Fløter n. Leiravis for leir nr. 25 Glomma. Årgang 6 nr

Fløter n Leiravis for leir nr. 25 Glomma Årgang 6 nr. 1 2014 Embedskollegiet 2013 2015 1

bror Nils Wang. Kjære Patriarker. HP har ordet Så var dette første året i denne embedsperioden over. Tenk hvor fort tiden har gått! Det har vært mye nytt å sette seg inn i som HP, en lærerik og fin førsteperiode. Hva har vi så gjennomført i perioden januar til mai? I januar orienterte Storrepresentant Per Myhre fra utvidet Distriktsrådsmøte, et møte med representanter fra både loger og leir. Tema var: «Tilgang av nye brødre og fremmøte«. Alle loger og leirer har fått tilsendt forslagene som ble presentert og gjennomgått under møtet, slik at embedskollegiene og nevnd for styrkelse og ekspansjon kan bruke dette materiellet i sitt arbeide. På ettermøtet ble «Et Ørkenliv«gjennomført på en utmerket måte av vår Eks HP Bjørn Johnsen. Tilstede under foredraget var også de fleste av de som ble tatt opp som patriarker på februar møtet. Denne gjennomgang gir oss alle en meget god bakgrunn for leirens etablering og grunntanke, og det er fint med denne repetisjonen vært år i januar. På leirslagningen i februar gjennomgikk vi regnskap og budsjett. Meget godt forberedt og presentert av vår Skattmester Svein Hansen. Vi hadde så opptak i Patriarkgraden. Dette ble gjennomført på en utmerket måte. På april møtet var det befordring til «Den Gyldne Leveregels Grad«. Stor ros fra meg til alle som var med i gjennomføringen. Vi fikk også en meget hyggelig tilbakemelding av gjennomføringen fra vår Eks HP Ragnar Bjertnes. Konklusjonen ble at dette var den beste gradspassering vi hadde gjort i dette første året. Vårt mai møte ble holdt i tradisjonell stil, med møte i Patriarkgraden. Det ble servert rømmegrøt og spekemat på ettermøtet, og patriark Arnt Kr. Haug sammen med Eks DSS Johnny Kristiansen ledet an med allsang i spisesalen. Det blir spennende og følge med på hva som skjer på Storlogemøtet 13.- 15. juni d.å, blant annet hva de bestemmer om Leirens fremtid. Både når det gjelder organiseringen av Leiren, og utstyret som skal brukes. Dette vil jeg komme tilbake til på vår første leirslagning i høst. Vi har fått gjennomført alt som var planlagt denne terminen og det er jeg både glad og takknemlig for. Jeg håper alle som har deltatt på våre leirslagninger føler at fremføringene av budskapet har vært god og at dere alle sitter igjen med tanken om at dette var en god leirslagning. Mitt ønske for de neste to terminer, er at det kommer enda flere patriarker på våre leirslagninger. Tusen takk til alle dere patriarker for dette første året. Ønsker embedsmenn og patriarker med familier en riktig god sommer. Vel møtt til høsten og vår første leirslagning onsdag den 17. september på Kongsvinger. Med patriarkalsk hilsen i Tro, Håp og Barmhjertighet Knut Østbøll Hovedpatriark I mars holdt patriark Arvid Solberg et meget flott selvkomponert etisk foredrag om Leirens motto. Det omhandlet leirslagningen og beskrivelse av utviklingen av leiren fra starten og frem til i dag. På ettermøtet hadde vi et interessant foredrag om druer, blandinger og årganger av Cognac i regi av Bache Gabrielsen Venner, etterfulgt av smaksprøver. Det hele ble flott presentert av patriark Erik Haug og 2

Leirslagning onsdag den 19. februar 2014 Leirslagningen i februar vies i stor grad til opptagelse av nye patriarker i leiren. Riktignok ble det denne gang behandlet regnskap for 2013 og budsjett for 2014 før opptagelsesritualet begynte. Seremonien ble gjennomført på en verdig og fin måte av aktører som syntes å ha forberedt seg godt. Denne gang var det kun fire resipiender som ble tatt opp, - i tillegg er en blitt tatt opp i Leir nr. 1 Norge den 5. februar 2014. Tilstrømningen til leiren denne kvelden var ikke altfor stor, - 57 patriarker hadde tatt seg fram til samling rundt leirbålet. På ettermøtet ble det servert røkt svinekam med kokte poteter og grønnsaker. Før maten ble sang Til den nye Patriark avsunget unisont. Hovedpatriarken ble introdusert av 1. Høvedsmann. Han begynte med å si til de nye patriarkene at et nytt kapittel i deres Odd Fellow liv nå hadde startet. Han sa han regnet med at de nye hadde sett forskjeller mellom loge og leir i løpet av kvelden. Legg farge selv til dette dere opplever. En personlig utvikling i logen videreføres her hvor det dog er rettet mer mot samfunnet rundt oss. La inntrykkene synke inn, - det blir mer oppklarende etter hvert som dere får dette flere ganger. Møt så ofte dere kan, og jeg håper dere vil trives. For å få de neste grader i leiren kreves at dere møter jevnlig. Neste grad har dere mulighet til å få i april 2015 og den tredje graden i november 2016. Det skal bli fint å bli bedre kjent med dere, avsluttet hovedpatriarken før han utbrakte en skål for og med de nye patriarkene. Patriark Arne Frank Johansen fikk ordet. Han hadde tatt på seg et stort ansvar denne kvelden, begynte han med. Han skulle på vegne av de nye patriarkene takke for at de nå var tatt opp i Leir nr. 25 Glomma. Vi setter stor pris på vennskapet og har følt på kjærligheten fra dere i logene og nå her i leiren, sa han. Vi har nå fått det første innsyn i leirarbeidet, og vi er spent på fortsettelsen. En patriark er en eldre, ærverdig person med stor livserfaring. Patriark Johansen mente han selv kunne anses som så vel eldre som med livserfaring, men han var mer usikker på ærverdigheten. Han avsluttet sin tale med å lese et dikt, - og det var forfattaren sjølv som las. 3 Gle a Gle a kjem brått, og e god Men ikkje tru ho kjem av seg sjøl Du må jobba for ho Du må slita Og når ho kjem Ja da e det godt. Livet e stutt, og det e kje så flott Så kvifor venta Du må jobba Du må slita Då kjem ho Enn om ikkje så brått. Alle kan gjera det, berre deg vill Du kan få det til, berre du vill Gle a e som sola, ho kjem, Ho varmar Men så gjeng ho ned Da e det kveld, og brått e det forseint? Så huks å bruke ti a Den e ikkje så lang Før du veit om det så e ho forbi Da he du tapt Då e det for seint Og gle a gjekk deg forbi. Arne Frank Forsamlingen sang så Sang for Patriarkgraden før måltidet på vanlig måte ble avsluttet med leirsangen før kaffe og tilbehør ble servert i lobbyen. Arnt Kristian Haug

Leirslagning onsdag den 23.april 2014 Onsdag den 23.04.2014 samlet vel 50 patriarker seg igjen rundt leirbålet i Leir nr. 25 Glomma. Det var denne kvelden befordring til Den Gyldne Leveregels Grad for seks egne og en patriark fra Leir nr. 1 Norge. Aktørene i seremonien hadde en god dag og gjennomførte den på en svært god måte, - selv en vanligvis kritisk instruktør måtte meddele at dette var av de best gjennomførte seremonier han hadde overvært i denne graden. På ettermøtet ble patriarkene traktert med karbonader med poteter og grønnsaker, og selvvalgt drikke. Hovedpatriarken ble tildelt ordet, og han ønsket tillykke med befordringen og med graden. Han håpet at noe av det som resipiendene hadde opplevd hadde sunket inn, men også her må man gjerne oppleve det flere ganger for å få med seg de fleste inntrykkene. Hovedbudskapet er jo her Den Gyldne Leveregel; - Å gjøre mot andre som man vil at andre skal gjøre mot en selv. Det gjelder også med hensyn til å ha respekt og toleranse for andre og andres meninger og tro. Vi som er patriarker må prøve å være tolerante og respektere andre, og dette må vi også forsøke å spre til alle andre, sa Hovedpatriarken. Han sa videre at fortsatt gjelder det at godt frammøte til leirslagningene gir en ny grad om ca. halvannet år. Møt derfor flittig, og minst på halvparten av leirslagningene. og at Sørdal kunne bli befordret i vår leir. Han fortsatte med å fortelle at han hadde blitt anbefalt å lese en bok av forfatteren Guttorm Fløystad som het: Verdier i verditapets tid. Han refererte til innledningen i boken om ulike verdier i livet og om at Den Gyldne Leveregel var noe av det som går igjen hos alle trossamfunn. Dette er en viktig grad og en fin grad, sa hovedpatriark Ruud og gratulerte med befordringen. Patriark Pål Sørdal fra Leir nr. 1 Norge fikk ordet. Han sa at det var hans plikt som gjest å takke. Jeg ble svært god mottatt og det å få være med på en godt gjennomført seremoni i salen var en veldig fin og en stor opplevelse, og det har gjort dette til en strålende kveld, så tusen takk, avsluttet han. Patriark Fred Obert Håvarsthun fikk til slutt ordet, og også han ville takke for den fine og godt gjennomførte seremonien denne kvelden, og han uttrykte at han var imponert over hvordan alt ble fremført. Han passet også på å takke for maten. Måltidet ble avsluttet på vanlig måte med at Leirsangen ble sunget. Deretter ble det tid til en kaffekopp og litt godt attåt den før man begav seg ute i ørkenen igjen med kurs mot Den forgjettede Stad Kongsvinger. Hovedpatriark i Leir nr. 1 Norge, Espen Ruud fikk så ordet. Han begynte med å rose kveldens forestilling ved leirslagningen, og han sa at hans resipiend Pål Sørdal og han selv var glade for at de fikk komme til vår leir 4 Red.medarb. Arnt Kr. Haug

Leirens motto Leirens motto er Tro Håp og Barmhjertighet. Leirens motto fra starten i 1919 til Storlogemøtet i 1970 var Tro håp- og kjærlighet. På Storlogemøtet ble det da bestemt at det skulle hete Barmhjertighet i stedet for Kjærlighet. Altså slik vi kjenner i dag: Tro Håp og Barmhjertighet. Under overskriften «Leirens Motto» fant jeg ett innlegg i Norsk Odd Fellow Blad fra 1961. Det var opprinnelig skrevet i Dansk OddFellowblad av br. Harry Barlyng i loge. Nr.38 Humanitas, Nykøbing F. Danmark. I tillegg til egne kommentarer har jeg også tatt med mye av det bror Harry har anført i denne artikkelen. Innledningsvis noe om leirinstitusjonen: Den er en overbygning, en utvidet skole i ordenslære for vår Orden, da det først er i Leiren at vår Ordens dypeste og innerste mening, dens høyeste og edleste tanker avsløres. En brors opptagelse i Leiren har nemlig som formål å skape en betingelse for at Leiren kan nå sitt store mål; å samle de mest interesserte brødre til større erkjennelse av Ordenens dype moralske prinsipper og til praktisering av disse i det daglige liv. En brors opplæring i logen må derfor betraktes som en forberedelse for Leirens lære og for brødrenes deltagelse i Leirens arbeid. Leirens første oppgave er å løfte brødrene ut av og opp over den familiekrets som logen gjerne vil være for ham. Hans horisont utvides. I Leiren møter han brødre fra andre loger. Nå er jo en av de største oppgaver en Odd Fellow loge gir oss, nettopp det å møte mennesker med annet arbeid og andre livserfaringer enn våre egne, men allikevel med samme syn som oss selv på livets høyeste verdi. Gjennom den vennskapelige omgang med dem, utvides vår åndelige horisont og vårt liv berikes. Da vi i Leiren får mulighet til å treffe enda flere, vokser ytterligere sinnets rikdom som vi henter i en slik omgangskrets. Det første skritt som Leiren vil vise oss, er ikke bare vårt brorskap med hele Ordenen, men vårt brorskap med hele menneskeheten. De bevingede ord, «bryt skranker, bygg broer» kunne godt stå som motto for den siden av Odd Fellow Leirens virksomhet og navnet «Universelle brorskap» ville egentlig passe godt på det vi ellers kan kalle «det Patriarkalske OddFellowskap». 5 Leirens og vår Ordens innerste tanke må manifistere seg i handling. Som en av de viktigste oppgaver kan nevnes personlighetsutvikling. Hva kan Leiren gi oss når det gjelder å utvikle vår personlighet og innprente det i vår karakter? I Leirsalen heter det: Tro, Håp og Barmhjertighet. La oss i vår Leir likeså som spørsmålet om Logenes motto, oversette det til hverdagsspråk. Man kan kanskje gjøre det på forskjellige måter; jeg vil uttrykke det med ordene; «Ydmykhet, forståelse og hjelpsomhet», og her er vi altså ved Leirens motto: Tro, Håp og Barmhjertighet. Først: Hva forståes med ordet motto? Hva vil det si å ha ett motto? Ordet motto er italiensk, det kan også kalles devise, som er fransk og betyr valgspråk som man velger som uttrykk eller rettesnor for sin livsførsel. For Leirens vedkommende uttrykkes de mål Leiren streber etter å nå, det som Leiren ønsker skal herske, nemlig å være det ledende blant alle jordens mennesker, uten hensyn til stand, rase eller hudfarge, det vil si, at enhver gjerning vi utøver, skal utøves i ydmykhet, forståelse og hjelpsomhet, i tro, håp og barmhjertighet. Så til TRO`s begrepet. Det vil være umulig å snakke om det uten å komme inn på to vesentlige utgangspunkt: 1. det filosofiske 2. det religiøse Ser vi først på den filosofiske tilnærming. Tro brukes både i filosofi og dagligtale i to uforenlige betydninger: A) Svakere grad av viten. Hvis jeg vet noe, så tror jeg det også, mens jeg godt kan tro noe uten å vite det. Tro er da knyttet til sannsynlighetsbegrepet (antagelse, formodning, gjetning), mens viten er knyttet til sannhetsbegrepet. Det er et problem at selv den sikreste tro ikke gir noen garanti for at det man tror er sant, mens noe godt kan vise seg å være sant selv om det har vært betvilt av alle, dvs. ikke trodd av noen.

B) Begrepet kan også brukes slik at tro og viten utelukker hverandre. Troen har da sin plass først og fremst der hvor viten er utelukket: man kan ikke samtidig tro og vite samme ting. Religiøs tro forstås noen ganger på denne måten uansett om den helt, delvis eller overhodet ikke holdes for å innebære en akseptering av sannheter. Den danske Bror Barlyng skriver om TRO: Troen bygger seg i alminnelighet på den subjektive (personlige) grunn. Den er derfor forskjellig fra viten, som bygger på objektiv (saklig) grunn. Forøvrig spenner troen over et vidt felt, helt fra den enkle mening til den faste overbevisning. Det er i dens siste form, som den faste overbevisning, at den har sin store betydning innenfor det religiøse liv. Man forholder seg her til en oversanselig verden, som kun kan tilegnes gjennom tro og ikke gjennom viten. Til den religiøse betydning kommer troen dog først, hvor overbevisningen fremtrer som den fulle tillit til en historisk person, som ved hele sin skikkelse vekker og samler evighetstrangen. Det er derfor slik at troen er blitt den dominerende faktor i det kristne liv. Da Jesus opptrådte forlangte han kun tro, dvs. tillit til seg som Guds åpenbaring, ikke den øyeblikkelige hjelp, men delaktigheten i selve frelsen som derfor alene ble gjort avhengig av den betingelsen. Om hva som forståes om tro, har det hersket noe uenighet. Noen egentlig definisjon gir skriften ikke, heller ikke i Hebr. 11.1, hvor det heter at; tro er en visshet om det som håpes, en fast overbevisning om de ting som ikke sees. For Jacob syntes tro nærmest å betegne en antagelse; for Paulus var det derimot et uttrykk for personlighetens fulle hengivelse. Den samme forskjell går igjen i kirkens historie. P.g.a. intellektualismens overvekt i kirken, ble trosforholdet etter hvert nærmest oppfattet som et intellektuelt forhold til den kristne lære. Denne oppfattelsen er akseptert av den katolske kirke hvor den alminnelige tro er annerkjennelse av det den guddommelige åpenbaring har lært. At en slik tro i seg selv ikke er nok, men at den må ledsages av gode gjerninger, er forståelig nok. I motsetning til dette har reformasjonen satt i førersetet den opprinnelige betydning, som ett personlig forhold overfor Kristus åpenbare frelse. Denne bestemmelse har siden oftest blitt glemt og erstattet av en oppfatning som legger vekten på antagelsen av visse bestemte setninger. Vi OddFellows tilkjennegir vår brennende tro på det uforgjengelige i vår Ordens ideer og prinsipper. 6 HÅP Håp er en sinnstilstand som kan oppleves/observeres når en får/har troen på et positivt resultat eller en positiv utgang relatert til hendelser eller omstendigheter i dens liv. Dette er er definisjon som mange stiller seg bak. Håp er av noen definert som en opplevelse av kombinasjoner av positive og negative følelser som fortvilelse, savn, ønsking, lidelse eller utholdenhet dvs., det å tro at et bedre eller positivt resultat er mulig selv når det er bevis for det motsatte. Håp er det eneste ingen kan ta fra deg. Du kan bli fratatt alt annet; hus, familie, venner, penger osv... Men håpet kan du aldri bli fratatt så lenge du tviholder på det. Du har heller ikke tapt før du mister håpet. Når du mister det, da har du så godt som tapt. Håp er det du selv må passe på, det du må tviholde på. Håpet er noe du kan ta tilbake etter å ha mistet det, det er noe som absolutt ingen andre enn du selv kan bestemme hvis du selv vil. Håp er en blinkende stjerne du bør holde deg fast i, og som du aldri bør slippe. For så lenge du holder fast har du ikke tapt. Da har du en sjanse. Ett håp kan beskrives i mange situasjoner eller livssituasjoner. Gi meg heller et falskt håp enn ekte håpløshet er det ett ord som heter. Håpet arbeider inn i framtiden og er definitivt det motsatte av angst for det som skal skje. Ett typisk eksempel på det er at i konsentrasjonsleire under krigen forteller flere om at håpet holdt dem oppe til trots for at de så sine medfanger dø hver eneste dag. Håpet snakket til dem i den delen av deres innerste som ville noe. (Den nyutevnte biskop i Tunsberg) Per Arne Dahl har skrevet : Uten tro mister vi noe å orientere oss etter. Uten håp mister vi livets horisont, og uten kjærlighet dør vi. Håp er en sammensatt sjelelig tilstand, som har sitt utspring av en trang i en eller annen retning, men denne trang må utsettes til ett senere og mere beleilig tidspunkt. Kan mennesker under gitte omstendigheter ved en bestemt handling få sitt håp oppfylt, så vil ofte dette være knyttet til beslutningen om å handle til et bestemt tidspunkt eller under bestemte forhold. Men denne beslutningen er ikke nødvendig for håpet som fullstendig karakteriseres som en streben, dog hemmet av bevisstheten om at den vil være resultatløs. Hvis trangen om håpet er liten og hindringene for dens tilfredsstillelse stor, kalles håpet «fromt».

Man kan skjelne mellom tre slags håp: 1. følelse av en forventning om noe som kan komme uten hensyn til om det ansees for godt eller ikke. 2. følelse om forventning til noe som ansees for godt, riktig, ønskverdig o.l. uten å være nærmere bestemt: f.eks. ha tro om at det skal gå best mulig, at håpet skal oppfylles, med tillit til fremtiden og skjebnen. 3. å knytte forventningene til at Herren er ens håp. Vi OddFellows tilkjennegir vårt brennende håp om menneskehetens endelige brorskap i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet. Så er det disse tre: «tro, håp og kjærlighet», men størst blant disse er KJÆRLIGHET Til alle tider er kjærlighetens tema blitt behandlet av diktere, billedhuggere og malere overalt på vår klode, men man føler seg stum og evneløs overfor dette vakre ord. Så dypt inngripende i vårt hjerte og sinn, så omfattende, løfterik glødende ja, omskapende og oppbyggende er kjærligheten, at man aldri når til den fulle fortolkning. Kjærligheten må oppleves inne i sjelen, i hjertes innerste, for at den riktig kan føles og forståes. Tyngdepunktet i moralkravet om nestekjærligheten ligger ikke i min streben etter selv å bli fullkommen, men i kallet om å tjene min neste. Hvis jeg gjemmer meg bak spørsmålet: «Er jeg min broders vokter?», har jeg brutt, ikke bare med min bror, men også med min Gud. Vår Ordens etikk handler derfor om hvordan jeg kan tjene min neste og hva forutsetningen for dette er. av mennesket, nemlig den del som harmonerer med beslektede følelser hos en selv. Sympatien har sitt utspring i naturlige reaksjoner. Kjærligheten springer ut fra Gud og vender seg mot hele personligheten. Denne kjærligheten kan også rettes mot folk som føles usympatiske. Husk at vi skal elske våre fiender. Også den humane etikk ser på andre som medmennesker som har den samme rett på aktelse som jeg selv har. Men i vår Ordens etikk blir denne følelsen av medmenneskelighet utdypet. Det andre mennesket er ikke bare et medmenneske, han er min bror! Nestekjærligheten er uselvisk. Den gjelder min nestes personlighet, men forutsetter min egen personlighet. Den som utsletter seg selv, kan ikke vise kjærlighet, bare underkastelse. Gjør jeg meg selv til intet, kan jeg ingenting gi. Det er heller ikke Guds vilje at jeg alene skal gi kjærlighet, jeg skal også være villig til å motta. Noen mennesker er redde for å komme i gjeld til andre, de kan aldri ta imot noe, heller ikke kjærlighet uten at de straks skal søke å slippe ut av denne gjeld ved å yte noe til gjengjeld, som aller minst svarer til det de har mottatt. Det er en meget lumsk form for egoisme og hovmod. Nestekjærligheten er forankret i sinnelaget, men en må aldri være fornøyd ved å la den bli der inne. Den krever å komme ut og omsettes i praktisk hjelp til den neste. Det er nok å minne på lignelsen om den barmhjertige samaritan. En mengde mennesker (bl.a. vi selv) blir stående ved livets veikant og føler oss bokstavelig talt forbigått. Og selv om vi får kjenne på det i vårt eget liv, så går vi selv allikevel forbi andre. Derfor trenger vi å bli medlem i den Orden som heter barmhjertighetens brorskap. Er I.O.O.F. denne Orden? Mine Patriarker. Disse berørte tanker, vedrører jo alle en Odd Fellows praktiske liv. Tenk nærmere over dem og spør deg selv: Er jeg i mitt daglige liv, i min handel og vandel, i overenstemmelse med vår Ordens lære? Jeg tror det blir et nei fra oss alle. Hva er så forutsetningen? Svaret er gitt på forhånd: Forutsetningen er den kjærlighet som omtales i det dobbelte kjærlighetsbud, nemlig kjærligheten til Gud og sin neste i denne rekkefølge. Nestekjærligheten er en absolutt forutsetning for all patriarktjeneste. Guds ord sier at om jeg selv yter de største og mest oppofrende tjenester for andre, men ikke har kjærlighet, så er alt forgjeves. Den kristne kjærlighet er mer enn sympati og velvilje. Det er noe annet enn det den humane etikk legger i ordet. Sympatien er en passiv følelse, den omfatter kun en del 7 Vi OddFellows tilkjennegir vår brennende tro på det uforgjengelige i vår Ordens ideer og prinsipper, og vårt brennende håp om menneskehetens endelige brorskap og om at kjærlighetens makt må seire over det ondes makt slik at den tid ikke må være alt for fjern og hvor vi med rette kan si: «Vårt forbund spenner seg nå om alt, ett sinn forener nå alle hjerter, en lov forbinder nå alle jordens folk, og denne lov er broderkjærlighetens lov». Arvid Solberg

Kunnskapsløftet. Vi har i perioden fått på plass instruksjon og opplæringsmateriell for logens embedsmenn. Det er gjort en stor jobb og som resulterte i opptrykte hefter til alle embedsmenn. Rapportene fra opplæringen jeg har fått er at nå går dette stort sett på skinner og embededmenn i logene har fått en god start. Storlogemøtet 2014 I dagene 13. - 15. Juni ble det avholdt det 23. ordinære Storlogemøte på Sundvolden Hotel. I et strålende sommervær møttes over 180 logesøstre og -brødre til det 23. ordinære Storlogemøtet på Sundvolden hotell. Av de 180 var 92 valgte delegater som skulle ivareta de ulike distrikters interesser. Dagen begynte med innvielse av logesalen som skulle benyttes for anledningen. Deretter var det en rituell åpning. Etter den rituelle åpningen startet forhandlingene som skulle vare i nesten 3 dager. Stor Sire Morten Buan innledet møtet med noen refleksjoner rundt hendelsen den 22. juli da Sundvolden hotell ble benyttet som pårørendesenter for de etterlatte. Han avsluttet med noen ord av Franz Assisi og Maria Mena Mitt lille land Stor Sire fortsatte med noen korte betraktninger før Stor Sires og Storlogens 4 års beretning. Sammen for barn i Malawi. Vi fikk i 2010 oppdraget med å gjennomføre en landssak. En stor utfordring som vi har evaluert og lært av. Men som sluttsats så må jeg si meg utrolig stolt av hva våre søstre og brødre har fått til. Den innsatsen betyr all verdens forskjell for mange tusen barn fra å ha en fremtid og et håp til at de ikke ville ha fått de muligheter de nå får. Søstre og brødre vår innsats gjør en forskjell ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe en. I etterpåklokskapens klare lys, og skulle vi ha gjennomført saken en gang til - så hadde vi gjort den enklere og kuttet fase tre. Filippinene Det ble samlet inn og sendt over 500 tusen fra Norge over en million fra Sverige HM / HP Vi har valgt å kjøre et felles sentralt kurs for HM / HP både i fjor og for tre år siden. Dette koster litt ekstra, men ut fra tilbakemeldingene har det vært en god investering og gir HM / HP en ekstra god start. Arbeidet med å revitalisere leiren finne leirens egenart og skape entusiasme for leirarbeidet er det mye engasjement i. Vårt mål er at vi skal få på plass leirslagninger til beste for våre matriarker og patriarker. Nå er det dette SL møtet som vil beslutte omfanget og tanken er å legge frem del for del slik at en kan gi tilslutning til en del og kan velge bort en annen. Akademiet. Akademiet er fortsatt i utvikling, men det er utrolig motiverende å se det engasjement vi finner blant mange medlemmer til både å studere historien, rituell fordypning, etisk vektlegging og fremtidstanker som skaper energi. Det vil nok ta sin tid før vi finner endelig form, men jeg opplever det som en god arena for interesserte søstre og brødre. Spennende synes jeg også forskningen om Thomas Wildeys tidlige år og at våre akademimedlemmer også var tema i Svensk Odd Fellow Akademi. En kan heller ikke glemme de to meget vellykkede symposiene som er kjørt i 2012 i Trondheim og nå sist i Bergen som gav oss uforglemmelige minner. Et av prosjektene i Akademiet er en etisk vurdering av søstrenes tredje grad. Arbeidet med forslaget til en ny grad etter mønster fra den svenske har også skapt ett stort engasjement. Det vil også fremlegges forslag for SL møtet for beslutning. Nordisk og Europeisk samarbeid. I Norden arbeider vi nå tettere enn noen gang. Vi har hatt felles kollegiemøter med Storembedsmennene fra Island, Sverige og Danmark. Vi har felles databaseinvestering og systemutvikling med Danmark,- alle danske loger, leire og cantoner driftes nå fra Stortingsgaten. Vi kjører nå et felles lederprosjekt med Sverige og har bygd opp en skandinavisk innkjøpsgruppe der vi nå starter med mål om felles innkjøp av regalier. Det å jobbe så tett 8

gjør også at vi knytter tette vennskapsbånd. Revidering av lovene ved Storlogemøtet på skriftlig grunnlag i 2012. Dette gav oss et samordnet og forenklet lovverk - innføring av forskrifter og Storlogens sirkulærer har også vært et systematisk arbeid med Lovnevnden som er sluttført både i trykket og elektronisk format. Momskompensasjon og FOCUS Ordenen har foretatt en omfattende investering for at loger og leire skal kunne ha et oppegående regnskap og medlemssystem samt en Min side tilgjengelig for alle medlemmer. Systemet er nå på plass og investeringen er gjort i samarbeid med Den Danske Storloge. Alle loger og leire har tatt Focus i bruk og det gir Ordenen blant annet grunnlag for å kunne søke om MVA-kompensasjon. Utviklingen viser at investeringen har gitt enhetene et godt tilskudd til driften. For 2010 fikk enhetene kr 1,5mill i støtte, for 2011 fikk de kr 3mill og for 2012 ble det utbetalt ca kr 4,9mill. Forutsetningen for støtten er at enheten er registrert i Frivillighetsregisteret og at regnskapet føres i Focus slik at Storlogens revisor ved stikkprøver kan kontrollere beløpene som innrapporteres til Lotteri- og Stiftelsestilsynet Ekspansjon. Der har vi vår store utfordring. Vårt rituelle arbeid og utbytte av logemøtene betinger også at det må gjennomføres gradgiving i alle grader hvert år og det betyr at vi må ha tilstrekkelig antall kandidater for innvielse. Et aktivt fadderarbeid og informasjonsmøter må stå høyt på logens handlingsplan. Men helt konkret må vi bestrebe oss på at alle loger har innvielser i hver termin. Målet må være minimum to resipiender i vårterminen og to i høstterminen. Ingen innvielser = intet gradarbeid = lite kvalitet i Ordensarbeidet. Jeg har sagt til DSS ene at de ikke må uten en særdeles god forklaring akseptere at det ikke er innvielser på møteprogrammet. Kjernen i vår aktivitet og fokus fra Stor Sire og Storlogens valgte og utnevnte Storembedsmenn har vært : Glem aldri at vår viktigste målsetning er å bidra til at den enkelte søster og bror, får et godt utbytte av sitt Ordensliv. Gi hver søster og bror kunnskap, verdier og holdninger, slik at de gjennom sin livsførsel kan bidra til et bedre samfunn. Leder for Lovnevnden, Jon Erik Holm, orienterte om det arbeid som er blitt utført med revisjon av lovverket både mht. struktur og innhold. Alle forslag til lovendringer ble diskutert. Ved avstemming ble lovnevndens innstilling vedtatt for samtlige endringsforslag. Lovendringer som får betydning for vår leir er disse: Det innføres fra 2015 en økning av bidraget til Leirenes Støttefond med kr. 50 pr år pr matriark/ patriark bidraget er nå kr 15,- og økes til kr. 65,- Det innføres fra 2015 en årlig kontingent for hver enhet på kr 1.000,- til videreutvikling og drift av Focus medlemssystem for Sekretærer og Skattmestre. Leirenes kontingent har ikke vært endret de siste Storlogeperioder og i samråd med Finansnevnden foreslås det en kontingentøkning for leirene med kr. 5,- pr år. i den kommende fireårsperiode. Nominasjonsnevnden Nominasjonsnevnden fremmer sine forslag innen 1.november året før Storlogemøtet. Andre kandidater (tidligere benkeforslag), fremmes fra enhetene via Distriktsrådet innen 1. mars året for Storlogemøtet. Begrunnelse: Relevante vita for alle foreslåtte kandidater både fra Nominasjonsnevnden og andre, skal være kjent i god tid før Storlogemøtet. Kassererembedet foreslås fjernet Begrunnelse: Innføring av datasystemet Focus gjør at embede Kasserer kan utgå. Bror Jan Erik Holm orienterte om saken går dette igjennom trer dette i kraft med en gang, men valgte kasserer for inneværende periode blir sittende ut perioden. Nominasjonsnevnden foreslår medlemmene til de utnevnte embedsmenn. Storrepresentanten er leder for nevnd for leirens Styrkelse og Ekspansjon. Valg av valgte nevnder på samme tidspunkt som valgte embedsmenn. 9

Spes.Dep. Stor Sire Randulf Meyer fra Nevnd for Kunnskapsløftet orienterte om rammene for leiren. Orienterte fra arbeidet i nevnden egentlig et omfattende arbeid men veldig givende dette på grunn av at dette er meget revitaliserende for leiren. Han gav en meget god utdypning av utredningen vedrørende leiren fra nevnden sitt arbeid. Dette gjelder da alle forandringene som er blitt prøvd ut i forbindelse med dette. Henviste også til Utviklingsprogrammet. Han mente at vi har gjort Leiren mer spennende med disse forandringene. Endring av rammer for leirritualene. Storlogen har gitt Kunnskapsnevnden i oppdrag å starte en prosess for å skape større innsikt og forståelse for leirens plass i Ordenen. Etter en lengre prøveperiode fremlegges nå endringsforslagene for Storlogemøtet til beslutning. Det er ikke gjort endringer i ritualene, men kun rammene for leirarbeidet. Målet har vært et ønske om å revitalisere leirarbeidet og bevistgjøre leirens egenart i Ordenen. Replikkveksling Før innmarsj skal 1. HM / Dep HM påkalle patriarkenes /matriarkenes oppmerksomhet, og gjennom en replikkveksling forsikre seg om at de er berettiget til å bane seg tilgang til leirslagningen. Stolplassering og telt Det er tre funksjoner som skal tildeles fast plass med telt ved leirslagningene. Plassene kan variere fra møte til møte. Disse tre er HP / HM, YP og 1. HM / Dep HM. Deres vakter, de seks teltvakter, bør ha sine plasser ved siden av den de skal vokte. Vi har evaluert over 80 % mente vi skulle gå for forslaget som vi har hatt i prøveperioden. Når det gjelder plassering av Eks HP/HM er EKS HP / HM den siste som kommer inn og derved den første som går ut. Leirbål. På hvert leirmøte skal det lyse et bål. Dette kan være lys/lyskubber eller elektrisk båltype. Plasseringen kan variere, avhengig av møtets aktiviteter. Synliggjøring av DTK / DAØ Det er i prøveperioden vektlagt at DAØ og DTK ikke er synlige under leirslagningene da dette er symboler som først og fremst tilhører logemøtene og ikke passer inn i leirslagningene. Dette forsterker forskjellen mellom loge og leir og at leirslagningen foregår i ørkenomgivelser og da passer ikke DAØ og DTK inn. Forslaget vedtatt, ikke synlig Utviklingsprogrammet Å videreutvikle leirens utviklingsprogram med en fordypning i leirgradene gjennom leirens Nevnd for Styrkelse og ekspansjon. Et ørkenliv Å innføre en pedagogisk og historisk innføring i den historiske ramme for leirarbeidet, - Et ørkenliv. Dette skal gjennomgås for nye Matriarker og Patriarker. Ansvarlig redaktør: Hovedpatriark Knut Østbøll Redaksjonsnevnd: Kjell Bakken, Arnt Kristian Haug, Arvid Solberg Redaksjonskomiteen ønsker seg stoff til Fløter n helst på e-postadressen: kjell.bakken@gmail.com Redaksjonen avsluttet 25.06.14 10