Cecilie Tyri Holt foto/bilder: Per Fronth 76 PER FRONTH Det skjer mye rundt den norske billedkunstneren Per Fronth. Han har nylig avsluttet en separatutstilling ved Galleri Trafo i Asker, er aktuell med utgivelsen av boken Per Fronth, og det er hans kunstverk som pryder diplomet Barack Obama tar med seg hjem fra fredsprisutdelingen. Portrait of young cameraman. 1998. Bildet er i en privat samling i Midtøsten.
78 Kristiansanderen Per Fronths særegne billedunivers, fra kulturelle ritualer i Regnskogen i Brasil til revejakt sammen med Prins Charles i England, har ført til gjennombrudd i New York, og presentasjon av en rekke verdensbegivenheter i kraft av hans mangeårige stilling som fotojournalist for VG. Det som preger hans kunstnerskap er dette mangfoldet av motiver og situa sjoner. I tillegg har han utviklet et karakteristisk billedspråk som kombinerer det fotografiske og det maleriske mediet i et slags hybriduttrykk. Per Fronth Nygaard ble født i Kristiansand 24. november 1963. Han vokste opp på Weissers Jorde på Lund. Hans far, Sigurd Nygaard, var tidligere krigsseiler og kunne fortelle spennende historier fra fjerne hav rundt middagsbordet. Farens historier fikk Fronth til å utvikle en enorm reiselyst allerede da han var veldig liten. Da begav han seg ut på oppdagelsesferd på trehjulsykkelen sin og drømte om hva som befant seg forbi Oksøy og Grønningen Fyr. Fronth kjøpte sitt første kamera for konfirmasjonspengene sine et Minolta speilreflekskamera som kom til å forandre livet hans. Han fikk sitt først forsidebilde som 15-åring i Dagbladet Sørlandet 18. mai 1979. Det var et viktig øyeblikk i livet mitt da fikk denne skuta fart! Alt forandret seg i det øyeblikket. Fra den dagen har det bare vært meg, et kamera, en eller annen linse og noe som skjer foran kamera. That s it! forteller Fronth i boken Per Fronth. Tidlig suksess Siden har opplevelsene stått i kø. Hans første flytur var med et pressefly sammen med BBC, Aftenposten, VG og New York Times over ulykken på Aleksander L. Kiellandplattformen i 1980. Han fikk fast jobb som pressefotograf for VG da han var 20 år. Hadde sin første separat- utstilling ved Tvedestrand Kunstforening i 1990. Da hadde han begynt å eksperimentere i VGs mørkerom med det fotografiske mediet, og tøye grensene mellom fotografi og maleri. Fronths prosjekt Plastique Fantastique 1986-1990 representerer en overgang fra fotojournalistikk til et fritt kunstnerisk uttrykk. Disse fotografiene er fotografert med et såkalt Banner eller Diana-klone - kamera som Fronth kom over på en av sine mange reiser. Kameraet er produsert i Kina i slett plastikk, og lokket bak passer ikke med huset slik at lys lekker inn på filmen fra alle kanter. På diverse oppdrag for VG fotograferte han først et par eksponeringer med plastikkkameraet før han benyttet seg av mer moderne kamerautstyr. Alltid først bilder for VG så plastikk-kameraet. Etter hvert ble kameraet en fast følgesvenn på reisene mine. Og bildene det produserte ble en form for dagbok fra denne tiden personlige fotografiske notater nedfelt av lys, linse, plassering på kloden og øyeblikket lukkeren ble åpnet. Det reiste verden rundt og bevitnet opprøret i Tianamen Square og Den Forbudte By i Beijing, Kong Olav V og President George Bush i Det Ovale Rom. Resultatet ble en absurd form for fotojournalistikk og dokumentarisme etter de forholdene og situasjonene hvor kameraet ble bedt om å utføre sitt magiske arbeid, forteller Fronth. New York I 1990 flyttet Fronth til New York, og begav seg inn i en skjellsettende periode på 13 år i metropolen. Han ble en del av et kreativt miljø som bestod av kunstmalere, forfattere, skuespillere, folk fra filmbransjen, grafikere, gallerister, samlere og IT-gründere. I begynnelsen ville jeg imponere med å lage fine fotografier med maleriske kvaliteter for da brynte jeg meg mot andre kunstmalere i Norge som Odd Nerdrum og hans elever. Da jeg kom til New York ble jeg mer opptatt av det som har en relevans utover mitt eget liv, men det er alltid mitt liv og mine tanker som Høvdingen av Suya- stammen sier farvel til Per Fronth og Regnskog- fondet der Suya og Xinguelvene møtes. August 1996.
The Break. Portrett av Keith Richards på Grand Hotel i Oslo 1988. Fra serien Plastique Fantastique. 80
82 styrer. Så detter det andre ned der det detter ned, forklarer Fronth. Det er ikke lett å få oppmerksomhet fra gallerister i New York, siden man langt fra er alene om å komme til storbyen for å søke lykken. Fronth arbeidet iherdig med å få et fast galleri til å representere seg i New York, og deltakelse på gruppeutstillinger ble en viktig måte å eksponere arbeidene sine på. Fronth deltok blant annet på en utstilling på den legendariske Lower East Side musikklubben CBGBs galleri, sammen med David Byrne fra Talking Heads. Så inntraff suksessen med utstillingen Xingu Chronicles i 1998. 12 000 bilder i Regnskogen Per Fronth har samarbeidet med både Strømmestiftelsen og Regnskogfondet på en rekke prosjekter. I 1996 reiste han til indianerterritoriet Xingu i Brasil for å fotografere indianerne, deres kulturuttrykk, og regnskogen som trues av multinasjonale selskap og påvirkning fra moderne samfunn. Gjennom lederen for Regnskogfondet, Lars Løvold, fikk Fronth anledning til å besøke indianerterritoriet. Løvold hadde i lengre tid samarbeidet med Sting, hans kone Trudie Styler, og deres årlige veldedighetskonsert for Rainforest Foundation i New York. Slik oppstod et nært samarbeid mellom Rainforest Foundation og kunstneren. I løpet av en periode komponerte han 12.000 bilder, eller 300 filmer, på bakgrunn av sin egen intuisjon. Dette endte opp i 30 individuelle verk. Jeg så noe jeg ville forfølge, men jeg visste ikke hva det var. Disse menneskene er særdeles i kontakt med seg selv og naturen de danner en parallell til meg selv og mitt liv. Det tematiske bakteppet for det som skulle bli Xingu Chronicles er identitet, politisk kamp og estetikk. Det spirituelle er i liten grad besudlet av realtenkningen vi forholder oss til i vesten. Jeg fikk anledning til å reise fra New York storbyens landsby til noe opprinnelig som var lite påvirket av utenomverdenen, forteller Fronth om sitt opphold der sivilisasjonen har stoppet eller opprinnelig alltid har vært. I 1998 åpnet Fronth dørene til utstillingen Xingu Chronicles ved Dillon Gallery i New York. Utstillingen, som bestod av grafiske blad, rene fotografier og mixed-mediaarbeider, ble en enorm suksess. Utstillingen hadde et besøkstall på ca. 11.000, og et salg på nesten en million kroner. Revejakt med Prince Charles Utstillingen Xingu Chronicles var første gangen Fronth presenterte arbeider utført i hans særegne mixed media-teknikk som i dag kan regnes som en signaturstil for ham. Teknikken tar utgangspunkt i den samme metoden som t-skjorte-trykk. Han overfører biter av et fotografi til lerret eller treplater ved hjelp av et strykejern. Deretter ma ler han med oljemaling på overflaten for å oppnå et malerisk uttrykk. På den måten kombinerer han det fotografiske og det maleriske uttrykket. Denne teknikken videreførte han i utstillingen BLOODLINES The Duke of Beauforts Foxhunt i 2000. Gjennom bekjente i New York kom Fronth i kontakt med datteren til Lord Suffolk, Katie Howards. Han reiste til England i november 1999 for å presentere prosjektet sitt og for å stadfeste at han ikke var ute etter nødvendigvis å kritisere revejegerne. Revejakt ble for øvrig forbudt ved lov 18. november 2004. Da Fronth arbeidet med prosjektet var revejakt et ytterst betent tema, og det var viktig for ham å poengtere at han verken var for eller imot. Hans eneste agenda var å belyse en problematikk, men det hindret ikke trusler fra britiske dyrevernsaksjonister. Derfor åpnet utstillingen ved Candid Arts Trust i Nord-London med seks politimenn som vakt. Den første gangen Fronth deltok på hertugen av Beauforts revejakt, opplevde han ikke at jegerne faktisk fikk tatt en rev. Derfor reiste han tilbake året etter og deltok på revejakten med blant annet Prince Charles. Denne gangen var Fronth den eneste som klarte å fange reven i hvert fall i 15 sekunder med et digitalt Sony videokamera med Nighvision. Fronth lagde den prisbelønte kortfilmen Ode to a Hunter 1,4 seconds in the life of a very scared fox escaping Prince Charles at the Duke of Beauforts Foxhunt. På utstillingen handlet alt om jakten på jegeren, fordi reven jo også er en jeger. Det eneste jeg gav liv til på utstillingen var filmen av reven som løper og løper. Filmen er et forsøk på å gi reven evig liv, sier Fronth. Ode to a Hunter er produsert av den norsk-amerikanske filmprodusenten Gill Holland som Fronth først møtte i New York sommeren 1993. Filmen vant Grand Prize PND Digital Et av Fronths mange samarbeid med dansegruppen loop loop loop. Defence/Trampoline ver I-III. Triptych. Phototransfer/olje på tre. 200x250 cm.
Award i New York 2000, og ble hentet inn til de offisielle programmene ved filmfestivalene i Berlin, Sundance og Toronto. Det glade Sørlandet Det kan virke som om alt begynner og slutter med ens barndom. Man kommer ikke unna sitt eget utgangspunkt, og det poenget skinner spesielt gjennom i Per Fronths kunstneriske virke. Han er født og oppvokst i Kristiansand. Nå bor han på Flekkerøya sammen med sin samboer Eldbjørg Dahl, kalt Ella, og deres datter Aya Augustine. Fronth har bodd 10 år i Oslo, 13 år i New York og to år i Frankrike. Men selv om han nærmest hele livet har fartet verden rundt, både gjennom sitt virke som pressefotograf og som billedkunster, er det en sterk rød tråd i kunstnerskapet hans Sørlandet. 84 Jeg har jobbet med mange forskjellige landskaper som hav, ørken, fjord og skog. Men når man vokser opp på Sørlandet, er sjøen en del av deg. Jeg er helt uløselig knyttet til sjøen det er landskapet jeg kommer fra, sier Fronth. Fra 2001 har Fronth arbeidet med en serie, som han selv hevder at han aldri kommer til å bli ferdig med, kalt Archipelago. Archipelago betyr skjærgård eller øygruppe. I denne kategorien plasserer han alle arbeider med referanser til sjø, svaberg, badende mennesker Kristiansand og Ny-Hellesund. Motivene er populære. Da Fronth åpnet utstillingen Archipelago ved Galleri Bi-Z i Kristiansand i 2001, satte han salgsrekord. I løpet av åtte timer ble det solgt bilder for 1,3 millioner kroner. I 2008 brøt han sin egen rekord, og omsatte for over 3,8 millioner på utstillingen Quattro ved samme galleri. Motivet til Fredsprisdiplomet som Fronth står bak, er også hentet fra Olavsundet i Ny-Hellesund. Sagnet forteller at fjellsiden åpnet seg slik at Olav den Hellige kunne flykte fra sine fiender inn mot Ny-Hellesund. Olav den Helliges profil henger faktisk fortsatt igjen i fjellsiden. Munch og Picasso Fronth arbeider i et gammelt industrilokale som ligger rett ved sjøen utenfor Kristiansand. I tillegg jobber han med grafikk på KGV Kristiansand Grafiske Verksted, som han startet med blant annet den norske kunstneren Kjell Nupen i 2004. Verkstedet er lokalisert i det gamle artilleriverkstedet til sjøforsvaret på Odderøya. Hjertet i verkstedet er en trykkpresse fra 1896. Kunstnere som Pablo Picasso og dvard Munch har faktisk jobbet på den samme trykkprese sen i glansdagene i Paris. I trykkeriet finnes det en spesiell valse. Første gang Fronth skulle bruke den var i verkstedet til kunstnerkollega Kjell Nupen i 1993 i forbindelse med et samarbeidsprosjekt med Magne Furuholmen. Da valset han trykksverte over trykkplaten. Hva åpenbarte seg i sverten? Jo, omrisset av Munchs Skrik! Nupen hadde fått den spesielle valsen i gave fra trykker Bramsen i Paris som igjen hadde fått den av Edvards Munchs trykker i metropolen. Agenda Da utenriksminister Jonas Gahr Støre var gjesteredaktør for Dagbladet Magasinet i juni 2009, ville han ha med et intervju med Fronth. Intervjuet avsluttes med at Fronth blir spurt av portrettjournalisten Hallgeir Opedal om hvor Fronthnavnet kommer fra. Han svarer at det er hans mors navn. Opprinnelig er det fra Sverige. Sannsynligvis er det gitt til en offiser som har utmerket seg i krigssammenheng. En slags æresbevisning, sier han, og begynne å mumle noe uhørlig. Hva? Nei, ærlig talt så vet jeg ikke. Jeg kan like gjerne bruke den løgnen som en annen løgn, avslutter Fronth. Det er interessant å ta tak i referansen til løgnen i forbindelse med Fronths arbeider. Ikke det at han på noen måte lyver, men han bearbeider. Fronths kunstneriske uttrykk er preget av en balanse mellom sannhet og bearbeidelse, fotografi og maleri. Det interessante ved folks oppfattelse av fotografi er sannhetsgehalten de fleste forbinder med det fotografiske mediet. Vi tror på et fotografi i mye større grad enn vi tror på et maleri. Et fotografi har en dokumentarisk kvalitet som et maleri ikke har. Men et maleri har et mye mer personlig preg sammenliknet med et fotografi som kan masseproduseres. Gjennom å sette sammen utsnitt fra forskjellige virkeligheter til en fotografisk komposisjon, for så å trekke det inn i en malerisk kontekst, fungerer Per Fronth både som billedkunstner, formidler og dikter. Arbeidene hans kan plasseres midt mellom virkelighet og fiksjon. Det frie blikket. Vi ønsker deg hjertelig velkommen til vår nye forretning i Paleet på Karl Johans gate Britiske kvalitetsklær til både dame og herre. Flere av våre leverandører har fått tildelt Royal Warrant av det engelske kongehuset. solide tweedjakker. Vi fører dessuten skjorter som matcher elegant fritidsliv, Velkommen! Jeg gleder meg over å se at ting vokser og blir til noe. Det liker jeg. Jeg har faktisk begynt å plante litt hjemme, og nå begynner jeg å forstå hva folk driver med. Det tror jeg er ganske sunt å kjenne på. I de hurtige livene vi lever mitt inkludert glemmer man det. Man bruker så mye tid og krefter på alt mulig annet at man blir helt nummen. Og den nummenheten er en faenskap. Det er viktig å føle at man gjør en liten forskjell, avslutter Fronth. Paleet, Karl Johans gate 37-43, 0162 Oslo, Telefon +47 22 41 04 42 Faks +47 22 33 58 08