Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia



Like dokumenter
Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Bygningsnettverkets energistatistikk 2006 Datakvalitet. Anne Rønning. Stiftelsen Østfoldforskning OR Juni

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Sammendrag: Klimagassregnskap av treog betongkonstruksjoner

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

februar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap

Miljørapport - GETEK AS

Hvordan måle miljøeffektivitet? Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl

Ketil Fløgstad, miljørådgiver i Totalmiljø AS

mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

Miljørapport - Abakus AS

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen

Miljørapport - Renholdssoner AS

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Emballasjeutviklingen i Norge 2012 Handlekurv og indikator

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Grimstad kommune 2017 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2016 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Sykkylven videregående skole

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Grimstad kommune 2018 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad Kommune 2015 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - KLP Banken AS

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

SWECO. Karin Sjöstrand

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Årsrapport Energi og miljø

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017

FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Ørsta vidaregåande skule

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS

Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune. TEKNA frokostmøte Aina Stensgård Østfoldforskning

Samfunnsmessige konsekvenser - miljø og sysselsetting. Gass som drivkraft i regional utvikling. Johan Thoresen

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Revisjon av regional klimaplan

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Kjære Carbon Footprint Analysisdeltaker.

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

Miljøeffektivitet i norske virksomheter. Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Sykkylven videregående skole

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Miljørapport - Ålesund videregående skole

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020

TEFT - bedriftenes og forskernes erfaringer med teknologiprosjektene pr. desember Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet

Gass som drivkraft i regional utvikling. Startmarked. Johan Thoresen. Stiftelsen Østfoldforskning OR November

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi Vedtatt 30. august 2012

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Miljørapport - Voksenåsen AS

VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp. Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet?

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Klimaregnskapet for Vestfold fylkeskommune

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

Hva skal rapporteres, hvordan og til hvem?

Transkript:

og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet.

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Rapportnr.: OR.30.08 ISBN nr.: 978-82-7520-600-6 Rapporttype: ISBN nr.: 82-7520-600-6 Oppdragsrapport ISSN nr.: 0803-6659 Rapporttittel: Sammendragsrapport Forfattere: Anne Rønning og Andreas Brekke Prosjektnummer: 1206 Prosjekttittel: Klimaregnskap Choicehoteller Oppdragsgivere: ECOHZ AS Oppdragsgivers referanse: Leif Hegna Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Klimaregnskap Hoteller Service sektor CFA Åpen 6 Godkjent: Dato: 12.01.2009 Prosjektleder Direktør Østfoldforskning 2008 3

Sammendrag Faren for global oppvarming på grunn av økte menneskeskapte utslipp av klimagasser, er sett som vår tids største miljøutfordring. Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren har økt betydelig siden førindustriell tid og har gitt en forsterket drivhuseffekt med en rekke potensielt alvorlige konsekvenser. Choice Hotels Scandinavia ønsker å ta den utfordringen på alvor og starter nå arbeidet med å utvikle en strategi for reduksjon av klimagasser knyttet til sin hotellvirksomhet. Arbeidet starter med å utvikle et klimaregnskap for Choice Hotels Scandinavia samlet og for hvert enkelt hotell for 2007. Denne rapporten viser at det er mulig å utarbeide klimaregnskap for Choice Hotels Scandinavia. Selv om ikke regnskapet omfatter alle ønskelige aktiviteter og innsatsfaktorer (se Figur 2) er det et godt fundament å bygge videre på. Resultatene er basert på et tilstrekkelig datagrunnlag til å angi størrelsesorden på hotellkjedens klimagassutslipp og innenfor områder der tiltak kan gi store reduksjoner. Det totale klimaregnskapet for de 149 hotellene i Choice Hotels Scandinavia oppviser utslipp av ca. 20 000 tonn CO 2-ekvivalenter. Av dette utgjør energibruk til drift av bygningene ca 13 500 tonn CO 2- ekvivalenter. Ansattes transport til og fra arbeid utgjør ca 5 500 tonn CO 2-ekvivalenter og bidrag fra tjenestereiser utgjør i overkant av 800 tonn CO 2-ekvivalenter. 25 000 000 20 000 000 5 538 026 Kg CO 2 -ekv. 15 000 000 10 000 000 834 265 Transport til og fra arbeid Tjenestereiser Energi 13 517 377 5 000 000 0 Totalt Figur 1 Totalt utslipp av klimagasser for alle hoteller innen Choice Hotels Scandinavia. I tillegg bidrar de tre hoved-/landkontorene med 950 tonn CO 2-ekvivalenter totalt for alle kategorier. Østfoldforskning 2008 4

Knyttet til forbruk av energikilder er det laget en indikator hvor man ser på hotellets totale utslipp av klimagasser delt på hotellets bruttoareal. Dette tallet er justert i forhold til effektivitetsutnyttelse, slik at hoteller med høy effektivitetsutnyttelse får en gevinst sammenlignet med hoteller med lavere effektivitetsutnyttelse. Resultatene viser en innbyrdes forskjell i klimagassutslipp per bruttoareal for hotellene innen samme brand. Når en ser bort fra usikkerheten ved datainnsamlingen er det i hovedsak følgende forklaringer for hvorfor det er forskjeller mellom de enkelte hotellene innen samme brand: total mengde energi brukt hvilke energibærere energibruken er basert på hvor stor effektivitetsutnyttelse hotellet har hvilke avdelinger som inngår i hotellet (badeland, spa-avdeling etc.) Utforming av klimaregnskap er ikke utført i stort monn tidligere og denne rapporten er derfor både et generelt eksempel på en tidlig analyse og et spesifikt eksempel fra hotellnæringen. Figur 2 viser at det er inkludert energibruk på hotellet, tjenestereiser og transport til og fra arbeid for hotellets ansatte. Dette dekker over alle de tre områdene (scope) som beskrevet i tilknytning til GHG 1 - protocol, men det er ikke uttømmende for hvert område. Hotellets bygningsmasse og produkter som mat, rengjøringsmidler og papir er ikke inkludert i analysen. Heller ikke transport av gjester eller avfallshåndtering er inkludert. Det er ulike grunner til at kategorier er utelatt, men gjennomgående har det vært et spørsmål om tilgjengelighet av data. Tidligere erfaring tilsier at energi og transport er de viktigste kategoriene når det gjelder klimagassutslipp og det var derfor viktig å få inkludert disse. Da dette er en tidlig fase av en type rapportering som skal innarbeides var det et poeng ikke å overlesse respondentene med for mange spørsmål de ville ha problemer med å svare på. I tillegg er det vanskelig å oppdrive gode utslippstall for flere matvarer og rengjøringsmidler og det var ikke en del av prosjektets ramme å skulle fremskaffe slik informasjon. Det eksisterer imidlertid et mål om å utvide og raffinere modellen for fremtidige klimaregnskap. Input Arbeidsreiser ansatte Hotell Bygging Output Tjenestereiser Produksjon og distribusjon av energi Drift Vedlikehold Transport gjester Transport gjester Ombygging Forbruk produkter og tjenster Riving Avfall Inkludert Ikke inkludert Figur 2 Kategorier inkludert i klimaregnskapet. 1 Greenhouse Gas Østfoldforskning 2008 5

Både det konkrete tallet for totale klimagassutslipp og fordelingen mellom energibruk, tjenestereiser og transport av ansatte til og fra arbeid er imidlertid beheftet med noe usikkerhet. Det skyldes at underlagstallene for energibruk er komplette, mens flere hoteller ikke har oppgitt tall på transport til og fra arbeid eller tjenestereiser eller begge deler. Transportdata er oppgitt for et utvalg ansatte og deretter oppjustert til å gjelde for alle ansatte for det respektive hotellet. Dette utgjør en usikkerhet, da man antar at alle ansatte har samme reiselengde og bruker samme transportmiddel som gjennomsnittet av utvalget. Det er grunn til å forvente at det totale klimagassutslippet ville være noe høyere om transportdataene hadde vært helt korrekte. Da ville også den relative fordelingen vært noe annerledes, med en økning for transportkategoriene mens energikategorien ville reduseres tilsvarende. Det presiseres at det arbeidet som er presentert i denne rapport, samt vedleggsrapport (Brekke og Rønning, 2008), er et første utkast til klimaregnskap og omfatter ikke alle aktiviteter knyttet til Choice Hotels Scandinavias hoteller. Dette arbeidet vil bli fulgt opp med mer omfattende gjennomgang for 2008, som igjen vil føre til kontinuerlig oppfølging og iverksetting av klimagassreduserende tiltak. Ecohz er leverandør av klimaregnskapet og Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet med utforming av metodikk og klimaregnskap, samt utarbeidelse av deklarasjonene gitt i vedleggsrapporten. Østfoldforskning 2008 6