Utfordringen. Klima: Behov for ny strategi. Global temperaturstiging. Observert global temperatur øker men store kortidsvariasjoner

Like dokumenter
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Nytt fra klimaforskningen

Hvordan blir klimaet framover?

Hvor står vi hvor går vi?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Er klimakrisen avlyst??

Klimautfordringen globalt og lokalt

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Framtidige klimaendringer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte området i Barentshavet sør

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar,

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Klima og skog de store linjene

Hva står vi overfor?

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

ofre mer enn absolutt nødvendig

Klimatiltak: CO 2 -lagring

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Vær, klima og klimaendringer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Å modellere fremtidens klima

FNs klimapanel (IPCC)

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Klimaendringer i polare områder

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Globale utslipp av klimagasser

Klimavariasjoner og -endring

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

LOs prioriteringer på energi og klima

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

Klimautfordringen globalt og lokalt

BARNAS KLIMA - VÅR SAK! Bli med Besteforeldrenes klimaaksjon i kampen for å bremse global oppvarming

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp

Veien til et klimavennlig samfunn

Luft og luftforurensning

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Gass er ikke EUs klimaløsning

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Miljø, forbruk og klima

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Framtidsscenarier for jordbruket

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Klima og energi i Trondheim kommune

Klima i endring store utfordringer krever mangfold av løsninger Presentasjon av FNs klimapanels femte hovedrapport

Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour mars kl

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Trenger verdens fattige norsk olje?

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Innhold Forslag til planprogram Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og

Klimaskepsis i Norge. Eivind Stø and Marthe H. Austgulen. Climate Crossroads seminar 9. mai Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø

Innhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Transkript:

Observert global temperatur øker men store kortidsvariasjoner Klima: Behov for ny strategi Gunnar Kvåle April 2011 Temperaturendring ( C) GISS HadCRU RSS UAH El Niño La Niña Mt. Pinatubo Global temperaturstiging Klimaendringene mer alvorlige enn tidligere antatt Økt med 0.8 grader siden år 1900 Særlig stor i perioden 1975 til 2000, flatet ut etter 2000, men 10-året 2000-2010 er det varmeste ti-året i perioden med brukbare målinger Cancun-møtet bekreftet internasjonal enighet om å begrense temperaturøkningen til 2 grader over førindustrielt nivå 2 graders temperaturstigning har så alvorlige konsekvenser at disse ikke bør aksepteres Grensen på 2 grader kan ikke lenger betraktes som en grense mellom akseptable og farlige konsekvenser, men som en grense mellom farlige og ekstremt farlige klimaendringer Mange mener at det ikke er politisk mulig å nå 2- graders målet Klide: Philosopical Transactions of the Royal Society. Spesialnummer, Januar 2011. CO2 konsentrasjonen og klimakonsekvenser Nå om lag 390 ppm (parts per million). Øker med knapt 2 ppm per år og kan nå 450 ppm før 2050 James Hansen: CO2 må stabiliseres på 350 ppm for å kunne unngå svært alvorlige klimaendringer (stabilisering av temperaturen på 1 1.5 grader over preindustrielt nivå) CO 2 (milliondeler) CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii Mer CO 2 i atmosfæren i dag enn for de siste 1 milioner år Utfordringen Økningen skyldes i hovedsak (80%) bruk av kull, olje og gass 1

Antall somre i 2080-2100 som forventes varmere enn varmeste sommer observert i perioden 1900-2006 (SRES A1B) Tørkeindeks (PDSI) basert på 22 klimamodeller (SRES A1B) 45 N Prosent (%) 30 S Battisti og Naylor (2009) Ekstrem tørke Alvorlig tørke Økende fuktighet Dai, Clim. Change (2010) Områder utsatt for flom, orkaner og tørke Klimaflyktinger p.g.a. havstigning, flom, ekstreme værforhold og dårligere forhold for matproduksjon Estimert at nær 200 millioner må flytte p.g.a. havstigning fra øyer og kystnære områder Estimert at 75 250 millioner i Afrika vil lide p.g.a. vannmangel innen 2020 Sviktende matsikkerhet, spesielt i Afrika: Antall sultrammede øker alt nå: 1990: 300 millioner, 2007: 700 millioner Klimaflyktninger i følge FN: 150 millioner før 2050 Hundreds of millions by 2050 (Costello et al. 2009) Klide: Philosopical Transactions of the Royal Society. Spesialnummer, Januar 2011. Hva må til for stabilisering av CO2 nivået på 350 ppm CO2 utslipp globalt må reduseres med 90 prosent innen 2050 For å ha rimelig sjanse for å nå 2 graders målet kan vi bare bruke mindre enn halvparten av kjente, økonomisk utnyttbare reserver av kull, olje og gass (Meinshausen, 2009) Bruker vi opp alle reservene av fossilt brennstoff vil vi garantert utløse en meget alvorlig klimakrise Togradersmålet: Konsekvenser av å 2011 Påkrevet utslippskutt (ca.) 2

Togradersmålet: Konsekvenser av å Togradersmålet: Konsekvenser av å 2011 2015 Påkrevet utslippskutt (ca.) 5.3 % per år 2020 2011 2015 1990-1999: +1 % / år 2000-2010: +3 % / år Påkrevet utslippskutt (ca.) 5.3 % per år 9.0 % per år Nødvendige tiltak for å unngå mer enn 2 graders temperaturstigning En norsk klimalov Forbud mot utvinning og bruk av ukonvensjonelle kilder (tjæresand, skiferolje) Utfasing av bruk av eksisterende kullkraftverk og forbud mot nye Forbud mot utvinning fra nye konvensjonelle kilder, som for eksempel i Arktis Nedtrapping av produksjon av olje og gass, før lagrene er tomme En global avgift på CO2 innkrevd ved kilden for alt fossilt brennstoff (eksempelvis på NOK 1000.- pr tonn CO2) Lovgivning for å regulere/redusere nasjonale utslipp Krav om dette overlevert miljøvernminister Erik Solheim 23. mars i år. Loven skal Lovfeste nasjonale klimamål Sikre en samfunnsutvikling i tråd med klimamålene Gi langsiktige føringer for næringslivet og samfunnsplanleggere Sikre framtidige norske arbeidsplasser Plasserer ansvar for klimamålene Klima- og forurensningsdirektoratet ber om at det nedsettes et utvalg for å vurdere en klimalov og andre mulige mekanismer for utslippskutt Storbritannia fikk egen klimalov i 2008 The one degree war plan The one degree war plan Nødvendige kutt i klimautslipp Jørgen Randers og Paul Gilding, November 2009 http://paulgilding.com/cockatoo-chronicles/cc20091106-odwlaunch.html Ikke for sent å begrense temperaturøknigen til 1 grad eller CO2 til 350 ppm Verden vil handle når den oppfatter at vi har en krise Krisen vil kreve en one degree war plan Må komme på plass innen få år I løpet av første 5 år etter planen blir vedtatt Introdusere en global klimaskatt på 100 US $ per tonn CO2 utslipp Redusere flytrafikken med 10 prosent per år for å oppnå 50 prosent reduksjon innen 5 år Kutte utslipp fra annen transport med 50 prosent Redusere avskogning med 50% 3

The one degree war plan Nødvendige kutt i klimagassutslipp I løpet av første 5 år etter planen blir vedtatt Stenge 1000 skitne kull-kraftverk CO2 fangst og lagring for 1000 av de gjenværende kullkraftverkene Bygge vind- og sol-kraftverk i alle byer Gjenvinne alt avfall Strømrasjonering og redusere innetemperatur med 1-2 grader Kilde: Randers and Gilding, 2009 Sterke krefter fremmer klimaskepsis Oljeselskapet ExxonMobil gav flere millioner dollar til 39 grupper som feilinformerte publikum om klimaendringene - Kilde: Al Gore s bok Vårt valg fra en analyse gjort av det britiske vitenskapsakademiet Royal Society of London Klide: Rander and Gilding, 2009 Debatt i New Your Times og the Guardian Medias ansvar John Broder i New York Times Olje- og kullindustrien har i mange tiår støttet aksjoner for å så tvil om klimavitenskapen og undergrave politiske tiltak mot global oppvarming. Denne industrien har gitt rikelig finansiell støtte til institutter for at de skal produsere anti-global-warming studier Donald Brown, professor i miljøetikk ved Penn State universitetet i USA, i the Guardian Feilinformasjon om klimaendringene kan sees på som en forbrytelse mot menneskeheten Arne Jensen i Norsk Redaktørforening: Det bør det være avgjørende om kilden man bruker for omtale av klimaendringene har en faglig plattform som gjør det relevant å lytte til vedkommende Likevel: Medier har gitt klimanekterne plass på linje med seriøs aktører i klimadebatten og kan slik ha bidratt til at ønsket om virksomme tiltak fortsatt ikke er et folkekrav. 4

Klimarealistene http://www.klimarealistene.com/ Hvordan møte klimarealister/ klimaneketere/klimaskeptikere Presenterer seg på sin hjemmeside som En organisasjon for deg som ikke tror på FNs klimapanel, IPCC, når de påstår at utslipp av CO2 endrer klimaet dramatisk. CO2 er derimot en ufarlig og livsviktig gass som er helt nødvendig for alt liv på jorda Presenterer oversikt over innlegg til aviser etc. fra klimarealistene (også ikke publiserte) Inneholder linker til klimaskeptikere internasjonalt og til artikler produsert av disse Ignorere? Svare seriøst og saklig? Klimanektere synes drevet av tro og lar seg vanskelig overbevise av fakta Konklusjon Tiltak for å redusere CO2 utslipp har til denne tid ikke resultert i nedgang i globale utslipp For å kunne nå 2 graders målet må vi oppnå en rask og stor utslippsreduksjon (> 5 % per år fra 2015) Trenger en massiv folkebevegelse for at politikerne skal iverksette tiltak som monner Spredning av kunnskap, også om helseaspektene ved klimaendringene, kan bidra til å skape nødvendig vilje til handling 5