Generelle krav til bygninger for hørselshemmede Møller kompetansesenter skal betjene hørselshemmede brukere, og en økende andel av ansatte er også selv hørselshemmet. Dette skal man ta spesielt hensyn til i forbindelse med nybygg. Høreapparatbrukere En stor del av brukerne og de hørselshemmede ansatte benytter høreapparat, og dette setter spesielle krav til etterklangstid og forhold. Man bør tilstrebe en lav etterklangstid og søke å unngå større reflekterende flater som kan gi sjenerende ekko. Støynivået bør holdes på et lavest mulig nivå både når det gjelder ekstern (eks. veitrafikk), ventilasjons og fra maskiner, utstyr og aktiviteter i bygningene. Høreapparatbrukere benytter teleslynge, og magnetisk (fra f.eks. belysningsanlegg, transformatorer og varmekabler) kan virke forstyrrende. "Erstatningssanser" Manglende eller dårlig fungerende hørsel blir ofte forsøkt kompensert ved at man benytter andre sanser i større grad. Syn Døve bruker tegnspråk og tunghørte benytter munnavlesning. Dette fordrer gode synsforhold, og man må legge vekt på gode lysforhold og et blendingsfritt miljø. Dette kan medføre bruk av overlys og at man unngår bruk av små vindusflater som kan gi uheldige kontrastforhold. Det kan også lette kommunikasjon og orieneringsforhold samt forhindre mulige overgrepssituasjoner om man benytter glassflater i vegger og dører. Dører bør plasseres slik at rommene naturlig møbleres slik at man har visuell kontroll med døren. All akustisk varsling skal også gjøres visuell/taktil (brannvarsling, dørklokker, telefonringing osv.). Taktil Døve benytter i utstrakt grad den taktile sansen til varsling og orientering. Det betyr f.eks. at betonggulv som ikke overfører vibrasjon er uegnet. Alle gulv skal være vibrasjonsoverførende (oppforet tregulv). Tekniske hjelpemidler Døve benytter teksttelefon i stedet for vanlig telefon. Det finnes spesielle teksttelefonapparat, men de fleste bruker idag PC med modem (hastighet 300 baud). Det må være mulig å koble teksttelefon til alle telefonuttak. Det finnes billedtelefon som benytter ISDN-linje. Dette er svært aktuelt for døve, og telefonanlegget (internt og eksternt) må gjøre slik kommunikasjon mulig. Det utvikles læremidler på tegnspråk på multimediaplatform (PC), og det er derfor et spesielt behov for å kjøre video over datanett. Det skal være ringeanlegg med blinklys/vibrator både for kontorer og boligavdelinger. Det skal være varsling av telefon med blinklys/vibrator både for kontorer og boligavdelinger. Det skal være sengevibratorer for brannvarsling.
Hovedstruktur bygningsmasse alternative modeller intern kommunikasjon (klima) økonomi kompaktmodell - byggekostnader/energi/lys tomteutnyttelse lys gode lysforhold vs. solvarme -> ventilasjon -> miljø elevhjem samlokalisering døveskole -> kompetansesenter Funksjonsskjema (innbyrdes plassering av rom) kommunikasjon intern trafikk besøk (beskyttelse/utstillingsvindu) akustisk/magnetisk funksjonsceller (utleie)
Bygningsmessige krav til en døveskole Høreapparatbrukere akustikk etterklangstid eksterne kilder (trafikk) ventilasjon (solskjerming) plassering av ende rom egenprodusert (møbler, trinnlyd) magnetisk teleslynger trafo belysningsanlegg varmekabler "Erstatningssanser" Syn Taktil tegnspråk/munnavlesning lysforhold/kontrastforhold (overlys, klasserom, korridorer) orientering (glass i vegger og dører) + overgrep plassering av dører (eks. klasserom) pulter (skråstilling/bordoverflater) varsling (skoleklokke/brann) vibrasjon i gulv (orientering/varsling/trygghet)
Skolebygg tilrettelagt for hørselshemmede. Nedenfor er det listet opp endel punkter som er viktig å vurdere/huske på når man skal tilrettelegge et bygg/skolebygg for hørselshemmede. Punktene er ikke i prioritert rekkefølge. Les derfor hele listen. Punktene er svært korte og vi viser til litteratur og erfarne personer som kan utdype disse videre. Tilrettelegging pga. kommunikasjon / døvhet tegnspråk setter krav til innsyn/utsyn. Døve bruker hovedsakelig synet for innhenting av informasjon. Derfor er det viktig med mest mulig utsyn/innsyn, både innover i bygget og utenfor. Dette gjelder f.eks. mellom klasserom og gang. Alle i rommet bør lett kunne se hvem som kommer inn døra og hva som skjer utenfor og i gangen. varsling. Døve er avhengig av visuell eller taktil varsling. Varsling av brann, feilmeldinger, telefon, skoleklokke, vekkerklokke osv. må være optisk evt. taktil. Dessuten brukes ulike typer taktil varsling som en del av kommunikasjonen f.eks. tramping i gulv for å få oppmerksomhet. Dette stiller krav til at gulvet faktisk gir vibrasjoner. Rent betonggulv er uegnet i klasserom. Tregulv på doble tilfarere gir meget god vibrasjon. Denne typen gulv er plasskrevende og må tas hensyn til i planleggingsfasen. informasjon. Døve oppfatter ikke informasjon via calling eller høyttaler. Slik informasjon må derfor gjøres visuell f.eks. ved tekstmeldinger eller via nettverk. teksttelefon må finnes tilgjengelig på en skole for døve. tekstmeldinger. Informasjon kan gis via tavler med tekstmeldinger eller plakater/oppslag. data/video. PCer i nettverk letter kommunikasjonen mellom døve personer både i og utenfor skolebygget. Internt videonett kan brukes til felles informasjon, - undervisning ol. beliggenhet/tomt. Ved valg av tomt bør man vurdere mulige ytre kiler både visuelle og auditive f.eks. flyplass, jernbane, vei, høyspentledning. Videre må man vurdere tomtens egnethet for skolebygg og skoleaktiviteter. Evt. framtidige endringer/reguleringer i nærmiljøet må tas med i vurderingen. Bygget bør plasseres gunstig i forhold til himmelretningene evt. må solskjerming vurderes. Økt bruk av ventilasjon, skaper mer. rom / -fordeling. Noen rom/aktiviteter produsere. Kroppsøvingseksjon, utelekareal, sløyd-/formingsavdeling, musikkrom, teatersal ol. bør ligge adskilt fra andre klasse-/undervisningsrom. Det samme gjelder rom/maskiner som lager elektrisk, f.eks. ventilasjon og trafo. spesialrom. Det kan være behov for spesialrom som det stilles spesifiserte bygningsmessige krav til mht. lydisolering o.l. Det kan være rom beregnet for audiometri, fysioterapeut, observasjon, helsesøster, studio osv. lysforhold. Munn- og tegnavlesning krever godt lys, både vertikalt og horisontalt, min. 500 lux. Kunstig/naturlig lys eller overflater må ikke være blendende. kontraster/fargevalg. Farger spiller en viss rolle mht. til avlesning. Tegn avleses lettere mot en mørk bakgrunn. Samtidig skal rommet være lyst nok. Bruk av lyse farger i tak, vegger og gulv med gardiner o.l. i kontrastfarger kan være en god løsning.
høreapparat elektrisk/magnetisk mange elektriske / elektroniske apparater / installasjoner akustikk. Etterklangstiden bør ikke overskride 0,5 sek. For å oppnå dette, må man velge form, konstruksjon og materialer med omhu. som forsterkes av høreapparatet. Dette kan være fra ventilasjonsanlegg, maskiner i og utenfor rommet, ytre kilder osv. Elevene produserer selv endel som ikke kan elimineres. Mykt belegg på tregulv kan være en løsning. teleslynge. Beregning, dimensjonering og plassering av teleslynge må tas med i planleggingsfasen. Bruk av høreapparat med telespole påvirkes av magnetisk. Maskiner og ledninger som produserer eller leder magnetiske felt, må plasseres adskilt fra teleslyngene. Teleslynger påvirker hverandre. Det kan derfor være vanskelig å ha teleslynge i to tilgrensende rom. Individuelle teleslynger (FM-anlegg) eller IR-anlegg er gode alternativ til teleslynge. plassering av rom og maskiner. Elektriske motorer produserer magnetfelt. Disse påvirker telespolen i høreapparat. Det er derfor viktig at slike maskiner plasseres adskilt fra klasserom hvor man bruker teleslynge. Noen kabler har konstant magnetisk felt. Kabelføringer må legges slik at de ikke påvirker teleslyngene. Det samme gjelder høyspentkabler i eller utenfor bygget. antall stikkontakter. Ulike ladeapparat, varslingsanlegg osv. krever mange stikkontakter. Sjekklisten over er utarbeidet på grunnlag av notater og manuskripter fra Olle Eriksen, audioingeniør ved Møller Kompetansesenter. Han og andre audioingeniører ved kompetansesentrene for hørselshemmede, høresentralene og hjelpemiddelsentralene vil være behjelpelig med ytterligere informasjoner. I tillegg kan denne litteraturlisten være til hjelp. Bygg hörselvänligt: betre ljudmiljö för alla, tekniska hjälpmedel för hörseskadade (Reijo Carlson og Per-Anders Hellström, Stockholm 1988. ISBN 91-7332-369-1 Byggeforskriftene (ny utgave i 1998, men se også gammel utg.) ERFA om skolebygg, nr. 14, elektriske anlegg - belysning NBI anvisning 11, akustikk og lydisolering NBI byggedetaljblad A527.305 NBI byggedetaljblad G 421.428 SAME-boka, s. 181-185 Teknisk audiologi, Stockholm, Rapport nr. 56