Aktuell strekning for geoteknisk vurdering

1. Innledning Statens vegvesen skal etablere ny gang- og sykkelvei på Høvik, og Bærum kommune skal samtidig etablere ny VA-omlegging på strekningen Hestenga Sarbuvollveien. Vår oppdragsgiver er Hjellnes Consult AS som står som prosjekterende (alle fag) overfor oppdragsgivere Statens vegvesen og Bærum kommune. Illustrasjon av området er vist i Figur 1-1, og det er med blå strek rammet inn området som er relevant for geotekniske vurderinger/tiltak. Ny gang- og sykkelvei skal også etableres videre i Høviksvegen mot brua over E18, men på denne strekningen er det kun små inngrep der grunnforhold har influens. Aktuell strekning for geoteknisk vurdering Figur 1-1: Oversiktsbilde (kilde: Gule sider) Innenfor innrammet område er det følgende konstruksjoner/installasjoner som kan kreve en geoteknisk vurdering: Nye VA-ledninger Gang- sykkelvei Støttemurer Fordrøyningsbasseng Returpunkt avfall Utenfor innrammet område er det følgende konstruksjoner som kan kreve tilsvarende vurdering: Gang- sykkelvei Støttemurer Fundamentering av utvidet veibane De etterfølgende figurene viser plan av den nye ledningstraseen samt gang- og sykkelveien. 122542/jaf 13. januar 2012 Side 2 av 18

Notatet er først og fremst utarbeidet som underlag for dimensjonering av sikringstiltak knyttet til grøftearbeider for VA-ledningene. Grøftene vil innebære gravedybder på opp mot ca 4 m. Hestenga 26 Figur 1-2: Vestligste del, påkoblingssted (kilde: Hjellnes Consult AS) Av/påkjøring Fjordveien 3 Fjordveien 1 Figur 1-3: Ved av/påkjøring til E18 (kilde: Hjellnes Consult AS) 122542/jaf 13. januar 2012 Side 3 av 18

Fjordveien 2 Figur 1-4: Krysset ved Fjordveien (kilde: Hjellnes Consult AS) Eksisterende P-plass Figur 1-5: Ved P-plass (kilde: Hjellnes Consult AS) 122542/jaf 13. januar 2012 Side 4 av 18

2. Geoteknisk prosjektering 2.1 Regelverk Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed: NS-EN 1990-1:2002 + NA:2008 (Eurokode 0) NS-EN 1997-1:2004 + NA:2008 (Eurokode 7) NS-EN 1998-1:2004 + NA:2008 (Eurokode 8) NS-EN 1998-5:2004 + NA:2008 (Eurokode 8) NS 8141, utgave av juni 2001. Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. I tillegg, og i den grad de er relevante, anbefales følgende veiledninger benyttet: Statens vegvesen (SV), Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging, 6. utgave, juni 2010 2.2 Geoteknisk kategori NS-EN 1997-1:2004+NA:2008 stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 Krav til prosjektering. Prosjektet innebærer utgraving på opptil ca 4 m i forhold til dagens terreng/fortau. Utgravingen skal foregå med spunt som avstives innvendig med stivere. Det er tidligere gjort grunnundersøkelser i området, og man har relativt omfattende erfaring på tilsvarende grunnforhold og utgraving. Det skal generelt foretas mindre utgraving under grunnvannstand, og planlagte tiltak tilsier at det ikke foreligger risiko for områdestabilitet selv om grunnen består av kvikkleire. Terrenget er flatt, og dersom det skulle oppstå brudd i støttekonstruksjonen, vil det etter vår oppfatning kun få mindre influens som for eksempel midlertidig stegning av Sandviksveien. Overordnet klassifiseres dermed prosjektet som en konvensjonell utgraving uten unormal risiko, og det velges krav til prosjektering i henhold til geoteknisk kategori 2. Dette innebærer at prosjekteringen bør omfatte kvantitative geotekniske data og analyser for å sikre at de grunnleggende kravene blir oppfylt. 2.3 Konsekvensklasse/pålitelighetsklasse (CC/RC) NS-EN 1990:2002+NA:2008 definerer byggverks plassering med hensyn til konsekvensklasse og pålitelighetsklasse (CC/RC). Konsekvensklasser er behandlet i standardens tillegg B (informativt), mens veiledende eksempler på klassifisering av byggverk i pålitelighetsklasser er vist i nasjonalt tillegg NA (informativt), tabell NA.A1 (901). For de aktuelle grøftearbeidene velges geotekniske arbeider plassert i pålitelighetsklasse 2, dvs. arbeidene knyttes til tabellens klassifisering for kontor- og forretningsbygg, skoler, institusjonsbygg etc. 2.4 Kvalitetssystem NS-EN 1990:2002+NA:2008 krever at ved prosjektering av konstruksjoner i pålitelighetsklasse 2, 3 og 4 skal et kvalitetssystem være tilgjengelig, og at dette systemet skal tilfredsstille NS-EN ISO 9000-serien for konstruksjoner i pålitelighetsklasse 4. Vårt system tilfredsstiller sistnevnte, og kravet er ivaretatt også for pålitelighetsklasse 2. 122542/jaf 13. januar 2012 Side 5 av 18

2.5 Prosjekterings- og utførelseskontroll NS-EN 1990:2002+NA:2008 gir videre føringer for krav til omfang av prosjekteringskontroll og utførelseskontroll avhengig av pålitelighetsklasse. Dette innebærer i henhold til tabell NA.A1 (902) og NA.A1 (903) at det for prosjekteringskontroll og utførelseskontroll av geotekniske arbeider kan forutsettes kontrollklasse N (normal). For prosjektering gjelder dermed at det utføres grunnleggende kontroll ( egenkontroll ) og i tillegg kollegakontroll. For utførelse gjelder at det skal utføres basis kontroll og i tillegg intern systematisk kontroll. 3. Topografi og grunnforhold 3.1 Topografi Traseen går langs Sandviksveien, og denne stiger svakt mot øst fra ca kote +15,5 ved Hestenga til ca kote +21,5 ved krysset mot Sarbubollveien. Gjennomsnittlig helning er ca 1:60. Topografien har et markert skille ved Fjordveien med et flatt terreng vest for gata og mer ujevn topografi mot øst. Dette forholdet skyldes at det mot vest ligger en slette med løsmasser, mens det mot øst er oppstikkende berg flere steder. Ovenstående terrengkoter gjelder også langs traseen for de nye ledningene siden terrenget på tvers av veien er tilnærmet flatt. I området syd for Høvik kirke ligger Sandviksveien i et lavbrekk i terrenget med blottlagt berg både mot nord og syd i forhold til veien. Kt 19 Kt 16 Kt 17 Kt 18 Figur 3-1:Grunnkart (kilde: Bærum kommune) 122542/jaf 13. januar 2012 Side 6 av 18

Kt 21 Kt 22 Kt 20 Kt 19 Figur 3-2: Grunnkart (kilde: Bærum kommune) 3.2 Kvartærgeologisk kart I Figur 3-3 er det gjengitt et utsnitt av kvartærgeologisk kart fra NGU. Kartet viser at løsmassene langs traséen dels består av havavsetning, og dels av forvitringsmateriale og/eller fyllmasse. Det er et markant skille mellom avsetningene ved krysningen av Fjordveien slik at det mot vest ligger havavsetning. Dette rimer også godt med registreringer i terrenget med mer kupert terrengoverflate og fjellblotninger øst for Fjordveien. Ledningstrasé Figur 3-3: Kvartærgeologisk kart (kilde: Norges Geologiske Undersøkelse) 122542/jaf 13. januar 2012 Side 7 av 18

3.3 Utførte grunnundersøkelser Det er tidligere utført grunnundersøkelser i området, og relevante undersøkelser er: Multiconsult AS, oppdrag 122542, rapport 1 datert 14. januar 2012. Grunnundersøkelser, datarapport. Fra kommunens forrige utbyggingstrinn av avløpsnettet, Norconsult AS, oppdrag 3977004, notat Geo-1 datert 10. mars 2006 (ligger vest for denne utbyggingsetappen). NOTEBY AS, oppdrag nr 24903, rapport nr 1 datert 7. mai 1985. Grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering, Høvik II, Bærum. NOTEBY AS, oppdrag nr 24904, rapport nr 1 datert 11. april 1985. Grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering, Stolt-Nielsen, Høvik. NOTEBY AS, oppdrag nr 5029, datert 18. juni 1963. Grunnundersøkelser og fundamenteringsteknisk utredning, Drammensveien 470, Høvik (Bang-gården). Ledningstrasé O.nr. 24904 O.nr. 24903 Figur 3-4: Utdrag kvartærgeologisk kart (kilde: NGU) Figur 3-4 viser igjen utdrag av kvartærgeologisk kart, og på kartet er det skissert inn ca plassering av våre tidligere undersøkelser i 1985. Disseundersøkelsene har vi ansett tilstrekkelig til å vurdere grunnforholdene vest for Fjordveien. Det samme gjelder forholdene øst for Sarbuvollveien gjennom undersøkelsen i 1963. Det ble ansett behov for supplerende undersøkelser i området mellom, og disse ble utført rett før jul i 2011 er presentert i rapport 122542-1. Utdrag av borplanen fra undersøkelsen i 1985 er vist i Figur 3-5, Figur 3-6 og Figur 3-7, og posisjon på ny VA-trasé er skissert inn på planene. Det fremgår at undersøkelsene ligger noe syd for traséen, og avstanden varierer mellom 10-15 m. Med de relativt jevne grunnforholdene som fremstår fra undersøkelsene både i 1985 og de som er utført for forrige utbyggingstrinn, 122542/jaf 13. januar 2012 Side 8 av 18

har vi vurdert at undersøkelsene gir et tilstrekkelig underlag til å bestemme grunnforhold langs denne delen av traséen. Det er for øvrig undersøkt med Statens vegvesen om det foreligger grunnundersøkelser for bl.a. Sandviksveien, men vegvesenet har ikke registrert noen undersøkelser. Ca startpunkt Ledningstrase Hestenga Hestenga 26 Figur 3-5: Utsnitt borplan fra 1985 (Hestenga 26) Ledningstrase Hestenga 26 Figur 3-6: Utsnitt borplan fra 1985 (Hestenga 26) 122542/jaf 13. januar 2012 Side 9 av 18

Ledningstrase Fjordveien 3 Figur 3-7: Utsnitt borplan fra 1985 (Fjordveien 3) 3.4 Dybder til fjell Undersøkelsene i 1985 anses representative for dybder til fjell i vest for Fjordveien. De nærmest liggende boringene er vist i profil D-D og profil i akse A i henholdsvis Figur 3-8 og Figur 3-9. Profil D-D ligger lengst vest av de to, og ligger ca 10 m syd fra traseen. Ut fra en vurdering av forløp av fjelloverflate basert på de øvrige boringene fra undersøkelsene i 1985, anses nevnte profiler å gi et representativt og til dels konservativt bilde av dybder til fjell i denne delen av traseen, dvs. fra Hestenga til Fjordveien. Dette innebærer at fjelldybdene på denne strekningen anslås å variere mellom ca 7 til 10 m, og med noe mindre dybde nærmest Fjordveien. Dette siste bekreftes av borpunkt 1 i undersøkelsene i 2011 som viser fjelldybde på 4,8 m. Fjelloverflaten ligger generelt mellom ca kote +5 til +10, og ved undersøkelsene i 1985 ble det registrert lokalt bratt fjelloverflate. Figur 3-8: Profil D-D fra undersøkelse i 1985 (Hestenga 26) 122542/jaf 13. januar 2012 Side 10 av 18

Figur 3-9: Profil akse A fra undersøkelse i 1985 (Fjordveien 3) Dybde til fjell i øst for Fjordveien er undersøkt i 2011, og viser variasjon fra 0 (fjell i dagen) til 5,4 m (borpunkt 7). 3.5 Løsmasser Generelt består løsmassene langs traseen av veifyllingsmasser over leire. Tykkelsen på veifyllingsmassene vil variere, og det understrekes at det i denne omgang ikke er boret i traséen vest Fjordveien. Med grunnlag i boringene øst for Fjordveien samt erfaring fra boringene i 1985 anslås i utgangspunkt tykkelse på fyllmassene til 1 m. Fyllmassene forutsettes å bestå av friksjonsmasser, hovedsakelig sprengstein. Under fyllmassene ligger naturlig grunn av leire. Basert på tidligere beskrivelser og vingeboringer fra 1985 består naturlig grunn vest for Fjordveien av tilnærmet 1 m svakt utviklet tørrskorpeleire. Videre ned er det ca 0,5 m middels fast leire noen steder litt mer før overgang til meget bløt kvikkleire. Over fjell kan det ligge et mindre lag grovere masser (morene, anslagsvis tykkelse mindre enn 2 m). I Figur 3-10 og Figur 3-11 er vist vingeboringer fra 1985 i henholdsvis avstand ca 10 og 15 m fra traseen, og bl.a. disse er grunnlag for beskrivelsen over. Figur 3-10: Vingeboring i profil D-D (undersøkelse i 1985, Hestenga 26) 122542/jaf 13. januar 2012 Side 11 av 18

Figur 3-11: Vingeboring i akse A (undersøkelse i 1985, Hestenga 26) I Norconsults notat Geo-1 fra 2006 angis at: Grunnundersøkelsene som er utført gir ikke grunnlag for å dele inn traséen i strekninger med dårligere grunnforhold andre. Videre behandles forhold mellom vingeboringer og enaksiale trykkforsøk i laboratoriet og det kommenteres at Målingene som er utført viser svært stor spredning i udrenert skjærfasthet, s u. Spesielt gjelder det for målingene med vingebor. Hovedsakelig viser vingebor-resultatene lavere fastheter enn laboratorieresultatene fra prøveseriene. Enkelte av vingebormålingene viser meget lave skjærfastheter. Forsøkene i laboratoriet med enaksialt trykkapparat viser at det er en del prøveforstyrrelse, det indikerer at målt skjærstyrke er lavere enn virkelig styrke for jorda. Ved vår vurdering av skjærstyrke i naturlig grunn, har vi kun tilgjengelig resultat fra vingeboringer samt samleplot av enaksiale trykkforsøk utført av Norconsult. Det foreligger således ingen laboratoriedata med for eksempel opplysninger om massenes indeksparametere, vanninnhold eller densitet. Dermed er grunnlaget noe svakt med tanke på å vurdere relasjon mellom udrenert skjærstyrke og effektiv overlagringstrykk (s ud /p o ) for normalkonsoliderte forhold. Denne er bl.a. avhengig av plastisitetsindeks som skissert i Figur 3-14. Legges imidlertid til grunn erfaringsverdier for I p i størrelsesorden 10-15 % kan forholdet settes til ca 0,2. Det bør videre kunne legges til grunn at massene er konsolidert for oppfyllingsmassene, dvs. at direkte skjærstyrke i grunnen (s ud ) kan forutsettes lik 0,2*p o der p o altså kan beregnes fra dagens terreng. Figur 3-12: Forhold mellom s ud /p 0 mot plastisitetsindeks 122542/jaf 13. januar 2012 Side 12 av 18

Ved valg av karakteristisk skjærstyrkeprofil benyttes en forsiktig anslått middelverdi av målingene. Dette er samme tilnærming som utført av Norconsult i 2006, og i Figur 3-13 og Figur 3-14 er gjengitt måleresultater og styrkeprofil utarbeidet av Norconsult. Det er i profilet lagt inn en linje med s ud = 0,18* p 0, dvs. noe mer konservativt enn angitt over med hensyn til normalkonsolidert leire. Figur 3-13 gjengir resultat av laboratorietester (enaks og konusforsøk), mens Figur 3-14 gjengir vingeboringene. Her er også resultat fra 1985 lagt inn med de to nærmeste vingeboringene, og det fremgår at disse legger seg inn i området for registreringene i 2006. Ved fastsettelse av styrkeprofil ble det av Norconsult i 2006 lagt mest vekt på prøveresultatene fra laboratoriet, og profilet ble forsiktig anslått i forhold til prøveresultater (se Figur 3-13). I forhold til vingeboringene ligger profilet noe over middelverdiene. Etter vår vurdering er grunnforholdene slik at det ved dimensjonering av sikringskonstruksjoner for grøftearbeidene, kan benyttes samme styrkeprofil som angitt av Norconsult i 2006. Figur 3-13: Plot av laboratorieresultater i 2006 (kilde: Norconsult AS, notat Geo-1) 122542/jaf 13. januar 2012 Side 13 av 18

Figur 3-14: Plot av vingeboringer zi 2006 (kilde: Norconsult AS, notat Geo-1) I østre del av traséen ligger det øverst gjennomgående ca 1 m med fyllmasse. Derunder ligger naturlig grunn av leire, men det kan her også forventes å stedvis ligge noe siltig gytje og/eller myr over leira. Dette baseres på undersøkelsen for Bang-gården i 1963 der massene ble påvist i en prøveserie. Tilsvarende gjelder vurdering av at det i østre del også forekommer bløt kvikkleire, og ved fastsettelse av skjærstyrke i leira benyttes samme styrkeprofil som for vestre del av traséen. 3.6 Grunnvannstand Grunnvannstanden er tidligere registrert å ligge 1 til 1,5 m under terreng. Det er foregått noe utbygging i de senere år som kan ha påvirket grunnvannstanden, men ved prosjektering anbefales å legge til grunn dybde til grunnvann på 1 m i østre del, og 1,5 m i vestre. 3.7 Berggrunn Bergart i område er fra geologisk ordovicium, og består generelt av siltig skifer. Bergarten er vanlig for Osloområdet, og skulle ikke tilsi at det er spesielle hensyn som må tas i forbindelse med eventuelle sprengningsarbeider bortsett fra forhold knyttet til knusningssoner etc. 122542/jaf 13. januar 2012 Side 14 av 18

3.8 Forurensningssituasjon Dette notatet omhandler ingen forhold knyttet til miljøteknisk rådgivning; dette ivaretas av andre. 4. Jordskjelv Jordskjelv er ikke relevant for aktuelle problemstillinger. 5. Kartlegging av naboforhold 5.1 Nabobygg/tilstandskontroll Figur 5-1 viser en plan av området, og det angis en deling i vestre og østre del. I vestre del ligger det næringsbygg syd for traséen, mens det i østre del ligger en del boliger på samme side. På nordsiden ligger her Høvik kirke. Det forutsettes at alle næringsbyggene i vestre del er fundamentert til fjell (peler), mens alle boliger i østre del forutsettes fundamentert direkte på fjell. Det samme gjelder bygg på nordsiden av traséen i østre del. Laveste gulv i næringsbyggene forutsettes frittbærende, men dette er ikke kartlagt. Tilsvarende gjelder nivå på kjellergulv. Det er heller ikke avklart hvilken sikring som ble benyttet ved etablering av byggegrop for næringsbyggene, men det kan ikke ses bort fra at det ble benyttet stagforankret spunt. I så fall er det en mulighet for at stagene kan komme i konflikt med spunt for grøft, men siden stagene forutsettes nedspent, regnes dette å kunne takles på plassen. Det legges dermed til grunn at ingen av nabobygg vil være direkte premissgivere for grunnarbeidene bortsett fra at det ikke kan bores stag i retning av bygg. Det skal for øvrig ivaretas normale regelverk og standarder med hensyn til støy, rystelser, støv etc. Det anbefales å gjennomføre en tilstandkontroll av nabobygg med utstrekning i henhold til NS 8141. Vest Øst Figur 5-1: Plan (kilde kart: Finn.no) 122542/jaf 13. januar 2012 Side 15 av 18

5.2 Gater og veier Trafikk i området skal opprettholdes i anleggsperioden, og det vil være nødvendig med omlegging av gater for å få plass til anleggsaktivitet langs grøfta. For dimensjonering av sikringskonstruksjoner forutsettes en terrenglast tilsvarende 20 kn/m 2 (ned til 5 m dybde) og lastfaktor γ F =1,3. Referanse er statens vegvesen Håndbok 016, kapittel 0.3.5. Det må forventes setninger og skader i nærliggende gater som følge av spunting og gravearbeider. Det vil bli behov for særskilte tiltak for å ivareta trafikkflyt, både med hensyn til bil- og gangtrafikk. 5.3 Kabler og ledninger Opplysninger om kabler og ledninger langs traséen er innhentet hos Geomatikk i forbindelse med grunnundersøkelsene. Kartene dekker dermed kun østre del, og er gjengitt i Figur 5-2, Figur 5-3 og Figur 5-4. Det forutsettes at entreprenør foretar påvisning av alle relevante kabler og ledninger langs traséen. Figur 5-2: Kabelkart (kilde: Geomatikk) 122542/jaf 13. januar 2012 Side 16 av 18

Figur 5-3: Kabelkart (kilde: Geomatikk) 122542/jaf 13. januar 2012 Side 17 av 18

Figur 5-4:Kabelkart (kilde: Geomatikk) 122542/jaf 13. januar 2012 Side 18 av 18