Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet

Like dokumenter
Sektorarkitektur og arkitekturprinsipper

Sammenheng mellom Fagkomiteen og andre fora

Samhandlingsreformen og elektronisk samhandling

Nasjonalt arkitekturutvalg - Arkitekturutvalget

Samhandlingsplattform

Innledning 1 Formål 2 Krav til prinsippenes egenskaper 2 Prinsippene 3

Nye KITH status og muligheter

Nasjonalt fagutvalg - Fagutvalget

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Overordnede ITarkitekturprinsipper. sektor. Versjon 2.1 Direktoratet for forvaltning og IKT 17. september 2012

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014

Styringsgruppen for Nasjonalt IKT

Norm for Informasjonssikkerhet i Helsesektoren. Tor Ottersen

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø

Elektronisk understøttelse av helsefaglig samhandling Hvorfor, hva og hvordan? Fri flyt av pasientinformasjon 16. juni 2009

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

FAOS-prinsipper. Hva har helsesektoren gjort med dem?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

Høringssvar Felles elektronisk tjenesteyting i offentlig sektor

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Innspill til arbeidet med IKT-politikken

Ved avdelingsdirektør Tone Bringedal

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå

Produktstyre e-helsestandarder. 5. april 2017 Direktoratet for e-helse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

Virksomhetsarkitektur erfaringer fra spesialisthelsetjenesten

Høringssvar - Forslag til ny pasientjournallov og ny helseregisterlov

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Norm for informasjonssikkerhet Helse- og omsorgstjenesten. Tor Ottersen HVA - HVORFOR - HVORDAN

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR STRATEGI FOR NASJONAL IKT Forslag til vedtak:

Fra brukerbehov til IT støtte samhandling

Nasjonal e-helsestrategi

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder

Årsoppsummering Nasjonal IKT

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

Arkitekturprinsipper for Trondheim kommune. Versjon 1.0

Agenda. Mulige gevinster ved å samarbeide om løsninger. Tjenesteorientert arkitektur for UH sektoren. Kontekst for arkitekturarbeid

Årsoppsummering Oversikt. Nasjonal IKT. Del Tema. 1. Hva er Nasjonal IKT?

Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge. Møtedato

Handlingsplan og standardiseringsbehov for ehelseområdet. Fung avd.dir Kristian Skauli SSP brukerforum

Innsatsområder nasjonalt nivå i helsetjenesten Nasjonalt meldingsløft Kjernejournal Helsepolitiske mål E-resept Helseportal Helseregistre EPJ Velferds

Samspillet fortsetter

Mandat for Fagforum for arkitektur

Nasjonal IKT Nasjonal IKTs strategi- og tiltaksplan og forholdet til standardiseringsarbeidet. Brukerforum SSP 8 mai 2006

KITHs samfunnsoppdrag

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Politikk for åpen kildekode Jørund Leknes, politisk rådgiver

Veikart Standardiseringsrådet

«Én innbygger en journal»

Arbeidet med innføring av Continua Health Alliance rammeverket /Thomas Tveit Rosenlund, seniorrådgiver Helsedirektoratet

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen

Sak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt e-helsestyre

Utvikling og innføring av e-resept

Regjeringens digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Marit Mellingen NOKIOS 23.Oktober 2018

Vedtatt av KITHs styre 25. februar KITH strategi

ASU Nord- Trøndelag Sak om etablering av Regionalt fagråd digital samhandling Midt-Norge

Standardiseringsprosessen og KITH-standarder. Metodedokument

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer

PROSJEKTMANDAT FOR ETABLERING AV NASJONAL ARKITEKTURSTYRING

Én innbygger én journal» og status for e-helse

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Helsepoli(sk seminar om IKT

Strategi Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden

Strategi Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD

Standardisering, utfordrende og nødvendig

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018

Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå?

Orienteringsmøte til leverandører

Datadeling og nasjonal arkitektur

«Standard for begrepsbeskrivelser»

Personvern og tilgang i journal Internt & Eksternt. Helge Veum, senioringeniør HelsIT, Trondheim, 25. september 2008

Etablering av nasjonal kjernejournal

Strategi for metadata i offentlig sektor

Grunnlaget for elektronisk samhandling og hvordan KITH kan bistå sektoren

Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet

HVORDAN FORANKRE ARBEIDET MED «ORDEN I EGET HUS» OG HVORDAN I PRAKSIS GJENNOMFØRE DET I KOMMUNENE?

Felles grunnmur for digitale tjenester. Sikkerhetsinfrastruktur Normkonferansen 2017

Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren (NSI)

S WI p2./(s. II 41")-86/ )0 ffi9m. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

MRS Medisinsk registreringssystem Drift av kvalitetsregistre.

IT og helse det går fremover

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Mandat for Fagforum for klinisk IKT

INTERN. DSBs arkitekturprinsipper

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Utkast til nasjonal strategi for metadata

Åpne standarder og digitalisering

Tillegg til tildelingsbrev nr 4 - Informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS

Overordnede IKTarkitekturprinsipper. sektor. Versjon 2.0 Direktoratet for forvaltning og IKT 8. oktober 2009

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme

Transkript:

Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet SSP Brukerforum Oslo 24.03.2011 www.kith.no

Foredragsholder Hans-Olav Warholm Seniorrådgiver / fagansvarlig arkitektur og sikkerhet, KITH

Hvorfor felles arkitekturprinsipper Tydeliggjøring av hvilke felles forutsetninger, premisser og definerte standarder som må ligge til grunn for å kunne realisere et felles målbilde for en dynamisk og endringsdyktig samhandlingsplattform Omforente og stabile arkitekturprinsipper skal bidra til å ivareta lover og forskrifter samt fremme helhetstenkning for sektoren ved innføring av IT som hjelpemiddel for å nå ønskede sektorfaglige målsetninger

Felleskommunal Apotek NAV Sosial PLO Helsestasjon Allmennlege Sykehus DPS Poliklinikk Privat sykehus Privat spesialist Sentrale helseregistre Publikumstjenester helse/velferd Felles arkitekturprinsipper - Avgrensning - Kommune Helseforetak Sosial/ velferd Sykehusapotek Primærhelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Helsesektoren Samhandling helse - sosial/velferd Nasjonale forvaltningsstandarder Felles offentlig IKT-arkitektur Generelle teknologistandarder Nasjonal infrastruktur Symbolbruk: Standarder mv. Arkitektur Infrastruktur, fellestjenester

Felles arkitekturprinsipper - Tilnærming - Utdyping / konkretisering av de nasjonale (Difi) Ingen sektorspesifikke nye prinsipper Utarbeidelse i en mindre arbeidsgruppe Prinsipputkast diskutert i Arena for sektorarkitektur Konsensusprosess Presenteres for Nasjonal arkitekturutvalg Forvaltes av KITH

Arena for sektorarkitektur Noen faktaopplysninger Etablert høsten 2009 Initiert og ledet av KITH Permanent møtearena med eget mandat 12 faste representerte aktører / organisasjoner Utvides ved behov avhengig av type saker 20-30 deltakere på fellesmøtene 3-4 fellesmøter i året Mindre arbeidsgrupper mellom fellesmøtene Deltagende virksomheter og myndighetsnivået melder inn saker til sekretariatet Neste møte 27.april 2011

Arena for sektorarkitektur Deltagende aktører / organisasjoner KITH (leder) Helsedirektoratet Norsk Pasientregister Nasjonal IKT (arkitekturforum) Difi KS Norsk Helsenett SF Folkehelseinstituttet NAV Kreftregisteret NST Standard Norge

Arena for sektorarkitektur Konkrete mål for arkitekturarenaen Identifisere behov og IT-arkitektoniske utfordringer i sektoren Etablere konsensus om felles arkitekturprinsipper og bidra til valg av standarder for samhandling i sektoren (helse, omsorg, sosial, velferd) som støtter opp under de felles arkitekturprinsippene Bidra til raskere og bedre implementering av en sammenhengende sektorarkitektur basert på etablerte prinsipper

Nasjonalt arkitekturutvalg Nasjonalt arkitekturutvalg og fagutvalg (Helsedirektoratet) Helsedirektoratet leder utvalget og har sekretariat innstilling til prioritering av satsningsforslag på nasjonalt nivå vurderinger av behov, konsekvenser og risikovurderinger av planlagte tiltak råd om tiltak og rekkefølge skal arbeide strategisk og ikke ha ansvar for utredninger og lignende skal avlevere en samlet vurdering og råd til ehelsegruppen gruppenes anbefalinger skal videre være rådgivende for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Nasjonalt arkitekturutvalg Deltagende aktører / organisasjoner Helsedirektoratet (leder) Helse- og omsorgsdepartementet KITH Nasjonal IKT Fagforum arkitektur KS Norsk Helsenett SF Folkehelseinstituttet Kreftregisteret Difi (observatør)

. Prinsippet skal: TJENESTEORIENTERING Arkitekturprinsippet Tjenesteorientering. skal bidra til fokus på gjenbrukbare felles tjenester som kan benyttes i arbeidsprosesser, og således ivareta endringsdyktighet. støtte opp om samt motivere til å jobbe mot et arkitektonisk målbilde med løst koblede gjenbrukbare tjenestekomponenter bidra til å identifisere tjenester som er nødvendig for å understøtte de helsefaglige arbeidsprosessene bidra til større fleksibilitet, endringsdyktighet og gjenbruk kunne abstrahere bort bakenforliggende kompleksitet Prinsippet henviser til aktuelle momenter i det nasjonale overordnede prinsippet samt til nødvendige tekniske standarder og mekanismer beskrevet i relevante referansearkitekturer, herunder Samhandlingsarkitekturen.

INTEROPERABILITET Arkitekturprinsippet Interoperabilitet skal. bedre organisasjoners eller systemers evne til å utveksle og nyttiggjøre seg av hverandres tjenester og informasjon. Prinsippet skal: belyse hvilke ramme- og samarbeidsavtaler som gjelder innenfor organisatorisk interoperabilitet samt hvilke nasjonale samhandlingstiltak som er initiert referere til oversikt over gjeldende innholds- og meldingsstandarder, kodeverk, klassifikasjoner og terminologier som regulerer semantisk interoperabilitet referere til relevante referansearkitekturer (herunder Samhandlingsarkitekturen) som til en hver tid skal beskrive relevante tekniske standarder og mekanisme for teknisk interoperabilitet referere til lover og forskrifter som regulerer juridisk interoperabilitet Prinsippet har referanse til Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor

TILGJENGELIGHET Arkitekturprinsippet tilgjengelighet skal. bidra til å sikre at aktører har tilgang til relevant informasjon ved behov.. Prinsippet skal: bidra til at det legges til rette for at informasjon blir tilgjengelig uavhengig av tid og sted, når det foreligger et legitimt behov bidra til at tjenester utformes slik at de kan tilgjengeliggjøres både innenfor virksomheten og på tvers av virksomheter, når det foreligger et legitimt behov bidra til at det legges til rette for å kunne utlevere, gi tilgang til eller innsyn i relevante helseopplysninger som hjemlet i Helsepersonelloven, Helseregisterloven og Pasientrettighetsloven synliggjøre aktuelle momenter i det nasjonale overordnede prinsippet referere til Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor

SIKKERHET Arkitekturprinsippet Sikkerhet skal bidra til å sikre informasjonens kvalitet,. konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og sporbarhet. Prinsippet skal bidra til:. at pasientinformasjon sikres nødvendig pasientsikkerhet ivaretas Etterlevelse av regelverk og Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren sikker identitetshåndtering, både av brukere internt i en virksomhet og mellom virksomheter at tilgang til helseopplysninger kun vil gis til de som har tjenstlige behov for det at hendelsesregistrering om hvem som har registrert, endret, slettet eller hatt innsyn i helse- og personopplysninger ivaretas og følges å synliggjøre aktuelle momenter i det nasjonale overordnede prinsippet samt henvise til relevante tekniske standarder og mekanismer

ÅPENHET Arkitekturprinsippet Åpenhet skal sikre bruk av standarder som er etablert. gjennom kjente, forutsigbare og etterprøvbare prosesser. Prinsippet skal bidra til:. å påse at det ikke vil benyttes standarder og grensesnitt som hindrer aktører med legitimt behov i å ta bruk planlagte løsninger å sikre at tjenesters innhold og virkemåte dokumenteres tilstrekkelig å verifisere at det benyttes gjeldende nasjonale standarder på de områdene der slike standarder er etablert å verifisere at det benyttes klart definerte grensesnitt slik at ingen aktører med legitimt behov hindres i å integrere seg mot de planlagte løsninger å verifisere at arkitekturen ikke legger opp til unødvendige bindinger til gitte produkter eller plattformer å synliggjøre aktuelle momenter i det nasjonale overordnede prinsippet Prinsippet henviser til nødvendige tekniske standarder og mekanismer

FLEKSIBILITET Arkitekturprinsippet Fleksibilitet skal bidra til økt evne til å støtte endringer i. organisasjon, prosesser, informasjon og teknologi. Prinsippet skal bidra til: å kunne verifisere at den arkitektoniske tilnærmingen ikke unødig. skaper avhengigheter med gitte leverandører/produkter en arkitektonisk tilnærming som legger til rette for å kunne bytte ut leverandører/produkter en arkitekturtilnærming som vil kunne tåle organisatoriske endringer å legge til rette for en arkitektur som ikke hindrer muligheten å kunne nyttiggjøre seg av tjenester fra flere ulike aktører å synliggjøre aktuelle momenter i det nasjonale overordnede prinsippet

SKALERBARHET Arkitekturprinsippet Skalerbarhet skal sikre endringsdyktighet med hensyn til. omfang, bruksmønster og volum. Prinsippet skal bidra til: at det tas høyde for en arkitektur som vil kunne skalere både i antall. tjenester, antall tjenestebrukere og volumutvidelse av mengde data som skal kunne behandles at det i løsningstilnærmingen Identifiseres forventede topper og at det tas hensyn til også dette som del av tjenestegranuleringen i prosessen med å identifisere og etablere nye tjenester at det legges til rette for en arkitektur som støtter både varige tjenester og tjenester som vil oppstå med en begrenset varighet å synliggjøre aktuelle momenter i det nasjonale overordnede prinsippet

Takk for oppmerksomheten!