Skattestatistikk for forskuddspliktige

D 324 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 Tax Statistics for Personal Taxpayers 1993-2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlingsog bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok og Svalbardstatistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys. The series are intended to serve reference and documentation purposes. The presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, in addition to concepts and definitions. A short overview of the main results is also included. The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway and Svalbard Statistics. Statistisk sentralbyrå, mai 2005 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-6756-0 Trykt versjon ISBN 82-537-6757-9 Elektronisk versjon Emnegruppe 05.01.30 Design: Enzo Finger Design Trykk: Statistisk sentralbyrå/84 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Oppgave mangler Data not available.. Oppgave mangler foreløpig Data not yet available... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0,0 Foreløpig tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Desimalskilletegn Decimal punctuation mark,(.)

Norges offisielle statistikk Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 Forord Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 inneholder en oversikt over beskatningen av forskuddspliktige. Publikasjonen presenterer resultater fra følgende statistikker: Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 Inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende 1993-2002 Formålet med publikasjonen er å dokumentere statistikken gjennom presentasjon av skattepliktige inntekter, skattepliktig formue, utlignet skatt og skattefradrag for forskuddspliktige. Statistikken bygger på uttrekk fra Skattedirektoratets ligningsbase for forskuddspliktige ved ordinær ligning, samt aktuelle ligningsskjema for et representativt utvalg av personlig næringsdrivende. Hovedresultater fra de årlige statistikkene er tilgjengelig på Statistisk sentralbyrås nettsider: Skattestatistikken for forskuddspliktige: 05.01.30 Skatt Inntektsstatistikk for personlige næringsdrivende: 05.01. Inntekt, formue, skatt. Begge statistikkene finnes på: http://www.ssb.no/emner/05/01/ Publikasjonen er utarbeidet av førstekonsulent Siv Irene Pedersen og konsulent Reidar Eriksen i samarbeid med rådgiver Ingrid Melby. Ansvarlig seksjonsleder er Per Ove Smogeli, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk. Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger, 30. mars 2005 Øystein Olsen Nils Håvard Lund 3

Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 Norges offisielle statistikk Preface Tax Statistics for personal taxpayers 1993-2002 contains an overview of the taxation of personal taxpayers. This publication presents the following statistics: Tax Statistics for Personal Taxpayers 1993-2002 Income Statistics for Self-Employed Persons 1993-2002 The purpose of this publication is to document this statistics through the presentation of taxable income, taxable wealth, assessed taxes and tax deduction for personal taxpayers. The source of this statistics is data from the tax register, which is obtained from the Directorate of Taxes each year after the tax assessment is finalized. In addition, representative samples of forms for tax assessment from selfemployed persons are collected. The main results from the annual statistics are available on Statistics Norway's website: Tax statistics for personal taxpayers: 05.01.30 Taxes Income Statistics for Self-Employed Persons: 05.01. Income, Property, Taxes Both statistics are at the following website: http://www.ssb.no/english/subjects/05/01/ Senior executive officer Siv Irene Pedersen and executive officer Reidar Eriksen have prepared the publication in cooperation with adviser Ingrid Melby. Responsible Head of Division is Per Ove Smogeli, Division for Income and Wage Statistics. Statistics Norway Oslo/Kongsvinger, 30 March 2005 Øystein Olsen Nils Håvard Lund 4

Norges offisielle statistikk Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 Innhold Tabellregister...7 Figurregister...7 1. Hovedresultater og bruk av tabellene...9 1.1. Hovedresultater...9 1.2. Bruk av tabellene...10 2. Bakgrunn for og formålet med statistikken...10 2.1. Formål og historie...10 2.2. Brukere og anvendelsesområder...11 3. Om produksjon av statistikken...11 3.1. Omfang...11 3.2. Datakilder...12 3.3. Utvalg...12 3.4. Datainnsamling...12 3.5. Oppgavebyrde...12 3.6. Kontroll og revisjon...12 3.7. Analyse...12 4. Begrep og kjennemerker...12 4.1. Definisjon av de viktigste begrepene...12 4.2. Definisjon av de viktigste kjennemerkene...14 4.3. Standard grupperinger...14 5. Feilkilder og usikkerhet...14 5.1. Innsamling og bearbeidingsfeil...14 5.2. Utvalgsfeil...14 5.3. Ikke-utvalgsfeil...14 6. Sammenligninger og sammenheng...15 6.1. Sammenlignbarhet over tid og sted...15 6.2. Sammenheng med annen statistikk...15 7. Tilgjengelighet...15 7.1. Internettadresse...15 7.2. Språk...15 7.4. Lagring og anvendelse av grunnmaterialet...16 Inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende...47 Tidligere utgitt på emneområdet...53 De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk...55 5

Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 Norges offisielle statistikk Contents List of figures... 8 List of tables... 8 1. Main results and use of tables... 16 1.1. Main results...16 1.2. Use of the Tables...17 2. Background and purpose... 17 2.1. Purpose and history...17 2.2. Users and applications...18 3. Statistics production... 18 3.1. Population...18 3.2. Data sources...19 3.3. Sampling...19 3.4. Collection of data...19 3.5. Response burden...19 3.6. Checks and revisions...19 3.7. Analyses...19 4. Concepts and classifications... 19 4.1. Definitions of the main concepts...19 4.2. Variables...21 4.3. Standard groups...21 5. Sources of error and uncertainty... 21 5.1. Collection and processing errors...21 5.2. Sampling errors...21 5.3. Non-sampling errors...21 6. Comparability and coherence... 22 6.1. Spatial comparability and comparability over time...22 6.2. Other related statistics...22 7. Availability... 22 7.1. Internet address...22 7.2. Language...22 7.4. Storing and use of basic material...22 Income statistics for self-employed persons... 48 Previously issued on the subject... 53 Recent publications in the series Official Statistics of Norway... 55 6

Norges offisielle statistikk Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 Figurregister 1. Utlignet skatt som prosent av bruttoinntekten. 1993-2002...9 2. Antall med toppskatt. 1993-2002....9 3. Utlignet toppskatt. Millioner kroner. 1993-2002...9 4. Skatt til gode og restskatt. Gjennomsnitt. 1993-2002...10 5. Gjennomsnittlig toppskattegrunnlag etter kjønn. 1993-2002...10 Tabellregister 1. Oversiktstall fra skatteligningen. 1993-2002. Millioner kroner....23 2. Oversiktstall fra skatteligningen. 1993-2002. Antall med beløp.... 24 3. Oversiktstall fra skatteligningen. 1993-2002. Gjennomsnitt...25 4. Oversiktstall fra skatteligningen, etter fylke. 2002. Millioner kroner....26 5. Oversiktstall fra skatteligningen, etter fylke. 2002. Gjennomsnitt....28 6. Alminnelig inntekt, nettoformue og utlignet skatt per innbygger. 1948-2002...30 7. Pensjonsgivende inntekt, antall og gjennomsnitt etter kjønn. 1967-2002...31 8. Personinntekt etter type. Antall. Fylker. 2002...33 9. Personinntekt etter type. Gjennomsnitt. Fylker. 2002...33 10. Personinntekt etter type. Antall og gjennomsnitt. 2000-2002...34 11. Trygdeavgift etter type. Antall og gjennomsnitt. 2000-2002...34 12. Toppskattegrunnlag, millioner kroner, gjennomsnitt og antall. 1993-2002...34 13. Toppskattegrunnlag etter kjønn og alder.gjennomsnitt. 2002...34 14. Toppskattegrunnlag etter kjønn og fylke.gjennomsnitt. 2002...35 15. Toppskatt, millioner kroner, gjennomsnitt og antall. 1993-2002...35 16. Toppskatt etter kjønn og alder.gjennomsnitt. 2002...35 17. Personer med toppskatt, millioner kroner og gjennomsnitt. Fylker. 2000-2002...36 18. Utlignet skatt og skattefradrag. Millioner kroner. 1993-2002...36 19. Sum utlignet skatt og skattefradrag. Fylker. Millioner kroner. 2002...37 20. Boligsparing for Ungdom (BSU) etter alder. Hele landet. Millioner kroner. 1993-2002...37 21. Personer med nedsettelse etter 80-prosentregelen, etter størrelse på nettoformuen. 2002...38 22. Personer med nedsettelse etter 80-prosentregelen, etter størrelse på nettoformuen. 2001...38 23. Personer med nedsettelse etter 80-prosentregelen, etter størrelse på nettoformuen. 2000...38 24. Oversikt over skatteoppgjøret for personer. Hele landet. Millioner kroner. 1998-2002...39 25. Oversikt over skatteoppgjøret for personer. Hele landet. Antall med beløp. 1998-2002...39 26. Oversikt over skatteoppgjøret for personer. Hele landet. Gjennomsnitt. 1998-2002...40 27. Oversikt over skatteoppgjøret for forskuddspliktige. Fylker. Millioner kroner. 2002...40 28. Oversikt over skatteoppgjøret for personer. Fylker. Antall. 2002...41 29. Oversikt over skatteoppgjøret for personer. Fylker. Gjennomsnitt. 2002...43 30. Skatt til gode, antall etter alder. 1993-2002...44 31. Gjennomsnittlig skatt til gode etter toppskattegrunnlag. 1993-2002...44 32. Skatt til gode, antall og gjennomsnitt etter alder. Fylker. 2002...45 32. Skatt til gode, antall og gjennomsnitt etter alder. Fylker. 2002...45 33. Restskatt, antall og gjennomsnitt etter alder. Fylker. 2002...46 34. Selvangivelsesregnskap. Gjennomsnitt. 1993-2002. Kroner...50 35. Selvangivelsesregnskap, etter hovedinntektens art. Gjennomsnitt. 2002. Kroner...51 36. Beregning av personinntekt for enkeltpersonsforetak.1 Gjennomsnitt. 1993-2002. Kroner...52 37. Beregning av personinntekt for enkeltmannsforetak, etter næring.1 Gjennomsnitt. 2002. Kroner...52 7

Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 Norges offisielle statistikk List of figures 1. Assessed taxes as percentage og gross income.1993-2002...16 2. Persons with surtax. 1993-2002...16 3. Surtax. NOK Million. 1993-2002...16 4. Refundable tax and back tax. Average. 1993-2002...17 5. Average basis of surtax by gender. 1993-2002...17 List of tables 1. Survey of tax assessment. 1993-2002. NOK Million...23 2. Survey of tax assessment. 1993-2002. Number...24 3. Survey of tax assessment, by county. 2002. Average...25 4. Survey of tax assessment, by county. 2002. NOK Million...26 5. Survey of tax assessment. 1993-2002. Average... 29 6. Ordinary income, net wealth and assessed taxes per capita. 1948-2002...30 7. Working income. Number of persons and average by gender. 1967-2002...31 8. Personal income by type. Number of persons. Counties. 2002...33 9. Personal income by type. Average. Counties. 2002...33 10. Personal income by type. Number of persons and average. 2000-2002...34 11. Membership contribution to the national insurance scheme by type. Number of persons and average. 2000-2002...34 12. Basis of Surtax, NOK Million, average and number. 1993-2002...34 13. Basis of surtax by gender and age. 2002...34 14. Basis of surtax by gender and county. 2002...35 15. Surtax, NOK Million, average and number. 1993-2002...35 16. Surtax by gender and age. 2002...35 17. Surtax, number of persons, NOK million and average. Counties. 2000-2002...36 18. Assessed taxes and tax deductions. NOK Millions. 1993-2002...36 19 Assessed taxes and tax deductions. Vounties. NOK Million. 2002...37 20. Home investments savings for youth (BSU) by age. NOK Millions. 1993-2002...37 21. Persons with tax reduction according to the 80% rule, by net wealth. 2002...38 22. Persons with tax reduction according to the 80% rule, by net wealth. 2001... 38 23. Persons with tax reduction according to the 80% rule, by net wealth. 2000... 38 24. Survey of tax settlement for persons. Whole country. NOK million. 1998-2002...39 25. Survey of tax settlement for persons. Whole country. Number. 1998-2002...39 26. Survey of tax settlement for persons. Whole country. Average. 1998-2002...40 27. Survey of tax settlement for persons. Counties. NOK Million. 2002...40 28. Survey of tax settlement for persons. Counties. Number. 2002...41 29. Survey of tax settlement for persons. Counties. Average. 2002...43 30. Refundable tax, number of persons by age. 1993-2002...44 31. Average refundable tax by basis of surtax.1993-2002...44 32. Refundable tax, number of persons and average by age. Counties. 2002...45 33. Back tax, number of persons and average, by age. Counties. 2002...46 34. Tax Return account. Average, by age. 1993-2002. Kroner...50 35. Tax Return account, by main income. Average. 2002. Kroner...51 36. Calculation of personal income of sole proprietors.1 Average. 1993-2002. NOK...52 37. Calculation of personal income of sole proprietors, by industry. Average. 2002. Kroner... 52 8

Norges offisielle statistikk Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 1. Hovedresultater og bruk av tabellene 1.1. Hovedresultater Utviklingen i utlignet skatt Sum utlignet skatt for forskuddspliktige var på 229,8 milliarder kroner i 2002. Dette tilsvarer 50 100 kroner per innbygger, eller 68 000 kroner per person som fikk utlignet skatt. I 1993 var sum utlignet skatt på 124,2 milliarder kroner. Utlignet skatt har med andre ord økt med mer enn 100 milliarder i tiårsperioden. Målt i 2002- kroner har utlignet skatt per innbygger økt fra 6 200 kroner i 1948 til 50 100 kroner i 2002. Figur 1 viser at rundt 25 prosent av bruttoinntekten går til skatt. Denne andelen var høyest i 2001 hvor utlignet skatt utgjorde 25,6 prosent av bruttoinntekten, mens den var lavest i 1993 med 23,1 prosent. Bruttoinntekten omfatter summen av alle skattepliktige inntekter ført i den personlige selvangivelsen. Figur 2. Antall med toppskatt. 1993-2002 950000 900000 850000 800000 750000 700000 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Figur 3. Utlignet toppskatt. Millioner kroner. 1993 2002 Figur 1. 30 25 20 15 10 Utlignet skatt som prosent av bruttoinntekten. 1993-2002 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Toppskatt I alt 826 100 personer fikk utlignet 16,5 milliarder kroner i toppskatt i 2002. Som figur 2 viser har antall personer som får utlignet toppskatt variert over tiårsperioden. Dette må ses i sammenheng med at innslagpunktet for toppskatt justeres hvert år. (Se kapittel 4.1 for oversikt over innslagspunkt i perioden). Selv om antall personer med toppskatt har gått opp og ned i tiårsperioden, har sum utlignet toppskatt hatt en jevn økning frem til 2001 for deretter å gå noe ned i 2002. Inntektsskatt til kommune og fylke, og fellesskatt Skatt på alminnelig inntekt etter særfradrag fordeles mellom kommune, fylke og fellesskatt. Hvor stor andel som går til kommune, fylke og stat varierer fra år til år. I 2002 utgjorde inntektsskatt til kommune og fylke 83 milliarder kroner, mens fellesskatten utgjorde 79,6 milliarder kroner. Tilsvarende tall for 1993 var 64,1 milliarder kroner til kommune og fylke og 32,4 milliarder kroner i fellesskatt. Formuesskatt Formuesskatt til staten utgjorde 2,4 milliarder kroner i 2002. Dette er 1,6 milliarder kroner mer enn i 1993. 9

Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 Norges offisielle statistikk Formuesskatt til kommunen var på 5,2 milliarder kroner i 2002 mot 3,3 milliarder kroner i 1993. Om lag 1,3 millioner personer fikk utlignet formuesskatt i 2002. Gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt var på 245 200 kroner i 2002 (Se tabell 7). Av de i alt 2,8 millioner personene som hadde pensjonsgivende inntekt var 47 prosent kvinner. I 1967 var det i overkant av 1,4 millioner personer som hadde pensjonsgivende inntekt med et gjennomsnitt på 154 400 kroner omregnet til 2002 verdier. 28 prosent av disse var kvinner. Fradrag i skatt Samlet skattefradrag var på 16,7 milliarder kroner i 2002. Av dette utgjorde godtgjørelsesfradraget 11,7 milliarder eller 70 prosent. Skattefradragene er mer enn fordoblet i tiårsperioden. I 1993 var skattefradragene 7,9 milliarder, hvorav godtgjørelsesfradraget utgjorde 35 prosent. Ser en bort fra godtgjørelsesfradraget er det største skattefradraget skattebegrensing etter paragraf 17 (Skattebegrensing på grunn av lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne, før 2000 paragraf 78, skattebegrensing på grunn av liten skatteevne). I 1993 utgjorde dette fradraget 2,4 milliarder kroner mot 3,4 milliarder kroner i 2002. Figur 4. Skatt til gode og restskatt. Gjennomsnitt. 1993-2002 15000 Figur 5. 300000 280000 260000 240000 220000 200000 180000 160000 140000 120000 Gjennomsnittlig toppskattegrunnlag etter kjønn. 1993-2002 12000 100000 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 9000 Alle Menn Kvinner 6000 3000 0 1993 1994 1995 1996 Restskatt 1997 1998 1999 2000 Skatt til gode 2001 2002 Skatt til gode og restskatt De som fikk penger igjen på skatten fikk i gjennomsnitt 8 800 kroner i 1993, mens tilsvarende beløp for 2002 var 14 700 kroner (Se tabell 31). For de som fikk restskatt var snittet i 1993 på 5 600 kroner. Dette beløpet hadde økte til 8 900 kroner i 2002. Gjennomsnittsinntekt I 1948 var gjennomsnittlig nettoinntekt (alminnelig inntekt) per innbygger 2 106 kroner. I 2002- kroner tilsvarer dette 33 100 kroner. 54 år senere er tilsvarende tall 152 900 kroner. Det har altså vært nær en femdobling i alminnelig inntekt per innbygger i denne perioden. Fra 1992 til 2002 har alminnelig inntekt per innbygger økt med 47 prosent målt i faste kroner. Gjennomsnittlig toppskattegrunnlag var henholdsvis 184 100 kroner for kvinner og 280 700 kroner for menn i 2002. Det vil si at toppskattegrunnlaget for menn var 50 prosent høyere enn for kvinner i 2002. Til sammenligning var toppskattegrunnlaget for menn 60 prosent høyere for menn enn for kvinner i 1993. 1.2. Bruk av tabellene Skatteregler og endringer i disse vil påvirke sammenlignbarheten over tid (Se kapittel 6.1.). Alle tall er i flytende kroner (nominell) dersom det ikke er oppgitt at det er faste kroner. Faste kroner er regnet ut fra konsumprisindeksen med 2002 som indeksår. Alle gjennomsnittstall er gjennomsnitt for personer med beløp dersom annet ikke er spesifisert. 2. Bakgrunn for og formålet med statistikken 2.1. Formål og historie Formålet med statistikken er å gi en oversikt over skatteoppgjøret for personer. Statistikken gir blant annet en oversikt over utlignet skatt, hvor mye skatt som er innbetalt på forskudd, skatt til gode med rentegodtgjørelse og restskatt med rentetillegg. Videre gis det en oversikt over de siste årenes utvikling i beregnings- 10

Norges offisielle statistikk Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 grunnlaget for de ulike skattene, brutto inntekts- og formuesskatter (før fradrag og nedsettelser er trukket fra) og de ulike fradragene og nedsettelsene i skatt. Statistisk sentralbyrå har helt siden 1884 utarbeidet årlig statistikk over kommuneskatteligningen og fra 1936 også fra statsskatteligningen. Fram til inntektsåret 1948 var kilden for skattestatistikken skjema med summariske oppgaver som ble fylt ut av skattenemndene i hvert skattedistrikt. Fra og med 1948 begynte man i tillegg å innhente kopier av skattelistene og bearbeide disse maskinelt, slik at man også hadde opplysninger om det enkelte individ. Dette ble likevel for omfattende for SSB, og man gikk i begynnelsen av 1950-årene over til å trekke et representativt utvalg fra skattelistene. Fra og med 1967 endret skattestatistikken seg ved at man fikk registerbaserte ligningsresultater for den enkelte person på magnetbånd. Ligningsregisteret er et av de eldste elektroniske registrene i SSB, og innhentes hver høst fra Skattedirektoratet etter at ligningen er ferdigstilt. 2.2. Brukere og anvendelsesområder Statistikken brukes i datagrunnlaget til Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som beregner endringer i skatteprovenyet som følge av endringer i skattereglene. Statistikken benyttes også til direkte beregninger av skatteprovenyet på oppdrag for Finansdepartementet i tillegg til andre oppdrag for Finansdepartementet. Andre sentrale brukere er kommuner og fylkeskommuner, forsknings- og utredningsinstitusjoner, media, forsikringsselskap og banker. Sammen med skattestatistikken for etterskuddspliktige og selvangivelsesstatistikken blir skattestatistikken for forskuddspliktige også presentert i et eget vedlegg til statsbudsjettet (St.prp. nr 1) hvert år. 3. Om produksjon av statistikken 3.1. Omfang Skattestatistikken for forskuddpliktige er en totaltelling. Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skatteligningen. Datagrunnlaget inneholder individdata for alle personer 13 år og eldre med et ligningsforhold til Norge i det aktuelle inntektsåret. Skillet på 13 år kommer av at personer som er 13 år eller eldre i inntektsåret skal føre inntekt i egen selvangivelse. Barn som er 12 år eller yngre i inntektsåret skal føre inntekten i foreldrenes selvangivelse. Statistikken omfatter alle individer i skatteligningen, også de som er bosatt utenfor landet og som har et ligningsforhold til Norge. Fra og med 1999 er også individer skattlagt på Svalbard inkludert i statistikken. Tabellen viser antall personer fordelt etter skattedirektoratets skattemanntallsgrupper. Personer fordelt på skattemanntallsgrupper. 1993-2002 Skattemanntallsgruppe 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Totalt 3 732 554 3 738 588 3 753 292 3 768 419 3 795 833 3 830 272 3 865 668 3 881 651 3 904 810 3 943 507 Innenbygds 3 586 747 3 598 275 3 625 099 3 637 066 3 653 735 3 662 035 3 674 764 3 691 255 3 712 945 3 739 630 Barn 5 469 5 730 2 814 2 679 2 703 2 603 2 650 2 964 2 886 2 823 Utlending 107 258 102 229 90 549 90 267 99 265 118 851 136 283 144 415 145 738 154 863 Sokkel (UB-2312) 4 105 4 178 6 224 7 295 9 365 13 585 16 666 8 776 7 310 11 209 Bosatt i utlandet 13 742 13 942 14 674 14 850 14 771 14 922 14 855 14 940 15 359 15 526 Dødsbo 5 017 4 338 4 542 4 675 4 492 5 104 6 236 5 979 7 018 7 610 Diplomat (bare i Oslo) 941 976 1 043 1 010 974 1 045 1 107 1 077 1 168 1 085 Utenlands sokkel 1 890 2 815 2 500 2 405 2 387 2 386 2 586 2 809 1 026 1 869 Sokkel 7 385 6 105 5 847 8 172 8 141 9 741 9 518 8 357 10 181 7 565 Svalbard...... 1 003 1 079 1 179 1 327 11

Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 Norges offisielle statistikk 3.2. Datakilder Hovedkilden til skattestatistikk for forskuddspliktige er ligningsregisteret som blir hentet inn fra Skattedirektoratet hvert år etter ligningen er lagt ut. Dette registeret inneholder opplysninger på individnivå om alle beregningsgrunnlagene (ansettelsene) for de ulike direkte skattene (inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat) samt medlemsavgifter til folketrygden, i tillegg til de ulike fradragene og nedsettelsene i skatt. I tillegg blir det koblet på ulike demografiske opplysninger fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk. 3.3. Utvalg Totaltelling. 3.4. Datainnsamling Ligningsregisteret blir innhentet på elektronisk form året etter inntektsåret. 3.5. Oppgavebyrde Ingen. 3.6. Kontroll og revisjon Skatteligningen er som regel avsluttet og lagt ut offentlig for alle landets kommuner i månedsskiftet september/oktober hvert år. I ukene som følger blir det kjørt endringer i skatteligningen som følge av klager fra personer som blir tatt til følge eller at ligningsmyndighetene selv oppdager feil og mangler i ligningsmaterialet. Statistisk sentralbyrå mottar et uttrekk av ligningsregisteret i november/desember etter at alle ligningskontorene har vært igjennom minst en slik runde med rettinger/endringer. I Statistisk sentralbyrå blir det foretatt en rekke maskinelle kontroller for å sikre konsistens i datamaterialet. For det første blir det foretatt flytting av beløp mellom postene dersom det er mulig å oppnå konsistens mellom beregningsgrunnlaget (ansettelsen) for skatten og skattebeløpet. I tillegg blir i noen tilfeller ansettelsene beregnet ut fra skattebeløpets størrelse dersom ansettelsen mangler eller avviker for mye i forhold til en på forhånd fastsatt feilmargin. Makrotall fra skattestatistikken blir til slutt sammenlignet med den summariske oversikten til Skattedirektoratet for å avdekke eventuelle store avvik. På grunn av størrelsen på datamaterialet, både når det gjelder antall observasjoner og antall beløpsfelt, er det ikke praktisk mulig å gjennomføre alle typer konsistenskontroller på individnivå. Flere av de oppgitte variablene kan heller ikke kontrolleres mot andre statistikker, fordi de bare er oppgitt i dette uttrekket fra Skattedirektoratet. Kontroller vil derfor ikke avdekke alle feil i datamaterialet. 3.7. Analyse Analyseenheten er person. Det blir ikke brukt noen estimeringsmetode. 4. Begrep og kjennemerker 4.1. Definisjon av de viktigste begrepene Samlet personinntekt (toppskattegrunnlaget) er en betegnelse på inntekt av personlig utført arbeid i eller utenfor ansettelsesforhold, og omfatter personinntekt lønn, beregnet personinntekt fra næring og skattepliktige pensjoner. Kapitalinntekter inngår ikke i dette inntektsbegrepet. Toppskatt til staten og trygdeavgift blir beregnet ut fra dette grunnlaget. Pensjonsgivende inntekt Pensjonsgivende inntekt omfatter samlet personinntekt med unntak av pensjoner. Bruttoinntekt Bruttoinntekt består av lønnsinntekter, dagpenger, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter. Alminnelig inntekt Alminnelig inntekt omfatter bruttoinntekt fratrukket lovbestemte inntektsfradrag som minstefradrag og utgifter til inntektservervelse, gjeldsrenter, underskudd i næring, pliktig underholdningsbidrag og pensjonspremier med videre. Negative beløp er satt til null. Alminnelig inntekt etter særfradrag Alminnelig inntekt fratrukket eventuelt særfradrag. Dette tilsvarer nettoinntekt, som var det vanlige begrepet før skattereformen i 1992. Inntektsskatt til kommune og fylke, samt fellesskatt, beregnes fra alminnelig inntekt etter særfradrag. Dette er en flat sats på 28 prosent, som blir fordelt mellom kommune, fylke og fellesskatt. Fordelingen mellom disse endrer seg noe over tid. Særfradrag Særfradrag er fradrag som blir gitt på grunn av alder, uførhet eller nedsatt ervervsevne, uvanlig store sykdomsutgifter og forsørgelse. Særfradrag blir trukket fra alminnelig inntekt før skatter blir beregnet. Nettoformue Nettoformue omfatter verdien av realkapital og finanskapital. Eventuelle gjeldsbeløp er trukket fra. De enkelte formuesarter er vurdert etter ligningsverdi. Noen formuesarter er bare regnet med dersom de overstiger bestemte fribeløp. Negative beløp på nettoformue er satt til null. Bruttoskatt Bruttoskatt omfatter utlignet skatt før fradrag og nedsettelser i skatt. De enkelte inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgiften til folketrygden er oppgitt med bruttobeløp, det vil si før fradrag og nedsettelser i skatt er trukket ifra. 12

Norges offisielle statistikk Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 Sum utlignet skatt Sum utlignet skatt omfatter formues- og inntektsskatt til kommune, fylke og stat, medlemsavgifter til folketrygden, skatt på individuell pensjonsavtale, forsinkelsesavgift og tilleggsskatt. Samtlige fradrag og nedsettelser i skatt er trukket fra. Toppskatt Toppskatten blir beregnet ut fra toppskattegrunnlaget, og oppgis i bruttobeløp før fradrag og nedsettelse i skatt er trukket fra. Forskuddspliktige får lav sats på beløp mellom fribeløpet og innslagpunktet for høy sats, og høy skattesats for alt over dette innslagpunktet. Personer med finnmarksbeskatning betalte fra og med 1993 til og med 1999 9,5 prosent for alt som overstiger fribeløpet. Fra og med 2000 ble det utlignet toppskatt etter en høyere sats (19,5 %) for beløp over innslagspunkt for høy sats. Før 1993 ble toppskattegrunnlaget redusert for forskuddspliktige med finnmarksbeskatning med et særskilt inntektsfradrag. Innslagspunkt for toppskatt og skattesatser: Skatteklasse 1 Skatteklasse 2 Skattesats År Fri- Høy Fri- Høy Lav Høy beløp sats beløp sats sats sats 2003... 340 700 872 000 364 000 872 000 13,5 19,5 2002... 320 000 830 000 342 200 830 000 13,5 19,5 2001... 289 000 793 200 342 200 793 000 13,5 19,5 2000... 277 800 762 700 329 000 762 700 9,5 13,7 1999... 269 100 318 600 13,5 1998... 248 000 272 000 300 000 305 000 9,5 13,7 1997... 233 000 262 500 282 500 294 000 9,5 13,7 1996... 220 500 248 500 267 500 278 500 9,5 13,7 1995... 212 000 239 000 257 000 268 000 9,5 13,7 1994... 208 000 234 500 252 000 263 000 9,5 13,7 1993... 204 000 230 000 247 000 258 000 9,5 13,7 1992... 200 000 225 000 242 000 252 000 9,5 13,7 1991... 207 000 249 000 9,5 1990... 205 000 247 000 8,5 1989... 195 000 235 000 8,5 1988... 180 000 225 000 6,0 Inntektsskatt til kommune og fylke Inntektsskatt til kommune og fylke beregnes ut fra alminnelig inntekt etter særfradrag, og oppgis i bruttobeløp før fradrag og nedsettelse i skatt er trukket fra. Etter skattereformen 1992 har skatt på alminnelig inntekt etter særfradrag vært på 28 prosent som er fordelt mellom kommune, fylke og fellesskatt. Fordelingen mellom kommune, fylke og fellesskatt varierer fra år til år. Fellesskatt Fellesskatt beregnes ut fra alminnelig inntekt etter særfradrag, og oppgis i bruttobeløp før fradrag og nedsettelse i skatt er trukket fra. Se for øvrig punktet inntektsskatt til kommune og fylke. Formuesskatt Det skilles mellom formuesskatt til kommune og formuesskatt til stat. Skattene oppgis i bruttobeløp før fradrag og nedsettelse i skatt er trukket fra. Medlemsavgift til folketrygden Medlemsavgift til folketrygden beregnes ut fra samlet personinntekt. Det skilles mellom lav, mellom og høy sats. Sum forskudd Sum forskudd er summen av avregnet forskuddstrekk, avregnet forskuddsskatt og betalt tilleggsforskudd, det vil si summen av all skatt personen har innbetalt innen 30. april året etter inntektsåret. Skatt til gode Skatt til gode er differansen når sum forskudd overstiger sum utlignet skatt. Restskatt Restskatt er differansen når sum utlignet skatt overstiger sum forskudd. Frafalt restskatt er inkludert. Frafalt restskatt Frafalt restskatt er restskatt som ikke kreves innbetalt. Til og med inntektsåret 1999 ble restskatt under 300 kroner ikke krevd innbetalt. Denne grensen ble endret til 100 kroner fra inntektsåret 2000. Skattefradrag Norske skatteregler gir anledning til visse skattefradrag. Disse skattefradragene vil variere noe over tid. I perioden 1992-2002 har en hatt følgende skattefradrag. Godtgjørelsesfradrag: Godgjørelsesmetoden innebærer at mottatt aksjeutbyttet skattes hos aksjonæren, men det gis et skattefradrag (godtgjørelsesfradraget) som tilsvarer skatten på utbyttet. Forsørgerfradrag: Forsørgerfradraget er et fradrag i skatt som automatisk ble gitt foreldre til og med det inntektsåret barnet fyller 18 år. Dersom barn som er 16 år eller eldre har inntekt over en viss størrelse kan forsørgerfradraget reduseres eller falle helt bort. Dersom forsørgerfradraget er større enn bruttoskatt utbetales differansen. Forsørgerfradraget falt helt bort fra og med 2001. Finnmarksfradrag: Personer som bor i kommunenummer 1936 eller høyere vil ved skatteberegning få redusert skatten ved et spesielt skattefradrag for Finnmark og Nord-Troms. Fradraget består av følgende: 1. Lavere sats på toppskatt 2. Lavere sats på fellesskatt 3. Inntektsfradrag i alminnelig inntekt 13

Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 Norges offisielle statistikk Boligsparing for ungdom: Personer som bor i Norge kan kreve fradrag etter regler for boligsparing for ungdom (BSU) til og med det inntektsåret en fyller 33 år. Skattefradraget gjelder et maksimalt sparebeløp på 15 000 kroner årlig og et maksimalt sparebeløp på 100 000 kroner fra og med 1998. Før 1998 gjaldt et årlig sparebeløp på 10 000 kroner og et maksimalt sparebeløp på 60 000 kroner. Skattefradraget er 20 prosent av oppspart beløp i gjeldende inntektsår. Blir oppspart beløp brukt på en måte som bryter reglene vil en få straffeskatt på det beløpet en tidligere har fått fradrag for. Aksjesparing med skattefradrag (AMS): Til og med inntektsåret 1999 ble det gitt et skattefradrag av årets innskudd i verdipapirfond, enkeltaksjer og grunnfondsbevis i selskap som var registrert i VPS. Skattefradraget forutsatte at aksjene ikke ble solgt før det var gått fire år. Ved salg innen fire år ble det tilleggsskatt tilsvarende skattefradraget. Nedsettelse etter 65/80%-regelen: Dersom ordinær skatteberegning fører til at samlede skatter med unntak av toppskatt og trygdeavgift overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt (65 prosent før 1998) skal formuesskatten settes ned. Det er begrensinger i størrelsen på reduksjonen, og nedsettelsen belastes staten. Skattebegrensing etter 78/ 17: Skattebegrensing etter 78, 17 fra og med inntektsåret 2000, innebærer en begrensning i skatten for personer med lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne. Inntektsgrensene fastsettes årlig. Fradrag for utenlandsskatt: Dersom inntekt eller formue er skattepliktig både i Norge og i utlandet gis det fradrag i norsk skatt for skatt som er betalt i utlandet for å unngå dobbeltbeskatning. Skattefradrag for etterbetalt pensjon: Skattefradrag eller skattetillegg på etterbetalt pensjon fra tidligere år. Skattefradrag for kostnader ved forsknings- og utviklingsprosjekter: Kostnader til forsknings- og utviklingsarbeid, prøvedrift, markedsundersøkelser og lignende vil være fradragsberettiget dersom kostnaden er knyttet til økonomisk aktivitet. Skattefradrag på grunn av omberegnet gevinst på opsjoner i arbeidsforhold: Dersom markedsverdien på objektet opsjonen dekker er lavere enn innløsningsprisen vil personen med opsjonen normalt ikke gjøre bruk av rettigheten. Rettigheten vil da falle bort, og dette gir rett til skattefradrag. 4.2. Definisjon av de viktigste kjennemerkene Forskuddspliktig Forskuddspliktige er personer som kommer med under den ordinære skatteligningen, og som er pliktig til å betale skatt før skatteligningen er gjennomført (det vil si innen 30. april året etter inntektsåret). 4.3. Standard grupperinger 4.3.1. Fylker Inndeling per 1. januar året etter inntektsåret. Fylkesinndelingen bygger på standard kommuneinndeling, og har hatt en endring siden 1992. Fra og med 01.01.2002 gikk Ølen kommune fra Hordaland til Rogaland. På grunn av Skattedirektoratets praksis virket denne endringen allerede fra inntektsåret 2001. Ligningskommunen vil være kommunen en bor i per 1.11. året før innteksåret. 4.3.2. Alder Alder er alder per 31. desember året etter inntektsåret. 5. Feilkilder og usikkerhet 5.1. Innsamling og bearbeidingsfeil En mulig feilkilde er feilrapportering fra oppgavegiver til ligningsmyndighetene. Det vil si at personer fører opp feil beløp for inntekt, formue eller fradrag i selvangivelsen og i underliggende regnskapsskjema, eller at beløpene blir plassert på feil sted i skjemaet. Dette vil i de aller fleste tilfellene bli oppdaget og rettet opp av ligningskontoret. En annen feilkilde oppstår når opplysningene skal registreres elektronisk i Skattedirektoratet. Denne registreringen skjer manuelt, men det finnes kontroller som avdekker de fleste inntastingsfeilene. Det blir utført kontroller i datamaterialet for å avdekke manglende konsistens mellom skattene og beregningsgrunnlagene for skatt. På grunn av datamaterialets store omfang er det ikke mulig å avdekke alle slike feil for den enkelte person. 5.2. Utvalgsfeil Ingen, statistikken bygger på en totaltelling. 5.3. Ikke-utvalgsfeil Publiseringen av denne statistikken bygger på registeropplysninger som innhentes i november/desember. Dette skjer etter at ligningen er lagt ut og en god del klager på ligningen er behandlet. De publiserte tallene tar ikke hensyn til at enkelte beløp kan bli endret på et senere tidspunkt på grunn av klager eller at ligningsmyndighetene selv oppdager feil og mangler. 14

Norges offisielle statistikk Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 6. Sammenligninger og sammenheng 6.1. Sammenlignbarhet over tid og sted Statistikken er sammenlignbar tilbake til 1948 (jf. kapittel 2.1.). Før 1948 ble det ikke skilt mellom personer og ikke-personer i skattestatistikken. Både datagrunnlaget og prinsippene for statistikken er endret over tid. Generelt sett gjelder at desto eldre datagrunnlaget er, desto vanskeligere er det å rekonstruere statistikken etter nye prinsipper. De endringene skattesystemet har gjennomgått i årenes løp, reflekteres i datagrunnlaget og påvirker kontinuiteten i tidsseriene. Noen av de mest åpenbare bruddene blir nærmere gjennomgått i det følgende. Ordningen med forskuddsbetaling av skatt av årets inntekt for personer trådte i kraft fra og med inntektsåret 1957. Som følge av denne endringen ble det i en overgangsordning bare utlignet "halv" skatt for personer for inntektsåret 1955, mens det ikke ble foretatt ligning for denne gruppen i (bortsett fra sjøfolk) for inntektsåret 1956. En vesentlig del av økningen i tallet på personer med pensjonsgivende inntekt fra 1967 til 1968 skyldes endringer i registreringen av pensjonsgivende inntekt. For inntektsåret 1967 gjaldt en nedre grense for avgiftsberegning som grense for registrering av beløp. Pensjonsgivende inntekt under 4 000 kroner er derfor ikke registrert for dette året. I 1979 skjedde en ny endring i registreringen ved at pensjonsgivende inntekt da ble registrert også for personer som ikke opptjener pensjonspoeng (personer under 17 år og over 69 år). Fra samme år er dessuten pensjonsgivende inntekt registrert uten øvre begrensing. I inntektsårene 1970 og 1971 ble det ikke utskrevet formuesskatt til staten. Både antall personer som fikk utlignet skatt og sum skatt ved statsskatteligningen påvirkes av dette. Fra og med 1977 er beløpene for utlignet skatt og avgift redusert med skattefradrag og nedsettelser som har vært gjeldende i de enkelte år (for eksempel forsørgerfradrag, BSU, AMS med videre). Mens avgift til folketrygden fram til 1971 bare bestod av en pensjonsdel, ble avgiften utvidet med en sykedel fra 1971. Fra 1986 ble det beregnet avgift også av pensjonsgivende inntekt som overstiger grensen for å opptjene pensjonspoeng. Satsen for denne avgiften ble vesentlig opptrappet fra 1986 til 1987. I 1992 ble det gjennomført en større skattereform i Norge. En viktig endring av denne skattereformen var at det ble innført progressiv beskatning på samlet personinntekt. Etter reformen er det to beregningsgrunnlag for inntektsskatt: Samlet personinntekt og alminnelig inntekt. (Se kapittel 4.1). Ordinær inntektsskatt til staten falt bort. Fra og med 1992 består inntektskatt til staten av toppskatt og beregnet ordinær inntektsskatt fra visse grupper personer, hovedsakelig personer som bor i utlandet. 6.2. Sammenheng med annen statistikk Mens skattestatistikken for forskuddspliktige viser beregningsgrunnlagene for de ulike direkte skattene gir selvangivelsesstatistikken mer detaljerte opplysninger om ulike skattepliktige inntekter. I skattestatistikken for forskuddspliktige blir negative tall for alminnelig inntekt og nettoformue nullstilt siden negative tall ikke medfører skattlegging. Selvangivelsesstatistikken har derimot negative tall på disse postene. Dette gjør at totalsummen på disse to begrepene avviker mellom de to statistikkene. Selvangivelsesstatistikk http://www.ssb.no/selvangivelse/ Sammen med skattestatistikk for etterskuddspliktige blir statistikken for forskuddspliktige presentert hvert år i Skattestatistikk, oversikt over skatteligningen. http://www.ssb.no/emner/05/01/30/skattlign/ Skattestatistikken er kilden for all statistikk om utlignede skatter og fradrag og nedsettelser i skatt for personer. Denne statistikken inngår også i andre statistikker i Statistisk sentralbyrå: Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger http://www.ssb.no/ifhus/ Inntektsstatistikk for personer og familier http://www.ssb.no/inntpf Selvangivelsesstatistikk http://www.ssb.no/selvangivelse/ I tillegg inngår opplysninger fra skattestatistikken i en rekke andre undersøkelse, for eksempel: Levekårsundersøkelsen Helseundersøkelsen Folke- og boligtellingene Boforholdsundersøkelsen 7. Tilgjengelighet 7.1. Internettadresse http://www.ssb.no/skattoppgjor/ 7.2. Språk Bokmål og engelsk 15

Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 Norges offisielle statistikk 7.4. Lagring og anvendelse av grunnmaterialet Ligningsregisteret slik det overføres fra Skattedirektoratet blir lagret. I tillegg lagres de bearbeidede statistikkfilene. increased every year until 2001. There was a decrease from 2001 to 2002. Figure 2. Persons with surtax. 1993-2002 950000 1. Main results and use of tables 900000 850000 1.1. Main results Development of assessed taxes In 2002 personal taxpayers were assessed for a total of NOK 229.8 billion in tax, which amounted to NOK 50 100 per capita, or NOK 68 000 per person with assessed tax. Assessed taxes in 1993 were NOK 124.2 billion. There has been an increase of more than NOK 100 billion in a decade. Measured in 2002 constant values, assessed taxes per capita have increased from NOK 6 200 in 1948 to NOK 50 100 in 2002. According to Figure 1, taxes encompass 25 per cent of gross income. This share was 26.6 per cent at its highest in 2001, while it was at 23.1 per cent at its lowest in 1993. Gross income consists of all taxable income. Figur 1. 30 Assessed taxes as percentage of gross income. 1993-2002 800000 750000 700000 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Figure 3. Surtax. NOK Million. 1993-2002 20000 18000 16000 14000 2000 2001 2002 25 12000 10000 20 8000 15 6000 4000 10 2000 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Surtax A total of 826 100 persons had NOK 16.5 billion in assessed surtax in 2002. Because of annual changes in the threshold for surtax varied during the decade then number of persons covered by this tax varied, as shown in figure 2. (See chapter 4.1 for an overview of the development of the threshold for surtax during the period). Despite the variations in the number of persons that qualify for surtax, total assessed surtax has 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 County and municipal income tax and community tax Tax on ordinary income after special deductions is distributed among municipal and county income tax and community tax. The distribution between, municipal and county income tax and community tax varies from year to year. In 2002 the municipal and county income tax amounted to NOK 83 billion, while the community tax was NOK 79.6 billion. Corresponding figures for 1993 were NOK 64.1 billion to municipals and counties and NOK 32.4 billion in community tax. 16

Norges offisielle statistikk Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 Wealth tax State wealth tax was NOK 2.4 billion in 2002, an increase of NOK 1.6 billion compared with 1993. In 2002 the municipal wealth tax amounted to NOK 5.2 billion, comprared with NOK 3.3 billion in 1993. About 1.3 million persons were assessed wealth tax in 2002. Tax deductions Total tax deductions were NOK 16.7 billion in 2002. Tax deduction for received dividends (See chapter 4.1) amounted to NOK 11.7 billion, or 70 per cent of the total tax deductions. Total tax deductions have doubled in the last ten years. Total tax deductions were NOK 7.9 billion in 1993, of which tax deduction for received dividends amounted to 35 per cent. Apart from tax deduction for received dividends, the largest tax deduction is tax deduction due to low ordinary income or low ability to pay tax. This tax deduction amounted to NOK 2.4 billion in 1993, and increased to 3.4 billion in 2002. Figure 4. Refundable tax and back tax. Average 1993-2002 15000 more than 1.4 million persons with work income in 1967. Measured in constant 2002 values these had an average of NOK 154 400 and 28 per cent of these were women. Figure 5. Average basis of surtax by gender. 1993-2002 300000 280000 260000 240000 220000 200000 180000 160000 140000 120000 100000 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 12000 All Males Females 9000 6000 Average basis of surtax was NOK 184 100 for women and NOK 280 700 for men in 2002. Hence, the basis of surtax was 50 per cent higher for men compared with women in 2002. In 1993, the basis of surtax for men was 60 per cent higher than for women. 3000 0 1993 1994 1995 1996 Back tax 1997 1998 1999 2000 2001 Refundable tax 2002 1.2. Use of the Tables The tax laws and the changes in these will affect comparability over time (See chapter 6.1). All amounts are in current prices unless otherwise specified. Constant values are based on the consumer price index with 2002 as index year. Tax payers who received refunds on taxes, received on average NOK 8 800 in 1993 compared with NOK 14 700 in 2002 (see table 31). Those who had to pay back tax after assessment in 1993, paid on average NOK 5 600, while this amount had increased to NOK 8 900 in 2002. The average net income (ordinary income) per capita was NOK 2 106 in 1948. The equivalent in constant 2002 values was NOK 33 100. The ordinary income (net income) per capita had increased to NOK 152 900 54 years later, the quintuple of 1948. From 1992 to 2002 the ordinary income per capita increased by 47 per cent. Average work income was NOK 245 200 in 2002 (See figure 5 and table 7). 47 per cent of the 2.8 million persons with work income were women. It was slightly 2. Background and purpose 2.1. Purpose and history The purpose of the statistics is to provide an overview of the tax settlement for personal taxpayers. The statistics provides, among other things, an overview of assessed taxes, amount of advance payment of tax, refundable tax and back tax with interests owed. The statistics also provides an overview of the development of the basis for the different taxes, gross income and wealth taxes and different tax deductions and tax reductions in recent years. Statistics Norway has produced annual statistics of municipal tax assessment since 1884. As of 1936 the 17

Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 Norges offisielle statistikk statistics also included state tax assessment. Until the income year 1948, the source of the statistics was summary reports filled out by the tax committees in each tax district. As of 1948 Statistics Norway began obtaining information on the individual taxpayer as well. This became too comprehensive, and in the early 1950s, Statistics Norway switched to collecting a representative sample from the tax lists. As of 1967 the tax statistics changed, and register-based individual tax assessment on magnetic tape became available. The tax register is one of the oldest electronic registers at Statistics Norway, and it is obtained each autumn from the Directorate of Taxes after the tax assessment is completed. 2.2. Users and applications The statistics is used in Statistics Norway's tax model LOTTE, which computes changes in tax proceeds as results of the various changes in tax regulations. The statistics is also used for more direct calculations of tax proceeds requested by the Ministry of Finance in addition to other assignments from the Ministry of Finance. Other important users are municipalities and counties, research and policy institutions, media, insurance companies and banks. Along with the tax statistics for non-personal taxpayers and tax returns account statistics, the tax statistics for personal taxpayers are presented in a separate chapter in the national budget each year. 3. Statistics production 3.1. Population The tax statistics for personal taxpayers is a census. The statistics is based on the data from the ordinary tax assessment. The data contain individual information on all persons 13 years old and older that are taxable to Norway during the income year. The age cut-off stems from the fact that children who are 13 years and older during the income year must file a tax return if they have work income. If the child is 12 years old or younger during the income year the work income is listed in the parents' tax return. The statistics covers all individuals in the tax assessment, including those living abroad that are taxable to Norway. As of 1999 individuals taxable to Svalbard are also included in the statistics. The following table shows the number of persons by type of taxpayer. Persons by tax group Tax group 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Total 3 732 554 3 738 588 3 753 292 3 768 419 3 795 833 3 830 272 3 865 668 3 881 651 3 904 810 3 943 507 Resident within tax municipality 3 586 747 3 598 275 3 625 099 3 637 066 3 653 735 3 662 035 3 674 764 3 691 255 3 712 945 3 739 630 Children 5 469 5 730 2 814 2 679 2 703 2 603 2 650 2 964 2 886 2 823 Foreigner 107 258 102 229 90 549 90 267 99 265 118 851 136 283 144 415 145 738 154 863 Continental shelf (nonresident, 2312) 4 105 4 178 6 224 7 295 9 365 13 585 16 666 8 776 7 310 11 209 Resident abroad 13 742 13 942 14 674 14 850 14 771 14 922 14 855 14 940 15 359 15 526 Estates 5 017 4 338 4 542 4 675 4 492 5 104 6 236 5 979 7 018 7 610 Diplomat (only in Oslo) 941 976 1 043 1 010 974 1 045 1 107 1 077 1 168 1 085 Foreign continental shelf 1 890 2 815 2 500 2 405 2 387 2 386 2 586 2 809 1 026 1 869 Continental shelf 7 385 6 105 5 847 8 172 8 141 9 741 9 518 8 357 10 181 7 565 Svalbard...... 1 003 1 079 1 179 1 327 18

Norges offisielle statistikk Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 3.2. Data sources The main source of the tax statistics for personal taxpayers is the tax register, which is collected from the Directorate of Taxes every year after the tax assessment has been finalized. This register contains data at an individual level of the calculation bases for the various direct taxes (State, county and municipal income and wealth taxes), and National Insurance Scheme member's contributions, in addition to the various tax deductions and tax reductions. Other demographic data are also added from Statistics Norway's population statistics. 3.3. Sampling Total census. 3.4. Collection of data The tax register is obtained electronically in November/December the year after the income year. 3.5. Response burden None. 3.6. Checks and revisions The tax assessment is usually finished and made public for all the municipalities in Norway by September/October each year. The following weeks, several changes are made in the tax assessment as a result of taxpayers complaints or because the tax authorities themselves discover errors or deficiencies and discrepancies. Statistics Norway receives the tax register in November/December each year, following one round of correction/changes by the tax offices. Several electronical checks are carried out by Statistics Norway to ensure the consistency within the data. First, amounts are moved between the items when possible to achieve consistency between the calculation basis for the taxes and the taxes. In some cases if the calculation basis has deficiencies or deviates too much from a set margin of error, the basis is calculate by the size of the taxes. In the end, macro data from the tax statistics are compared with the Directorate of Taxes' summary overview to uncover any major discrepancies. Due to the size of the data material, both with respect to the number of observations and number of variables, it is not practically possible to do all types of consistency checks at an individual level. Not all variables can be checked against other statistics, as they only exist in this file from the Directorate of Taxes, therefore some errors and inconsistencies will not be uncovered. 3.7. Analyses Analyses unit is per person. No special estimation method has been used. 4. Concepts and classifications 4.1. Definitions of the main concepts Total personal income (basis of surtax) is a term of income from personally conducted work within or without employment, and contains personal income from wages, calculated entrepreneurial personal income and taxable pensions. Capital income is not included in total personal income. Total personal income is the basis for surtax and National Insurance Scheme member's contributions. Work income Work income is total personal income with the exception of pensions. Gross income Gross income consists of wages, daily allowance for unemployment, entrepreneurial income and capital income. Ordinary income Ordinary income is the total of taxable income, such as wages, entrepreneurial income, capital income, pensions and certain social security benefits, less legal income deductions as minimum deductions, interests paid and entrepreneurial deficit. Ordinary income after special deductions Ordinary income after special deductions is the equivalent of net income. Net income was the most frequently used term before the tax reform of 1992. Ordinary income after special deductions is the basis for municipal income tax, county income tax and community tax. The tax rate is 28 per cent, distributed among municipal, county and community tax. Special deductions Special deductions are given due to age, disabilities or reduced ability to earn an income, unusual high expenses due to illness, and parents' deductions. Ordinary income less special deductions is the basis of taxes (see ordinary income after special deductions). Net wealth Net wealth comprises real capital and financial capital, less any debt. Some element of wealth has been evaluated by taxable value while other elements of wealth are only included if they exceed a set non-taxable amount. Negative wealth is set to zero. Gross tax Gross tax is assessed taxes before tax deductions and tax reductions. The specific municipal income and wealth taxes, county income tax, state income and wealth tax and membership contribution to the national insurance scheme are gross taxes, which means 19

Skattestatistikk for forskuddspliktige 1993-2002 Norges offisielle statistikk tax before tax deductions and tax reductions have been deducted. Total assessed taxes Total assessed taxes comprise of municipal income and wealth taxes, county income tax, state income and wealth tax, membership contribution to the national insurance scheme, delay duty and additional tax, less tax deductions and tax reductions. Surtax Total personal income is the basis for surtax. Surtax is a gross tax, subject of tax deductions and tax reductions. Personal taxpayers pay a low surtax rate between the lower and higher threshold for surtax, and a high surtax rate over the higher threshold. Persons eligible for Finnmark deduction paid from 1993 to 1999 9.5 per cent surtax for total personal income exceeding the lower threshold. They also had to pay 19.5 per cent surtax for total personal income exceeding the higher threshold as of 2000. Total personal income for person eligible for Finnmark deduction was reduced by a special income deduction before 1993. Threshold for surtax and surtax rates: Tax class 1 Tax class 2 Surtax rate Year Lower Higher Lower- Higher Lower Higher thres- thres- thres- thres- thres- threshold hold hold hold hold hold 2003... 340 700 872 000 364 000 872 000 13,5 19,5 2002... 320 000 830 000 342 200 830 000 13,5 19,5 2001... 289 000 793 200 342 200 793 000 13,5 19,5 2000... 277 800 762 700 329 000 762 700 9,5 13,7 1999... 269 100 318 600 13,5 1998... 248 000 272 000 300 000 305 000 9,5 13,7 1997... 233 000 262 500 282 500 294 000 9,5 13,7 1996... 220 500 248 500 267 500 278 500 9,5 13,7 1995... 212 000 239 000 257 000 268 000 9,5 13,7 1994... 208 000 234 500 252 000 263 000 9,5 13,7 1993... 204 000 230 000 247 000 258 000 9,5 13,7 1992... 200 000 225 000 242 000 252 000 9,5 13,7 1991... 207 000 249 000 9,5 1990... 205 000 247 000 8,5 1989... 195 000 235 000 8,5 1988... 180 000 225 000 6,0 Municipal and county income tax Ordinary income after special deductions is the basis of municipal and county income tax. It is gross taxes, subject of tax deductions and tax reductions. The tax rate on ordinary income after special deduction has been 28 per cent since the tax reform of 1992. This has been distributed among the municipals, counties and community tax, and the distribution has varied over time. Community tax Ordinary income after special deductions is the basis of community tax. This is a gross tax, subject of tax deductions and tax reductions. (See also Municipal and county income tax) Wealth tax Wealth tax consists of municipal wealth tax and state wealth tax. They are gross taxes, subject of tax deductions and tax reductions. Membership contributions to the national insurance scheme Total personal income is the basis of membership contributions to the national insurance scheme. There is a low, medium and high rate. Total advance tax Total advance tax is the sum of settled advance tax, settled advance deductions and additional paid advance tax. In other words, it is the total sum of tax a person has paid before 1. May the year after the income year. Refundable tax Refundable tax is the balance when total advance tax exceeds total assessed taxes. Back tax Back tax is the balance when total assessed taxes exceed total advance tax. Waived back tax is included. Waived back tax Waived back tax is tax the taxpayer does not need to pay. Any back tax below NOK 300 was waived before the income year 2000. This threshold was changed to NOK 100 in 2000. Tax deductions Norwegian tax laws allow certain tax deductions. Tax deductions vary over time. There has been following tax deductions between 1992 and 2002. Tax deductions for received dividends: The stockholder pays tax on received dividends, but he/she is given a tax deduction that corresponds to this tax. Parents' tax deduction: Parents' tax deduction is automatically given all parents until the year the child becomes 18 years old. The parents' tax deduction could be reduced or removed if a child 16 years or older has an income exceeding a given amount. If the parents' tax deduction exceeds the gross tax, the balance is paid to the parent(s). The parents' tax deduction ceased as of 2001. Finnmark deduction: Persons living in Finnmark or certain municipals in Northern Troms are eligible to a special tax deduction. The deduction comprises of the following: A reduced surtax rate A reduced community tax rate An income deduction deducted from ordinary income 20