Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017

Like dokumenter
8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

Grunnleggende ferdigheter

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Årsplan i naturfag 9.klasse

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Årsplan i naturfag for 8. klasse

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

28. august Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

Årsplan i naturfag 10. klasse Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole, 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan Naturfag 2015/2016

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan Naturfag 2016/2017

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Fagrapport Naturfag 2014/2015

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 10. årstrinn

Nova 8 elevboka og kompetansemål

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Fag: Naturfag Årstrinn: 10.trinn Lærere: Marit L. Ramstad. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

04. september Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Grunnstoff og periodesystemet

Årsplan i naturfag 9.klasse

/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: Tema: kjemi.

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Årsplan i naturfag 2016/2017

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Årsplan i naturfag 9. klasse skoleåret 2015/2016

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Transkript:

Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017 Metoder og arbeidsmåter: Individuelt arbeid: Lesing og notering av kjernepunkter og bruk av ulike læringsstrategier Oppgaver fra læreboken Samarbeid og diskusjon i grupper Tavleundervisning/forelesning Klassesamtaler Power Point fremvisning med bilder og filmsnutter Pararbeid i klasse og i grupper Læremidler: Læreboken, kopieringsark, hefter, IKT, bibliotek og diverse filmsnutter Prøver og andre skriftlige og muntlige arbeid: Muntlige fremføringer Skriftlige kapittelprøver Prosjektarbeid Vurdering: Vurdering skjer etter kompetansemål fra Kunnskapsløftet vedlagt de ulike temaene. Måloppnåelse vises gjennom muntlig deltagelse i timene og arbeid i bøkene. Dette blir kontinuerlig vurdert uten karakter. Kapittelprøver/kunnskapstest/muntlige fremføringer Se eget vedlegg for fullstendige Kompetansemål av Læreplanverket for Kunnskapsløftet etter 2006.

Kapittel/Emne Uke Kompetansemål Vurdering Kapittel 1 Grunnstoffene og periodesystemet - Grunnstoff - Grunnstoffets plass i periodesystemet - Klassifisering av grunnstoffer - Skallmodellen for atomer - Perioder og grupper i periodesystemet - Noen hovedgrupper har egne navn - Periodesystemet og ioner - Mer om metaller - Mer om ikke-metaller - Grunnstoffet karbon i ulike former Kapittel 2 Kjemiske reaksjoner og egenskapene til stoffer - Reaksjon mellom to ikkemetaller - Reaksjon mellom et metall og et ikke-metall - Egenskaper til salter - Formelen for et salt - Vann et livsviktig stoff - Renseteknologi kjemisk felling av fosfat 34 37 planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet 38-40 følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder Kapittelprøve for kapittel 1 Prosjektarbeid med muntlig fremføring

Kapittel 3 Nervesystemet - Nervecellen - Nervecellen samarbeider - Sentralnervesystemet - Det perifere nervesystemet - Reflekser - Epilepsi - Hjernehinnebetennelse Kapittel 4 Hormonsystemet - Hormonene produseres flere steder i kroppen - Binyremargens hormon - Bukspyttkjertelens hormon Kapittel 5 Råd til forskerspiren - Om det å teste en hypotese - Å finne framgangsmåten i en undersøkelse - Variabler og resultater - Størrelser og enheter - Tilfeldige hendelser og systematiske undersøkelser - En undersøkelse av skummengde med elevrapport 42-47 Forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen Beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen Forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen Gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader og hvordan det kan forebygges 48-51 Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger Kapittelprøve for kapittel 3 og 4

Kapittel 6 Lys, syn og farge - Lys gjør det mulig og se - Refleksjon av lys - Brytning av lys - Linser - Synssansen - Øyets sanseceller - Farger - Teknologi og lys 1-5 Gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene Kapittelprøve for kapittel 6 Kapittel 7 Puberteten, sex og samliv - Puberteten - Mannens kjønnsorgan - Kvinnens ytre kjønnsorgan - Kvinnens indre kjønnsorgan - Menstruasjonssyklusen - Kjærlighet og sex Kapittel 8 Svangerskap - Graviditet - Fosterutvikling hos mennesker - Periodene i graviditeten - Fødsel - Unormale forhold ved fødsel og svangerskap 6-11 beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort Kapittelprøve kapittel 7, 8 og 9

Kapittel 9 Prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner - Det finnes mange forskjellige former for prevensjon - Hormonell prevensjon - Provosert abort - Klamydia - Herpes - Hiv og aids Kapittel 10 Metaller vanlige materialer i hverdagen - Fysiske egenskaper for metaller - Kjemiske egenskaper for metaller - Reaktivitetsrekke for metaller - Legeringer - Kjekt å vite om metaller - Utvinning av metaller - Bearbeiding av metaller - Livsløp for metaller - Smarte sjekketriks for metallemballasje 12-16 Påskeferie uke 15 Teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess Undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen Individuell presentasjon

Kapittel 14 Elektrisitet - Elektrisk ladning - Ladninger i bevegelse: Elektrisk strør - Elektriske kretser - Spenning, strøm og resistans - Å måle strøm og spenning - Serie- og parallellkoplinger - Energi i elektriske kretser Prosjekt til repetisjon og fordypning 17-20 Forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon. Kapittelprøve kapittel 14 21-28 Vurdering via innlevering

Vedlegg Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen

Kropp og helse Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt ernæring og helse som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges gi eksempler på samisk og annen folkemedisin og diskutere forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin Fenomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. I Vg1 er dette hovedområdet splittet opp og kalt energi for framtiden og stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med

strømkretser forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Teknologi og design Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bioteknologi, som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser