30 Annerledespresidenten Han kjører folkevognen selv og bor i et lite hus på landsbygda. Slik er livet til verdens fattigste president.
31
32 SOMMERLANDET. - Hva har Uruguay å tilby Norge? Vanligvis sol, sier presidenten på en dag med skybrudd, lyn og torden. Himmelen er i ferd med å falle ned. Gjennom en vegg av regn skynder Uruguays statsoverhode seg ut av sin lyseblå boble. Jeg vet at jeg fremstår som en gammel klovn sammenlignet med andre presidenter, sier José Alberto Mujica Cordano (78). For å beskytte antrekket mot regnet har han trukket en beige frakk over den loslitte fleecegenseren og joggebuksene. Under militærdiktaturet på 70-tallet ble Mujica, den gang geriljaleder, skutt seks ganger og kastet i fengsel. 14 år tilbrakte han innesperret. Da han til slutt slapp ut, hadde han ett mål: politisk debut. I 2010 skjedde det han aldri hadde forestilt seg, han ble president. Også i Uruguay byr denne tittelen på en OPPTUR Mens nabolandene melder om nedgang og krise, suser Uruguay oppover på de viktige statistikkene. TEKST: INGRID SANDVED NORDLI FOTO: MONICA STRØMDAHL rekke goder. Men Mujica vil ikke bo i det enorme presidentpalasset, ha et kobbel med sikkerhetsvakter eller motta fete lønnsslipper. Derfor bor han fortsatt med kona i et primitivt, lite hus på landet, han kjører helst alene til jobb i den trofaste folkevognen, og hver måned donerer han 80 prosent av lønnen sin til fattige alenemødre og andre trengende. FORBILDET NORGE. Mujica er annerledespresidenten i annerledeslandet. Mens flere av de søramerikanske statslederne er kjent for skjødesløs pengebruk i land med sviktende økonomi, bruker president Mujica minst mulig i et av få søramerikanske land som faktisk får skryt av Verdensbanken. Både for jevn økonomisk vekst, lav arbeidsledighet og tekniske fremskritt.
kontoret. Presidenten sitter lent over dagens aviser. Bak ham henger en uruguayansk nasjonalhelt fra 1800-tallet. 33 Uruguay er lettere å administrere fordi det er så lite, sier statsoverhodet. Han har nettopp besøkt en gammel venn på en av nabogårdene, nå er han tilbake på sitt eget tun, en halvtimes kjøring utenfor hovedstaden Montevideo. Mujica snakker mens han låser opp den dårlig isolerte inngangsdøren, tenner lysstoffpæren i taket og strener over stuegulvet mot kjøkkenet, en avstand tilbakelagt i halvannet skritt. I oktober 2011 var annerledespresidenten på besøk i et annet annerledesland. Her spiste Mujica lunsj med Jens Stoltenberg, besøkte shipping- og fiskeribedrifter og tok det norske velferdssystemet nærmere i øyesyn. Han mener det er et eksempel til etterfølgelse. Relasjoner med Norge og andre skandinaviske land er enormt viktig for oss, men for Norge er Uruguay et land utenfor alt annet, så vi er ikke akkurat kjempeinteressante for dere, sier presidenten. Han romsterer rundt på kjøkkenbenken, som bekrefter hans påstand om at tjenere er for spebarn og skrøpelige. Dere vil vel ha whisky? spør han med den største selvfølgelighet, selv om klokken ennå ikke er 12, og skjenker Johnnie Walker Gold Label i melkeglass uten å vente på svar. Da han noen timer senere lar oss få stikke innom arbeidsplassen hans i regjeringsbygget i sentrum av hovedstaden, er det en gans ke annen side av ham vi får se. Da sitter han lent over dagens aviser på et kontor som kunne rommet hele huset hans. Garasjen også. Apparatet rundt presidenten kjempet en stri kamp for å få ham til å bruke finere klær og dress ved viktige anledninger. Slipset har de gitt opp. På kontoret har Mujica derfor på seg en stilig, lofri genser med en hvit skjortekrage såvidt synlig i halsen. Sølvmanken er gredd, til og med barten ser ryddigere ut. Men det er ennå en stund til han må ta på «presidentuniformen», så han åpner fryseboksen og tar ut isbitbrettet som står mellom tre kopper hakkede tomater og en sort stein med grønn mose. En souvenir fra Antarktis-besøket noen måneder tidligere. Fattige er de som trenger mye for å leve, proklamerer Mujica. Han er kjent for å sitere romeren Seneca og for å basere livet sitt på filosofien hans. Når du kjøper noe, betaler du ikke med penger, men med tiden du har jobbet for å tjene de pengene. Du betaler altså med
34
jordnær. Mujica småprater med arbeiderne på nabogården mens de vasker grønnsaker til butikker i inn- og utland. Han lytter interessert til svarene han får når han spør dem om alt fra jobbsituasjon til salatfakta. 35
FAKTA OM URUGUAy 36 KArT: Svein eide ARGENTINA Buenos Aires Atlanterhavet URUGUAY Montevideo BRASIL Folketall: 3,5 millioner Hovedstad: Montevideo (1,3 mill. innb.) Styreform: Republikk Areal: 176 215 km² (omtrent halvparten av Norge, og 1/16 av Argentina) Religion: Ingen offisiell, de fleste er katolikker Språk: Spansk OSLO 2011. President Mujica ønskes velkommen til lunsj av statsminister Jens Stoltenberg. FoTo: ntb ScAnpix Norsk import fra Uruguay (i millioner kroner) 2012:...275 2011:...353 2010:...331 Viktigste varer: råmaterialer (særlig trevirke), vin, biffkjøtt Norsk eksport til Uruguay (i millioner kroner) 2012:...887 2011:...31 2010:...24 Viktigste varer: teknologi, torsk, boksmat, industrivarer n Uruguay var et militærdiktatur fra 1973 til 1985. n Det sosialistiske partiet Frente Amplio (Bred front) har hatt makten siden 2005. n Uruguays presidenter kan kun sitte i én periode, Mujica går derfor av etter valget neste år. n I 2007 besluttet regjeringspartiet, som det første i verden, å gi alle 1.-6.-klassinger egen datamaskin. n Ifølge Verdensbanken har Uruguay regionens største utbredelse av datamaskiner, telefonlinjer og internett. n Uruguay kan feire 100 år med stemmerett for kvinner i 2017, først av alle landene i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika. GODE TALL n I 2006 ble 34,4 prosent av befolkningen regnet som fattige. I 2011 var andelen 13,7. n BNP (pr. person) var på 4150 USD i 2004 og steg til 11 860 USD i 2011. n Pressefrihet: På 27. plass av 179 land, best i Sør-Amerika. Foran blant andre Storbritannia og USA. n Korrupsjon: På 20. plass av 174 land, delt plassering med Chile. Best i Sør- og Mellom- Amerika. (Norge ligger på 7. plass) livet ditt, og jeg synes ikke det bør være en valuta. UT MED ET MÅL. Rundt år 1900 var Uruguay en velferdsnasjon. 50 år senere ble landet rammet av krise, og motstandsbevegelser som Tupamaros oppsto, en venstreorientert geriljagruppe inspirert av den cubanske revolusjonen. Geriljalederen Mujica og de andre startet ren Robin Hood-virksomhet med butikkog bankran etterfulgt av mat- og pengeutdeling i fattige strøk. Men etter hvert tok de i bruk sterkere virkemidler, som politiske kidnappinger, attentat og angrep på militæret og sikkerhetsstyrker. Presidenten beordret til slutt hæren å angripe Tupamaros-geriljaen, og motstandsbevegelsen ble beseiret og fengslet. Mujica satt innesperret i 14 år, to av dem fullstendig isolert i en tank på tre ganger tre meter. Den største utfordringen i fengselet var å unngå å bli gal. Når hodet kverner, koster det å disiplinere seg selv. Så jeg fant opp jordbruksmaskiner for å ha noe å fokusere på. Og så gikk jeg, tre skritt frem og tre tilbake, iblant 15 kilometer. Jeg ville slite meg ut. Fra 1973 var Uruguay et militærdiktatur. Det varte i 12 år. I løpet av denne tiden ble befolkningen kontrollert ved fengsling, tortur og drap; mange av de drepte ble aldri funnet. I 1985 var det endelig over. Fengselsportene ble åpnet, og Uruguay begynte sin ferd mot et sivilt demokratisk styre. Hva skjer i hodet når man slipper ut etter 14 år i fengsel? Det spørsmålet stiller alle fra rike land. Psykologene kom helt fra Europa for å hjelpe oss, men vi fikk ikke diagnosene de advarte oss mot. Vi var vel for opptatt med å danne et politisk parti. Det går i ytterdøren, og kjæresten hans gjennom mer enn 40 år står plutselig der: Senator Lucía Topolansky (), som møtte ektemannen i geriljamiljøet fire måneder før han havnet i fengsel. 14 år var de fra hverandre, men forholdet holdt. I 2005 giftet de seg, ifølge ham for å «få papirene i orden». Jeg har vært på konferanse i Rio, med teknologi som ett av temaene. Virkelig interessant, altså, sier Topolansky. Men hun må innrømme at det er deilig å være hjemme, i et hus der kjøleskapet er det største teknologiske fremskrittet. MARIHUANA TIL FOLKET. Det er ettermiddag i den brosteinsbelagte delen av Montevi-
hjemme. Manuela (18) er presidentens trebente venn og vakthund. Linjeakevitten er en gave fra de to norske gjestene, skaffet til veie fra en nordmann i utlendighet. Den var tiltenkt en argentiner, men vedkommende ble raskt nedprioritert til fordel for Mujica. 37 deos gamleby. Lent over hver sin kaffekopp diskuterer et ektepar landets overhode. Hector Tellechea Bergman (66) er daglig leder i en transportbedrift, Raquel Chiappara (62) er pensjonert bankansatt. De skulle ønske at presidenten hadde en annen profil. Det at han lever som han tenker, er vel og bra, men det skal jo sies at de andre i partiet hans har høye lønninger og sender barna sine på privatskoler, sier Tellechea. Ekteparet hører at landet går bra, men sier at de ser lite som tyder på det. Særlig på områder som helse og utdanning. Og så synes jeg Mujica følger litt for mange av impulsene sine. Som med den marihuanaen, sier Tellechea. Etter å ha legalisert abort i fjor og homoekteskap i år, vil regjeringspartiet nå at det skal bli lovlig å ta seg et blås. Men kun med statsdyrket dop. Problemet vårt er ikke narkotika, men narkotrafikk, svarer president Mujica. Av Uruguays 9000 fanger soner 3000 narkotikarelaterte dommer. Vi vil prøve en kontrollert ordning der staten planter og selger doser til konsumenter som kan identifisere seg. Kritikken er ikke uteblitt, hverken fra innbyggere eller statsledere. De mener ordningen vil øke narkotrafikken. Vi vet jo ikke hva som vil skje når vi først begynner å dyrke. Det eneste vi vet, er at dagens strategi, å forby alt, ikke har noen effekt, sier Mujica. POLITIKK FØR PERSON. Cecilia Salinas har alltid vært skeptisk til latinamerikanske politikere. Mujica er derfor et unntak, sier hun, til daglig sosialantropolog og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Hun er opprinnelig argentinsk, men har bodd 13 år i Norge. Feltarbeid har hun gjort både i Argentina og i Uruguay. Nylig ble det avdekket en større korrupsjonsskandale i den argentinske regjeringen. Da trekkes Mujica ofte frem som den rake motsetningen til Argentinas president, Cristina Fernández de Kirchner. Han er sparsom og nøktern, mens hun er opptatt av klær, penger og utseende, sier Salinas. En annen forskjell, mener hun, er at Mujicas parti har videreført sine politiske hovedlinjer fra én regjeringsperiode til den neste. Selv om presidenten er byttet ut. For å få stabilitet i disse unge demokratiene trengs en slik forutsigbarhet, sier Salinas.
38 ujålete. Da Mujica kom til parlamentet i 2005, uflidd antrukket på en sliten Vespa, spurte vakten om han hadde tenkt å bli lenge. Parkeringsplassene var forbeholdt parlamentsmedlemmene. - I fire år, håper jeg, lød svaret.
pliktløp. Uruguays prominenser mingler til høyre og venstre for presidenten. Selv trives han utvilsomt bedre under et skikkelig skybrudd enn i lett blitzregn. 39 EkSpErTEr fra NorGE. Uruguay er et relativt lite land langt borte, men forbindelsene til Norge er likevel svært gode, om ikke veldig omfattende, sier Kjersti Rødsmoen, avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet. Departementet har løpende kontakt med myndighetene i landet. Uruguay er interessert i norsk kompetanse på flere områder, knyttet til fiskeri og kystforvaltning, og her bistår Norge allerede med eksperthjelp. Det vil vi fortsette med, og vi har flere konkrete initiativer på gang, sier Rødsmoen. Hun understreker at det ikke er snakk om noe tradisjonelt bistandsprogram. Vi ønsker å tilby konkret norsk kompetanse og kunnskap på områder hvor vi som kyst- og energinasjon er spesielt sterke. Når det gjelder mulighetene for norsk næringsliv, er ikke Uruguay blant de største markedene i Latin-Amerika, men vi får stadig positive tilbakemeldinger fra norske bedrifter om at de har gode erfaringer med å gjøre business der, sier Rødsmoen. på MINGLENDE GrUNN. Det er mørkt i Montevideo. Fjonge fruer på bråkete hæler ankommer det staselige Prado-hotellet arm i arm med slipstvungne menn med glisne frisyrer. De er Uruguays viktige og velstående, og i kveld skal de kysse et ukjent antall kinn, småprate med senatorer og investorer og skåle i brennevin og boblevann. Anledningen er en tidligere borgermesters 80-årsdag. Kom igjen, få et bilde av dere sammen nå! Midt blant blitzende sladrepressefotografer står presidenten. Han poserer tålmodig med bursdagsbarn og gjester, gjør jobben sin. I noen timer. Helt til alle sitter gode og mette rundt de hvite dukene. Da legger de færreste merke til presidenten, der han forsøker å snike seg ubemerket hjem til huset på landet. a-magasinet@aftenposten.no