NOTAT Oppdrag 1350005399 - Voldsløkka skatehall Kunde Oslo Kommune Bymiljøetaten Notat nr. F-NOT-001 Dato 28-11-2014 Til Oslo Kommune Bymiljøetaten Fra Herman Knoop, Godkjenning Vegard Ervik Olsen, 1. Gjennomgang av fravik er engasjert av Oslo Kommune Bymiljøetaten i forbindelse med brannteknisk prosjektering av Voldsløkka skatehall. Dette notatet er et vedlegg til F-RAP-001 Brannkonsept Voldsløkka Skatehall. Brannkonseptet er prosjektert med en blandingsløsning hvor fravik fra preaksepterte løsninger beskrevet i Veiledning om tekniske krav til byggverk [VTEK 10] skal dokumenteres særskilt for å vise at krav til Forskrift om tekniske krav til byggverk [TEK 10] er ivaretatt. Dette notatet inneholder dokumentasjon av ett fravik fra preaksepterte løsninger. Rambøll har ansvarsrett som brannteknisk prosjekterende i tiltaksklasse 3 i tiltaket. I dette notatet identifiseres og dokumenteres fraviket med bakgrunn i en gjennomgang av hvordan kravene i Forskrift om tekniske krav til byggverk [TEK 10] ivaretas. Notatet er utarbeidet av sivilingeniør Herman Knoop. Internkontroll og godkjenning er utført av seksjonsleder/fagansvarlig Vegard Ervik Olsen og er dokumentert med sjekkliste og rettekopi. Følgende fravik gjennomgås. Tabell 1: Identifikasjon av fravik ID Identifikasjon av fravik Ytelsesnivå i VTEK 10 1 Sløyfer sprinkler i områder hvor høyde fra sprinklerhode til brannbelastning er over 9 m. 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider. 1/10
2. Oversikt Voldsløkka skatehall er en idrettshall som planlegges på Voldsløkka i Oslo. Byggherre er Oslo Kommune Bymiljøetaten. Arkitekt for prosjektet er Dark Arkitekter AS. Rambøll er engasjert som tverrfaglig rådgiver for prosjektet ifm utarbeidelse av underlag for en totalentreprisekonkurranse. Skatehallen skal føres opp i to etasjer og får et bruttoareal på ca. 2300 m 2. Bygningen får virksomhet idrettshall og plasseres i risikoklasse 5. Skatehallen skal føres opp i brannklasse 2. Tiltaksklasse for brannteknisk prosjektering er tiltaksklasse 3. Tiltakshaver har oppgitt ca. 70 besøkende i bygningen. Rambøll tar utgangspunkt i 150 personer i bygget for den branntekniske vurderingen. Total spesifikk brannenergi pr omhyllingsflate er ca. 156 MJ/m 2. Aktive brannsikringstiltak som skal gjennomføres er som følgende: - Automatisk slokkeanlegg - Brannalarmanlegg - Markeringsskilt over alle utganger og i rømningsvei - Ledesystem - Røykventilasjonsanlegg Figur 2.1-1: Voldsløkka skatehall 3D Voldsløkka skatehall skal oppføres med et flatt tak som varierer i høyde. Den største takhøyden (gulv til himling) i skatehallen er ca. 11,8 m. Nærmeste brannstasjon er Sagene brannstasjon. Forventet innsatstid er mindre enn 10 minutter. 2/10
3. Fravik nr.1 Ikke fulldekkende sprinkler Fraviket kommer som følge av at sprinkler i arealer der høyde fra sprinkerhodet til brannbelastning overskrider 9,0 meter sløyfes. 3.1 Krav i TEK 10 11-12. Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider [1]. (1) I byggverk beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det brukes aktive tiltak som øker den tilgjengelige rømningstiden. Preaksepterte ytelser automatiske slokkeanlegg 1. Brannceller med åpen forbindelse over flere plan i byggverk i risikoklasse 1,2,4 og 5 hvor samlet bruttoareal er større enn 800 m 2 for de plan som har åpen forbindelse, må ha automatisk slokkeanlegg, jf. 11-8 annet ledd. Sprinkleranlegget skal prosjekteres iht. NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer. I NS-EN 12845 står det i kapittel 5.1: «Når en bygning skal sprinklerbeskyttes, skal alle bygningens eller tilstøtende bygningers arealer sprinklers, bortsett fra tilfellene gitt i 5.1.1, 5.1.2 og 5.3.» Ingene av tilfellene gitt i 5.1.1, 5.1.2 og 5.3 gjelder for de delene av skatehallen hvor sprinkler skal sløyfes i Voldsløkka skatehall. 3.2 Behov for verifikasjon Dette er et fravik fra de preaksepterte ytelsene i veiledingen til TEK 10, som stilles krav til heldekkende slokkeanlegg i bygningen. Fraviket er ikke komplekst, fordi løsningen ikke avhenger av menneskelig aktivitet. Med menneskelig aktivitet menes f.eks. vedlikehold, bruk ol. Kompenserende tiltak i skatehallen er røykventilert med røykluker på 24 m 2. Ved store takhøyder mister sprinkler sin funksjon, så det er valgt røykluker som kompenserende tiltak for å holde temperaturen i branncellen nede ved en eventuell brann. Problemstillingen er i dette tilfellet tilstrekkelig oversiktlig og håndterbar. Det finnes nok tilgjengelig litteratur på brannstatistikk og kostnader ved brannskader i en idrettshall. Det anses derfor som ikke nødvendig å gjennomføre en kvantitativ analyse eller en risikoanalyse. Det skal derimot gjennomføres en kvalitativ analyse, med en vurdering av kompenserende tiltak. Dokumentasjonen må omfatte en fagkyndig begrunnelse for valg av løsninger fra de prosjekterende. Den prosjekterte løsningen vurderes å ha god redundans. Dette som følge av at det benyttes aktive og passive tiltak som medvirker til å oppnå samme mål. Tiltakene vil være med på å redusere den nødvendige rømningstiden, som igjen fører til en større sikkerhetsmargin. Følsomheten i den prosjekterte løsningen vil ikke være noe større enn den preaksepterte løsningen. Det er ikke lagt noe strengere føringer knyttet til bruk eller virksomhet, utover det som er normalt forventet i denne type bygg. Sårbarheten og pålitelighet anser vi å ha minst tilsvarende som preakseptert løsning 3/10
3.3 Vurdering av fraviket Løsningen omfatter branncellen skatehall, som er åpen over to plan. Den aktuelle branncellen er markert med grønn farge i figur 3.3-2 og har et areal på ca. 1550 m 2. De delene av branncellen med høyde over 9,0 m fra sprinklerhode til brannbelastning skal ikke sprinkles. Høyden måles fra enden av sprinklerhodet til enden av brannbelastningen (se figur 3.1-1). Figur 3.1-1: Sløyfing av sprinklerhoder I dette tilfellet vil det være hovedsakelig treverk, ifm. planlagt oppbygning av skateramper. Eksakt hvilke områder som skal unlates med sprinkler må avklares når skatepark er detaljert. Figur 3.3-2: Skatehall plan 1 4/10
I utgangspunket er det svært liten sannsynlighet for brann i en idrettshall. Ifølge DSB [4] er det kun 2,3 % (510/21968) av alle næringsbyggsbranner i bygninger som brukes til «kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter». Ifølge FNO [5] er brannårsaken i bygningerer for «kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter» som gitt i tabell 3.3.1 Tabell 3.3-1: Brannårsak i bygninger for «kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter» 1985-2014 [5] Brannårsak Antall Antatt påsatt 12 Selvantennelse 3 Menneskelig feil 15 Teknisk svikt 24 Lynnedslag 124 Elektrisk fenomenskade 74 Annet eller ukjent 163 SUM 415 Bakgrunnen for fraviket er at sprinklerhodet mister sin funksjon ved store høyder. I følge Temaveiledning HO-03/2000 Røykventilasjon [2], dersom rommet er høyere enn 9,0 m, anses ikke sprinkler å være effektivt, såfremt sprinkleranlegget ikke monteres rett over brannflaten i eget rammeverk e.l. eller at det benyttes deluge-anlegg. Et deluge-anlegg («flom-anlegg») er et sprinkleranlegg der et større antall sprinklerhoder utløses samtidig. VTEK 10 [1] sier ikke noe om hvilke høyder spinkleranlegg er egnet for, men er rimelig å anta at takhøyder over 9,0 m vil redusere effekten til sprinkleranlegget betydelig. For å kompensere for at sprinklerhoder sløyfes i deler av skatehallen, skal bygningen utformes med et røykventilasjonsanlegg. Rambøll har gjort beregning av nødvendig behov for røykluker etter Melding HO-3/2000 [2]. Røykluker på vegg eller i tak skal være totalt 24 m 2. Et røykventilasjonsanlegg er et egnet tiltak for å kompensere for et sprinkleranlegg, fordi det gir noe av samme effekt. Begge anleggene vil hovedsakelig påvirke person- og verdisikkerhet. Røykventilasjonsanlegget vil lufte ut røyk og holder temperaturen i branncellen nede. Sprinkleranlegget vil kontrollere og slokke enn brann. Det noteres også at i VTEK 10 11-17 står det at man kan enten velge røykventilasjonsanlegg eller sprinkleranlegg i en parkeringskjeller. Dette underbygger påstanden om at de to forskjellige anleggene gir noe av samme effekt. Med andre ord er et røykventilasjonsanlegg egnet for å kompensere for å sløyfe deler av sprinkleranlegget. Det vises til kapittel 4 for dimensjonering av røykventilasjonsanlegget og nærmere beskrivelse av anlegget. I følge HO-3/2000 er et automatisk slokkeanlegg kombinert med røykventilasjon egnet for å ivareta både person- og verdisikkerhet. Dette fordi sprinklersystemet kan være nødvendig for å begrense brannstørrelsen, slik at den er håndterbar for røykventilasjonssystemet. Normalt kan det anses at en kombinasjon av sprinkleranlegg og røykventilasjon er forenelig. Det noteres at sprinklerhoder i nærheten av røykluker kan få forsinket utløsning. Ukritisk bruk av røykventilasjon og sprinkler kan derfor ha negativ effekt. Det noteres også at «responstids-indeks» (RTI) for sprinkler ligger normalt på 68 grader Celsius. Røykventilasjonsanlegget vil aktiveres ved deteksjon av røyk, noe som nesten alltid skjer før sprinklere aktiveres. Det vurderes at automatisk slokkeanlegg (hvor sprinklerhoder med høyde over 9,0 m fra brannlast sløyfes) kombinert med røykventilasjon vil gi økt person- og verdisikkerhet for Voldsløkka Skatehall. 5/10
Sløyfing av sprinklerhoder vil også påvirke brannvesenets innsats, da en kompensering med røykventilasjon kan gi en større andel av slokkejobben til brannvesenet. På en annen side vil røykventilasjonen lufte ut røyk og holde temperaturen i branncelle nede, som vil assisere brannvesenet i deres innsats og gi bedre siktforhold. Deler av skatehallen og resten av bygningen vil også være sprinklet. Det vurderes at automatisk slokkeanlegg (hvor sprinklerhoder med høyde over 9,0 m fra brannlast sløyfes) kombinert med røykventilasjon vil gi økt sikkerhet for brannvesenet i Voldsløkka Skatehall. 3.4 Vurdering av usikkeret og sensitivitet For at sikkerheten skal være ivaretatt er det forutsatt aktive brannteknisk tiltak. I den prosjekterte løsningen er det stilt krav til automatisk slokkeanlegg (i resterende areal), automatisk brannalarmanlegg og røykventilasjon. Det er hentet inn noen pålitelighetstall for de tiltak som er gjennomført i bygget. Pålitelighetstall vil variere fra kilde til kilde. For denne oppstillingen er det valgt å presentere tall som er hentet fra "Hall, J.R. jr (2009). U.S. Experience with sprinklers and other automatic fire extinguishing equipment (NFPA No. USS14). Quincy, MA, USA, National Fire Protection Association". Den angir at usikkerheten knyttet til sprinklersvikt ikke er høyere enn usikkerheten knyttet til feil utførelse på passive brannverntiltak. Automatisk slokkeanlegg: ca. 95 % Automatisk brannalarmanlegg: ca. 75 % Sannsynligheten for sprinklersvikt og svikt i brannalarmanlegget er altså å regne som liten. Det er ikke funnet pålitelighetstall for røykventilasjon. Sprinkleranlegget og brannarlarmanlegget har høy pålitelighet, og dermed vurderes usikkerheten knyttet til en eventuell sprinklersvikt eller svikt i brannalarmanlegg å være akseptabel. 3.5 Konklusjon Fraviket anses som tilstrekkelig dokumentert som følge av at hallen er røykventilert med røykluker på 24 m 2. Sprinkerhodene som sløyfes mister sin funksjon i store høyder og fraviket kompenseres med røykventilasjon som lufter ut røyk og holder temperaturen nede. Overstående gjennomgang viser at prosjektert løsning vil gi minst like god person- og verdisikkerhet og sikkerhet for brannvesenets innsats. Med bakgrunn i overstående dokumentasjon anses løsningen å ivareta forskriftens krav til sikker rømning og redning minst like gode som for tilsvarende preaksepterte løsninger. 6/10
4. Røykventilasjon Hensiktet med å installere et anlegg for røykventilasjon er å kontrolle den første fasen av brannforløpet. Et riktig utført anlegg vil: - sikre at rømning skjer på en tilfredsstillende måte - hindre rømningsveier å bli røykfylt - lette adkomst/arbeid for brannvesenet - redusere tempoet i brannutviklingen - redusere skadevirkningene bla. ved å hindre røykspredning Røykluker på vegg eller i tak skal være totalt 24 m 2. Tilluft via port og dør som åpnes automatisk skal være totalt 24 m 2. Arealene er dimensjonert etter melding HO-3/2000. Forutsetningene for beregningene er som følger: - Bruker tidspunktet brannvesenet starter slokking som dimensjonerende tidspunnkt (t = 15 min) - Frisiktshøyde er satt til 3,0 m (pga. stor takhøyde) - Neglisjerer avkjøing i tak og veggflater - Brannbelastning, 50-400 MJ/m 2 omhyllningsflate 7/10
5. Samlet vurdering av fravik I tabellen under er det gjort en vurdering av hvordan den prosjekterte løsninger skille seg fra en preakseptert løsning i forbindelse med ulike faktorer. Avhengighet av menneskelig handling Kompleksitet Fleksibilitet/redundans Den prosjekterte løsningen skiller seg i mindre grad fra preakseptert løsning når det gjelder menneskelig handling. De branntekniske tiltakene krever tilsvarende oppfølging og kontroll som for en preakseptert løsning. Dette skal ivaretas i forbindelse med brannvernorganiseringen og FDV-rutiner. For den prosjekterte løsningen vil det være mindre kontroll av slokkeanlegget, da det er færre sprinklerhoder. Røykventilasjonsanlegget må derimot også inspiseres. Den prosjekterte løsningen vurderes til å ha lik kompleksitet som en preakseptert løsning. Dette fordi vi fjerner en del av et aktivt tiltak og kompenserer med noe annet. Den prosjekterte løsningen vurderes til å ha lik redundans som en preakseptert løsning. Den prosjekterte løsningen har blant annet ikke sprinklerhoder i hele hallen, men det er stilt krav til røykventilasjon. Begge disse tiltakene vil være med på å begrense brannspredningen på hver sin måte. Følsomhet Ved svikt i sprinkleranlegg, så gir røykventilasjon god rendundans. Den vil også håndtere brannen i området som er dekket av sprinkler. Den prosjekterte løsningen har ikke større følsomhet enn en preakseptert løsning. Det er ikke lagt noe strenge føringer knyttet til bruk/virksomhet, brannenergi, persontall etc. utover hva som er normalt for en idrettshall Sårbarhet Pålitelighet Den prosjekterte løsningen vurderes å ha tilsvarende sårbarhet som preakseptert løsning. Bygningen vil være like mye utsatt i forhold til strømbrudd, brudd i vanntilførsel, unormale værforhold etc. Den prosjekterte løsningen vurderes til å ha tilsvarende pålitelighet som preakseptert løsning. Det er ikke funnet pålitelighetstall på røykventilasjon, men den vurderes til å være høy. 8/10
6. Samlet vurdering Fravik fra de preaksepterte løsningene må vurderes samlet sett med tanke på personsikkerhet, verdisikkerhet og sikkerhet for brannvesenets innsatspersonell. Dette er gjort under. Personsikkerhet Med bakgrunn i gjennomgangen vurderes fraviket til å oppfylle forskriftens krav til personsikkerhet. Verdisikkerhet Sikkerhet for brannvesenets innsatspersonell Løsningen vil ikke føre til kritiske forhold for personsikkerheten så lenge de aktive og passive brannverntiltakene fungeres som forutsatt. For at kritiske forhold skal oppstå må flere tiltak svikte samtidig. Fraviket påvirker verdisikkerheten i mindre grad, og samlet sett vurderes som tilfredstillende med tanke på verdisikkerhet. Fraviket påvirker brannvesenet i mindre grad, og løsningen samlet sett vurderes som tilfredsstillende med tanke på rednings- og slokkemannskap. Røykventilasjon øker brannvesenets innsatsforhold. Samlet sett vil fraviket ikke redusere sikkerheten i bygningen. TEKs krav til personsikkerhet, verdisikkerhet og sikkerheten for brannvesenets innsatspersonell er ivaretatt. 9/10
7. Litteraturhenvisninger [1] Kommunal- og regionaldepartementet, «Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). Sist endret FOR-2012-06-15-621,» 2010. [2] Statens bygningstekniske etat, «Temaveiledning HO-03/2000 Røykventilasjon,» 2000. [3] SINTEF Byggforsk, «520.380 Røykkontroll i bygninger,» 2006. [4] DSB, «Kjennetegn og utviklingstrekk ved næringslivsbranner 1986-2009», 2011. [5] FNO, «Statistikk, skadeforsikring», 2014 10/10