Høgskolen i Østfold. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Østfold Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradstudium i sykepleie ved Høgskolen i Østfold legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene 10 UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004. Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 11. april 2005. Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling er enstemmig. Oslo, 30 august 2005 Berit Karseth Førsteamanuensis Universitetet i Oslo Komiteens leder Kenneth Asplund Professor Mittuniversitetet, Sunnvall Astrid Wahl Professor Høgskolen i Oslo Katrine Elida Aaland Student Diakonhjemmet Høgskolesenter 2

Innholdsfortegnelse FORORD 2 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 5 1.1. Bakgrunn 5 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen 5 1.3. Grunnlaget for vurderingen 5 1.4. Organiseringen av rapporten 6 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 8 2.1. Studietilbudets profil 8 2.1.1. Beskrivelse 8 2.1.2. Vurdering 8 2.2. Institusjonens visjoner for studietilbudet 9 2.2.1. Beskrivelse 9 2.2.2. Vurdering 9 2.2.3. Konklusjon og anbefaling 9 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTS FORSKRIFT 10 3.1. Studieplanen 10 3.1.1. Beskrivelse 10 3.1.2. Vurdering 11 3.1.3. Konklusjon og anbefaling 11 3.2. Faglig personale og fagmiljø 12 3.2.1. Beskrivelse 12 3.2.2. Vurdering 13 3.2.3. Konklusjon og anbefaling 13 3.3. Infrastruktur 14 3.3.1. Beskrivelse 14 3.3.2. Vurdering 14 3.3.3. Konklusjon og anbefaling 14 3.4. Kvalitetssikring 15 3.4.1. Beskrivelse 15 3.4.2. Vurdering 15 3.4.3. Konklusjon og anbefaling 15 3.5. Bachelorgradsreglement 16 3

3.5.1 Konklusjon og anbefaling 16 4. INTERNASJONALISERING 17 4.1. Beskrivelse 17 4.2. Vurdering 17 4.3. Konklusjon og anbefaling 17 5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDS RAMMEPLAN 18 5.1. Beskrivelse 18 5.2. Vurdering 18 5.3. Konklusjon og anbefaling 18 6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 19 6.1. Kandidatenes tilfredshet 19 6.1.1. Konklusjon og anbefaling 19 6.2. Studentenes tilfredshet 20 6.2.1. Beskrivelse 20 6.2.2. Vurdering 20 6.2.3. Konklusjon og anbefaling 21 6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet 22 6.3.1. Beskrivelse 22 6.3.2. Vurdering 22 6.3.3. Konklusjon og anbefaling 22 6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer 22 6.4.1. Beskrivelse 23 6.4.2. Vurdering 23 6.4.3. Konklusjon og anbefaling 23 7. HELHETLIG VURDERING 24 8. KONKLUSJON 25 9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING 26 10. VEDLEGG 27 10.1. Komiteens mandat 27 10.2. Program for institusjonsbesøket 28 10.3. Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen 28 4

1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen Høgskolen i Østfold, avdeling for helse- og sosialfag, ligger på Kråkerøy i utkanten av Fredrikstad sentrum. Institusjonen er statlig og har fullmakt til å selv opprette eller nedlegge studietilbud opp til bachelorgradsnivå. Høgskolen har fått gjennomført en evaluering av sitt kvalitetssikringssystem våren 2005, men resultatet foreligger ikke ennå. Høgskolen har 120 studieplasser til rådighet ved sykepleieutdanningen hver høst, og tar opp omtrent samme antall studenter. 1.3. Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar 2005. I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar 2004. Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 1 Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5

Institusjonen ble besøk av den sakkyndige komiteen 11.april 2005. Til sammen møtte komiteen 30 personer under institusjonsbesøket. Institusjonsbesøket inkluderte møter med rektor, leder ved enheten hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, faglig/ vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen praksisveiledere ved høgskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel 10.2. For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen 16.11.2004. Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15.06.2005 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. 29.06.2005 fikk komiteen tilbakemelding på denne. Komiteen har foretatt de nødvendige justeringer i teksten i samsvar med høgskolens tilbakemelding. 1.4. Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 3.1 og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. 6

o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7

2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil 2.1.1. Beskrivelse Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Østfold trekker fram integrering av praksis og teori, problembasert læring og tverrfaglig arbeidsfelleskap som de viktigste karakteristikkene ved studietilbudets profil. Det pekes på at utdanningen arbeider kontinuerlig med å finne gode modeller for praksisopplæringen. Innføringen av praktiske prøver i sykepleieferdigheter ses på som et viktig ledd i å sikre kvaliteten i praksisstudiene. Sammenlagt skal dette danne en profil som gjør at studentene velger akkurat dette studiestedet. Det er særlig kandidatenes praktiske ferdigheter samt tverrfaglige erfaringer som trekkes fram som noe som særpreger utdanningen. 2.1.2. Vurdering Studietilbudets profil ligger nært opp til de krav som stilles i rammeplanen. Læringsprosessen heter det i rammeplanen, forutsetter en veksling og integrering mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse. Institusjonen bør også med utgangspunkt i fellesdelene av studiet legge forholdene til rette for at studentene gjennom ulike felles tiltak får erfaring i tverrfaglig samarbeid mellom utdanningene. Arbeid i basisgrupper er også noe som er i tråd med rammeplanen. Problembasert læring som pedagogisk plattform representerer imidlertid en tydelig profilering. Vi vil likevel stille spørsmål om hvorvidt denne profilen gjennomsyrer studiet, da det er få spor i fagplanen av en problembasert læringsplattform. 8

2.2. Institusjonens visjoner for studietilbudet 2.2.1. Beskrivelse Det er ikke utarbeidet en egen visjon for studietilbudet, men Avdeling for helse- og sosialfag har i sin handlingsplan definert følgende visjon Skape utvikling gjennom kunnskap, kreativitet, trivsel og samarbeid. Når det gjelder ambisjoner trekkes det fram at utdanningen må være i forkant av samfunnsutviklingen. Dette innebærer blant annet en sterkere vektlegging av aldring og eldreomsorg i helse- og sosialfagsutdanningene. Et tiltak for å få dette til er utlysningen av en rekrutteringsstipendiatstilling innen dette fagfeltet. Det samme gjelder også for psykisk helsevern. En heving av undervisningspersonalets faglige kompetanse og veilederkompetanse er også en ambisjon for de neste fem årene. Å få dette til, samt å skaffe til veie nok praksisplasser er de viktigste utfordringene for utdanningen. I tillegg pekes det på utfordringer knyttet organiseringen av FoU-tiden. Slik studietilbudet er organisert i dag er det en fare for at FoU-tiden blir for fragmentert. 2.2.2. Vurdering Studietilbudets ambisjon er å gi studentene en så kvalitativ god og relevant utdanning som mulig innenfor et kompetent læringsmiljø. Etter komiteens vurdering er de tiltakene som ønskes iverksatt et skritt i riktig retning. Kritiske faktorer er imidlertid organiseringen av praksisstudiene og reell mulighet for kompetanseoppbygging. 2.2.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vurderer institusjonens visjoner og ambisjoner for studietilbudet som tilfredsstillende. Komiteen vil anbefale institusjonen å: Gjennomgå de ansattes fordeling av arbeidsoppgaver slik at det gis reelle muligheter for kompetanseutvikling. 9

3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1. Studieplanen 3.1.1. Beskrivelse I selvevalueringsrapporten redegjøres det for hvordan fagplanen ivaretar de krav som stilles av NOKUT når det gjelder dette kriteriet. Sykepleierutdanningen er underlagt en nasjonal rammeplan, som gjenspeiles i fagplanen. Studiets målformuleringer i fagplanen, er ikke relatert til institusjonens mål. Dette begrunnes med at fagplanen er basert på rammeplanen og er rettet mot eksterne samfunnsmessige forhold. Det vises til andre institusjonsdokumenter som også er styrende for utdanningen. Fagplanen gir en relativ detaljert beskrivelse av utdanningens didaktiske struktur og kunnskapsinnhold. Utdanningen er strukturert ved en blokkorganisering. Disse blokkene eller emnene varier i omfang, hvor den største utgjør 33 studiepoeng, mens de minste er på 4,5 studiepoeng. Størrelsen på blokkene er blant annet avhenging av hvor mye praksis som inngår. Det gis i fagplanen imidlertid ingen innholdsbeskrivelse av praksisstudiene innenfor de ulike blokkene. Dette er imidlertid detaljert beskrevet for teori og ferdighetstrening i øvingsavdelingen. For praksisstudiene er innholdsbeskrivelsene beskrevet i en egen praksisperm som studentene får utdelt før første blokk med praksis. Det framgår av permen at veiledede praksisstudier har som mål at studentene oppnår optimal handlingskompetanse for å kunne møte pasientens og samfunnets behov for sykepleie. I dette ligger det også at studentene gjennom praksisstudiene skal få øvelse i å knytte den teoretiske kunnskapen som er læring i høgskolen, til praksissituasjoner. I fagplanen redegjøres det under arbeids- og undervisningsformer for utdanningens syn på læring og undervisning. Det understrekes at utdanningen legger vekt på studentaktive metoder der egenaktivitet og samhandling stimuleres. Problembaserte læringsprinsipper legges ifølge planen til grunn for valg av metoder. Betydningen av dette konkretiseres ikke videre i beskrivelsen av de ulike blokkene som framstiller innholdet mer tema/disiplinstyrt enn problembasert. Eksamens- og vurderingsordningene omfatter en rekke ulike former. Alle eksamenene baserer seg på individuelle vurderinger. Når det gjelder arbeidskrav er noen av disse gruppeoppgaver. Eksamenene går på tvers av de ulike blokkene og omfatter fra 15 til 50 studiepoeng. I tillegg er det passeringsprøver knyttet til sykepleieferdigheter, medikamentregning og farmakologi. Det er liten valgmulighet i utdanningen med hensyn til fag, emner og emnegrupper, noe som blant annet kan sies å være i tråd med rammeplanen. Valgmuligheter knyttes til tema for prosjektarbeid i 2. og 5. semester, og tema for avsluttende eksamen i sykepleie 6. semester. 10

3.1.2. Vurdering Det er komiteens oppfatning at fagplanen samt blokkbøker og praksisperm gir en meget detaljert oversikt over studiets kunnskapsinnhold, undervisnings- og læringsformer, vurderingsordninger og lærestoff. Vi ønsker imidlertid å påpeke at det gis få beskrivelser av hvordan integreringen av teori og praksis er tenkt. Dette er noe utdanningen ønsker å profilere, men det framkommer ikke hvordan dette er ivaretatt. Dette gjelder også for problembasert læring. Det er lite beskrivelse av hvordan prinsippene om problembasert læring ivaretas i de ulike blokkene. Vi tolker fagplanen slik at det legges stor vekt på studentenes evne til å reprodusere lærebokkunnskap. 3.1.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studietilbudet tilfredsstiller de krav som NOKUT stiller til en fagplan. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Gjennomgå fagplanen med tanke på hvilke føringer som legges for å gjennomføre undervisnings- og læringsformer i tråd med prinsippene om problembasert læring. o Gjennomgå studiets litteraturtilfang for å styrke den forskningsbaserte tilnærmingen til undervisningen. o Gjennomgå fagplanen for å tydeliggjøre hvordan den didaktiske strukturen støtter opp integrering av teori og praksis. 11

3.2. Faglig personale og fagmiljø 3.2.1. Beskrivelse Undervisningen som gis ved utdanningen ivaretas i all hovedsak av fast tilsatte. Det er 27, 15 faste stillinger ved utdanningen. Av disse er 1, 75 førstestillinger, 21,1 er høgskolelektorstillinger. Faste høgskolelærerstillinger utgjør 4,3. Det er for tiden 4,16 årsverk dekket av midlertidige stillinger. I tillegg benyttes et drøyt årsverk for å dekke spesialkompetanse. Det er obligatoriske kurs i høgskolepedagogikk for ansatte som ikke har pedagogisk kompetanse ved ansettelse. Avdelingen arrangerer en rekke åpne kurs og tilbyr bl.a. etterutdanningskurs i veiledning for praksisveiledere 1-2 ganger pr. år. I selvevalueringen legges det vekt på at det ligger store faglige og pedagogiske gevinster i å betrakte avdelingen for helse- og sosialfag i et tverrfaglig perspektiv, og at det derfor ikke er helt enkelt å trekke ut innsatsen kun knyttet til bachelorstudiet i sykepleie. Det konkluderes med at 30,15 årsverk er tilstrekkelig for å få den undervisning og veiledning som kreves av studiet. Det er to fast ansatte med førstekompetanse (førstelektorer). I selevalueringen legges det vekt på å se dette tallet i en historisk sammenheng. 1996 var det kun 40 prosent av de ansatte som hadde lektorkompetanse. I 2005 er tallet i følge rapporten på over 80 prosent. Ved Avdeling for helse- og sosialfag er det utarbeidet en kompetansehevningsplan med ambisjon om at innen 2008 vil avdelingen som helhet og ved sykepleierutdanningen ha nådd målsettingen om at over 20 prosent innehar førstekompetanse. Med bakgrunn i kompetansehevingsplanen er det utarbeidet individuelle avtaler med de tilsatte som deltar i kompetansehevende utdanning. FoU-arbeidet ved avdelingen er organisert gjennom forskningsgrupper og satsningsområder. Det er i planperioden 2004-2007 følgende tre satsningsområder: 1)Praksisrelatert og profesjonsorientert FOU-virksomhet relatert til aldring og eldreomsorg, livsbetingelser hos mennesker med funksjonshemminger, organisering og tjenesteyting i helse- og sosialsektoren 2) Læring og kompetanseutvikling i profesjonsutdanninger 3) Fysiologi og biokjemi ved fysisk aktivitet. Det ble i samtalene med høgskolens ledelse understreket nødvendigheten av et nært samspill mellom forskningssatsninger og utdanningstilbud. I mandatet for avdelingens FoU-utvalg framgår det at utvalget skal vurdere strategier og gi råd om fagplanarbeid som gir økte muligheter for å trekke studenter fra ulike nivåer aktivt inn i avdelingens FoUvirksomhet. Videre er avdelingen med i et regionalt FoU samarbeid med andre høgskoler. Det framkommer ikke i selvevalueringsrapporten hvilke faglige nettverk de ansatte deltar i og det er ingen pågående forskningsprosjekter som presenteres. Det framkommer at tildeling av FoU-tid og andre FoU-ressurser følger bestemte prosedyrer og er relativt nøye regulert. Når det gjelder publisering vises det til at flere ansatte deltar i utarbeidelsen av et større læreverk innen sykepleiefaget. Publiseringen i 2004 viser at det ved utdanningen er gitt ut 7 faglige publikasjoner og 8 konferansebidrag eller foredrag. Ifølge dagens studietilbud får studentene i første rekke en innføring i FoU-virksomhet i fellesblokken i tredje studieår, Vitenskapsteori og forskningsmetode (4,5 studiepoeng). I denne blokken inngår utarbeidelse av en prosjektskisse som skal inneholde et forskningsbasert/vitenskapelig perspektiv. 12

3.2.2. Vurdering Utdanningen i dag oppfyller ikke kravet om at minst 20 % av fagpersonalet bør ha førstekompetanse. Selv om avdelingen har utarbeidet en forpliktende og detaljert kompetanseutviklingsplan, slik at kravet på sikt vil kunne etterkommes, vil komiteen peke på at tempoet synes lavt og bør forseres. I tilbakemeldingene fra institusjonen i juni d.å påpekes det at planen allerede er forsert og at utdanningen i 2007 vil ha i tilnærmet 40 % førstekompetanse, men dette er ikke dokumentert. Profilundersøkelsen viser at lærerpersonalets oppfatning i større grad støtter usagnet om at Vi prioriterer undervisning og veiledning og forsker når vi har tid til overs enn utsagnet Vi har formalisert tid til undervisning, veiledning og forskning og har ingen problemer med å dekke disse oppgavene. Dette tolker vi slik at FoU- virksomheten ikke gis den prioritering som NOKUTs kriterier etterspør. Koblingen mellom FoU-virksomhet og utdanningsvirksomhet framstår som svak både ut fra fagplanen og ut fra samtaler med studentene, men også her er det i styringsdokumentene et uttalt mål om en sterkere kobling. Komiteen er av den oppfatning av den samlede forskningskompetansen som er og som utvikles ved avdelingen vil gi et interessant tverrfaglig tilfang til sykepleierutdanningen utdanningstilbud. 3.2.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studiet pr i dag ikke tilfredsstiller de krav forskrift om kriterier for akkreditering av studietilbud stiller til bachelorgradsstudier med hensyn til kravet om fagpersonalets formelle kompetanse. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Sikre at de planer som er inngått gjennomføres og at den enkelte ansatte gis de rammevilkår som er nødvendig for å heve sin formelle kompetanse. o Gjennomgå fagplanen med tanke på å styrke den forskningsbaserte kunnskapen. 13

3.3. Infrastruktur 3.3.1. Beskrivelse Undervisningen forgår i høgskolens lokaler på Kråkerøy, Fredrikstad. Avdeling for helse- og sosialfag har en egen øvingssal som i løpet av våren 2005 også vil inneholde et medisinskap bygd opp etter apotekenes system. Utdanningen har PPS (Praktiske Prosedyrer i Sykepleietjenesten) ved hjelp av pc-er i øvingsavdelingene, som pensum. 3.3.2. Vurdering Komiteen finner at lokalene framstår som funksjonelle for sykepleierutdanningen. 3.3.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at utdanningens infrastruktur er tilfredsstillende. 14

3.4. Kvalitetssikring 3.4.1. Beskrivelse Det er etablert rutiner for å evaluere hver undervisningsblokk skriftlig. Resultatene formidles til årskoordinator og studieleder. I tilegg evalueres blokkene underveis. Klassene har jevnlig klassens time som et forum for å kommentere undervisningstilbudet. Saker kan også fremmes for fagutvalget via de studenttillitsvalgte. Bachelor i sykepleie har et eget evalueringsutvalg som består av fem lærere og tre studentrepresentanter fra alle årsenhetene. Våren 2003 ble det gjennomført evaluering av sykepleiere seks måneder etter endt utdanning. Denne vil gjentas våren 2005. To ganger pr. semester arrangeres uformelle møter mellom studentrepresentantene og avdelingsledelsen. Det opplyses at det er en egen prosedyre for fagplanarbeid ved høgskolen sentralt. Innenfor utdanningen foregår fagplanarbeidet i nær tilknytning til faggruppene som undervisningspersonalet er organisert i. Kvaliteten sikres også gjennom personalets pedagogiske kompetanse, herunder veiledningskompetanse. 3.4.2. Vurdering Det er komiteens vurdering at utdanningen inngår i et omfattende kvalitetssikringssystem både sentralt ved høgskolen og innenfor utdanningen. Prosedyrene viser også at studentene spiller en avgjørende rolle i dette arbeidet både gjennom evaluering av utdanningens ulike blokker og gjennom sin representasjon i evalueringsutvalget. Det understrekes imidlertid at kvalitetssikring av praksisveiledere på praksisstedene er en utfordring for utdanningen. 3.4.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at utdanningen tilfredsstiller NOKUTs krav til kvalitetssikring. Komiteen vil anbefale institusjonen å: Utarbeide bedre prosedyrer for kvalitetssikring av praksissted og praksisveiledning 15

3.5. Bachelorgradsreglement Det foreligger et bachelorgradsreglement. Komiteen vil peke på at de definisjoner som forskriften baserer seg på ikke samsvarer helt med bachelorprogrammets fagplan. I reglementet brukes betegnelsene emne, fag og emnegrupper. Studieprogrammet for bachelor i sykepleie er organisert i en blokkstruktur. Komiteen har imidlertid ingen innvendinger mot at dette gjøres da det kan ses som hensiktsmessig ut fra de krav som blant annet settes i rammeplanen. 3.5.1 Konklusjon og anbefaling Komiteen finner at reglementet er tilfredsstillende. 16

4. INTERNASJONALISERING 4.1. Beskrivelse Ved avdelingen er en internasjonal koordinator ansatt i 50 prosent stilling. I tillegg har hver utdanning en egen internasjonal kontaktperson. Det er i fagplanen anbefalt at studentene velger 5. semester som utvekslingssemester. Tilsatte oppfordres til å legge utvekslingsopphold inn i sin arbeidsplan i den årlige medarbeidersamtalen. Gjensidige avtaler legger til rette for mottak av utenlandske studenter og lærere. Dette gjelder så vel faglige som sosiale og praktiske forhold. Disse avtalene evalueres. I 2004 hadde i alt 18 studenter opphold i utland, mens 6 utenlandske studenter oppholdt seg ved utdanningen. 8 ansatte hadde utenlandsopphold i 2004. 4.2. Vurdering Komiteen vurderer at utdanningen har gode ordninger for utenlandsopphold både for studenter og ansatte. 4.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at utdanningen er organisert slik at den legger til rette for internasjonalisering. 17

5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN 5.1. Beskrivelse Som allerede nevnt ligger studietilbudets fagplan nær opp til Rammeplanen og dens forskrift. Dette redegjøres det også for i selvevalueringsrapporten. Ved utdanningen gjennomføres 15 av 30 studiepoeng av rammeplanens fellesdel sammen med de andre bachelorutdanningene ved avdelingen (bachelor i barnevern, sosialt arbeid, vernepleie og bioingeniørfag). Når det gjelder faglig samarbeid mellom lærestedene og praksisstedene så vises det til møter i forkant og underveis av praksisperiodene. Framstillingen tyder på at det i liten grad er formaliserte prosedyrer mellom partene som sikrer en forutsigbarhet. Et unntak her er samarbeidsavtalen om en fagutviklingsenhet som er inngått. Det arbeides også for etablering av avtaler både med Fredrikstad kommune og sykehuset Østfold. Ifølge selvevalueringsrapporten inngår samarbeidet med andre yrkesgrupper som en naturlig del av læresituasjonene både på skolen og i praksisfeltet. Dette beskrives som et særtrekk ved Høgskolen i Østfold. 5.2. Vurdering Komiteen vurderer det slik at studietilbudet oppfyller rammeplanens læringsmål, men det kan stilles spørsmål ved om utdanningen i sterk nok grad oppfyller læringsmålene om fagutvikling, forskning og ledelse. På den andre siden vil komiteen understerke at disse områdene gis få studiepoeng i rammeplanen og slik sett kan det derfor se ut som om utdanningens profil samsvarer med rammeplanens profil. Høgskolen i Østfold har gode betingelser for tverrfaglig samarbeid noe som også nyttiggjøres i fellesblokkundervisningen. I forbindelse med komiteens besøk kom det fram et klart ønske om en sterkere formalisering av samarbeidet mellom høgskolen og deler av praksisarbeidet slik at praksisstedets forberedthet til å ta i mot studenter, styrkes. 5.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studietilbudet i tilfredsstillende grad oppfyller UFDs rammeplan. 18

6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 6.1. Kandidatenes tilfredshet Svarprosenten på SINTEF Helses delrapport fra sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Østfold oppgis til 56 prosent. (N= 107). Dette er den samme svarprosenten som for hele utvalget. 57 prosent av kandidatene oppgir at de totalt sett er fornøyd med studiet. 10 prosent oppgir at de misfornøyd, mens 1/3 av utvalget svarer verken misfornøyd eller fornøyd. Når det gjelder praksis er drøyt 60 prosent fornøyd, 10 prosent er misfornøyd og i underkant av 30 prosent oppgir at de er verken fornøyd eller misfornøyd. Tallene samsvarer godt med fordelingen for hele utvalget. Det er innenfor områdene undervisning og veiledning, fagutvikling, kvalitetssikring, forskning, organisasjon og ledelse og helse- og sosialpolitikk, at flest kandidater oppgir at studiet i liten eller begrenset grad har gitt dem et tilfredsstillende teoretisk kunnskapsgrunnlag. Når det gjelder forskning, oppgir 2/3 av utvalget at det kunnskapsgrunnlaget de har fått i liten eller begrenset grad har vært tilfredsstillende. 1/3 av utvalget mener at lærerne i middels grad brukte egen forskning i sin undervisning. Hver tiende kandidat oppgir at lærerne ikke brukte forskning i undervisningen i det hele tatt. De som oppgir at forskning bare i liten grad ble benyttet, er de samme som mener at forskningen var av liten eller ingen relevans. 6.1.1. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at utdanningen må ta kandidatundersøkelsen til etterretning. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Styrke studietilbudets kunnskapsgrunnlag innen forskning, organisasjon og ledelse 19

6.2. Studentenes tilfredshet 6 studenter var trukket tilfeldig ut for en times intervju. Av disse møtte 5 studenter opp; 2 fra 1.år, 1 fra 2.år og 2 fra 3.år. 6.2.1. Beskrivelse Studentene beskriver at de jevnt over er fornøyd med studietilbudet. Dersom man er til stede, får man den informasjonen man trenger. De trekker også fram variasjon i arbeidsmåter. Det tyder også på at selv om det nevnes noen kritiske kommentarer til fellesundervisningen er studentene positive til å jobbe på tvers av utdanningene. Blokkorganiseringen virker rimelig selv om det er en fare for at studiet blir vel oppstykket og at logistikken ikke alltid er like klar. Representantene fra 3. klasse peker imidlertid på frustrasjon knyttet til at de ikke har rett til å utdele medisiner. Dette gjelder i tiknytning til praksisen Sykepleie til mennesker i hjemmet. De hevder at de ikke ble gitt det ansvaret og den posisjon som de kunne ønske med tanke på at de snart var ferdigutdannet. Studentene var imidlertid inneforstått med at dette ikke skyltes skolen eller praksisstedet, men lovreguleringen når det gjelder legemiddelforsyningen. 2. årsstudentene synes de får lite lesetid forkant av praksis med tanke på blant annet mappeoppgaven. 1. års studentene trekker fram ulemper ved at første praksis er trukket over så lang tid og at det er lagt opp til at studentene er i praksis annen hver uke. De opplever at de må begynne med å komme inn i rutinene på nytt annen hver uke. De peker også på at det går lang tid før de får tilbakemelding på hvor de står og ønsker derfor en tettere oppfølging. De ønsker seg også eksamen tidligere slik at de får prøvd seg. De uttrykker at den faglige veiledningen som gis i de ulike basisgruppene varierer der noen bare får spørsmål tilbake. Dette ble også trukket fram fra de andre trinnene og at det er noe frustrerende at lærerne har ulik oppfatning av veilederrollen. Studentene trekker fram at det er noen av praksisplassene som viser seg ikke å være velegnet og etterlyser en bedre kvalitetssikring. Når det gjelder litteratur peker studentene på at pensum består av mange kapitler fra bøker som medfører masse kopiering. Den litteraturen lærerne anbefaler synes å virke mer frustrerende enn at den utvider horisonten. Studentene uttrykker at det er sikrere å bruke det obligatoriske. Når det gjelder forskning sier en av studentene at lærerne er flinke til å ikke trekke inn egen forskning. 6.2.2. Vurdering De 5 studentene gir et rimelig tilfreds bilde av utdanningen selv om det er noen kritiske kommentarer som det bør arbeides videre med. Ikke minst gjelder det studiebelastningen i de ulike årene. 20

6.2.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med studentenes tilfredshet vurderes som tilfredsstillende. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Vurdere organiseringen av første praksisperiode slik at studentene opplever sammenheng og progresjon i sin læring. o Gjennomgå veilederrollen i basisgruppearbeid 21

6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet Det ble gjennomført et intervju med ansatte ledere ved avtakerinstitusjonene. I alt 5 representanter fra sykehuset (medisinsk og kirurgisk avdeling, divisjon psykiatri) og kommunehelsetjenesten (hjemmesykepleien, sykehjem) deltok. Vi vil også nedenfor trekke inn kommentarer fra praksisinstitusjonenes veiledere/kontaktsykepleiere da disse utfyller utsagnene fra lederne. 6.3.1. Beskrivelse Funnene tyder på at lederne er godt fornøyd med de kandidatene de ansetter fra Høgskolen i Østfold. De gir også inntrykk av at det er spennende og givende å ha studenter selv om det også til tider kan være svært utfordrende. Det blir imidlertid fra sykehussektoren pekt på at praksisstedet får altfor sen tilbakemelding på hvor mange studenter de vil få. Dette skaper en vanskelig situasjon både når det gjelder praksisstedets forberedelse og forutsigbarheten for studentene. Det pekes også på at det er mange delte stillinger i praksisfeltet, noe som kan by på problemer når det gjelder å følge opp studentene i praksis. Lederne oppfatter skolen som samarbeidsvilling og viktig når det gjelder kompetanseutvikling og FoU-virksomhet i sektoren. I samtalen med praksisstedenes praksisveiledere (fem personer) trekkes også de positive sidene ved å ha studenter i praksis fram. Studentene i praksis møter ulike modeller og strategier når det gjelder veiledning i de ulike praksisstedene (fra utdanningspost til en til en veiledning), men det understrekes at det å gi studentene jevnlig oppfølging og tid til refleksjon er viktig, ikke minst med tanke på integrering av teori og praksis. Også veilederne trekker fram at de har en god dialog med høgskolen og at det er enkelt å ta kontakt med ansvarlig lærer. Noen stiller spørsmål om relevansen av de teoretiske oppgavene studentene arbeider med i praksisperioden og hvorvidt dette forstyrrer praksisopplæringen. 6.3.2. Vurdering Komiteen vurderer at samarbeidet mellom skole og praksis er generelt godt. Det kan imidlertid synes som om de prosedyrene som er utarbeidet for inngåelser av avtaler særlig innenfor sykehuspraksisen ikke fungerer tilfredsstillende. 6.3.3. Konklusjon og anbefaling o Komiteen vil konkludere med at utdanningen må arbeidet videre med å finne gode løsninger som gjør at kvaliteten på studentene praksis sikres. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Etablere administrative rutiner som bidrar til at fordeling av praksisplasser foregår effektivt slik at praksisgjennomføringen blir mer forutsigbar. 22

6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer 6.4.1. Beskrivelse I faktaarket fra høgskolen framkommer det at av de 150 studentene som startet på studiet høsten 2000 fullførte 102 studenter. Ytterligere 22 hadde fullført etter inntil 2 semester over normert tid. Av de 150 som startet høsten året etter, det vil si 2001, var det kun 87 som fullførte på normert tid. Det antas at ytterligere 19 vil ha fullført etter fullført 1 til 2 semestre over normert tid. I følge selvevalueringsrapporten skyldes forsinkelsene blant annet stryk til eksamen. Her trekkes første prøven i legemiddelregning i 3. semester fram som en stopper. Det pekes også på at det også er en tendens til at svangerskap og andre familiære forhold fører til forlenget studietid uten at dette dokumenteres. Når det gjelder karakterfordelingen for avsluttende eksamen viser den at i 2003 fikk 3/4 av studentene B eller C med en hovedvekt på C (44 prosent). I 2004 var dette tallet omtrent det samme, men det var noe jevner fordelt mellom B og C (37 og 36 prosent). Tre studenter fikk ikke bestått i 2003, men dette gjaldt kun for én i 2004. 6.4.2. Vurdering Tallene når det gjelder gjennomstrømming tyder på at gjennomstrømmingen er noe svak. Karaktergivningen viser at karakteren B og C er det mest vanlig på avsluttende eksamen noe som kan tyde på at prestasjonene ligger på et relativt godt nivå. 6.4.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at fordelingen når det gjelder eksamenskarakterene er tifredsstillende. Når det gjelder gjennomstrømmingen mener komiteen tallene for H-2001 kullet viser at gjennomstrømmingen ikke er god nok. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Innhente systematiske data over årsaker til studieforlengelse. Dette vil vise om det er noen grep utdanningen bør gjøre for å sikre gjennomstrømmingen eller om årsakene ligger utenfor studiet. 23

7. HELHETLIG VURDERING Komiteen finner at sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Østfold tilbyr et studietilbud som er i tråd med den nasjonale rammeplanen og NOKUTs krav til en fagplan. Studietilbudets profil framstår som gjennomtenkt og komiteen vil særlig trekke fram vektleggingen av det tverrfaglige samarbeidet. Når det er sagt er det også komiteens mening at utdanningsprogrammet i for liten grad tydeliggjør utdanningenes forskningstilknytning og komiteen etterspør en sterkere ambisjon når det gjelder forskningens rolle i undervisning og læring. Komiteen vil i denne sammenheng trekke fram pensumlitteraturen. Det tyder på at pensumlitteraturen i for liten grad bidrar til at studentene får erfaring med ulike genre når det gjelder forskningslitteratur. Litteraturtilfanget bidrar derfor ikke i tilstrekkelig grad til at studentene utvikler handlingskompetanse når det gjelder å anvende relevante forskningsresultater. Komiteen finner at sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Østfold i dag ikke oppfyller kravet om at 20 % av fagmiljøet skal ha førstestillingskompetanse. Avdelingen har imidlertid utarbeidet en detaljert kompetanseutviklingsplan slik at kravet på noe sikt vil kunne etterkommes. For at dette skal kunne skje er det avgjørende at institusjonen legger til rette slik at det blir mulig for den enkelte og gjennomføre de oppsatte planene. Ved siden av ressurstilgang er det også viktig at verdsettingsstrukturen i høgskolen understøtter en slik satsning. Tilbakemeldingene fra tidligere kandidater, studenter og representanter fra praksisfeltet tyder på at utdanningen ligger på et tilfredsstillende nivå, men at det er områder som kan forbedres. Det er en del utfordringer knyttet til kvalitetssikringen av praksisstudiene som høgskolen må arbeide videre med i samarbeid med praksisinstitusjonene. Komiteen vil imidlertid peke på at en utdanning der halvparten av utdanningstiden består av ekstern praksis stiller ekstra høye krav til klare administrative rutiner og prosedyrer og utvising av godt faglig skjønn. Å utvikle kvalitetssikringsordninger som sikrer begge disse dimensjonene er en stor utfordring og et stort ansvar ikke bare for utdanningsinstitusjonen, men også for de ulike praksisinstitusjonene. 24

8. KONKLUSJON Komiteen finner at bachelorgradsstudium i sykepleie ved Høgskolen i Østfold ikke tilfredsstiller de oppgitte kravene til revideringen. 25

9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING For å tilfredsstille de krav som stilles i revideringen må institusjonen gjennomføre følgende tiltak: o Gjennomføre planlagte kompetanseutviklingstiltak slik at kravet om 20 % førstekompetanse oppnås. Institusjonen bør i tillegg gjøre følgende: o Gjennomgå fagplanen for å tydeliggjøre hvordan den didaktiske strukturen støtter opp integrering av teori og praksis. o Gjennomgå fagplanen med tanke på hvilke føringer som legges for å gjennomføre undervisnings- og læringsformer i tråd med prinsippene om problembasert læring. o Styrke studietilbudets kunnskapsgrunnlag innen forskning, organisasjon og ledelse o Gjennomgå studiets litteraturtilfang for å styrke den forskningsbaserte tilnærmingen til undervisningen. o Vurdere organiseringen av første praksisperiode slik at studentene opplever sammenheng og progresjon i sin læring. o Gjennomgå veilederrollen i basisgruppearbeid o Iverksette tiltak som sikrer at de kompetanseplaner som er inngått gjennomføres og at den enkelte ansatte gis de rammevilkår som er nødvendig for å heve sin formelle kompetanse. o Etablere administrative rutiner som bidrar til at fordeling av praksisplasser foregår effektivt slik at praksisgjennomføringen blir mer forutsigbar o Utarbeide bedre prosedyrer for kvalitetssikring av praksissted og praksisveiledning o Innhente systematiske data over årsaker til studieforlengelse. Dette vil vise om det er noen grep utdanningen bør gjøre for å sikre gjennomstrømmingen eller om årsakene ligger utenfor studiet. 26

10. VEDLEGG 10.1. Komiteens mandat Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere hvorvidt bachelorgradsstudiet i sykepleie (grunnutdanningen) / mastergradsstudiet i sykepleievitenskap tilfredsstiller oppgitte krav til revideringen. Vurderingen vil foregå på grunnlag av de standarder, kriterier og indikatorer som er presentert i prosjektplanens kapittel 4 (se prosjektplanen på nettsiden www.nokut.no/sykepleie ). Komiteens vurdering baseres på følgende materiale: Institusjonenes selvevaluering Innsamlet materiale gjennom spørreundersøkelser/intervju, dokumentasjon av oppnådde resultat Annet materiale som komiteen anser som relevant for vurderingen Komiteens erfaringer fra institusjonsbesøk Komiteen skal selv skrive en sakkyndig rapport for hvert studietilbud etter en mal som er utarbeidet av NOKUT. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon basert på en helhetlig vurdering av om bachelorgradsstudiet i sykepleie/mastergradsstudiet i sykepleievitenskap har en slik kvalitet at det tilfredsstiller de spesifiserte kravene til akkreditering. Rapporten skal ha vurderinger som den enkelte institusjon skal kunne bruke i sitt videre utviklingsarbeid. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. All informasjon som fremkommer under prosessen, er å betrakte som konfidensiell. NOKUT fraråder de sakkyndige å delta i offentlig debatt om revideringsprosjektet. Komiteen arbeider på oppdrag av NOKUT og avgir sin rapport dit. 27

10.2. Program for institusjonsbesøket Sted: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Dato: 11. april 2005 Tid Tema 0830-0915 Møte med rektor, dekan, studieleder, prosjektansvarlig og en studenttillitsvalgt 0915-0930 Pause 0930-1015 Møte med studenter 1015-1030 Pause 1030-1115 Møte med studieansvarlig, FoU-ansvarlig og praksisansvarlig 1115-1215 Lunsj 1215-1300 Møte med faglig / vitenskaplig personale 1300-1345 Omvisning på studiestedet 1345-1430 Møte med høgskolens praksisveilerere 1430-1445 Pause 1445-1530 Møte med praksisveiledere ved praksisinstitusjoner 1530-1545 Pause 1545-1630 Møte med arbeidsgivere 1630-1700 Møte med rektor, dekan, studieleder, prosjektansvarlig og en studenttillitsvalgt 10.3. Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen Dokumentasjon produsert for revideringen av institusjonen Øvrig relevant dokumentasjon fra institusjonen som har blitt overlevert komiteen Rapport om studietilbudet fra SINTEF Helse, februar 2005 28

Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Fase 3 Høgskolen i Østfold Ny vurdering av fagmiljøet Tillegg til hovedrapport av 30.08.2005 Ferdigstillelsesdato for tillegg: 11.04.2008

FORORD Komiteen som i forbindelse med revidering av akkreditering har foretatt ny vurdering av fagmiljøet ved bachelorgradutdanning i sykepleie ved Høgskolen i Østfold legger med dette fram sin rapport. Rapporten omhandler vedtakspunktet som i NOKUTs styres vedtak av 10.11.05 ble gitt to års frist for forbedring. Rapporten er derfor å betrakte som et tillegg til hovedrapporten som ble lagt frem i 2005. Komiteens mandat er å vurdere om fagmiljøet nå tilfredsstiller standarder og kriterier i forhold til vedtaket som ble gjort i 2005. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene i: NOKUTs Forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 25.01.2006, 2-1 (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet. Den sakkyndige vurderingen er foretatt på bakgrunn av institusjonenes selvevaluering og opplysninger om fagmiljøet innhentet av NOKUT. Det er ikke foretatt institusjonsbesøk. De sakkyndige har gjennomført et todagers oppstartsmøte i regi av NOKUT. Komiteens innstilling er enstemmig. Odense og Oslo, 11. april 2008 Helle Ploug Hansen Professor Institut for Sundhedstjenesteforskning Syddansk Universitet Odense Inger Margrethe Holter Ph.D, prosjektleder Norsk Sykepleierforbund Oslo 2

Innholdsfortegnelse FORORD... 2 SAMMENDRAG... 4 1. BAKGRUNN FOR VURDERINGEN... 5 1.1. HISTORIKK... 5 2. GRUNNLAG FOR NY VURDERING... 6 2.1 GJELDENDE FORSKRIFT... 6 2.2 DOKUMENTASJON... 6 2.3 DET INNRAPPORTERTE DATAGRUNNLAGET OG NOKUTS BEREGNINGER... 6 2.3.1 Forhold vedrørende stipendiaters tilknytning til fagmiljøet en formell avklaring... 6 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTS FORSKRIFT NY VURDERING AV FAGMILJØET... 8 3.1 OPPLYSNINGER OM FAGMILJØ FOR HØGSKOLEN I ØSTFOLD... 8 3.2 STØRRELSEN PÅ FAGMILJØET ANGIS I ÅRSVERK, OG SKAL VÆRE TILPASSET UNDERVISNINGS- OG VEILEDNINGSBEHOVET FOR STUDIET, SAMT DEN FORSKNING OG DET FAGLIGE ELLER KUNSTNERISKE UTVIKLINGSARBEIDET SOM SKAL UTFØRES.... 9 3.2.1 Beskrivelse... 9 3.2.2 Vurdering... 9 3.2.3 Konklusjon... 9 3.3 MINST 20 % AV FAGMILJØET SKAL DEKKES AV ANSATTE MED FØRSTESTILLINGSKOMPETANSE.... 10 3.3.1 Beskrivelse... 10 3.3.2 Vurdering... 10 3.3.3 Konklusjon... 10 4. KOMITEENS SAMLEDE KONKLUSJON OG ANBEFALINGER... 11 4.1. KONKLUSJON... 11 4.2. ANBEFALINGER... 11 5. INSTITUSJONENS INNSENDTE DOKUMENTASJON... 12 TABELL 1 ÅRSVERK FOR FAGMILJØETS BIDRAG... 14 TABELL 2 ANTALL STUDENTER (DBH-KATEGORIER)VED SISTE TELLEPUNKT)... 17 TABELL 3 ANTALL VITENSKAPELIG TILSATTE (DBH-KATEGORIER)... 18 TABELL 4 VITENSKAPELIG PUBLISERING (SOM OPPGITT I DBH)... 19 TABELL 5 FORSKDOK... 19 6. VEDLEGG... 20 PRESENTASJON AV KOMITEEN... 20 MANDAT FOR SAKKYNDIG KOMITÉ... 21 FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING (UTDRAG)... 22 3

SAMMENDRAG Den sakkyndige komiteen som har vurdert fagmiljøet tilknyttet bachelorstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Østfold, anbefaler fornyet akkreditering. Utgangspunktet for denne nye vurderingen av fagmiljøet ved Høgskolen i Østfold er vedtak av 10. november 2005 fattet av NOKUTs styre, der det fremkom at Høgskolen i Østfold ikke oppfylte kravene til opprettholdelse av tidligere gitt akkreditering. Høgskolen i Østfold måtte ifølge vedtaket styrke sitt fagmiljø. For styrking av fagmiljøet fikk Høgskolen i Østfold to års frist for ny fremstilling. Fagmiljøet er nå vurdert på nytt og sakkyndig komité har kommet frem til at studiet nå oppfyller kravene slik disse fremkommer i NOKUTs standarder og kriterier. NOKUTs kriterier er tallfestet når det gjelder omfang av førstestillingskompetente. Denne vurderingen er derfor i stor grad avhengig av innrapportering av fagmiljøets tallmessige størrelse og dermed kvantitative rammebetingelser. Men like viktig er det at fagmiljøet tilknyttet studiet er tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet og oppfyller det FoUarbeidet som bør være tilknyttet et bachelorgradstudium i sykepleie. Komiteen har derfor også sett på forhold som omhandler den kvalitative sammensetningen, omfang og nivå samt forholdet mellom antall ansattårsverk og antall studenter tilknyttet studiet. Komiteen finner at Høgskolen i Østfold oppfyller både de kvantitative og de kvalitative kravene slik disse fremkommer i NOKUTs forskrift.

1. BAKGRUNN FOR VURDERINGEN 1.1. Historikk NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier og mastergradsstudier i sykepleie og sykepleievitenskap. Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. Fase 1 - NOKUT engasjerte syv sakkyndige komiteer til ekstern uavhengig vurdering av til sammen 33 studietilbud. Komiteene foretok institusjonsbesøk med en rekke intervjuer. For hvert studietilbud skrev komiteene rapport på bakgrunn av både skriftlig dokumentasjon og observasjoner gjort ved institusjonsbesøk. Rapporten konkluderte med en vurdering av om studietilbudet tilfredsstilte de krav som var satt, samtidig som de ga råd til videre utvikling av studietilbudet. Vedtaket i NOKUTs styre 10. november 2005 var basert på både de sakkyndiges rapport og kommentarene fra institusjonen. NOKUTs styre fattet følgende vedtak for Høgskolen i Østfold: 1. Bachelorgradsstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Østfold tilfredsstiller ikke kravene til revidering av akkreditering. 2. For å tilfredsstille kravene til et akkreditert bachelorgradsstudium i sykepleie må Høgskolen i Østfold: to år fra vedtaksdato dokumentere at undervisnings- og forskningspersonalet tilfredsstiller kravet til førstestillingskompetanse. Sammensetningen av fagpersonalet må være tilpasset studietilbudets behov for undervisning og veiledning. 3. Det forutsettes også at fremtidig egenevaluering gjør rede for om og hvordan institusjonen har fulgt opp den sakkyndige komiteens synspunkter og vurderinger. Vedtakene er blitt fulgt opp gjennom to påfølgende faser. Fase 2 - I november 2006 gikk fristen ut for de institusjonene med ett års frist på å utbedre svakheter i forhold til henholdsvis studieplan/fou, kvalitetssikring av praksisstudier, og infrastruktur. Høgskolen i Østfold var ikke berørt av denne fasen. Fase 3 - Oppfølging av vedtak med to års frist for utbedring av fagmiljøet tilknyttet bachelorgradsstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Østfold er med dette foretatt, og de sakkyndiges vurderinger og konklusjoner fremkommer i denne rapport. 5

2. GRUNNLAG FOR NY VURDERING 2.1 Gjeldende forskrift Vurderingene i 2005 ble foretatt etter NOKUTs forskrift av 02.01.03. Forskriften er senere revidert, og gjeldende vurderingsgrunnlag er derfor NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning av 25.01.2006. Det er gjort endringer i forskriften som medfører at den nye vurderingen blir foretatt i forhold til følgende standard med utvalgte kriterier: 2-1 (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet. 1. Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres. 3. Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse. Komiteens konklusjon er basert på forskriftens tekst. 2.2 Dokumentasjon Vurderingen bygger på tabellsamling vedrørende kvantitative data utfylt av institusjonen selv, følgebrev der det beskrives hvordan institusjonen har arbeidet med utvikling av fagmiljøet, CV er på samtlige ansatte samt plan for FoU-arbeidet tilknyttet studietilbudet innkommet november 2007. Se for øvrig liste med dokumentasjon i vedlegg. På etterspørsel fra NOKUT ble det i januar 2008 sendt inn utdypninger og presiseringer av denne dokumentasjonen. 2.3 Det innrapporterte datagrunnlaget og NOKUTs beregninger Institusjonene som er berørt av Fase 3 av Revidering sykepleie ble i forbindelse med ny innrapportering av sitt fagmiljø bedt om å fylle ut en tabellsamling for kvantitative data utarbeidet av NOKUT. Her ble det spurt om opplysninger om de ansatte, antall studenter og faglig produksjon. Disse utfylte tabellene har utgjort datagrunnlaget for beregningen av andel førstestillingskompetanse ved studiestedet (se kap 5). Det ble nødvendig å foreta en presiseringsrunde i forhold til det innrapporterte tallmaterialet da det var stor variasjon i om og hvordan de ulike institusjonene hadde rapportert forhold som berørte timelærere, permisjoner, vikarer og administrativt arbeid. NOKUT har i sine beregninger på bakgrunn av presiseringer gjort i samråd med institusjonene forsøkt å jevne ut disse ulikehetene. Øvrige justeringer i tallmaterialet har oppstått med bakgrunn i eventuelle stipendiaters innsats i fagmiljøet. 2.3.1 Forhold vedrørende stipendiaters tilknytning til fagmiljøet en formell avklaring Høgskolen i Østfold har i tabellsamling for kvantitative data (se kap 5) rapport inn sine årsverk tilknyttet bachelorstudiet i sykepleie. Det fremkommer i rapporteringen at det har, særlig grunnet vedtakene etter Fase 1, vært en aktiv rekrutterings- og 6