Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004

Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 24 Stavanger, februar 25

Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 24 Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Rogaland Forfatter: Ulla P. Ledje, Ingvill Røsland Dato: 15.2.5 Prosjekt nr.: 118 Rapport nummer: 118-1 Antall sider: 4 Distribusjon: Åpen Arbeid utført av: Ingvill Røsland, Siri Ødegaard, Ulla Ledje, Asbjørn Folvik Stikkord: Fiskebestand, prøvefiske, kalking, dyreplankton, bunndyr, forsuring, dybdekart, Rogaland Sammendrag: Som en del av oppfølgingen av kalkingsvirksomheten i Rogaland ble det gjennomført prøvefiske i 7 innsjøer i fylket i 24. Innsjøene ble undersøkt med oversiktsgarn, og feltarbeidet ble utført i perioden 2.august til 23. september. I to av innsjøene ble det i tillegg tatt dyreplanktonprøver og bunnfaunaprøver i inn- og utløpsbekk. Alle undersøkte innsjøer var rammet av forsuring før kalkingen startet. I enkelte vann fiskebestanden dødd ut, og aure ble satt ut i forbindelse med kalkingen. I andre vann fantes det restbestander. Undersøkelsene viser at det var middels tette til tette bestander av aure i 6 av 7 vann. To av disse har også røyebestander. Rekrutteringen er god, og bestandene har generelt sett stort innslag av ung fisk. I et av de undersøkte vannene ble det ikke fanget fisk. Her finnes ingen kjente gyteplasser, og regelmessig utsetting av fisk er en forutsetning for å opprettholde en fiskebestand i vannet. Dette vannet var naturlig fisketomt før kalking. Dyreplankton- og bunnfaunasamfunnene i de to undersøkte vannene viste av vannkvaliteten er tilfredstillende med tanke på leveforhold for forsuringsfølsomme organismer. Fremsidefoto:Fangsten i Indre Melkevatn 2

Prøvefiske i Rogaland, 23 INNHOLD 1 INNLEDNING... 4 2 METODER OG OMFANG... 4 2.1 Undersøkte innsjøer... 4 2.2 Prøvefiske...4 2.3 Bunndyr og dyreplankton... 6 2.3.1 Bunndyr... 6 2.3.2 Dyreplankton... 6 2.4 Dybdemålinger... 6 3 RESULTATER... 6 3.1 Generell del... 6 3.1.1 Sammenstilling av alle resultater... 6 3.1.2 Samlet vurdering av resultatene... 8 3.2 Innsjøspesifikk del... 9 3.2.1 Indre Melkevatn Bjerkreim kommune... 1 3.2.2 Fiskelaus Bjerkreim kommune... 14 3.2.3 Aurebekktjørn Egersund kommune... 14 3.2.4 Kjervallvatn Egersund kommune... 16 3.2.5 Djupavatn Gjesdal kommune... 17 3.2.6 Eidsvatn Lund kommune... 19 3.2.7 Kvellandsvatn Lund kommune... 21 3.3 Bunndyrfauna... 23 3.4 Dyreplankton... 24 3.5 Dybdemålinger... 25 4 REFERANSER... 26 5 VEDLEGG... 27 3

Prøvefiske i Rogaland, 23 1 INNLEDNING Rogaland er et av de fylker i Norge der forsuring av innsjøer og vassdrag har størst omfang, og det er også et av de fylker der det blir gjort størst innsats for å bøte på skadevirkningene av forsuringen. Årlig kalkes et stort antall større og mindre innsjøer og elver i fylket. Stortinget bevilger årlige budsjettmidler til kalking over Statsbudsjettet. Denne rapporten presenterer resultater fra prøvefiske i 24 utført i 7 av de kalkede/indirekte kalkede innsjøene. Prøvefisket er gjennomført etter et opplegg skissert av Fylkesmannen i Rogaland, og feltarbeidet ble gjennomført i perioden 23. august til 1. oktober 24. Formålet med undersøkelsene har vært å framskaffe data om bestandssituasjonen, og resultatene kan brukes som grunnlag for eventuelle justeringer av kalkingsstrategi og forvaltning av fiskebestandene i de enkelte innsjøene. Grunneierne har i mange tilfeller gitt verdifull hjelp gjennom opplysninger og lån av båt. Det rettes herved en generell takk til alle som har bidratt. 2 METODER OG OMFANG 2.1 Undersøkte innsjøer Tabell 2.1 gir en oversikt over innsjøene som ble undersøkt sommeren 24. Tabell 2.1 Oversikt over de innsjøer som ble prøvefisket sommeren 24. Innsjø Kommune Kart, (Kartreferanse UTM, ca.) Høyde over havet (m) Dato Garnnetter Indre Melkevatn Bjerkreim 343288 67543 596 1. sep. -4 5 Fiskelaus Bjerkreim 323726 6491852 11 3. aug. -4 2 Aurebekktjørn Eigersund 32523 648653 29 24. aug. -4 4 Kjervallvatn Eigersund 33656 6485817 146 24. aug. -4 5 Djupavatn Gjesdal 3292 6559625 713 2. aug. -4 4 Eidsvatn Lund 345473 648339 151 23. sep. -4 14 Kvellandsvatn Lund 35449 6472543 355 13. sep. -4 5 2.2 Prøvefiske Under prøvefisket i 24 ble det benyttet bunngarn og flytegarn. Bunngarna var av typen miljøgarn, også kalt Nordisk serie eller oversiktsgarn. Garna er 3 m lange, 1,5 m dype, og sammensatt av 12 seksjoner à 2,5 m. Alle seksjonene har ulik maskevidde, slik at fangsten skal gi et representativt bilde av fiskebestanden i vannet (se tabell 2.2). Alle bunngarn ble satt enkeltvis fra land og utover, med en vinkel på 6-9 grader i forhold til land. Flytegarna som ble benyttet er 45 m lange, 5 m dype og satt sammen av 9 seksjoner à 5 m. Maskeviddene i de ulike seksjonene er vist i tabell 2.2. Flytegarna ble satt to og to i lenke i den pelagiske sonen i vannet. 4

Prøvefiske i Rogaland, 23 Tabell 2.2. Sammensetning av prøvefiskegarn. Maskestørrelsene er oppgitt i mm, målt langs tråden fra knute til knute. Bunngarn og flytegarn 43 19,5 6,25 1 55 8 12,5 24 15,5 5 35 29 I Eidsvatn ble det benyttet både bunngarn og flytegarn. I de resterende vannene ble det kun benyttet bunngarn. Følgende data ble registrert for fangsten: - Lengde (mm) fra snutespiss til ytterst på halefinnen - Vekt (gram) - Kjøttfarge (rød, lyserød, hvit) - Kjønn - Kjønnsmodning (gytefisk, gjellfisk) - Maginnhold (hovedgrupper, bestemt i felt) - Skjellprøver ble innsamlet for aldersbestemming og tilvekstanalyser av aure - Otolitter ble innsamlet for aldersbestemmelse av røye - Registrering av parasitter All fisk ble lengdemålt og veid. Der fangsten var vesentlig større enn 25 fisk ble det plukket ut et representativt utvalg på 25 stk for hvert vann og for hver art. Utvalget ble gjort ved å legge fiskene på rekke etter økende lengde, for så å plukke ut annenhver eller tredjehver fisk, avhengig av antallet fanget fisk. All fisken i utvalget ble aldersbestemt ved skjellanalyse for aure og otolittanalyse for røye. Kjøttfarge, kjønn, kjønnsmodning og mageinnhold ble også undersøkt på de utvalgte fiskene. Kondisjonsfaktoren (K) er beregnet etter Fultons formel: K-faktor = (vekt i gram) x 1 (lengde i cm) 3 K-faktoren beskriver forholdet mellom fiskens lengde og vekt. Normal kondisjon for aure vil ligge rundt 1, +,1. For røye er denne verdien litt lavere, på,95. Fiskens kondisjon kan variere relativt mye fra år til år og gjennom sesongen, og er derfor ikke noe godt mål på tilstanden i bestanden med mindre kondisjonsfaktoren avviker vesentlig fra det normale (Hellen et al. 2). Mageinnholdet ble grovt bestemt i felt. Det ble skilt mellom gruppene bunndyr, dyreplankton, luftinsekter og fisk. For alle vann unntatt Djupavatn ble fyllingsgraden i de undersøkte magene bestemt. I Djupavatn ble bare dominerende næringsgruppe bestemt. Fyllingsgraden ble vurdert som vist i tabell 2.3. Tabell 2.3. Skala for å vurdere fyllingsgrad i fiskemager Fyllingsgrad 1 2 3 4 5 % av vurdert full mage (tom) 2 4 6 8 1 5

Prøvefiske i Rogaland, 23 2.3 Bunndyr og dyreplankton Det ble tatt prøver av bunndyr og dyreplanktonsamfunnene i to av de prøvefiskede vannene: Eidsvatn, Lund kommune Kjervallvatn, Eigersund kommune 2.3.1 Bunndyr Det ble tatt bunndyrsprøver i største innløpsbekk og utløpsbekk i de to vannene. Prøvene ble tatt ved å benytte den såkalte sparkemetoden. Håv med maskevidde på µm ble benyttet. Prøvene ble konservert i etanol i felt, og senere sortert og artsbestemt under lupe. 2.3.2 Dyreplankton Prøvene ble tatt med planktonhåv med maskevidde på 1 µm og diameter på 3 cm. Det ble tatt ett vertikalt håvtrekk i pelagialsonen og ett horisontalt håvtrekk i littoralsonen i hver innsjø. De innsamlede prøvene ble konservert med Lugols løsning i felt, for senere bestemmelse under lupe og lysmikroskop. 2.4 Dybdemålinger Dybdemålinger ble foretatt som et grunnlag for utarbeidelse av dybdekart. Opploddingen ble utført med ekkolodd i transekter på langs og på tvers av innsjøene. To vann; Aurebekktjørn og Fiskelaus, ble loddet opp. Dybdekartene i vedlegg 6 er utarbeidet av miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Rogaland. 3 RESULTATER 3.1 Generell del I følgende avsnitt presenteres resultatene fra prøvefisket i 24 i samletabeller som omfatter alle undersøkte vann. Avsnitt 3.2 inneholder mer detaljerte opplysninger og resultater for hvert enkelt vann. 3.1.1 Sammenstilling av alle resultater Det ble ikke fanget fisk i Fiskelaus. I de øvrige vannene ble det fanget aure, og i Eidsvatn og Indre Melkvatn ble det i tillegg fanget røye. I 5 av de 7 vannene var fangsten betydelig større enn 25 fisk, og det ble derfor tatt skjellprøver og otolitter av et utvalg av fangsten. I Aurebekktjørn ble det tatt skjellprøver av hele fangsten. Ved å sammenligne gjennomsnittlig vekt og gjennomsnittlig k-faktor for henholdsvis totalfangst og for utvalg av fangsten ser man at utvalget er representativt for totalfangsten (tabell 3.1). 6

Prøvefiske i Rogaland, 23 Tabell 3.1. Sammenligning av data for total fangst og skjellprøvematerialet Total fangst Utvalg av fangst Innsjø Antall fisk Snittvekt K-faktor Antall aure Snittvekt K-faktor (g) (g) AURE Indre Melkevatn 48 93,83 25 85,81 Fiskelaus - - - - - Aurebekktjørn 28 62,92 28 62,92 Kjervallvatn 43 54,93 25 55,94 Djupavatn 48 124,91 24 154,92 Eidsvatn - bunngarn 145 56,89 25 64,93 Eidsvatn - flytegarn 79 73,88 25 74,9 Kvellandsvatn 13,94 25 15,92 RØYE Indre Melkevatn 34 56,81 25 57,83 Eidsvatn bunngarn 1 15,71 - - - Eidsvatn flytegarn 2 93,86 - - - En oversikt over den totale fangsten av ørret og røye i de undersøkte innsjøene er vist i tabell 3.2. Tabell 3.2. Resultat fra garnfiske 24 Innsjø Totalt antall fisk Antall aure pr. garn Antall kg aure pr. garn Største aure (g) AURE Indre Melkevatn 48 12 1,11 686 Fiskelaus - - - Aurebekktjørn 28 7,43 156 Kjervallvatn 43 8,6,46 124 Djupavatn 48 12 1,52 1 443 Eidsvatn bunngarn 145 14,5,8 1 Eidsvatn flytegarn 79 19,8 1,44 134 Kvellandsvatn 1 1,3 235 RØYE Indre Melkevatn 34 8,5,48 82 Eidsvatn bunngarn 1,1,1 15 Eidsvatn flytegarn 2,5,46 95 I tabell 3.3 er det gitt en oversikt over kjøttfarge, kjønnsfordeling og kjønnsmodning for det undersøkte utvalget av aure- og røyefangstene. Tabell 3.3. Oversikt over kjøttfarge, kjønnsfordeling og kjønnsmodning - undersøkt utvalg av aure- og røyefangstene Innsjø Antall i Kjøttfarge (%) Kjønnsfordeling (%) Kjønnsmodning (%) utvalg Rød Lyserød Hvit Gytefisk Gjellfisk AURE Indre Melkevatn 25 4 24 72 64 36 88 12 Aurebekktjørn 28 57 43 64 36 68 32 Kjervallvatn 25 68 32 52 48 44 56 Djupavatn 24 12 36 52 52 48 64 36 Eidsvatn bunngarn 25 4 96 44 56 32 68 Eidsvatn - flytegarn 25 4 96 48 52 4 6 Kvellandsvatn 25 36 64 64 36 72 28 RØYE Indre Melkevatn 25 12 88 46 54 96 4 Eidsvatn bunngarn 1 1 1 1 Eidsvatn flytegarn 2 1 1 1 7

Prøvefiske i Rogaland, 23 Mageinnhold ble undersøkt i felt på all fisk som ble sortert ut for skjell- og otolittprøvetaking, jfr. tabell 3.1 og 3.2. Med unntak av i Djupavatn, hvor kun dominerende mageinnhold ble bestemt, ble fyllingsgrad og mageinnhold av de ulike næringsgruppene vis bestemt (se tabell 3.4 og 3.5). Tabell 3.4. Mageinnhold aure. Prosentvis forekomst av ulike næringsgrupper i de undersøkte magene (vektet i forhold til fyllingsgrad). Antall Næringsgruppe, total forekomst i % Innsjø undersøkte mager Bunndyr Dyreplankton Luftinnsekt Fisk Annet AURE Indre Melkevatn 25 68,2 19,1 5,5 7,3 Aurebekktjørn 28 42,6 57,4 Kjervallvatn 25, 43,2 6,8 Eidsvatn - bunngarn 25 44,1 55,9 Eidsvatn - flytegarn 25 1 Kvellandsvann 25 63,2 26,5 4,4 5,9 RØYE Indre Melkevatn 25 16,9 83,1 Eidsvatn flytegarn 2 1 Tabell 3.5. Frekvensfordeling forekomst av ulike næringsgrupper i % i de undersøkte fiskemagene Antall Forekomst i % av undersøkte mager Innsjø undersøkte mager Bunndyr Dyreplankton Luftinnsekt Fisk Annet Tom AURE Indre Melkevatn 25 76 36 4 4 12 Aurebekktjørn 28 46 64 21 Kjervallvatn 25 4 48 8 2 Eidsvatn - bunngarn 25 24 36 4 Eidsvatn - flytegarn 25 48 52 Kvellandsvann 25 56 4 8 8 24 RØYE Indre Melkevatn 25 16 88 Eidsvatn bunngarn 1 1 Eidsvatn flytegarn 2 1 3.1.2 Samlet vurdering av resultatene Med unntak av i Fiskelaus hadde samtlige undersøkte vann en middel tett-tett bestand av aure. I Fiskelaus ble det ikke fanget fisk. Felles for alle vann med aure var at gode rekrutteringsforhold har ført til at bestandene var dominert av ung fisk (opp til 3 år). Røye ble registrert i Indre Melkevatn og Eidsvatn. Bestanden av røye vurderes som tett i Indre Melkevatn og tynn i Eidsvatn. I figur 3.1 sammenlignes tilvekstkurvene for aure i de undersøkte innsjøene. 8

Prøvefiske i Rogaland, 23 Vekstkurver 6 lengde (mm) 4 3 2 Indre Melkevatn Aurebekktjørn Kjervallvatn Djupavatn Eidsvatn (bunngarn) Kvellandsvatn "Normal kurve" 1 alder (år) Figur 3.1. Tilvekstkurve for aure i de undersøkte innsjøene Tilveksten fra 1-3 år er seinest i Djupavatn og Indre Melkevatn. Disse innsjøene ligger på henholdsvis 713 og 596 m.o.h. Tilveksten viser ingen tendens til stagnasjon fram til 3 års alder. For fisk over 4 år øker tilveksten i disse vannene. Tilvekstkurven fra 4 år er basert på et fåtall aurer, og mageinnhold og/eller tilvekstmønster viste at dette var fiskespisende aure. Bestanden i Djupavatn ble vurdert som middels tett, og Indre Melkevatn som tett (gjelder både aure og røye). I de øvrige vannene viser tilvekstkurven tegn til stagnasjon etter ca 3 år. I Kvellandsvatn ble aurebestanden vurdert som middels tett, og i øvrige vann som tett. 3.2 Innsjøspesifikk del Presentasjon av resultatene for de enkelte innsjøene er gjort etter et standard oppsett med diagram som viser følgende informasjon: Lengdefordeling Aldersfordeling (alder oppgitt som antall vintrer) Gjennomsnittlig årlig tilvekst (tilbakeberegnet vekst basert på resultater fra skjellavlesing for aure. Dette gjøres ikke for røye, da tilvekst ikke kan beregnes på bakgrunn av otolittmateriale). Forhold mellom lengde og kondisjonsfaktor Innhold i undersøkte fiskemager vist som volumfordeling av ulike næringsgrupper 9

Prøvefiske i Rogaland, 23 Centimeterklassene i lengdefordelingsdiagrammene representerer hele centimeterintervall (eks:. søyle for 2 cm representerer fisk fra og med 19,1 cm til og med 2, cm). I tilvekstdiagrammene er det lagt inn en referanselinje som representerer en gjennomsnittlig vekst på 5 cm pr. år. Dette er gjort for å lettere kunne sammenligne tilveksten mellom de forskjellige vannene. På grunn av vekststagnasjon og utydelig avsetting av vekstsoner i skjellstrukturen er det ofte vanskelig å aldersbestemme fisken korrekt ved hjelp av skjellanalyser i vann med tette bestander av småfallen aure. Det er normalt en tendens til å underestimere fiskealderen under slike forhold. Dette kan medføre en viss usikkerhet i framstillingen av aldersfordeling og tilvekst for slike bestander. I vann med for tette bestander i forhold til næringsgrunnlaget, er det vanlig å registrere en markert nedgang i kondisjonsfaktoren ved økende fiskelengde. Diagrammet som viser forhold mellom lengde og kondisjonsfaktor kan derfor gi en indikasjon på hvordan bestandstørrelsen er i forhold til næringstilgangen. Dersom det er en statistisk signifikant sammenheng mellom k-faktor og lengde på fisken, og R 2 er relativt høy (>,3) vises sammenhengen mellom faktorene ved en trendlinje som er lagt inn i diagrammet. Dersom disse betingelsene ikke er oppfylt (ingen signifikant sammenheng mellom k-faktor og fiskelengde) er trendlinjen ikke lagt inn i diagrammet. Ung fisk har normalt noe høyere kondisjonsfaktor enn eldre fisk på grunn av at veksten ikke er isometrisk (dvs at kroppsformen forandres når fisken vokser), slik at en også i vann med passe bestandstettheter vil kunne se en svak tendens til avtakende kondisjonsfaktor for lengre fisk. Vurderingene av bestandssituasjonen i vannene er gjort på grunnlag av alle de presenterte resultatene. Rådata frå prøvefisket er gitt i vedlegg I-III. 3.2.1 Indre Melkevatn Bjerkreim kommune Indre Melkevatn, som har et areal på 16,7 dekar og ligger 596 moh, drenerer til Austrumsdalsvatnet i Bjerkreimsvassdraget. Vannet var fisketomt fram til kalkingen startet i 1988. Det ble satt ut fisk i 1988 og ved ett tilfelle på tidlig 9-tall. Indre Melkevatn ble prøvefisket med 4 garn 1.9.4. I tillegg ble det satt ett garn i Mellomtjørn, som ligger et titall meter nedstrøms Indre Melkevatn (se fig. 3.2). Figur 3.2. Mellomtjørn, Indre Melkevatn i bakgrunnen Resultatene er presentert i tabell 3.6 sammen med tilsvarende opplysninger fra tidligere fiskeundersøkelser i vannet. Først i 1995 ble det påvist reproduksjon da det ble fanget en 2-årig aure på stang. I perioden 1992-1995 baseres de fleste resultatene på fisk tatt stang, og småfisk er dermed trolig under representert. Det betyr at gjennomsnittsvekt og k-faktor ikke er helt representative for disse årene. Resultatene fra Mellomtjørn presenteres separat. Innslaget av småfisk var større her enn i Indre Melkevatnet. 1

Prøvefiske i Rogaland, 23 Tabell 3.6. Oversikt over resultater fra tidligere undersøkelser med bunngarn sammenlignet med årets resultat, Indre Melkevatn og Mellomtjørn År Garn Fangst Gj.vekt (g) Kondisjon Gytefisk (%) Hvit kjøttfarge (%) 1989 3 (1/2 Jensen) 1 aure 175 1,4 199 7 (Jensen) 1 aure 176 1,13 1992 Stang 19 aure 157 1,19 1993 garn/stang 1 aure 26,91 1995 stang 1 aure 258 1,2 1 1 24 4 (nordisk serie) 48 aure 34 røye 93 56,83,81 88 96 72 Mellomtjørn 24 1 (nordisk serie) 12 aure 43,92 83 Det ble også foretatt et prøvefiske med garn i 1996 eller 97. Fangsten ble da i størrelsesordningen 14-1 aurer. Materialet er ikke videre bearbeidet, men det ble ikke fanget røye ved dette tilfellet. I 24 ble det fanget både røye og aure i vannet. Det har vært kjent at det er røye i vatnet i flere år, men det er uklart hvor denne kommer fra. Aure som ble satt ut etter kalkingen ble hentet fra nordvestre del av Bjerkreimsvassdraget (elven mellom Røyslandsvatnet og Svelavatnet). Det ble ikke observert røye i fisken som ble satt ut, men det kan ikke utelukkes at den stammer fra disse utsetningene. Figur 3.3-3.7 viser resultatene for de analyser som er gjort for auren. Småfallen fisk i lengdeintervallet 18-22 cm dominerer, men det ble også fanget aure helt opp i 42 cm lengde. 3-åringer dominerer alderssammensetningen. Tilveksten er god, og viser ingen tegn til stagnasjon. Årsklasse 4 og 5 er imidlertid kun representert med 3 aurer i figur 3.5. Det er ingen tydelig trend på avtakende kondisjon med økende lengde (fig. 3.6). Bunndyr dominerte mageinnholdet, og dominerende kjøttfarge var hvit. Det ble fanget to aurer over 4 g. Mageinnholdet i den ene av disse ble undersøkt, og den hadde spist fisk. Begge disse store aurene hadde en god kondisjonsfaktor, og det ser ut som om stor fisk går over til å spise mindre fisk. Kun 4% av de undersøkte aurene hadde rød kjøttfarge, og 24% hadde lyserød. Andelen gytemoden aure i det undersøkte materialet var 88%. Figur 3.8-3.11 viser resultatene for røyen. Også her er det småfallen fisk som dominerer, og det ble ikke fanget røye over 24 cm. Aldersfordelingen er noe mer spredt sammenlignet med aure, men også her dominerer 3-åringene. Ikke heller for røye er det påvist noe signifikant sammenheng mellom lengde og kondisjonsfaktor. Dyreplankton dominerte mageinnholdet, og av de undersøkte røyene hadde 88% lyserød kjøttfarge og 12% rød. Gytemoden røye dominerte totalt blant de undersøkte fiskene (96%). I Mellomtjørn ble det fanget 12 aure på ett garn. Resultatene var de analyser som er gjort på denne fangsten er vist i figur 3.12-3.14. Aure under 19 cm dominerte fangste, og det ble fanget aure helt ned i 11 cm. Fangsten kan indikere at Mellomtjørn er et oppvekstområde for aure, og at fisken etter hvert vandrer opp i Indre Melkevatn. 11

Prøvefiske i Rogaland, 23 4 Lengdefordeling Indre Melkevatn aure Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 48 8 7 6 Aldersfordeling Indre Melkevatn aure Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 25 3 2 4 3 1 2 8 11 14 17 2 32 29 26 23 3 38 41 44 47 1 8 9 1 11 12 Figur 3.3. Lengdefordeling, aure tatt på bunngarn Figur 3.4. Aldersfordeling, aure tatt på bunngarn Vekstkurve Indre Melkevatn aure 4 Antall aure som inngår i grunnlaget for kurve = 25 3 3 2 2 1 1 K-faktor Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor Indre Melkevatn aure 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6,5 1 1 2 2 3 3 4 Figur 3.5. Vekstkurve for aure tatt på bunngarn Figur 3.6. Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor for aure tatt på bunngarn. R 2 =,5 Volumfordeling - mageinnhold Indre Melkevatn, aure Plankton 19 % Fisk 5 % Annet 7 % Bunndyr Plankton Luftinnsekter Fisk Bunndyr 69 % Annet Figur 3.7. Mageinnhold Volumfordeling av innhold vektet mot fyllingsgrad. Aure tatt bunngarn 12

Prøvefiske i Rogaland, 23 4 3 2 Lengdefordeling Indre Melkevatn røye Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 34 7 6 4 3 Aldersfordeling Indre Melkevatn røye Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 25 1 8 11 14 17 2 32 29 26 23 3 38 41 44 47 2 1 8 9 1 11 12 Figur 3.8. Lengdefordeling, røye tatt på bunngarn Figur 3.9. Alderfordeling, røye tatt på bunngarn K-faktor Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor Indre Melkevatn røye 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6,5 1 1 2 2 3 3 4 Plankton 83 % Volumfordeling - mageinnhold Indre Melkevatn, røye Bunndyr 17 % Bunndyr Plankton Luftinnsekter Fisk Annet Figur 3.1. Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor, røye tatt på bunngarn. R 2 =,62 Figur 3.11. Mageinnhold Volumfordeling av innhold vektet mot fyllingsgrad. Røye tatt bunngarn 4 3 2 1 Lengdefordeling Mellomtjørn Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 12 47 44 41 38 3 32 29 26 23 2 17 14 11 8 K-faktor Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor Mellomtjørn 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6,5 1 1 2 2 3 3 4 Figur 3.12 Mellomtjørn. Lengdefordeling, aure Figur 3.13. Mellomtjørn. Forholdet mellom lengde og tatt på bunngarn kondisjonsfaktor for aure tatt på bunngarn: R 2 =,275 Volumfordeling - mageinnhold Mellomtjørn, aure Plankton 29 % Bunndyr Plankton Luftinnsekter Bunndyr 71 % Fisk Annet Figur 3.14. Mellomtjørn. Mageinnhold volumfordeling av innhold vektet mot fyllingsgrad. Aure tatt bunngarn. 13

Prøvefiske i Rogaland, 23 Vurdering Indre Melkevatn har tette bestander av aure og røye, og begge artene har en god naturlig rekruttering. Ung fisk med relativt lav kondisjonsfaktor dominerer både aure- og røyebestanden. Mesteparten av denne fisken er gytemoden ved 3-års alder, noe som også indikerer at bestanden er tett i forhold til næringsgrunnlaget. Kvaliteten på fisken vil kun kunne bedres gjennom en reduksjon av bestandene. Det ble påvist at stor aure spiser fisk. 3.2.2 Fiskelaus Bjerkreim kommune Fiskelaus er et lite tjørn som ligger i Hetlandsskogen, og drenerer til Eikesvatnet sør i Bjerkreimsvassdraget. Fiskelaus, som er et myrtjørn uten naturlige gyteplasser, ble kalket med tanke på å kunne tilby et attraktivt fritidsfiske for de som benytter Hetlandsskogen som friluftsområde. Det var ikke fisk i vannet før kalkingen startet, og det ble satt ut aure etter kalkingen. Det er ikke satt ut fisk i tjørna på minst 1 år. Det ble satt 2 garn natt til 3. august, men det ble ikke fanget fisk. Det ble heller ikke observert vak på vannet. Det ble tatt et par-tre aure på stang (J. K. Bjørkeland, pers. medd.) for 3-4 år siden. Dette var fisk med en vekt mellom,5-1 kg. Det kan ikke utelukkes at det fortsatt finnes aure i tjørna, men bestanden må hatt blitt tynnet ut alt ettersom årene har gått. I følge J. K. Bjørkeland (pers. medd.) er tjørna i liten grad blitt brukt av fritidsfiskere. Dersom kalkingen skal fortsette bør en sørge for at det regelmessig blir satt ut aure. Dersom en vurderer at kalkingstiltaket har liten betyding for fritidfisket bør en vurdere å avslutte kalkingen av tjørna. 3.2.3 Aurebekktjørn Egersund kommune Aurebekktjørn er et lite vann som ligger øst for Hellvik i Eigersund kommune. Vannet kalkes indirekte via Krogavatnet, som er et kalket vann som ligger ca. 2 m oppstrøms Aurebekktjørn. Det ble satt ut aurer pr. år fra 198-87. Vannet har ikke tidligere vært prøvefisket. Det ble satt 4 garn natt til 24. august, og total fangst var 29 aurer. Tabell 3.7. Prøvefiskeresultater, Aurebekktjørn 24.8.4 År Garn Fangst Gj.vekt Kondisjon Gytefisk Hvit kjøttfarge (g) (%) (%) 24 4 (nordisk serie) 29 aure 62,92 68 43 Figur 3.15-3.19 viser resultatene basert på 28 aurer som ble undersøkt. Mesteparten av fangsten lå i lengdeintervallet 16-21 cm, og 8% av fisken var 2-åringer. Kun en aure var 3-årig. Tilveksten opp til 2 år er god, men forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor viser en klar tendens til lavere kondisjon ved økt lengde. Plankton dominerte mageinnholdet. 14

Prøvefiske i Rogaland, 23 4 3 2 1 8 11 14 Lengdefordeling Aurebekktjørn Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 28 17 2 23 26 29 32 3 38 41 44 47 1 9 8 7 6 4 3 2 1 Aldersfordeling Aurebekktjørn Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 28 8 9 1 11 12 Figur 3.15. Lengdefordeling for aure tatt på bunngarn Figur 3.16. Aldersfordeling for aure tatt på bunngarn 4 3 3 2 2 1 1 Vekstkurve Aurebekktjørn Antall aure som inngår i grunnlaget for kurve = 28 K-faktor 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6 Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor Aurebekktjørn y = -,2x + 1,312 R 2 =,698,5 1 1 2 2 3 3 4 Figur 3.17. Vekstkurve for aure tatt på bunngarn Figur 3.18. Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor for aure tatt på bunngarn Volumfordeling - mageinnhold Aurebekktjørn, aure Plankton 57 % Bunndyr 43 % Bunndyr Plankton Luftinnsekter Fisk Annet Figur 3.19. Volumfordeling av mageinnhold vektet mot fyllingsgrad for aure tatt på bunngarn Vurdering Aurebekktjørn har en tett bestand dominert av ung aure. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor er relativt høy (,92), men ungfisk har generelt høyere kondisjonsfaktor enn eldre fisk pga av naturlig mer rund kroppsform. Forholdet mellom lengde og kondisjon viser at bestanden er tett i forhold til næringsgrunnlaget. Den høye andelen gytemoden fisk blant 2-åringene indikerer også at bestanden er for tett i forhold til næringsgrunnlaget i tjørna. 15

Prøvefiske i Rogaland, 23 3.2.4 Kjervallvatn Egersund kommune Kjervallvatn ligger få kilometer nord-øst for Egersund. Vannet var nærmest fisketomt da kalking ble startet i 1984. Samme år ble aurer av villfisk satt ut. De to påfølgende årene ble 5 2 sjøaurer fra klekkeri satt ut (Persson 1989). Hensikten med å sette ut sjøaure var å bruke Kjervallvatn som oppvekstområde før auren vandret ut i sjøen. Dette skjedde imidlertid ikke i den utstrekning som var forventet, og Kjervallvatn ble raskt utviklet til et overbefolket aurevann. Det ble satt 5 garn i Kjervallvatn natt til 24. august. Resultatene er vist i tabell 3.8 sammen med resultater fra tidligere undersøkelser. Tabell 3.8. Oversikt over resultater fra tidligere undersøkelser med bunngarn sammenlignet med årets resultat, Kjervallvatn År Garn Fangst Gj.vekt (g) Kondisjon Gytefisk (%) Hvit kjøttfarge (%) 197 7 (Jensen) 2,92 65 1986 7 (Jensen) 3 327 1,1 7 1 1989 8 (Jensen) 8 92 1,3 1991 8 (19-32 mm) 88 83 >1, 24 5 (nordisk serie) 43 54,93 44 32 Som det framgår av tabell 3.8 har gjennomsnittsvekt på fangsten minsket betydelig siden 1986. Figurene (fig 3.2-3.24) viser at bestanden er dominert av ung småfisk. Mesteparten av auren er under 2 cm, og 1-åringer dominerte fangsten med en total andel over %. Tilvekstkurven (fig. 2.22) viser at veksten minker med økende alder, men grunnlaget for kurven er basert på 4 aurer i årsklasse 3 og 2 i årsklasse 4. Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor viser ingen signifikant trend til avtakende kondisjon med økende lengde. Bunndyr og plankton ble funnet i de fleste mager som ikke var tomme. 4 Lengdefordeling Kjervallvatn Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 43 7 6 Aldersfordeling Kjervallvatn Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 25 3 2 4 3 1 8 11 14 17 2 32 29 26 23 3 38 41 44 47 2 1 8 9 1 11 12 Figur 3.2. Lengdefordeling, aure tatt på bunngarn Figur 3.21. Aldersfordeling aure tatt på bunngarn 16

Prøvefiske i Rogaland, 23 4 3 3 2 2 1 1 Vekstkurve Kjervallvatn Antall aure som inngår i grunnlaget for kurve = 25 K-faktor Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor Kjervallvatn 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6,5 1 1 2 2 3 3 4 Figur 3.22. Vekstkurve for aure tatt på bunngarn Figur 3.23. Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor for aure tatt på bunngarn. R 2 =,26 Volumfordeling - mageinnhold Kjervallvatn, aure Plankton 43 % Luftinnsekter 7 % Bunndyr % Bunndyr Plankton Luftinnsekter Fisk Annet Figur 3.24. Volumfordeling av mageinnhold vektet mot fyllingsgrad for aure tatt på bunngarn Vurdering Kjervallvatn har en tett bestand av småfallen aure. Innslaget av ungfisk er meget stort, og rekrutteringsforholdene gode. 3.2.5 Djupavatn Gjesdal kommune Djupavatn ligger i Hunnedalsheiene, 713 m.o.h, og drenerer til Dirdalsvassdraget. Vannet ble kalket i første gang i 199, og var da fisketomt. Tabell 3.9 viser en sammenstilling av resultatene fra årets prøvefiske sammenlignet med tidligere undersøkelser. Tabell 3.9. Oversikt over resultater fra tidligere undersøkelser med bunngarn sammenlignet med årets resultater, Djupavatn År Garn Fangst Gj.vekt (g) Kondisjon Gytefisk (%) Hvit kjøttfarge (%) 1992 8 (1 Jensen) + 1 og 16 mm garn 69 aure 178 1,14 - - 1999 4 (Nordisk serie) 31 aure 132,97 44 38 24 (Nordisk serie) 48 aure 124,91 64 52 Vannet ble fisket natt til 2. august, og det ble totalt tatt 48 aure. Største fisk som ble tatt var 53 cm lang, og veide 1,44 kg. Lengdefordelingsdiagrammet (fig. 3.25) viser at fangsten var relativt jevn fordelt fra 15-24 cm. Ved de tidligere undersøkelsene har en større andel av fangsten målt over 25 cm 17

Prøvefiske i Rogaland, 23 sammenlignet med årets resultat. Alderfordelingen (fig. 3.26) viser at ung fisk dominerte fangsten, og 2- og 3- åringer utgjorde til sammen 8%. I 1999 utgjorde 3- og 4-åringer mesteparten av fangsten, og det ser ut som om innsalget av ung fisk kan ha økt noe. Tilveksten er god, og viser ikke tegn til stagnasjon (fig 3.27). Tilvekstkurven inkluderer ikke den største auren. Denne ble aldersbestemt til 7 år, og var den eneste i fangsten som var over 4 år. Et kraftig omslag i tilveksthastighet på denne auren ved 4 års alder indikerer at har gått over til å spise fisk. Det er ingen signifikant tendens til avtakende kondisjon med økende lengde (fig. 3.28). Av den undersøkte fisken hadde 56% tomme mager, og resten hadde i hovedsak spist bunndyr. Plankton ble registrert i total 3 av 25 undersøkte mager. Fyllingsgrad ble ikke vurdert. 4 3 2 Lengdefordeling Djupavatn Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 48 7 6 4 3 Aldersfordeling Djupavatn Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 24 1 2 8 11 14 17 2 32 29 26 23 3 38 41 44 47 1 8 9 1 11 12 Figur 3.25. Djupavatn. Lengdefordeling aure tatt på bunngarn Figur 3.26. Djupavatn. Aldersfordeling aure tatt på bunngarn Vekstkurve Djupavatn 4 Antall aure som inngår i grunnlaget for kurve = 24 3 3 2 2 1 1 K-faktor Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor Djupavatn 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6,5 1 1 2 2 3 3 4 Figur 3.27. Djupavatn. Vekstkurve for aure tatt på bunngarn Figur 3.28. Djupavatn. Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor for aure tatt på bunngarn Vurdering Djupavatnet har en middels tett bestand av aure av god kvalitet. Aldersfordeling tyder på at rekrutteringen er god. 18

Prøvefiske i Rogaland, 23 3.2.6 Eidsvatn Lund kommune Eidsvatn, som ligger i Sokndalsvassdraget, har et areal på 1,84 km 2. Vatnet har vært kalket siden 1989, og ettersom det fantes aure og en restbestand av røye i vannet er det ikke satt ut fisk. Eidsvatn ble fisket natt til 23. september, og det ble brukt 1 bunngarn og 4 flytegarn. Tabell 3.1. Oversikt over resultater fra tidligere undersøkelser med bunngarn sammenlignet med årets resultat i Eidsvatn. År Garn Fangst Gj.vekt (g) Kondisjon Gytefisk (%) Hvit kjøttfarge (%) 1989 8 (1 Jensen) 49 aure 128,9 1991 1 (1 Jensen + 1,5 og 16 mm) 29 aure 2 røye 73 -,8-1992 6 (Nordisk serie) 85 aure 54,89 + 8 (1 Jensen) 1992 6 (Nordisk serie) 89 aure 59,83 + 8 (1 Jensen) 1994 6 (Nordisk serie) 73 aure 68,89 74 1995 6 (Nordisk serie) 94 aure 41,97 25 96 1999 1 (Nordisk serie) 137 aure 34*,99* 15* 1* 2 røye 15,8 24 1 (Nordisk serie) 145 aure 56,89 1 røye (15) (,71) * en enkelt aure på 83 g og kondisjon på 1,2 er holdt utenfor beregningene - 32 (1) - 96 () Tabell 3.11. Oversikt over resultater fra tidligere undersøkelser med flytegarn sammenlignet med årets resultat i Eidsvatn. År Garn Fangst Gj.vekt (g) Kondisjon Gytefisk (%) Hvit kjøttfarge (%) 1989 8 (1 Jensen) 24 aure 139,9 1991 8 (1 jensen) aure 83,86 24 4 (Nordisk serie) 79 aure 73,88 2 røye (93) (,86) 4 (1) 96 (1) Prøvefiskeresultatene siden 1991 viser stort sett det samme, dvs tett aurebestand med stort innslag av småfallen (ung) aure. Gjennomsnittsvekt og kondisjonsfaktor varierer noe, men det er ingen tendenser som viser at auretettheten øker eller minsker. Aurebestanden har tidligere blitt vurdert som tett i forhold til næringsgrunnlaget. Lengdefordelingsdiagrammene (fig. 3.29-3.3) viser at aure i intervallet 15-16 cm dominerte i fangsten på bunngarna, men dominerende lengdegrupper for fangst tatt på flytegarn lå i intervallet 19-23 cm. Alderfordelingen viser en noe større spredning for fangst tatt på bunngarn sammenlignet med flytegarn (fig. 3.31-3.32). Over 6% av fangsten på flytegarn var 2-åringer. Tilvekstkurvene (fig. 3.33-3.34) viser god vekst opp til tre år både for fangsten på bunngarn og flytegarn. Deretter ser veksten ut å flate ut. Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor viser ingen signifikant tendens til avtakende kondisjon med økende lengde for noen av fangstene (fig. 3.35-3.36). Aure tatt på flytegarn hadde i utelukkende spist plankton, mens mageinnholdet i aure tatt på bunngarn også innhold bunndyr (fig. 3.37-3.39). Det ble tatt en røye på bunngarn og 2 på flytegarn. Røyen på flytegarn ble aldersbestemt til 6 år, mens de som ble tatt på flytegarn var 4 år gamle. Samtlige var gytemoden hannfisk. 19

Prøvefiske i Rogaland, 23 4 Lengdefordeling Eidsvatn - Bunngarn, aure Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 4 Lengdefordeling Eidsvatn - Flytegarn, aure Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 79 3 2 3 2 1 1 49 46 43 4 37 34 31 28 2 22 19 16 13 1 7 4 47 44 41 38 3 32 29 26 23 2 17 14 11 8 Figur 3.29. Eidsvatn. Lengdefordeling aure tatt på bunngran Figur 3.3. Eidsvatn. Lengdefordeling for aure tatt på tatt på flytegarn 7 6 Aldersfordeling Eidsvatn - Bunngarn, aure Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 25 7 6 Aldersfordeling Eidsvatn - Flytegarn, aure Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 25 4 3 4 3 2 2 1 1 8 9 1 11 12 8 9 1 11 12 Figur 3.31. Eidsvatn. Aldersfordeling aure tatt på bunngarn Figur 3.32. Eidsvatn. Alderfordeling aure tatt på flytegarn 4 3 3 2 2 1 1 Vekstkurve Eidsvatn - Bunngarn, aure Antall aure som inngår i grunnlaget for kurve = 25 4 3 3 2 2 1 1 Vekstkurve Eidsvatn - Flytegarn, aure Antall aure som inngår i grunnlaget for kurve = 25 Figur 3.33. Eidsvatn. Vekstkurve for aure tatt på bunngarn Figur 3.34. Eidsvatn. Vekstkurve for aure tatt på flytegarn 2

Prøvefiske i Rogaland, 23 K-faktor Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor Eidsvatn - Bunngarn, aure 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6,5 1 1 2 2 3 3 4 4 Figur 3.35. Eidsvatn. Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor for aure tatt på bunngarn K-faktor Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor Eidsvatn - Flytegarn, aure 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6,5 1 1 2 2 3 3 4 Figur 3.36. Eidsvatn. Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor for aure tatt på flytegarn Volumfordeling - mageinnhold Eidsvatn, bunngarn - aure Volumfordeling - mageinnhold Eidsvatn, flytegarn - aure Plankton 56 % Bunndyr 44 % Bunndyr Plankton Luftinnsekter Fisk Annet Plankton 1 % Bunndyr Plankton Luftinnsekter Fisk Annet Figur 3.37. Eidsvatn. Volumfordeling av mageinnhold vektet mot fyllingsgrad for aure tatt på bunngarn Figur 3.38. Eidsvatn. Volumfordeling av mageinnhold vektet mot fyllingsgrad for aure tatt på flytegarn Vurdering Eidsvatn har en tett bestand av aure med et stort innslag av ungfisk. Rekrutteringen er god. Resultater fra fiskeundersøkelser i Eidsvatn de siste ti årene har vist lignende resultater. Som ved tidligere undersøkelser ble det kun tatt et fåtall røyer. Røyebestanden er trolig relativt tynn, og arten er sannsynligvis utsatt for konkurranse fra auren som også beiter på dyreplankton. Aure tatt på flytegarn hadde utelukkende spist dyreplankton. 3.2.7 Kvellandsvatn Lund kommune Kvellandsvatn, som ligger i Siravassdraget, har vært kalket siden 199. Da fantes det fortsatt en restbestand av aure i vannet, og det er derfor ikke satt ut fisk. Kvellandsvatn har et areal på 11,6 dekar. Vannet ble fisket med 5 bunngarn natt til 13. september. Tabell 3.12 viser resultatene fra 24 sammenlignet med resultater fra tidligere undersøkelser. 21

Prøvefiske i Rogaland, 23 Tabell 3.12. Oversikt over resultater fra tidligere undersøkelser med flytegarn sammenlignet med årets resultat i Kvellandsvatn. År Garn Fangst Gj.vekt Kondisjon Gytefisk Hvit kjøttfarge (g) (%) (%) 1992 6 (Nordisk serie) 51 aure 13,98 3 kan. bekkerøye - - 24 5 (Nordisk serie) aure 13, 94 72 64 Gjennomsnittsvekt og gjennomsnittlig kondisjonsfaktor for resultatene fra 1992 og 24 ligger på samme nivå. lengdefordelingen (fig. 3.39) viser at mesteparten av fangsten ligger i intervallet 2-26 cm. Ved prøvefisket i 1992 lå mesteparten av fangsten i intervallet 24-39 cm. Aldersfordlingen (fig. 3.4) viser at aure i aldersgruppene 1-3 år dominerer. I 1992 ble det tatt aure som varierte fra -7 år, med en hovedvekt på årsklassene 3-5 år. Tilvekstkurven (fig. 3.41) viser noe avtakende vekst med økende alder. I 1992 var hadde den naturlige rekruttering nettopp tatt seg opp, og tilveksten viste da ingen tendenser til reduksjon med økende alder. Figur 3.42 viser forholdet mellom lengde og kondisjonfaktor. Det er ingen signifikant tendens til avtakende kondisjon med økende lengde. 4 3 2 Lengdefordeling Kvellandsvatn Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 7 6 4 3 Aldersfordeling Kvellandsvatn Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 25 1 8 11 14 17 2 23 26 29 32 3 38 41 44 47 2 1 8 9 1 11 12 Figur 3.39. Kvellandsvatn. Lengdefordeling for F igur 3.4. Kvellandsvatn. Aldersfordeling for aure tatt på bunngarn aure tatt på bunngarn Vekstkurve Kvellandsvatn 4 Antall aure som inngår i grunnlaget for kurve = 25 4 3 3 2 2 1 1 K-faktor Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor Kvellandsvatn 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6,5 1 1 2 2 3 3 4 Figur 3.41. Kvellandsvatn. Vekstkurve for aure tatt på bunngarn Figur 3.42. Kvellandsvatn. Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor for aure tatt på bunngarn 22

Prøvefiske i Rogaland, 23 Volumfordeling - mageinnhold Kvellandsvatn, aure Luftinnsekter 4 % Plankton 26 % Annet 6 % Bunndyr 64 % Bunndyr Plankton Luftinnsekter Fisk Annet Figur 3. 43. Kvellandsvatn. Volumfordeling av mageinnhold vektet mot fyllingsgrad for aure fanget på bunngarn Bunndyr dominerte mageinnholdet (fig. 3.43), og 24% av de undersøkte aurene hadde tom mage. Vurderinger Kvellandsvatn har en middels tett bestand med aure av god kvalitet. Den naturlige rekrutteringen er god, og innslaget av ung fisk stort. Sammenlignet med undersøkelser fra 1992 har bestanden blitt tettere, og har nå et betydelig større innslag av ung fisk. 3.3 Bunndyrfauna Det ble tatt bunndyrprøver i inn- og utløpebekkene til Kjervallvann og Eidsvann. Komplett oversikt over artssammensetningen finnes i vedlegg IV. En sammenstilling av resultatene er gitt i tabell 3.13. Ulike bunndyrarter i rennende vann har ulik toleranse overfor forsuring. Artssammensetningen vil derfor kunne gi en viss informasjon om forsuringsnivået i bekker og elver. Ettersom de fleste artene har en ettårig livssyklus vil denne informasjonen fortelle om forsuringstilstanden over året, til forskjell fra en vannprøve som vil gi et øyeblikksbilde. Såkalte forsuringsindekser er basert på kunnskapen om de ulike artenes forsuringstoleranse. Forsuringsindeks 1 (Fjellheim & Raddum 199) angir forsuringsgraden på en 4-delt skala. Nærvær av en eller flere svært forsuringsfølsomme organismer, arter som ikke tåler ph-verdier under 5,5, gir en poengverdi på 1. Nærvær av moderat forsuringsfølsomme arter, som tolererer ph-verdier ned mot 5, gir en poengverdi på,5. Dersom det forekommer arter som tåler ph ned mot 4,7, gis lokaliteten en poengverdi på,25. Dersom det kun forekommer forsuringstolerante arter gis lokaliteten poengverdi. Forsuringsindeks 2 (Raddum 1999) er lik indeks 1, men har en finere inndeling mellom poengverdiene,5 og1, og denne indeksen egner seg til å avdekke moderate forsuringsskader. F orsuringsindeks 2 =,5 + antall Baetis rhodani tilstede antall steinfluer tilstede 23

Prøvefiske i Rogaland, 23 Tabell 3.13. Sammenstilling av resultatene fra bunndyrundersøkelsene Kjervallvatn Eidsvatn Innløp Utløp Innløp (Utløp*) Totalt antall arter/grupper 19 13 17 (4) Totalt antall individer 29 3 788 (65) Forsuringsindeks 1,5,5 1 - Forsuringsindeks 2 - -,7 - *Eidsvatn, som er forbundet med Steinsvatn gjennom et grunt sund, har inget egentlig utløp og prøven som ble tatt i dette sundet er ikke sammenlignbar med øvrige prøver. Kjervallvatn Det ble ikke funnet noen svært forsuringsfølsomme arter i inn- eller utløpet i Kjervallvatnet. Derimot ble det moderat forsuringsfølsomme vårflueartene Lepidostoma hirtum og Hydropsyche siltalai registrert i inn- respektive utløpsbekken. Det ble registrert flere arter fordelt på færre individer i innløpsbekken, noe som gir en høyere diversitet. Steinfluer var den dominerende gruppen i innløpsbekken, mens filtrerende vårfluearter av familien Polycentropodidae dominerte i utløpet. Denne gruppen er ofte vanlig i utløpssoner hvor de filtrerer partikler fra innsjøen. Eidsvatn Baetis rhodani ble påvist i prøven fra innløpsbekken. I tillegg ble de moderat forsuringsfølsomme vårflueartene Hydropsyche siltalai og Lepidostoma hirtum påvist her. Vårflueartene Hydropsyche siltalai og Polycentropus flavomaculatus var de vanligst forekommende artene i innløpsbekken. Begge artene, som er filtrerere, tåler en viss organisk forurensning. Prøven som ble tatt i utløpet er ikke representativ, og er ikke videre vurdert. 3.4 Dyreplankton Sammensetningen av dyreplanktonsamfunnet i pelagial- og littoralsonen i ble undersøkt i Kjervallvatn (24.8.4) og Eidsvatn (23.9.4). Vannlopper (Cladocera) er forsøkt bestemt så langt som mulig, mens hoppekrepsene (Copepoda) kun er skillet i de to hovedgruppene Calanoida og Cyclopoida. Hjuldyr (Rotatoria) er bestemt så langt som mulig, men denne gruppen tåler ikke konservering like bra som de øvrige, og kan derfor lett overses. Resultatene er vist i tabell 3.14. Bosmina og Holopedium gibberum er vanlige og ofte dominerende vannloppe-arter i sure innsjøer i Skandinavien. Daphnier ser ikke ut til å trives i vann med ph under 5,5. Flere av de vanlige artene innenfor gruppen cyclopida copepoder er også mindre tolerante overfor surt vann. Artsantallet var lavt i begge de undersøkte vannene. Totalt ble det registrert 12 arter/grupper i Kjervallvatn og 14 arter/grupper i Eidsvatn. I Eidsvatnet ble vannloppen Dahnia longispina registrert både i littoral- og pelagialsonen til tross for hardt beitepress. Ceriodpahnia sp. (trolig quadrangula) var den vanligst forekommende vannloppen i pelagialen, mens Bosmina dominerte vannloppesammensetningen i littoralen. Hoppekreps dominerte i antall både i pelagial- og littoralprøven, og calanoida copepoder ble registrert i større tettheter en de cyclopide. I Kjervallvatn dominerte vannloppen Bosmina littoralprøven og Holopedium gibberum i pelagialprøven. Cyclopoida copepoder var den vanligste hoppekrepsgruppen i pelagialen, mens de calanoide ble registrert i størst antall i littoralen. Et ubestemt individ av slekten Daphnia ble observert i littoralprøven. 24

Prøvefiske i Rogaland, 23 Planktonprøvetakingen viste at vannkvaliteten er tilstrekkelig god for Dapnia i begge de undersøkte innsjøene. Aurebestanden er imidlertid tett både i Kjervallvatn og Eidsvatn, og høyt beitepress er trolig årsaken til at relativt få individer ble innsamlet. Tabell 3.14. Resultater fra dyreplanktonundersøkelsene i Kjervallvatn og Eidsvatn. DYREGRUPPE/ART KJERVALLVATN 24.8.4 EIDSVATN 23.9.4 Pelagialen Littoralen Pelagialen Littoralen Vannlopper (Cladocera) Alanopsis elongata 1 1 Bosmina sp. 4 162 4 45 Bythotrephes longimanus 1 Ceriodaphnia sp. 23 Daphnia sp. 1 Daphnia longispina 11 17 Holopedium gibberum 375 43 14 Leptodora kindti 15 3 Polyphemus pediculus 1 Rhynchotalata falcata 1 Sida crystallina 7 Hoppekreps (Copepoda) Calanoida copepoder 49 117 ~6 ~2 Cyclopoida copepoder 449 11 ~4 6 Naupliuslarver/copepoditer ~33 1 ~9 ~6 Hjuldyr (Rotatoria) Conochilus spp. ~4 >15 ~1 Kellicottia longispina 15 5 1 3 Keratella cochlearis 16 Lecane sp. 1 Polyarthra sp. 1 Ubestemte rotatorier ~1 Totalt antall arter/grupper 8 1 7 13 Totalt antall individer >1624 >15358 ~212 ~1171 Totalt antall arter Cladocera 3 6 4 6 Totalt antall Cladocera 38 215 219 81 3.5 Dybdemålinger Dybdekartene som er utarbeidet på bakgrunn av gjennomførte dybdemålinger er å finne i vedlegg V. 25

Prøvefiske i Rogaland, 23 4 REFERANSER Berg, E. 197. Melding om fiskebiologiske granskingar i Rogaland Kjervallvatnet. Rogaland Skogsselskap Berg, E. 1986. Melding om fiskebiologiske granskingar i Rogaland Kjervallvatnet. Rogaland Skogselskap Dagestad, K. H. 21. Fiskebestand i kalka vann i Rogaland 1993. Fylkesmannen i Rogaland, miljønotat 2-21 Fjellheim, A. and Raddum, G. G. 199. Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. Sci. Tot. Environment. 96: 57-66 Helgøy, S. 21. Fiskebestand i kalka vann i Rogaland 1994. Fylkesmannen i Rogaland, miljønotat 3-21 Helgøy, S. 21. Fiskebestand i kalka vann i Rogaland 1995. Fylkesmannen i Rogaland, miljønotat 4-21 Hellen, B. A., Brekke E., Johnsen, G. H. og Kålås, S. 2. Prøvefiske i 14 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 1999. Rådgivende Biologier. Rapport nr. 437. 11 sider. ISBN 82-7658-286-3. Nordland, J. 2. Prøvefiske med garn i kalka innsjøar i Rogaland 1999. RC Consultants, rapport nr. 24516-1. Persson, U. 1989. Vannkvalitet og fiskebestand i kalkede vann i Rogaland. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen, miljørapport nr 3-89. 44 sider. ISBN nr 82-9914-4- Persson, U. 1992. Vannkvalitet og fiskebestand i kalkede vann i Rogaland, 1991.Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen, miljørapport nr 2-1992. 75 sider.issn nr 82-8427 Persson, U. 1994. Vannkvalitet og fiskebestand i kalkede vann i Rogaland 1992.Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen, miljørapport nr 1-1994. sider. ISSN nr 82-8427 Raddum, G. G. 1999: Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. Pp7-16 In: Raddum, G.G., Rosseland B.O. and Bowman, J. (ed.) 1999: Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation and models. NIVA-report -861-2 ISBN 82-577-3698-8 96 pp. 26

Prøvefiske i Rogaland, 23 5 VEDLEGG Vedlegg I: Rådata for prøvefiske med garn Vedlegg II: Prosentvis aldersfordeling Vedlegg III: Prosentvis lengdefordeling Vedlegg IV: Artsliste bunnfaunaundersøkelse Vedlegg V: Dybdekart 27

Prøvefiske i Rogaland, 23 Vedlegg I: Rådata fra prøvefiske med garn Indre Melkevatn bunngarn. Utvalg for skjellanalyser, aure Kjøttfarge Kjønn Lengde Vekt K- 1=rød, 1=gytefisk Beregnet lengde ved vinter (mm ) 1= (mm) (g) faktor 2=lyserød, =gjellfisk = 3= hvit 1 362 462,97 1 1 1 68 142 229 294 33 2 284 168,73 3 1 1 84 129 174 245 3 239 73,54 3 1 6 167 29 4 228 97,82 3 1 1 55 129 21 5 29 78,85 2 1 1 61 123 17 6 25 7,81 2 1 1 59 114 173 7 27 61,69 3 1 63 13 184 8 219 59,56 3 1 62 1334 24 9 222 77,7 3 1 1 6 135 19 1 217 78,76 2 1 1 49 116 18 11 29 7,77 3 1 1 58 137 18 12 194 66,9 3 1 129 13 24 58,68 3 1 55 133 14 195 62,84 3 1 1 53 12 15 194 57,78 2 1 47 123 176 16 19 61,89 3 1 42 11 16 17 198 68,88 2 1 1 51 19 169 18 193 63,88 3 1 1 114 164 19 198 65,84 2 47 111 169 2 23 65,78 3 1 1 73 152 21 18 58 1, 3 1 1 122 158 22 185 58,92 3 1 1 41 88 163 23 174 46,87 3 1 54 14 147 24 179 51,89 3 1 44 113 163 25 172 43,85 3 1 41 112 Indre Melkevatn bunngarn. Lengde, vekt og K-faktor for resterende fangst, aure Indre Melkevatn Lille Indre Melkevatn Lengde Vekt K- Lengde Vekt K- (mm) (g) faktor (mm) (g) faktor 26 413 686 97 1 129 2,93 27 296 231,89 2 168 47,99 28 242 113,8 3 169 44,91 29 211 76,81 4 171 49,98 3 212 67,7 5 172 47,92 31 215 72,72 6 25 73,85 32 216 74,73 7 166 4,87 33 178 54,96 8 187 48,73 34 194 56,77 9 18 53,91 35 2 7,88 1 151 36 1,5 36 195 64,86 11 174,95 37 237 86,64 12 11 13,98 38 199 75,95 39 22 89,84 4 188 57,86 41 192 62,88 42 195 59,8 43 215 71,71 44 192 59,83 45 181 56,94 46 187 63,96 47 176 51,94 48 169 48,99 28

Prøvefiske i Rogaland, 23 Indre Melkevatn bunngarn. Utvalg for otolittanalyser, røye Kjøttfarge Kjønn Lengde Vekt K- 1=rød, 1=gytefisk ALDER 1= (mm) (g) faktor 2=lyserød, =gjellfisk = 3= hvit 1 152 28,8 1 1 1 x 2 19 61,89 2 1 x 3 232 82,66 2 1 1 x 4 191 63,9 2 1 x 5 215 78,79 2 1 1 x 6 25 77,89 1 1 1 x 7 26 65,74 2 1 x 8 213 7,72 2 1 x 9 27 72,81 2 1 1 x 1 25 66,77 2 1 x 11 21 6,74 2 1 1 x 12 185 57,9 2 1 x 13 193 63,88 2 1 x 14 188 55,82 2 1 x 15 189 54,8 2 1 1 x 16 184 6,96 2 1 1 x 17 178,89 1 1 x 18 182 49,81 2 1 1 x 19 184 52,84 2 1 1 x 2 175 42,78 2 1 x 21 177 47,85 2 1 1 x 22 175 49,91 2 1 x 23 174 49,93 2 1 x 24 173 42,81 2 x 25 157 3,76 2 x Indre Melkevatn bunngarn. Lengde, vekt og K-faktor for resterende fangst, røye Lengde Vekt K- Lengde Vekt K- (mm) (g) faktor (mm) (g) faktor 26 183 51,83 31 187 53,81 27 178 43,76 32 188 57,86 28 19 54,79 33 24 62,73 29 25 69,8 33 219 74,71 3 145 21,69 29

Prøvefiske i Rogaland, 23 Aurebekktjørn. Total fangst, aure Kjøttfarge Lengde Vekt K- 1=rød, (mm) (g) faktor 2=lyserød, 3= hvit 1=gytefisk =gjellfisk Kjønn 1= = 1 28 156,71 2 1 49 23 2 235 15,81 3 1 1 12 214 3 227 17,92 2 1 114 199 4 219 85,81 2 1 1 9 148 26 5 27 76,86 3 1 91 189 6 25 73,85 2 1 83 175 7 193 65,9 2 1 9 176 8 21 73,9 2 1 92 175 9 185 56,88 3 1 89 172 1 192 67,95 3 1 1 9 16 11 192 67,95 2 1 1 62 161 12 192 64,9 2 93 169 13 193 67,93 2 1 1 113 172 14 188 59,89 2 1 1 71 168 15 187 58,89 3 1 11 162 16 187 62,95 3 1 117 172 17 18 52,89 3 64 161 18 178 55,98 3 1 12 165 19 179 54,94 2 1 6 152 2 3 1 21 17 47,96 3 1 1 57 153 22 165 47 1,5 2 1 1 79 128 23 161 42 1,1 3 1 55 115 24 154 38 1,4 2 1 1 121 25 154 33,9 2 1 1 13 26 155 34,91 2 111 27 147 33 1,4 2 1 88 28 14 28 1,2 3 1 1 7 127 29 139 26,97 3 1 1 91 Beregnet lengde ved vinter (mm ) 3