Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Like dokumenter
Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Prosjektnavn: Powerhouse Kjørbo. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Sammendrag av resultat for de tre deltemaene energibruk, transport og materialer

HUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift

MØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift

Nye Søreide skole, Bergen

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole

SØREIDE SKOLE Klimagassregnskap i drift

Hvordan brukes klimadata i prosjektering?

KRISESENTERET I TELEMARK Klimagassregnskap i drift

STJERNEHUSET BORETTSLAG Klimagassregnskap i drift

PROSJEKTNAVN KLIMAGASSBEREGNING

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

MOHOLT 50/50. Klimagassregnskap i drift. Innholdsfortegnelse

Klimagassregnskap med case fra Drammen, Strømsø

Fremtidens byggenæring klima, energi miljø Bjørnsletta skole FutureBuilt prosjekt

Klimagassregnskap for Storebukta

Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre. Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter

Utarbeiding av klimagassregnskap i FutureBuilt

Klimagassregnskap, notat HIH AKP AKP REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

STASJONSFJELLET SKOLE KLIMAGASSBEREGNING

Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport -

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Nytt sykehus i Drammen. Klimagassberegninger i forprosjekt total beregning materialer og energi

Breeam NOR kort innføring. Ragni Storvolleng og Ingrid Thorkildsen, Norconsult

SWECO. Karin Sjöstrand

Rullering av energi- og klimaplanen. Nye muligheter

Klimagassregnskap.no

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner

Materialer i energi- og klimaregnskapet

LIVSSYKLUSKOSTNADER BERGEN RÅDHUS REHABILITERING VS NYBYGG

NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Trine Dyrstad Pettersen

Stjernehus borettslag, Kristiansand Klimagassregnskap

Åsveien Skole Skolebyggkonferansen 2017

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013

CAMPUS EVENSTAD MED NORGES MEST KLIMAVENNLIGE BYGG? Campus Evenstad ZEB-COM Eivind Selvig

KLIMAGASSBEREGNING FOR NSB KOMPETANSESENTER ROM EIENDOM

Svømmeanlegg Rud Orientering etter forhandlinger. 11. Oktober 2018

Om leverandørdialog og forventninger til interessentene i dialogfasen. 18. juni 2019

SOLHØY OMSORGSBOLIGER notat om klimagassregnskap og miljøkonsekvenser ved ulike alternativer

Sidemannskontroll: Arnkell & Reidun Distribusjon: Odin Holen KLP Eiendom AS

Hvordan ta klima og energihandlingsplan over i byggeprosjektet

Statsbyggs miljøstrategi

5.1 Referansebygg Prosjektert bygg... 13

Flesberg skole Forprosjekt klimagassreduserende tiltak i svømmehall. Sluttrapport. Dato:

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Klimagassregnskap, Haugesund sykehus HaugesundBygg2020

FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP

En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr

Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, standard TEK17-bygg

KLIMAVENNLIG ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

15/ Høring nye energikrav til bygg SETT FOKUS PÅ HELHETEN - IKKE BARE ENERGI I DRIFTSFASEN! TEK 15?

Kvalitetskriterier Sist revidert: Vedtatt i prosjektstyret

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer

BREEAM Nor og produktdokumentasjon

Byggematerialer i omsorgsboliger

målfastsettelse hambra/grønn Byggallianse

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse

Pilotprosjekt Lislebyhallen

En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr

SN/K356 prns3720. Metode for klimagassberegninger for bygninger

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

PAPIRBREDDEN II KLIMAGASSBEREGNING

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg

M U L T I C O N S U L T

STATSBYGGS KRAV TIL KLIMAGASSREDUKSJONER I BYGGEPROSJEKTENE. 15. januar 2019, Lars Petter Bingh

Omsorgsboliger med utstrakt bruk av tre

Miljøhuset GK Erfaringer med byggekostnader, drift og vedlikehold. Torfinn Lysfjord, GK Norge

Swecobygget Fantoft En Excellent opplevelse?

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

Rapport Skisseprosjekt - Status «klimasats» og strategi videre.

Hvilket hus er det grønneste?

Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø

HVA KREVES FOR AT VI KAN LEVERE. Birte Almeland Veidekke Entreprenør 13.desember 2016

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS

Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss;

EPD I BREEAM FOR VVS OG KULDE

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter. Fornebuorganisasjonen

Framtidens bygg. Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. « passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Paris Proof bygg. Paris Proof BREEAM. Hvordan bygge og drifte bygg så det monner i forhold til Parisavtalen

Utfordringer og suksesskriterier ved anskaffelse av (miljø-) kompetanse

GRØNNE LÅN TIL GRØNNE BYGG

NOTAT Økt bruk av tre i offentlige bygg klimagassvirkninger

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar,

Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS

1 Bakgrunn Om dette notatet Energikrav i teknisk forskrift... 2 Energieffektivitet... 2 Energiforsyning... 3 Unntak...

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

Ydalir skole KLIMAGASSBEREGNING

Velde i det grønne skiftet

GRØNNE LÅN TIL ENERGIEFFEKTIVISERING

Transkript:

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Veitvet skole Hovedresultater og sammenligning av alternativer Alexander Lystad/30.06.2015/versjon 1 Elin Enlid, Njål Arge, Eivind Selvig, Civitas: Supplert transportkapittel og sammendrag/9.2.2016 Innholdsfortegnelse 1 KRITERIER OG MÅLOPPNÅELSE... 1 2 KORT OM PROSJEKTET... 2 3 KLIMAGASSRESULTATER FOR DELTEMAENE MATERIALER, TRANSPORT OG ENERGIBRUK... 2 3.1 MATERIALER... 2 3.1.1 3.1.2 Referanse... 2 Prosjektert... 2 3.1.3 «Som bygget»... 3 3.2 TRANSPORT... 3 3.2.1 Referanse... 4 3.2.2 3.2.3 Prosjektert... 4 Som bygget... 4 3.3 ENERGI... 5 3.3.1 Referanse... 5 3.3.2 Prosjektert... 5 3.3.3 Som bygget... 5 4 SAMLET RESULTAT - ALLE KILDER... 6 5 KONKLUSJON... 6 6 VEDLEGG... 6 1 Kriterier og måloppnåelse FutureBuilt gir anledning til å kvalifisere seg som FutureBuilt-prosjekt ved å anvende Breeam- NOR kriterier og oppnå et minstekrav til poengscore på utvalgte kriterier. I tillegg skal prosjektene lage et kortfattet notat om klimagassberegninger og resultater (det vil se dette foreliggende notatet). Kriteriene til oppnådd poeng i BREEAM for å aksepteres som et FutureBuilt-prosjekt er som følger 1. 1. Enten a) ENE 1; 9 poeng og ENE 5; 1 poeng eller b) ENE 1; 8 poeng og ENE 5; 2 poeng 2. MAT 1, pkt 1; 2 poeng 1

3. TRA 1, 3, 5 og 6; samlet 7 poeng 4. Parkering i henhold til FutureBuilt parkeringskrav for bil og sykkel For prosjektet er følgende BREEAM poeng oppnådd, (se vedlagt dokument FutureBuilt dokumentasjon): 1. Ene 1: 10 poeng, Ene 5: 1 poeng 2. Mat 1, pkt 1: 3 poeng 3. Tra 1: 2 poeng, Tra 3: 2 poeng, Tra 5: 1 poeng, Tra 6: Dette kravet gjelder ikke for grunnskoler. 4. Parkering i henhold til FutureBuilts parkeringskrav for bil og sykkel er møtt på følgende måte: FutureBuilt beregner selv. Breeam-NOR rapporten er revisorgodkjent: JA, Design-rapport (As-built leveres til godkjenning etter sommeren) 2 Kort om prosjektet Beliggenhet: Veitvet, type bygg: Utdanningsbygg, oppvarmet BRA: 8 789m 2 dimensjonert for: 125 ansatte og 841 elever Byggherre: Skanska Eiendomsutvikling, arkitekt: Link, rådgivere: Skanska, entreprenør: Skanska Oslo, ambisjonsnivå energi og miljø: BREEAM Very Good, Passivhusstandard, spesielle karakteristika: Ved hjelp av solceller skal Veitvet skole produsere strøm til 2 el-bil parkeringsplasser. Skolen har sedum på taket. Klimagassberegninger er utført ved bruk av modellen Klimagassrengskap.no. 3 Klimagassresultater for deltemaene materialer, transport og energibruk 3.1 Materialer 3.1.1 Referanse Civitas har utarbeidet referansebygget i forbindelse med tilbudsfasen. Beregningene er utført ved bruk av modellen Klimagassregnskap.no med noen justeringer for optimal tilpasning av byggets bruk. Civitas gjorde dette arbeidet på oppdrag fra Utdanningsetaten. Referansebygget har hovedbæresystem av limtre (70 %) og stål (30 %). I tabellen under er resultatet fra beregningene av referansebygget. Klimagassutslippet er beregnet til 826 kg CO2/m 2 samlet over livsløpet. Det gir 13,8 kg/m 2 /år. 3.1.2 Prosjektert Beregningene er utført ved bruk av modellen Klimagassregnskap.no Det er lagt vekt på en rekke alternativsvurderinger for ulike deler av bygget. Materialer og løsninger er valgt for å tilfredsstille krav til brann, lyd, funksjonalitet og klimagassutslipp. 2

Valg av materialer er gjort på bakgrunn av vurderinger av klimabelastning, ulik informasjon fra forskjellige aktører og varierende grad av dokumentasjon. Materialenes miljøprofil består av flere beslutningsparametere der klimagasser er en og toksiner en annen. Begge disse er eksempler på parametere som inngår i ulike sertifiseringsordninger og produktinformasjonskrav og som vi har tatt hensyn til i valg av alternativer. I prosessen har vi vurdert materialene i forhold til inneklima, toksiner og farlige stoff, gjenbrukspotensial, total miljøbelastning og energiforbruk gjennom hele livssyklusen i tillegg til fokus på lang levetid, kvalitet, drift og vedlikehold. Det er foretatt ca 6 alternativsvurderinger/analyser for bygningselementene Prosjektert bygg har hovedbæresystem av lavkarbonbetong, stål og limtre. 3.1.3 «Som bygget» Valg av materialer og produsenter er gjort basert på vurderinger i prosjekteringsfasen. Det er innhentet miljøinformasjon i form av produktdatablad, EPD, mv. Bygget oppfyller BREEAM-NOR, MAT1-kravet for materialer, dvs. gjennomført klimagassregnskap, innhentet miljøvaredeklarasjoner (EPD'er). Disse kravene har bidratt til stor oppmerksomhet rundt valg av materialer hele veien i prosessen. Alle materialer som inngår i bygget er valgt ut i fra kriterier i nevnte BREEAM emner og er dokumentert ved innhenting av EPDer, emisjonstester og ECO product analyser. I korte trekk er hovedpunktene for reduksjon av klimagassutslippet i bygget: Lavkarbonbetong i grunn og fundamenter Tre i bæring i plan 3 og i flerbrukshall HD-elementer med stor andel FA-sement Lett-taks elementer Fasaden består av tre (Sibirsk lerk) Bindingsverk av tre i yttervegger Trevinduer Gipsplater med lavt klimagassutlsipp (ift. v3 av Klimagassregnskap.no) I tabellen under er resultatet fra beregningene av bygget slik det ble bygget. Klimagassutslippet er beregnet til ca 336 kg CO 2 -ekv./m 2 gjennom livsløpet. Det gir i gjennomsnitt i overkant av 5,6 kg CO 2 -ekv./m 2 /år. 3.2 Transport Prosjektet har dokumentert tiltak for reduksjon av klimagassutslipp fra transport i driftsfasen gjennom BREEAM-NOR kravene TRA 1, 3, 5 og 6. TRA 1: prosjektet oppnår 2 poeng innen dette kravet på grunn av beliggenhet. FutureBuilt åpner for avvik dersom prosjektet med god margin overoppfyller et eller flere krav, noe Veitvet skole gjør innen Energi og Materialer. TRA 3: det er etablert 132 sykkelparkeringsplasser med tilstrekkelig fasiliteter for brukerne av bygget. Det er 13 dusjer tilgjengelig for brukerne av bygget. Garderobene er direkte tilknyttet til 3

dusjene med tilfredsstillende størrelse på garderobeskapene. Det tilbys 2 el-bil parkeringsplasser med ladestasjon til brukerne av bygget. TRA 5: En mobilitetsplan har blitt utarbeidet i forbindelse med prosjektet og dette er noen av tiltakene som har blitt gjennomført for å redusere bilbruken; sykkelparkering, garderobefasiliteter, ledelinjer for funksjonshemmede og el-bil parkering med ladestasjon. TRA 6: Dette kravet gjelder ikke for grunnskoler. Det er etablert 44 bilparkeringsplasser på Veitvet skole, dette inkluderer 4 HC og 2 EL parkeringsplasser. Forholdet til FutureBuilts parkeringskrav for bil og sykkel er oppnådd på følgende måte: FutureBuilt-krav til bilparkering ved skole i den åpne byen: 1-4 plasser pr. 10 årsverk. Med 125 årsverk blir kravet max. 50 p-plasser. Veitvet skole har 44 bilparkeringsplasser, og oppfyller dermed kravet til bilparkering. FutureBuilt har videre et krav til minimum 40 sykkelparkeingsplasser/10 årsverk for barneskoler. Dette tilsvarer 500 sykkelparkeringsplasser for Veitvet skole med sine 125 årsverk. Veitvet skole oppfyller dermed ikke kravet med sine 261 sykkelparkeringsplasser, hvorav 132 under tak (som oppfyller krav til BREEAM-NOR, TRA3). Veitvet skole ligger i Veitvetveien, underkant av 400m fra busstasjon og rett over 500m til T- bane stopp. FutureBuilt v/civitas har beregnet klimagassutslippet fra transport i driftsfasen ved bruk av klimagassregnskap.no. 3.2.1 Referanse Klimagassutslippene er for referansealternativet er beregnet til 13,4 kg CO 2 -ekv./m 2 /år. Det er gjort separate beregninger for henholdsvis ansatte, elever og brukere av flerbrukshall. Vedlegg viser beregningsforutsetninger og resultater for den enkelte beregning. 3.2.2 Prosjektert Prosjektert bygg er beregnet med estimerte reisevaner for de ansatte i et nytt bygg og faktisk lokalisering. Det er gjort separate beregninger for henholdsvis ansatte, elever og brukere av flerbrukshall. Klimagassutslippene er beregnet til 9,3 kg CO 2 -ekv./m 2 /år. Det er forutsatt en tilpasningsfaktor for parkering på 0,1, tilsvarende ingen parkeringsmulighet. Vedlegg viser beregningsforutsetninger og resultater for den enkelte beregning. 3.2.3 Som bygget Transportrelaterte utslipp «som bygget» bygger på samme forutsetninger som «prosjektert», med unntak av parkeringsdekningen. Bygget har fått 40 parkeringsplasser, eks. HC-parkering, og det er derfor brukt en tilpasningsfaktor for parkering på 0,33. Klimagassutslippene går da opp til 9,7 kg CO 2 - ekv./m 2 /år. 3.2.4 Sammenligning av alternativene Beregningene viser at man «som bygget» oppnår en besparelse på ca. 28 % sammenlignet med referansebygg. 4

Klimagassregnskap - Transport 16,0 kg CO 2 -ekv./år/m² 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 2,1 0,2 2,7 8,4 2,1 2,1 0,7 0,7 2,6 2,4 4,0 4,4 Varetransport Kollek;v skinnegående Kollek;v buss Bil 0,0 Figur 3-1: Klimagassutslipp fra transport fordelt på ulik faser og utslippskilder. 3.3 Energi Skolebygget (skole og flerbrukshall) er planlagt og bygget som passivhus med energikarakter B. Skolebygget oppnådde passivhus standarden og energikarakter A. Dokumentasjon foreligger. Beregningene er basert på NS 3031 og NS3701, Simien 5.022 er anvendt til beregningen. 3.3.1 Referanse Minstekravet til skolebygget i TEK10 er ivaretatt. Beregningen er basert på samme lokalklima og beregningsunderlag er ellers tilsvarende med standardbetingelser fra NS3031. Det forutsettes at 60 % av oppvarmingsbehovet dekkes med varmepumpe og 40 % dekkes med direkte elektrisitet. Klimagassutslippet er beregnet til å være 10,7 kg CO 2 -ekv./m 2 /år. 3.3.2 Prosjektert Se Som bygget. 3.3.3 Som bygget Fjernvarme dekker 100 % av oppvarmingen. Hele skolebygget (skole og flerbrukshall) tilfredsstiller passivhusnivå med god margin og oppnår energikarakter A. Det beregnede klimagassutslipp (Klimagassregnskap.no v3) er 5,6 kg CO 2 -ekv/m 2 /år, som er en reduksjon på 48 % i forhold til referansebygget. 5

4 Samlet resultat - alle kilder Prosjektet som bygget har et samlet klimagassutslipp som er ca. 45 % lavere enn referansealternativet. Klimagassutslippet for prosjektet som bygget er beregnet til i overkant av 20 kg CO 2 -ekv./år/m 2. Totalt for bygget utgjør dette ca. 5 100 tonn CO 2 -ekv over det beregnede livsløpet på 60 år. I tabell 4.1 og figur 4.1er reduksjonene for alternativene vist for henholdsvis materialbruk, stasjonær energibruk til drift av bygget og person- og varetransport i driftsfasen. Tabell 4-1. Fordeling av beregnede klimagassutslipp pr. BRA pr. år Referansebygg Prosjektert Som bygget Materialbruk Stasjonær energi Transport Total Reduksjon ifht. referansebygg [kg CO 2 / m²*år] [kg CO 2 / m²*år] [kg CO 2 / m²*år] 13,8 5,6 5,6 10,7 5,5 5,6 13,4 9,3 9,7 37,9 21,5 20,9 46 % 45 % 5 Konklusjon Den totale reduksjonen for bygget ligger på 45 %. Årsaken til reduksjonen er forklart under det enkelte kapittel. kg CO 2 -ekv./år/m² 40 35 30 25 20 15 10 5 0 13,4 13,8 10,7 Klimagassregnskap - totalt 9,3 9,7 5,6 5,6 5,5 5,6 0 Sum utslipp fra transport Sum utslipp fra materialbruk Sum utslipp fra stasjonær energibruk 6 Vedlegg 6