165 54 851 505 142 04 Hedmark............ 186 221 502 517-15 1 121 218 971 140 150 135 186 356 05 Oppland............. 182 139 526 562-36 1 078 232 980 100 98 62 182 201 06 Buskerud............ 235 182 782 601 181 1 717 308 1 473 234 244 425 235 607 07 Vestfold............. 210 891 650 532 118 1 578 306 1 011 119 567 685 211 576 08 Telemark............ 164 513 497 475 22 811 187 696 112 115 137 164 650 09 Aust-Agder........... 101 545 349 242 107 661 136 571 78 90 197 101 742 10 Vest-Agder........... 154 235 569 357 212 920 274 678 89 242 454 154 689 11 Rogaland............ 370 122 1 521 745 776 1 997 781 1 680 535 317 1 093 371 215 12 Hordaland........... 432 392 1 546 933 613 1 831 589 1 584 219 247 860 433 252 14 Sogn og Fjordane...... 107 613 398 294 104 407 101 544 102-137 -33 107 580 15 Møre og Romsdal...... 242 613 839 602 237 997 268 1 150 140-153 84 242 697 16 Sør-Trøndelag......... 261 258 888 580 308 1 527 405 1 394 198 133 441 261 699 17 Nord-Trøndelag....... 126 702 418 316 102 631 147 656 58-25 77 126 779 18 Nordland............ 238 723 801 595 206 1 259 386 1 133 138 126 332 239 055 19 Troms............... 150 389 551 328 223 1 048 239 955 127 93 316 150 705 20 Finnmark............ 74 154 302 168 134 590 193 764 96-174 -40 74 114 1 Tallene er korrigert for endringer i 1. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning. Tabell 2 Folkemengde 1. juli 1999 og endringene hittil i 1999. Fylke Folkemengde Endringer i 1.-2. kvartal 1999 Innflyttinger Utflyttinger Folke- Nr. Fylke 1.1. 1999 Fødselsoverskudd I alt fra ut- I alt til utflyttinvekst 1.7. 1999 Av dette Av dette Nettoinn- Folketilmengde Fødte Døde (Endelige tall) landet landet Hele landet............... 4 445 329 30 272 23 287 6 985. 16 543. 9 292 7 251 14 236 4 459 565 01 Østfold.............. 246 018 1 473 1 354 119 2 964 645 2 198 411 766 885 246 903 02 Akershus............ 460 564 3 178 1 778 1 400 9 726 1 952 8 087 1 210 1 639 3 039 463 603 03 Oslo................ 502 867 3 922 2 903 1 019 13 208 3 710 11 952 1 2 632 1 256 2 275 505 142 04 Hedmark............ 186 321 1 011 1 198-187 2 054 467 1 832 238 222 35 186 356 05 Oppland............. 182 239 1 053 1 212-159 1 969 473 1 848 180 121-38 182 201 06 Buskerud............ 235 018 1 488 1 388 100 3 273 699 2 784 421 489 589 235 607 07 Vestfold............. 210 707 1 281 1 180 101 2 772 561 2 004 246 768 869 211 576 08 Telemark............ 164 523 935 1 035-100 1 626 488 1 399 203 227 127 164 650 09 Aust-Agder........... 101 487 688 558 130 1 216 272 1 091 143 125 255 101 742 10 Vest-Agder........... 153 998 1 074 799 275 1 785 563 1 369 221 416 691 154 689 11 Rogaland............ 369 059 2 992 1 571 1 421 3 899 1 645 3 164 1 018 735 2 156 371 215 12 Hordaland........... 431 882 3 008 2 048 960 3 668 1 299 3 258 612 410 1 370 433 252 14 Sogn og Fjordane...... 107 648 749 638 111 855 238 1 034 172-179 -68 107 580 15 Møre og Romsdal...... 242 538 1 625 1 255 370 1 976 576 2 187 303-211 159 242 697 16 Sør-Trøndelag......... 260 855 1 763 1 324 439 3 018 793 2 613 370 405 844 261 699 17 Nord-Trøndelag....... 126 797 821 690 131 1 167 279 1 316 122-149 -18 126 779 18 Nordland............ 238 547 1 554 1 256 298 2 457 852 2 247 260 210 508 239 055 19 Troms............... 150 200 1 076 720 356 2 119 562 1 970 362 149 505 150 705 20 Finnmark............ 74 061 581 380 201 1 243 469 1 391 168-148 53 74 114 1 Medregnet utregistrering av 300 personer som har forlatt landet før 1999 uten å melde ifra. 4 Ukens statistikk nr. 33/99
Dagens statistikk 16.08.99 Mer informasjon: http://www.ssb.no/kilt/ Kontaktpersoner: Per.Kristian.Alnes@ssb.no, tlf. 62 88 55 40 Klara.Skarnes@ssb.no, tlf. 62 88 54 16 Kostnadsindeks for lastebiltransport, juli 1999 Oppgang i lastebilkostnadene Totalkostnadsindeksen for lastebil viste en oppgang for alle kjøretøygruppene fra juni til juli. I gjennomsnitt gikk totalkostnadsindeksene opp med 0,7 prosent. Oppgangen varierte fra 0,6 prosent for renovasjonstransport, nærtransport og anleggstransport til 0,8 prosent for langtransport og tanktransport. Totalkostnadsindeksene steg i gjennomsnitt med 4,3 prosent fra juli i fjor til juli i år. I løpet av årets syv første måneder økte totalindeksene i gjennomsnitt med 1,1 prosent. For tilsvarende periode i 1998 var økningen på 4,2 prosent. Økte dieselpriser i juli bidro til en økning i drivstoffindeksen på 2,5 prosent. De siste 12 måneder steg drivstoffindeksen med 5,1 prosent. Foreløpig i år har det her vært en økning på 4,7 prosent, mens endringen for tilsvarende periode i 1998 var en nedgang på 2,2 prosent. Drivstoffindeksen er den samme for alle gruppene, men den inngår med ulik vekt i de enkelte totalindeksene. Størst betydning har drivstoffindeksen innenfor tømmertransport, mens den teller minst innenfor nærtransport. Administrasjonskostnadsindeksene gikk i gjennomsnitt ned med 0,6 prosent fra juni til juli. Endringene varierte lite mellom kjøretøygruppene. Nedgangen kom av at gruppen porto, telefon og telegram hadde en nedgang på om lag 3 prosent. Dette er blant annet et resultat av at landet nå ikke lenger er inndelt i ulike takstsoner. Den gjennomsnittlige 12-månedersveksten i juli er en nedgang på 1,2 prosent. Forsikringskostnadsindeksene økte i gjennomsnitt med 1,6 prosent sist måned. Dette er første gang i år det er noen endring i denne delkostnadskomponenten. Fra juli i fjor til juli i år var det en gjennomsnittlig økning blant kjøretøygruppene på 5,1 prosent. Kapitalkostnadsindeksene hadde en gjennomsnittlig oppgang på 1,4 prosent fra juni til juli. Siden juli i fjor har denne delindeksen i gjennomsnitt økt med 10,5 prosent. Den relativt sterke 12-månedersveksten skyldtes i hovedsak en kraftig økning i rentenivået i fjor høst. Foruten rentekostnader, inngår avskrivningskostnader og års-/vektårsavgifter i kapitalkostnadsindeksen. De øvrige delkostnadsindeksene viste liten eller ingen endring sist måned. For de som er interessert i vektfordelingen mellom kostnadskomponentene innenfor de enkelte gruppene, viser vi til særskilt tabell publisert i Ukens statistikk nummer 14/98. Ukens statistikk nr. 33/99 5
Kostnadsindeks for lastebiltransport, juli 1999 Dagens statistikk 16.08.99 Tabell 1 Totalkostnadsindekser for lastebiltransport. Januar 1998-juli 1999 År. Måned Tømmertransport, 3-akslet bil m/henger Trekkbil med semitrailer, 3-akslet bil m/henger Tankbil, 3-akslet bil u/henger Tankbil, 3-akslet bil m/henger Renovasjonsbil, 2-akslet bil 1998 Januar..................... 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Februar.................... 99,8 99,9 99,8 99,9 99,9 Mars...................... 99,7 99,8 99,8 99,9 99,9 April...................... 100,1 100,2100,1 100,4 100,7 Mai....................... 100,1 100,2100,1 100,4 100,7 Juni....................... 103,4 103,8 103,8 103,5 105,4 Juli........................ 103,4 103,9 103,8 103,7 105,8 August.................... 104,7 105,2105,4 105,1 107,3 September.................. 106,0 107,0 107,1 107,4 110,0 Oktober.................... 106,0 107,1 107,5 108,2110,1 November.................. 105,9 107,0 107,4 108,1 110,1 Desember.................. 105,9 106,9 107,3 108,0 110,1 1999 Januar..................... 106,2107,1 107,3 107,9 109,8 Februar.................... 105,9 106,8 107,1 107,6 109,5 Mars...................... 105,7 106,3 106,6 106,9 108,9 April...................... 106,9 107,3 107,6 107,9 109,8 Mai....................... 107,4 108,0 108,4 108,6 110,7 Juni....................... 106,9 107,5 107,9 108,0 110,1 Juli........................ 107,7 108,3 108,7 108,9 110,8 Nærtransport, 2-akslet bil Kranbil, 3-akslet bil Anleggstransport, 3- akslet bil u/henger Anleggstransport, 3- akslet bil u/henger Langtransport, 3-akslet bil m/henger 1998 Januar..................... 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Februar.................... 100,0 99,9 99,8 99,9 99,9 Mars...................... 99,9 99,8 99,8 99,8 99,8 April...................... 100,2100,3 100,2 100,1 100,3 Mai....................... 100,2100,3 100,2 100,1 100,3 Juni....................... 104,6 104,4 104,7 104,0 103,0 Juli........................ 104,7 104,6 104,9 104,1 103,3 August.................... 106,2106,3 106,2 105,4 104,6 September.................. 107,5 108,3 108,1 106,7 107,0 Oktober.................... 107,5 108,3 108,1 106,7 107,0 November.................. 107,5 108,2108,1 106,6 106,9 Desember.................. 107,5 108,3 108,1 106,5 106,9 1999 Januar..................... 107,4 108,0 108,0 106,7 106,9 Februar.................... 107,3 107,8 107,6 106,4 106,5 Mars...................... 106,9 107,4 107,1 106,0 105,8 April...................... 107,8 108,3 107,8 106,8 107,0 Mai....................... 108,5 109,1 108,5 107,4 107,8 Juni....................... 108,1 108,6 108,0 106,9 107,2 Juli........................ 108,7 109,4 108,6 107,5 108,1 6 Ukens statistikk nr. 33/99
Dagens statistikk 16.08.99 Mer informasjon: http://www.ssb.no/muh/ Kontaktpersoner: utenrikshandel@ssb.no, tlf. 22 86 47 52/53 Utenrikshandelen med varer, juli 1999 Fortsatt økt handelsoverskudd I juli var overskuddet i handelsbalansen med varer på 8,4 milliarder kroner. Vi må tilbake til juli 1997 for å finne et større overskudd i utenrikshandelen. Eksporten av varer utgjorde 26,5 milliarder kroner. Dette var 16,9 prosent høyere eksportverdi enn for juli i fjor. Importen utgjorde 18,1 milliarder kroner, en nedgang på 8,6 prosent i forhold til samme måned i fjor. Råolje og naturgass sto for mer enn halvparten av eksportverdien i juli, og det var først og fremst høy eksportverdi for disse varene som bidro til økningen. For tradisjonelle varer var eksporten i juli 12,7 milliarder kroner. Dette var en nedgang på 5,5 prosent fra juli foregående år. Handelsbalansen med tradisjonelle varer viste dermed et underskudd i juli på 5,3 milliarder kroner. I juli i fjor var dette underskuddet 6,3 milliarder kroner. Kraftig økning i oljeprisen Foreløpig estimert gjennomsnittspris for råolje i juli var på 146 kroner per fat. Dette var en økning i oljeprisen på hele 70 prosent i forhold til juli i fjor. I forhold til juni har oljeprisen økt med 23 prosent. Eksportvolumet av råolje var 5,7 prosent lavere enn i juli 1998, mens eksporten av naturgass har økt med 11 prosent. Blant de tradisjonelle eksportvarene var det størst økning for elektrisk strøm, hvor eksportverdien på 124 millioner kroner i juli var fem ganger så høy som samme måned i fjor. Det var eksportnedgang for de fleste varegrupper. Størst fall var det for raffinerte oljeprodukter hvor eksportverdien var 200 millioner kroner lavere enn i juli i fjor, og utgjorde 760 millioner. Eksporten av jern og stål hadde falt med 190 millioner til en eksportverdi på 600 millioner kroner, mens eksporten av kunstgjødsel var redusert med 130 millioner, og utgjorde 215 millioner kroner i juli. For de to største varegruppene innen tradisjonell eksport, var det i juli en nedgang på 3,1 prosent for fisk, og en økning på 2,8 prosent for metaller unntatt jern og stål. For hver av disse varegruppene utgjorde eksporten i juli 1,8 milliarder kroner. Redusert import av biler og maskiner Importen ble lavere for de fleste varegrupper sammenlignet med juli i fjor. Størst var nedgangen for maskiner og biler. Importen av kjøretøy var 390 millioner kroner lavere, og utgjorde 1,7 milliarder kroner. Importen av Eksportpriser på råolje. Juli 1997-juli 1999. Kroner per fat 160 140 120 100 80 60 0 Juli Sep. Nov. Jan. Mars Mai 1997 1998 Juli Sep. Nov. Jan. Mars Mai 1999 generelle industrimaskiner har falt med 440 millioner kroner til 1,0 milliarder kroner, elektriske maskiner har falt med 220 millioner til 910 millioner kroner, kraftmaskiner har falt med 122 millioner til 335 millioner kroner. For maskiner for spesielle industrier var det en nedgang på 100 millioner kroner til en importverdi i juli på 870 millioner kroner. Blant øvrige varegrupper var det en nedgang på 35 prosent i importen av jern og stål til en importverdi i juli på 430 millioner kroner. Importen av metallvarer har falt fra 710 millioner kroner i juli i fjor til 590 millioner kroner i år, mens tømmer og trelast i denne perioden har falt fra 325 millioner til 220 millioner kroner. Sesongjusterte tall Sesongjusterte tall for eksport uten skip og oljeplattformer viser en økning på 0,6 prosent i juli sammenlignet med måneden før. For perioden mai-juli var det en økning på 10 prosent sammenlignet med foregående tremånedersperiode. For tradisjonell eksport viser sesongjusterte tall en nedgang på 5,1 prosent fra juni til juli i år. For perioden mai-juli var det en økning på 1,2 prosent fra perioden februar-april. Sesongjusterte importtall viser en nedgang fra juni til juli på 2,6 prosent, mens det for siste tremånedersperiode var en nedgang på 2,5 prosent fra foregående tremånedersperiode. Juli Ukens statistikk nr. 33/99 7
Utenrikshandelen med varer, juli 1999 Dagens statistikk 16.08.99 Overskudd på 34 milliarder hittil i år Handelsbalansen med varer viser et overskudd for perioden januar-juli på 34,4 milliarder kroner. Overskuddet i tilsvarende periode i fjor var på 27,5 milliarder kroner. Eksporten utgjorde 177,1 milliarder kroner i januar-juli, en nedgang på 0,5 prosent i forhold til samme periode i fjor. Importen utgjorde 142,7 milliarder kroner, og det var 5,3 prosent lavere enn i perioden januar-juli 1998. Eksportverdien av tradisjonelle varer var i årets syv første måneder 101,4 milliarder kroner, en nedgang på 2,1 prosent fra året før. Dette ga et underskudd i handelen med tradisjonelle varer på 41,3 milliarder kroner. Utenrikshandelen med varer uten skip og oljeplattformer. Millioner kroner Januar-juli Juli Endring i prosent 1998 1999 1998 1999 Endring i prosent 1 Import 150 620 142 704-5,3 19 783 18 078-8,6 2 Eksport 178 102 177 127-0,5 22 632 26 459 16,9 Av dette: Råolje 58 082 58 806 1,2 7 282 11 650 60,0 Naturgass 16 448 16 966 3,1 1 858 2 063 11,0 3 Eksport uten råolje og naturgass 103 572 101 355-2,1 13 493 12 746-5,5 4 Handelsbalanse med varer (2-1) 27 482 34 423 25,3 2 849 8 381 194,1 5 Handelsbalanse med varer uten eksport av råolje og naturgass (3-1) -47 048-41 349-12,1-6 290-5 331-15,2 8 Ukens statistikk nr. 33/99
Dagens statistikk 17.08.99 Mer informasjon: http://www.ssb.no/innvarbl/ Kontaktpersoner: Jorn.Ivar.Hamre@ssb.no, tlf. 22 86 49 29 Bjorn.Olsen@ssb.no, tlf. 22 86 47 91 Arbeidsløyse blant innvandrarar, 2. kvartal 1999 Framleis høg arbeidsløyse Arbeidsløysa for førstegenerasjonsinnvandrarar registrert ved arbeidskontora var 6,3 prosent ved utgangen av mai. Til samanlikning var arbeidsløysa for heile folket 2,2 prosent. Høgast arbeidsløyse hadde innvandrarane frå Afrika, alt rekna som del av arbeidsstyrken. Ved utgangen av mai i år var det registrert 7 940 arbeidslause førstegenerasjonsinnvandrarar. Grunna endringar i definisjonen av registrerte heilt arbeidslause frå 1999 har vi ikkje sikre endringstal for innvandrarar. Utrekningar som byggjer på Arbeidsdirektoratet si korrigering av brotet i tidsserien, tyder på at det var om lag 740 færre registrerte heilt arbeidslause innvandrarar 2. kvartal 1999 enn same kvartal året før. Den registrerte arbeidsløyseprosenten ved utgangen av mai i år var høgst for innvandrarane frå Afrika, med 12,6 prosent, følgt av innvandrarane frå Aust-Europa og Asia med ei arbeidsløyse på om lag 9 prosent. Vestlege innvandrarar hadde ei arbeidsløyse på 2,4 prosent, berre to tidelar høgre enn folket generelt. Den registrerte arbeidsløysa ved arbeidskontora var for innvandrarkvinner 5,5 prosent i mai i år, medan den for mannlege innvandrarar var 6,9 prosent. Langt færre på tiltak Talet på innvandrarar på ordinære arbeidsmarknadstiltak gjekk ned med heile 2 481 personar frå mai 1998 til mai 1999. Det svarar nesten til ei halvering. Ved utgangen av mai i år var det registrert 2 905 innvandrarar på ordinære arbeidsmarknadstiltak. Det er 28,5 prosent av alle på ordinære arbeidsmarknadstiltak. Blant innvandrarane på ordinære arbeidsmarknadstiltak var 85 prosent i aldersgruppa 25-54 år medan 13 prosent var i aldersgruppa 16-24 år. Tilsvarande del i aldersgruppa 16-24 år blant alle på ordinære tiltak var 33 prosent. Ikkje-vestlege innvandrarar 1 registrerte arbeidslause eller på ordinære arbeidsmarknadstiltak i prosent av personar 16-74 år i alt, etter bustadsfylke. Utgangen av mai 1999 Heile landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0 2 4 6 8 10 12 14 Prosent Registrerte heilt arbeidslause Ordinære arbeidsmarknadstiltak 1 Omfattar personar frå Aust-Europa, Asia, Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika. Høg arbeidsløyse i Østfold og Sogn og Fjordane Statistisk sentralbyrå reknar òg ut registrerte arbeidslause i prosent av alle innvandrarar i yrkesaktiv alder (16-74 år) og ikkje berre i prosent av arbeidsstyrken. Talet på registrerte arbeidslause ikkje-vestlege innvandrarar i prosent av alle innvandrarar 16-74 år var ved utgangen av mai i år høgst for dei busette i Østfold og Sogn og Fjordane og lågast for dei busette i Akershus og Troms. Blant dei ikkje-vestlege innvandrarane er det dei busette i Troms som hadde den høgste prosenten på arbeidsmarknadstiltak i mai 1999. Ikkje-vestlege innvandrarar busette i Oslo, Akershus og Sogn og Fjordane hadde lågast tiltaksprosent. Ukens statistikk nr. 33/99 9
Arbeidsløyse blant innvandrarar, 2. kvartal 1999 Dagens statistikk 17.08.99 Tabell 1 Registrerte heilt arbeidslause i alderen 16-74 år, etter landbakgrunn og kjønn. Absolutte tal og i prosent av arbeidsstyrken Utgangen av februar 1998, mai 1998, februar 1999 og mai 1999 Landbakgrunn Kjønn Mai 1998 Feb. 1999 Mai 1999 Feb. 1998 Mai 1998 Feb. 1999 Mai 1999 Registrerte heilt arbeidslause i alt......................... 51 251 61 077 51 411 2,8 2,2 2,6 2,2 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt....................... 8 138 8 866 7 940 8,1 7,0 7,0 6,3 Norden.................. 743 999 788 3,0 2,4 2,9 2,3 Vest-Europa elles........... 450 547 499 3,1 2,6 2,9 2,6 Aust-Europa.............. 1 634 1 802 1 583 13,0 10,7 10,5 9,2 Nord-Amerika og Oseania.... 115 129 121 3,1 2,9 3,2 3,0 Asia 1.................... 3 627 3 746 3 449 11,5 10,3 10,0 9,1 Afrika................... 1 181 1 243 1 153 15,8 14,4 13,7 12,6 Sør- og Mellom-Amerika..... 388 400 347 8,9 7,6 7,4 6,4 Menn Registrerte heilt arbeidslause i alt 27 336 35 432 28 922 2,9 2,2 2,8 2,3 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt....................... 4 704 5 361 4 791 8,7 7,3 7,7 6,9 Norden.................. 375 580 441 3,5 2,7 3,7 2,8 Vest-Europa elles........... 275 371 336 3,1 2,6 3,2 2,9 Aust-Europa.............. 801 956 824 13,3 10,3 11,1 9,6 Nord-Amerika og Oseania.... 58 73 69 3,0 2,8 3,4 3,2 Asia 1.................... 2 080 2 217 2 041 11,4 9,8 10,0 9,1 Afrika................... 905 948 883 17,0 15,5 15,0 13,9 Sør- og Mellom-Amerika..... 210 216 197 9,8 7,3 7,3 6,6 Kvinner Registrerte heilt arbeidslause i alt 23 915 25 645 22 489 2,6 2,3 2,4 2,1 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt....................... 3 434 3 505 3 149 7,3 6,6 6,2 5,5 Norden.................. 368 419 347 2,5 2,2 2,3 1,9 Vest-Europa elles........... 175 176 163 3,1 2,5 2,4 2,2 Aust-Europa.............. 833 846 759 12,6 11,1 9,9 8,8 Nord-Amerika og Oseania.... 57 56 52 3,3 3,0 2,9 2,7 Asia 1.................... 1 547 1 529 1 408 11,7 10,9 9,9 9,0 Afrika................... 276 295 270 13,0 11,6 10,8 9,7 Sør- og Mellom-Amerika..... 178 184 150 7,7 8,1 7,5 6,1 1 Tyrkia inkludert. Prosent 10 Ukens statistikk nr. 33/99
Dagens statistikk 17.08.99 Arbeidsløyse blant innvandrarar, 2. kvartal 1999 Tabell 2 Personar på ordinære arbeidsmarknadstiltak etter landbakgrunn og kjønn. Absolutte tal og i prosent av personar i alt 16-74 år. Utgangen av februar 1998, mai 1998, februar 1999 og mai 1999 Landbakgrunn Kjønn Mai 1998 Feb. 1999 Mai 1999 Endring siste år 01.02.98 Mai 1998 Feb. 1999 Mai 1999 Prosent Personar på ordinære tiltak i alt.......... 20 232 10 546 10 196-10 036 0,7 0,6 0,3 0,3 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt....... 5 386 3 226 2 905-2 481 3,2 2,9 1,7 1,5 Norden............................ 199 113 106-93 0,5 0,5 0,3 0,2 Vest-Europa elles..................... 151 89 75-76 0,6 0,6 0,3 0,3 Aust-Europa........................ 1 519 845 796-723 6,5 5,8 3,1 2,9 Nord-Amerika og Oseania.............. 32 17 18-14 0,5 0,4 0,2 0,2 Asia 1.............................. 2 468 1 500 1 296-1 172 4,4 4,1 2,4 2,0 Afrika............................. 742 527 474-268 5,2 5,0 3,3 2,9 Sør- og Mellom-Amerika............... 275 135 140-135 3,5 3,6 1,7 1,8 Menn Personar på ordinære tiltak i alt.......... 9 719 5 163 5 155-4 564 0,7 0,6 0,3 0,3 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt....... 2 539 1 490 1 380-1 159 3,0 2,8 1,5 1,4 Norden............................ 105 51 43-62 0,5 0,5 0,2 0,2 Vest-Europa elles..................... 70 46 41-29 0,6 0,5 0,3 0,3 Aust-Europa........................ 712 354 343-369 6,8 6,0 2,9 2,7 Nord-Amerika og Oseania.............. 11 10 8-3 0,5 0,3 0,3 0,2 Asia 1.............................. 1 030 617 567-463 3,6 3,3 1,9 1,7 Afrika............................. 481 350 314-167 5,5 5,3 3,6 3,2 Sør- og Mellom-Amerika............... 130 62 64-66 3,1 3,5 1,6 1,7 Kvinner Personar på ordinære tiltak i alt.......... 10 513 5 383 5 041-5 472 0,8 0,7 0,3 0,3 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt....... 2 847 1 736 1 525-1 322 3,3 3,1 1,8 1,6 Norden............................ 94 62 63-31 0,4 0,4 0,3 0,3 Vest-Europa elles..................... 81 43 34-47 0,6 0,7 0,3 0,3 Aust-Europa........................ 807 491 453-354 6,3 5,7 3,3 3,0 Nord-Amerika og Oseania.............. 21 7 10-11 0,4 0,5 0,2 0,2 Asia 1.............................. 1 438 883 729-709 5,2 4,9 2,9 2,3 Afrika............................. 261 177 160-101 4,8 4,6 2,8 2,5 Sør- og Mellom-Amerika............... 145 73 76-69 3,8 3,7 1,8 1,8 1 Tyrkia inkludert. Tabell 3 Registrerte heilt arbeidslause og personar på ordinære arbeidsmarknadstiltak, etter landbakgrunn og tal år busett i Noreg. I prosent av personar i alt 16-74 år. Utgangen av mai 1998 og 1999 Arbeidslause På tiltak. År Tal år busett Alle busette I alt Norden Vest-Europa elles Førstegenerasjonsinnvandrarar Aust- Europa Nord- Amerika og Oseania Mai 1999, i alt............ 0,3 1,5 0,2 0,3 2,9 0,2 2,0 2,9 1,8 Busett under 4 år......... 2,0 0,3 0,5 3,8 0,3 3,4 3,9 2,7 Busett 4-6 år............ 2,9 0,2 0,3 4,0 0,2 3,2 4,4 3,5 Busett 7 år og over....... 1,0 0,2 0,2 1,2 0,2 1,5 2,1 1,4 1 Tyrkia inkludert. Asia 1 Afrika Sør- og Mellom- Amerika Registrerte arbeidslause Mai 1998, i alt............ 1,6 4,4 1,8 1,7 6,3 1,6 6,0 8,0 5,1 Busett under 4 år......... 3,5 1,9 1,8 5,7 1,1 4,8 5,0 4,1 Busett 4-6 år............ 7,2 2,5 2,3 8,7 2,3 8,1 9,7 5,6 Busett 7 år og over....... 4,2 1,6 1,6 4,4 1,7 6,0 8,6 5,2 Mai 1999, i alt............ 1,6 4,0 1,7 1,8 5,7 1,6 5,4 7,1 4,4 Busett under 4 år......... 3,0 1,6 1,5 4,7 1,4 4,0 4,9 3,7 Busett 4-6 år............ 6,0 2,1 2,4 7,8 2,3 6,6 7,4 4,7 Busett 7 år og over....... 4,1 1,8 1,9 4,3 1,6 5,6 8,0 4,5 Ordinære arbeidsmarknadstiltak Mai 1998, i alt............ 0,6 2,9 0,5 0,6 5,8 0,4 4,1 5,0 3,6 Busett under 4 år......... 3,3 0,5 0,9 7,2 0,5 5,5 5,0 4,9 Busett 4-6 år............ 6,4 0,5 0,5 9,1 0,5 7,0 7,6 6,9 Busett 7 år og over....... 2,0 0,5 0,5 1,7 0,4 3,3 4,2 3,1 Ukens statistikk nr. 33/99 11
Arbeidsløyse blant innvandrarar, 2. kvartal 1999 Dagens statistikk 17.08.99 Tabell 4 Registrerte arbeidslause, etter landbakgrunn og bustadfylke. Absolutte tal og i prosent av personar i alt 16-74 år. Utgangen av mai 1999 Bustadfylke Utvalde kommunar Alle busette 1. generasjonsinnvandrarar I alt Vestlege land 1 Ikkje-vestlege land 2 Alle busette 1. generasjonsinnvandrarar Prosent Heile landet................. 51 411 7 940 1 408 6 532 1,6 4,0 1,8 5,6 Østfold................... 3 341 576 97 479 1,9 6,0 2,3 8,8 Fredrikstad................. 1 116 182 35 147 2,3 7,3 3,0 11,1 Akershus.................. 3 152 546 125 421 1,0 2,3 1,0 3,7 Bærum.................... 549 125 31 94 0,8 1,7 0,8 3,0 Oslo...................... 6 491 2 563 274 2 289 1,7 4,0 1,4 5,1 Hedmark.................. 2 346 223 65 158 1,8 5,0 3,0 6,9 Oppland.................. 1 854 182 30 152 1,4 4,4 1,6 6,8 Buskerud.................. 2 400 459 67 392 1,4 4,4 1,6 6,2 Drammen.................. 848 276 28 248 2,2 6,4 2,4 7,8 Vestfold................... 2 336 297 78 219 1,6 4,1 2,2 6,0 Telemark.................. 2 132 228 40 188 1,8 4,3 1,8 6,3 Aust-Agder................ 1 102 118 37 81 1,5 3,8 2,3 5,5 Vest-Agder................ 1 543 263 45 218 1,4 4,1 1,8 5,5 Kristiansand................ 783 186 32 154 1,5 4,6 2,4 5,6 Rogaland.................. 3 463 588 136 452 1,3 3,7 1,7 5,6 Stavanger.................. 1 337 324 76 248 1,7 4,1 1,9 6,1 Hordaland................. 5 135 585 126 459 1,7 4,2 2,3 5,5 Bergen.................... 3 189 464 87 377 2,0 4,5 2,3 5,8 Sogn og Fjordane........... 680 121 9 112 0,9 4,8 0,8 7,8 Møre og Romsdal........... 2 351 226 40 186 1,4 4,6 1,9 6,6 Sør-Trøndelag.............. 3 883 407 72 335 2,1 5,5 2,5 7,3 Trondheim................. 2 477 345 50 295 2,3 5,9 2,3 7,9 Nord-Trøndelag............. 1 892 84 28 56 2,1 4,4 3,0 5,8 Nordland.................. 3 516 212 51 161 2,1 4,8 2,5 6,8 Troms.................... 2 008 107 29 78 1,9 2,8 1,4 4,6 Finnmark.................. 1 778 155 59 96 3,3 5,4 3,8 7,3 1 Vest-Europa, Nord-Amerika og Oseania. 2 Aust-Europa, Asia, Tyrkia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. I alt Vestlege land 1 Ikkje-vestlege land 2 Tabell 5 Registrerte på ordinære arbeidsmarknadstiltak, etter landbakgrunn og bustadfylke. Absolutte tal og i prosent av personar i alt 16-74 år. Utgangen av mai 1999 Bustadfylke Utvalde kommunar Alle busette 1. generasjonsinnvandrarar I alt Vestlege land 1 Ikkjevestlege land 2 Alle busette 1. generasjonsinnvandrarar Prosent Heile landet.......... 10 196 2 905 199 2 706 0,3 1,5 0,2 2,3 Østfold............. 696 237 21 216 0,4 2,5 0,5 4,0 Fredrikstad.......... 195 56 8 48 0,4 2,2 0,7 3,6 Akershus............ 592 211 17 194 0,2 0,9 0,1 1,7 Bærum............. 98 44 5 39 0,1 0,6 0,1 1,2 Oslo................ 1 013 611 26 585 0,3 1,0 0,1 1,3 Hedmark............ 425 111 1 110 0,3 2,5.. 4,8 Oppland............ 399 72 5 67 0,3 1,7 0,3 3,0 Buskerud............ 563 151 14 137 0,3 1,4 0,3 2,2 Drammen........... 152 72 6 66 0,4 1,7 0,5 2,1 Vestfold............. 360 134 8 126 0,2 1,9 0,2 3,5 Telemark............ 379 148 3 145 0,3 2,8 0,1 4,9 Aust-Agder.......... 274 57 5 52 0,4 1,8 0,3 3,5 Vest-Agder.......... 330 142 12 130 0,3 2,2 0,5 3,3 Kristiansand......... 209 112 7 105 0,4 2,7 0,5 3,8 Rogaland............ 613 198 9 189 0,2 1,3 0,1 2,4 Stavanger........... 209 92 1 91 0,3 1,2.. 2,2 Hordaland........... 1 038 263 14 249 0,3 1,9 0,3 3,0 Bergen............. 597 201 9 192 0,4 2,0 0,2 3,0 Sogn og Fjordane..... 150 28 4 24 0,2 1,1 0,4 1,7 Møre og Romsdal..... 478 62 10 52 0,3 1,3 0,5 1,9 Sør-Trøndelag........ 737 160 4 156 0,4 2,1 0,1 3,4 Trondheim.......... 377 130 3 127 0,4 2,2 0,1 3,4 Nord-Trøndelag....... 309 38 5 33 0,4 2,0 0,5 3,4 Nordland............ 958 107 12 95 0,6 2,4 0,6 4,0 Troms.............. 542 93 8 85 0,5 2,4 0,4 5,0 Finnmark............ 340 82 21 61 0,6 2,9 1,4 4,6 1 Vest-Europa, Nord-Amerika og Oseania. 2 Aust-Europa, Asia, Tyrkia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. I alt Vestlege land 1 Utvalgte kommunar 12 Ukens statistikk nr. 33/99
Dagens statistikk 17.08.99 Mer informasjon: http://www.ssb.no/lbuint/ Kontaktpersoner: Asbjorn.Willy.Wethal@ssb.no, tlf. 62 88 54 15 Elin.Hellerud@ssb.no, tlf. 62 88 54 65 Lastebilundersøkelsen, 1. kvartal 1999. Internasjonale transporter Mer gods og kortere turer Det ble transportert 1 million tonn gods med norskregistrerte godsbiler innenlands 1. kvartal i år. Dette er 1,4 prosent mer enn i 1. kvartal i fjor. Omfanget av de lange turene ble noe redusert, slik at transportarbeidet likevel gikk ned med 16,2 prosent til 720 millioner tonn. 535 000 tonn ble fraktet til Norge og 441 000 tonn fra Norge. Tredjelands- og kabotasjetransporten utgjorde 42 000 tonn. Dette tilsvarte 4,1 prosent av den samlede transportmengden utenlands. De største avsender- og mottakerlandene var Sverige og Tyskland. 750 000 tonn, eller vel tre firedeler, ble fraktet til/fra disse to landene på norskregistrerte lastebiler i 1. kvartal 1999. Andel av samlet transportarbeid utført med norske biler innenlands og i utenlandstrafikk. 1. kv. 1999 Utenlands 21 pst. Av det totale transportarbeidet på 720 millioner tonnkilometer, ble 360 millioner tonnkilometer utført på turer fra Norge og 331 millioner på turer til Norge. Kabotasje- og tredjelandstransportene utgjorde 29 millioner tonnkilometer, eller 4 prosent. En femdel av det samlede transportarbeidet utføres i samband med utenlandsturer Medregnet transporter innenlands, fraktet norske lastebiler 55,5 millioner tonn gods i 1. kvartal i år. Dette er 10 prosent mer enn i tilsvarende kvartal i fjor. Utenlandstransportenes andel av den totale transportmengden utgjorde 1,8 prosent. Målt etter transportarbeidet Transportarbeid utført med norske biler til/fra Norge. 1. kv. 1996-1999. Millioner tonnkilometer Millioner tonnkilometer 1000 Innenlands 79 pst. er bildet annerledes, siden utenlandsturene er betydelig lengre enn turene som kjøres i Norge. Det samlede transportarbeidet utgjorde 3,4 milliarder tonnkilometer. Utenlandstransportene stod dermed for 21,1 prosent av det samlede transportarbeidet. 800 600 400 15,6 tonn i gjennomsnitt Det ble fraktet i alt 87 000 sendinger med og uten last utenlands i 1. kvartal 1999. Nær tre firedeler av sendingene var med last. Gjennomsnittlig vekt per sending var 15,8 tonn. Gjennomsnittlig transportlengde per tonn var 70,7 mil. 200 0 1. kv. 96 1. kv. 97 1. kv. 98 I alt Fra Norge 1. kv. 99 Til Norge Lav tomkjøring Den totale kjørelengden med og uten last i forbindelse med utenlandskjøring var på 50,3 millioner kilometer i 1. kvartal i år. Dette er en nedgang på 1,9 prosent sammenliknet med tilsvarende kvartal i fjor. Av dette ble 10 millioner kilometer, eller 20,5 prosent, kjørt i Norge i forbindelse med utenlandsturen. Andelen kjørte kilometer uten last var 11 prosent. Ukens statistikk nr. 33/99 13
Lastebilundersøkelsen, 1. kvartal 1999. Internasjonale transporter Dagens statistikk 17.08.99 Tabell 1 Internasjonale transporter. Transportmengde, transportarbeid og kjøretøykilometer. Kvartal Kjøretøykilometer Antall sendinger Transportmengde I alt Av dette kjørt i Norge Med last I alt Med last I alt Av dette farlig gods Transportarbeid Vekt per sending Gj.snittlig transportlengde per tonn Tomkjøringsprosent Mill.km 1 000 1 000 tonn Mill.tonnkm Tonn Km Pst. 1996 i alt............. 170,3........ 3 791,8.. 2 748,6...... 1. kvartal............ 45,9........ 960,0.. 760,5...... 2. kvartal............ 40,4........ 885,4.. 658,2...... 3. kvartal............ 44,0........ 953,5.. 730,5...... 4. kvartal............ 40,0........ 992,9.. 599,4...... 1997 i alt............ 184,0........ 4 001,7.. 3 161,2...... 1. kvartal............ 41,4........ 1 051,3.. 812,7...... 2. kvartal............ 44,4........ 1 012,5.. 712,3...... 3. kvartal............ 47,5........ 907,8.. 781,3...... 4. kvartal............ 50,7........ 1 030,1.. 854,9...... 1998................. 184,9........ 3 915,1.. 3 002,6...... 1. kvartal............ 51,3........ 1 004,2.. 859,0...... 2. kvartal............ 40,1........ 936,0.. 652,7...... 3. kvartal............ 44,0........ 918,9.. 680,5...... 4. kvartal............ 49,5........ 1 056,0.. 810,4...... 1999 1. kvartal............ 50,3 10,3 44,7 86,8 64,6 1 017,9 44,7 719,8 15,8 707,1 11,0 Tabell 2 Internasjonale transporter. Transportmengde. Kvartal. 1 000 tonn I alt Fra Norge Til Norge Kabotasje Tredjelandskjøring 1996 i alt.............................. 3791,9 1 933,3 1 806,6 17,6 34,4 1. kvartal.......................... 960,0 477,3 463,3 3,8 15,6 2. kvartal.......................... 885,4 456,2 417,9 5,8 5,5 3. kvartal.......................... 953,5 511,7 429,9 4,8 7,1 4. kvartal.......................... 993,0 488,1 495,5 3,2 6,2 1997 i alt.............................. 4001,7 1 993,4 1 881,1 36,091,2 1. kvartal.......................... 1051,2 530,6 482,8 14,4 23,4 2. kvartal.......................... 1012,5 495,4 492,3 7,6 17,2 3. kvartal.......................... 907,8 485,2 396,5 7,2 18,9 4. kvartal.......................... 1030,2 482,2 509,5 6,8 31,7 1998.................................. 3 914,9 1 950,7 1 862,5 40,1 61,6 1. kvartal.......................... 1004,0 514,2 459,9 18,4 11,5 2. kvartal.......................... 936,0 499,9 411,5 9 16 3. kvartal.......................... 918,9 414,3 488,1 5 12 4. kvartal.......................... 1056,0 522,2 503,0 8,3 22,4 1999 1. kvartal.......................... 1017,9 441,0 534,9 14,1 27,8 Tabell 3 Internasjonale transporter. Transportarbeid. Kvartal. Millioner tonnkilometer I alt Fra Norge Til Norge Kabotasje Tredjelandskjøring 1996 i alt............................... 2 748,6 1 506,7 1 201,6 3,6 36,7 1. kvartal........................... 760,5 413,6 328,2 0,5 18,2 2. kvartal........................... 658,2 365,5 287,9 0,8 4,0 3. kvartal........................... 730,5 416,8 304,0 1,8 7,9 4. kvartal........................... 599,4 310,8 281,5 0,5 6,6 1997 i alt............................... 3 161,1 1 719,4 1 350,1 7,9 83,7 1. kvartal........................... 812,6 458,2 335,2 2,2 17,0 2. kvartal........................... 712,3 388,8 306,3 1,2 16,0 3. kvartal........................... 781,3 427,2 322,5 2,8 28,8 4. kvartal........................... 854,9 445,2 386,1 1,7 21,9 1998................................... 3 002,6 1 604,0 1 318,6 6,5 73,5 1. kvartal........................... 859,0 473,9 361,5 2,2 21,4 2. kvartal........................... 652,7 354,5 280,5 0,9 16,8 3. kvartal........................... 680,5 339,7 324,6 0,8 15,3 4. kvartal........................... 810,4 435,9 352,0 2,6 20,0 1999 1. kvartal........................... 719,8 360,4 330,9 2,9 25,6 14 Ukens statistikk nr. 33/99
Dagens statistikk 18.08.99 Mer informasjon: http://www.ssb.no/barneverni/ Kontaktpersoner: Trygve.Kalve@ssb.no, tlf. 22 86 46 49 Barnevernsinstitusjoner, 1998 En institusjonsplass kostet 864 000 Kostnadene for en plass i barnevernsinstitusjon varierer mye mellom de ulike institusjonstyper. Gjennomsnittet er 864 000 kroner. Akutt- og utredningsplassene er de dyreste, og kostet i gjennomsnitt vel 1,1 millioner kroner i 1998. En plass i mødrehjem og barne- og ungdomshjem kostet til sammenligning henholdsvis 494 000 og 828 000 kroner per år. Ved utgangen av 1998 var det i alt registrert 174 barnevernsinstitusjoner med til sammen 1 536 plasser. Både antall ansatte per institusjonsplass og andel ufaglært personell økte siste år. 864 000 kroner per plass Av de 174 institusjonene som var i bruk i 1998 mangler vi økonomiopplysninger fra seks. I beregningene av kostnader per plass inngår derfor bare 168 institusjoner med 1 490 plasser. Brutto driftsutgifter for disse var på nær 1,3 milliarder kroner. I 1998 kostet en plass i barnevernsinstitusjon i gjennomsnitt 864 000 per år. Kostnadene per institusjonsplass varierer mye. Mødrehjemsplassene var billigst, mens en plass i akutt- og utredningsinstitusjon var dyrest med 1 133 000 kroner per år. Seks av ti er offentlige Seks av ti barnevernsinstitusjoner, 61 prosent, eies og drives av det offentlige. Nær 90 prosent av disse har fylkeskommunene ansvar for. Den resterende delen av institusjonene, 39 prosent, eies av private, organisasjoner og stiftelser. 174 institusjoner Det var i fjor registrert i alt 174 barnevernsinstitusjoner med til sammen 1 536 plasser. Disse fordelte seg på 21 barnehjem, 57 ungdomshjem, 23 kombinerte barneog ungdomshjem, 13 institusjoner for foreldre og barn (såkalte mødrehjem), 13 bo- og arbeidskollektiv, 24 akutt- og utredningsinstitusjoner og 23 andre. Seks av ti barnevernsinstitusjoner (58 prosent) er i dag enten barne- eller ungdomshjem, det vil si institusjoner som representerer et botilbud til barn og unge som trenger det. Mange av disse disponerer akuttplasser i tillegg til de med langvarige plasseringer i barnevernet. Oslo har best dekningsgrad Et mål på dekningsgrad kan være å se antall plasser i forhold til antall barn under 18 år i de enkelte fylker. Plassene ved den enkelte institusjon er fordelt på de fylker som disponerte plassene på en gitt telledato. Disponible barnevernsinstitusjonsplasser per 10 000 barn 0-17 år, etter fylke. 1997 og 1998 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0 5 10 15 20 25 30 35 1997 1998 For landet under ett var dekningsgraden i 1998 15 plasser per 10 000 barn under 18 år, mot 14 plasser i 1997. Oslo ligger fortsatt på topp med 31 plasser per 10 000 barn, men hadde til sammenligning 33 plasser per 10 000 barn i 1997. Deretter kommer Telemark med 19 plasser, tett fulgt av Østfold, Akershus og Finnmark som alle hadde 18 plasser per 10 000 barn. Dårligst dekning har Oppland og Sogn og Fjordane med syv plasser per 10 000 barn. Flere ansatte Det ble i alt utført 2 946 årsverk ved de 174 institusjonene i 1998. Dette er 2,0 årsverk per plass mot 1,8 året før. Barnevernspedagogene utgjør fortsatt den største gruppen av fagfolk med 28 prosent av årsverkene i 1998, en andel som økte med 2 prosentpoeng siste år. Men også andelen av ufaglært personell økte siste år fra 27 til 28 prosent. Ukens statistikk nr. 33/99 15
Barnevernsinstitusjoner, 1998 Dagens statistikk 18.08.99 Tabell 1 Plasser i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype og fylke. Per 15. januar 1999 Fylke I alt Barnehjem Ungdomshjem Barne- og ungdomshjem Mødrehjem Bo- og arbeidskollektiv Akutt- og utredningsinstitusjoner Andre institusjoner Plasser per 1 000 barn 0-17 år Hele landet........... 1 536 173 480 173 139 151 191 229 1,5 Østfold............. 96-34 15 6 5 14 22 1,8 Akershus............ 201-64 35 9 22 21 50 1,8 Oslo................ 297 17 79 19 68 33 37 44 3,1 Hedmark............ 33-8 7 - - 8 10 0,8 Oppland............ 26-11 - - - 14 1 0,7 Buskerud............ 77 15 24 8 2 17 1 10 1,5 Vestfold............. 53 6 18 1 6 10 6 6 1,1 Telemark............ 70 19 21 - - 9 16 5 1,9 Aust-Agder.......... 41 15 9 - - 1 12 4 1,7 Vest-Agder.......... 46-25 8-1 7 5 1,2 Rogaland............ 144 21 13 28 5 24 28 25 1,5 Hordaland........... 122 43 24 2 17 8 16 12 1,1 Sogn og Fjordane..... 20-6 13 - - - 1 0,7 Møre og Romsdal..... 52 8 43 1 - - - - 0,9 Sør-Trøndelag........ 78 17 27 9 9-1 15 1,3 Nord-Trøndelag....... 29-10 9 2 - - 8 0,9 Nordland............ 60 6 33 3 7 9-2 1,1 Troms.............. 58 6 14 11 6 12-9 1,6 Finnmark............ 33-17 4 2-10 - 1,8 Tabell 2 Beboere i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype, kjønn og alder. Per 15. januar 1999 Kjønn og alder I alt Barnehjem Ungdomshjem Barne- og ungdomshjem Mødrehjem Bo- og arbeidskollektiv Akutt- og utredningsinstitusjoner Andre institusjoner I alt.................. 1 316 125 419 146 128 139 151 208 0-2 år............. 122 11-1 84 2 6 18 3-6 '.............. 71 13-1 36-9 12 7-13 '............. 233 63 31 48 8 1 41 41 14-17 '............ 710 30 316 81-84 95 104 18-20 '............ 180 8 72 15-52 - 33 Gutter.............. 718 74 232 77 67 68 74 126 0-2 år............. 67 8-1 45 1 2 10 3-6 '.............. 35 7 - - 16-6 6 7-13 '............. 146 40 22 30 6-25 23 14-17 '............ 376 15 164 41-46 41 69 18-20 '............ 94 4 46 5-21 - 18 Jenter.............. 598 51 187 69 61 71 77 82 0-2 år............. 55 3 - - 39 1 4 8 3-6 '.............. 36 6-1 20-3 6 7-13 '............. 87 23 9 18 2 1 16 18 14-17 '............ 334 15 152 40-38 54 35 18-20 '............ 86 4 26 10-31 - 15 Tabell 3 Beboere i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype og lengde på oppholdet. Per 15. januar 1999 Lengde på oppholdet I alt Barnehjem Ungdomshjem Barne- og ungdomshjem Mødrehjem Bo- og arbeidskollektiv Akutt- og utredningsinstitusjoner Andre institusjoner Beboere i alt.............. 1 316 125 419 146 128 139 151 208 0-6 md................ 526 47 130 39 64 33 114 99 7-11 '................ 256 32 82 23 24 42 19 34 12-23 '............... 291 28 106 33 29 53 10 32 24-35 '............... 129 4 58 21 11 3 6 26 3-6 år................ 101 13 37 24-8 2 17 7 år eller mer............ 13 1 6 6 - - - - 16 Ukens statistikk nr. 33/99
Dagens statistikk 18.08.99 Barnevernsinstitusjoner, 1998 Tabell 4 Årsverk i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype og stilling. Per 15. januar 1999 Stilling I alt Barnehjem Ungdomshjem Barne- og ungdomshjem Mødrehjem Bo- og arbeidskollektiv Akutt- og utredningsinstitusjoner Andre institusjoner I alt......................... 2 946 306 921336 156 304 475 448 Psykologer................. 32 4 5-3 3 12 5 Sykepleiere................ 33 7 4 5 3 4 5 5 Hjelpepleiere............... 84 20 28 7 5 4 11 9 Ergoterapeuter............. 7-3 1-1 1 1 Barnevernspedagoger........ 820 97 241 87 57 70 140 128 Sosionomer................ 277 21 88 27 26 17 56 42 Vernepleiere............... 98 5 32 24 7 8 14 8 Lærer/førskolelærer.......... 291 51 84 31 19 25 51 30 Aktivitører................. 13 1 7 2 1 1-1 Annen høyere utdanning...... 158 10 56 16 7 15 33 21 Faglært personell............ 311 21 102 37 11 51 41 48 Ufaglært personell........... 820 67 271 99 17 105 111 150 Tabell 5 Brutto driftsutgifter i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype, eierforhold/fylke. 1998. 1 000 kroner Eierforhold/fylke I alt Barnehjem Ungdomshjem Barne- og ungdomshjem Mødrehjem Bo- og arbeidskollektiv Akutt- og utredningsinstitusjoner Andre institusjoner Brutto driftsutgifter... 1 286 946 134 690 377 160 141 944 68 673 153 631 216 400 194 448 Eierforhold Offentlig............ 782 489 94 968 297 536 66 429 35 791 29 716 168 577 89 472 Privat............... 389 829 32 437 53 499 64 189 32 882 94 633 47 824 64 365 Annet.............. 114 627 7 285 26 125 11 325-29 281-40 611 Fylke Østfold............. 60 200-21 193 12 945 4 323-15 982 5 757 Akershus............ 99 988-16 254 17 132-7 417 26 625 32 560 Oslo................ 290 315 18 511 62 033 28 792 23 222 83 045 45 712 29 000 Hedmark............ 24 041-8 757 5 725 - - 9 559 - Oppland............ 56 535-12 379 - - 10 481 19 099 14 576 Buskerud............ 57 954 9 777 32 820 5 195-8 315-1 847 Vestfold............. 70 679 5 751 21 005-4 534 8 360 5 264 25 765 Telemark............ 45 488 12 521 14 078 - - 7 266 11 623 - Aust-Agder.......... 27 464 8 357 5 134 - - - 9 999 3 974 Vest-Agder.......... 39 151-18 992 5 531 - - 8 376 6 252 Rogaland............ 118 956 16 361 10 789 22 749 3 269 16 571 19 244 29 973 Hordaland........... 94 296 28 503 10 279-16 850-28 014 10 650 Sogn og Fjordane..... 21 466-4 305 11 151 - - 6 010 - Møre og Romsdal..... 34 130 7 278 26 852 - - - - - Sør-Trøndelag........ 75 321 14 170 22 416 12 575 4 542 - - 21 618 Nord-Trøndelag....... 54 015-35 754 7 163 3 538 - - 7 560 Nordland............ 49 544 6 845 29 871-6 807 6 021 - - Troms.............. 37 377 6 615 8 837 9 265 1 588 6 155-4 917 Finnmark............ 30 026-15 412 3 720 - - 10 894 - Ukens statistikk nr. 33/99 17
Dagens statistikk 18.08.99 Mer informasjon: http://www.ssb.no/skatteregn/ Kontaktpersoner: Tove.Brynildsen@ssb.no, tlf. 22 86 47 72 Hjordis.Eeg-Henriksen@ssb.no, tlf. 22 86 45 30 Skatteregnskapsstatistikk, januar-juli 1999 God skattevekst for Fastlands-Norge For perioden januar til juli 1999 er det innbetalt nærmere 180 milliarder kroner i skatt til kommunekassererne og oljeskattekontorene. Dette er en vekst på 3,2 prosent i forhold til samme periode i fjor. Skatteinnbetalingene eksklusive oljeskattene har for samme periode økt med 15,4 milliarder til 177 milliarder kroner, en vekst på 9,5 prosent. Det er nedgangen i oljeskatteinntektene som bidrar til lav skattevekst totalt sett. Samlet viser oljeskattene en nedgang på 76 prosent, eller nærmere 10 milliarder fra 12,8 til 3 milliarder kroner. Kommuneforvaltningen Samlet viser skatteinntektene til kommuneforvaltningen en vekst på 3,2 milliarder kroner i forhold til samme periode foregående år. Dette er en vekst på 6,4 prosent. I revidert nasjonalbudsjett legges det opp til en samlet vekst i skattene til kommunesektoren med bare 0,9 prosent for 1999 hvorav kommunens ordinære skatter på inntekt og formue er anslått å øke nominelt med 1,4 prosent. Fylkeskommunens ordinære skatter på inntekt og formue er anslått uendret i samme tidsrom. Noe av den lave veksten i revidert nasjonalbudsjett kan tilskrives at etterskuddsskatten for selskaper avvikles som kommunal skatt, og at dette får budsjettvirkning i 1999. Fra og med april 1999 har Skattedirektoratet fordelt skatten for Oslo på kommune og fylke. Korrigerer en for dette og sammenligner med tilsvarende periode i Skatteinngang januar-juli 1998 og 1999, etter skatteordning. Millioner kroner Total skatteinngang Kommuneforvaltningen Fellesskatt til staten Folketrygden Oljeskatt 0 50000 100000 150000 200000 Millioner kroner fjor, har kommunene (inklusiv fylkesskatten for Oslo) en skattevekst på 5,9 prosent, mens fylkeskommunene (eksklusive Oslo) har en skattevekst på 7,7 prosent. Forskuddsskatteordningen, som står for om lag 91 prosent av total skatteinngang, har en vekst på 9,9 prosent, mens etterskuddsskatteordningen eksklusive oljeskattene viser en vekst på 6 prosent. Fylkesvise skattetall Av total skatteinngang, fylkesvis fordelt, viser tallene at det er seks fylker som har en vekst i skatteinngangen på 10 prosent eller mer. Dette gjelder Oslo, Rogaland, Akershus, Nord-Trøndelag, Aust-Agder og Hordaland. Lavest vekst finner vi i fylkene Telemark, Vest-Agder og Finnmark med henholdsvis 5,2, 6,4 og 6,9 prosent økning. Skatteinngang fordelt på fylker. Prosentvis endring januar-juli fra 1997 til 1998 og fra 1998 til 1999 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0 2 4 6 8 10 12 Prosent 1998 1999 1997-1998 1998-1999 18 Ukens statistikk nr. 33/99