Abonnert effekt som insentiv for brukerstyrt fleksibilitet Bernt A. Bremdal, NCE Smart WP5: Med utgangspunkt i AMS-utrullingen på Hvaler og på Steinkjer gjennomføre en systematisk demonstrasjon og analyse av forbruksfleksibilitet, samt undersøke hvordan lokal produksjon (DER) kan understøtte dette 1
Mål Utføre tester og demonstrasjoner i en reell nett og forbruker setting Definere og prøve ut et sett med metoder og prototyper rundt forbrukerfleksibilitet som skal utnyttes i forhold til planlegging og drift, regulering av nettet og fremtidig produktutvikling (inkludert avtaler/insentiver) Bestemme brukernes respons til ulike typer informasjon, stimuli og teknologi Hvilke stimuli og teknologi påvirker forbruksmønster og adferd hos forbrukerne? 2
Bidragsytere Pre-analyse Tina Løken, UMB Rolv Møll Nilsen, Tiny Mesh Frank Westad, CAMO Vidar Kristoffersen, FEAS Erik Hatling, NTE Hanne Sæle, SINTEF Energi Stine Sofie Grasto, NCE Smart Bernt A. Bremdal, NCE Smart Tariff Abonnert Effekt Hanne Sæle, SINTEF Energi Tor Erling Nordal, NTE Ragnhild Remmen, NTE Jan Foosnæs, NTE Therese Troset Engan, NTE Vidar Kristoffersen, FEAS Per Gunnar Rækken, FEAS Petter Efskin, NTE Ulrika Holmgren, NCE Smart Stig Ottesen, NCE Smart Bernt A. Bremdal, NCE Smart Insentivutvikling og rekruttering Morten Hagen, Odin Media Vidar Kristoffersen, FEAS Karl Anders Følstad, E20 Geir Berntsen, E20 Erik Hatling, NTE Tor Erling Nordal, NTE Hanne sæle, SINTEF Energi Therese Troset Engan, NTE Stig Ottesen, NCE Smart Jan Berntzen, Tieto Thor Moen, NCE Smart Stine Sofie Grasto, NCE Smart Knut Egil Sundt, DEFA Bernt A. Bremdal, NCE Smart «Hytteflex», sol, vind og batteri Delshad Al-Faraj, NCE Smart Glen Knutheim, NTUB Thor Moen, NCE Smart Per-Gunnar Fyhn, HIØ Vidar Kristoffersen, FEAS Knut Egil Sundt, DEFA Hanne Sæle, SINTEF Energi Jon Harald Bremdal, NCE Smart Ulrika Holmgren, NCE Smart Bernt A. Bremdal, NCE Smart
Fokus: Regional forbrukerfleksibilitet, tariffer, insentiver og nytteverdibetraktninger
Brukerstyrt forbrukerfleksibilitet: Effektbasert tariff & visualisering av forbruk Steinkjer Testperiode: 12.2-31.12.14 3 sesonger 230 invitert 36 deltagere Teknologi: Maingate Faktisk resultatgrunnlag fra 24 brukere Hvaler Testperiode: 15.1-31.5.14 1 sesong 379 invitert 66 interesserte, 31 valgt ut og får invitasjon til særskilt møte 24 deltagere Teknologi: ewave Faktisk resultatgrunnlag fra 23 brukere 5
Abonnert Effekt. Abonnert effekt Fastledd (abonnert effekt) Variabel tariff overforbruk Statlige satser. 2375 kr + 750 kr / kw 7 kr/kw. 15,49 + 1,25 øre/kwh 16,74 øre/kwh 6
IT-utstyr Vurderte ulike alternativer Valget falt på Maingate - leverandør som hadde et kommersielt produkt som allerede var på markedet God dialog med leverandør Gjennomgang med brukerne før oppstart En del tekniske problemer innledningsvis Innhold i utstyrspakken som ble utlevert på informasjonsmøte: En gateway med strømadapter og Ethernet-kabel En forbruksmåler (Power Reader) To smartplugger (Smart Energy Switch) 7
Spørsmål som vi ønsket å besvare i WP5 Kan en effektorientert tariff som AE med teknologistøtte bidra til å redusere eget forbruk? bidra til å jevne ut brukerens eget forbruk? bidra til å redusere maks laster i infrastrukturen? bidra til å jevne ut laster i nettet? Eventuelt på hvilken måte? 8
også interessant I hvilken grad vil brukerne engasjere seg? Hvor mange deltar aktivt? Hvor mye bidrar man kollektiv og individuelt? Går de lei etterhvert? Er teknologien tilpasset bruken og akseptert av brukeren? Har de fått tilstrekkelig støtte og informasjon fra nettselskapet til å oppnå sine egne ambisjoner? Taper man eller tjener man på å være «effektorientert»? 9
Hovedtrinn i metode Forhåndsanalyser gjennomført for å sammenligne Hvaler g Steinkjer Rekruttering, oppfølging og støtte (NTE) Analyse 2013 brukt som referanseår Temperaturkorrigert forbruk basert på standard gj.snittsformel Kontrollgruppe og lokal avgang benyttet som referanse (859 abonnenter) Parallelle analyser av testgruppe, kontrollgruppe og belastning på lokal infrastruktur Enkeltintervjuer med utvalgte brukere etter Fase I Digital spørreundersøkelse etter avsluttet forsøk i Fase II Testgruppen står for ca. 2% av timeslastene på avgangen 10
Bidrar testgruppen til en reduksjon/utjevning av eget forbruk? Reduksjon: Ja Utjevning: I liten grad i form av lastflytting Netto endring (%) i energiforbruk: Periode Vinter-vår Sommer Høst Testgruppe -5,6-5,8-3,8 Kontrollgruppe -0,6-0,9 +7,2 Avgang GU1-0,7 +3,1 +6,1 %-vis endring for testgruppen stemmer med deltagernes egne anslag 11
Endring per bruker for 1.2-31.12 18 av 24 oppnår en nettobesparelse. 25 Endring hele året 20 15 10 5 0 Endring hele året -5-10 -15-20 Besparelser som skyldes bevisste tiltak -25
Vinter-vår: 17 av 24 kan vise til nettoreduksjon
Sommer: 16 av 24 kan vise til en nettoreduksjon
01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 Snitt Høsten: 15 av 24 oppnår en nettoreduksjon 15 Endring høst 10 5 0-5 -10 Endring høst -15-20 -25-30
Gj.snittlige døgnprofiler for testgruppen Kf = 0,91 Kf = 0,99 Kf = 0,95
Frekvens: Antall timer med overforbruk
Endring i akkumulert overforbruk (netto)
Q7: Hvilke tiltak har du konkret iverksatt for å endre forbruket ditt i 2014? Besvart: 13 Hoppet over: 2
Q10: Hvilke tiltak har du konkret iverksatt for å hindre overforbruk i 2014? Besvart: 13 Hoppet over: 2
Bidrar testgruppen til å fjerne lasttoppene på avgang GU1? 2013
Bidrar testgruppen til å fjerne lasttoppene (2)?
Spesielle datoer Julaften
Hvordan opplevde du oppfølgingen fra NTE rundt forsøket?..også fornøyd/svært fornøyd med forhåndsinformasjon Besvart: 14 Hoppet over: 1
IT systemet som jeg fikk til bruk i forsøksperioden var meget nyttig for å redusere mitt generelle forbruk. Kommenter kort svaret: Enkelt å redusere overforbruket ved å kople ut Enheter Altfor kort wifi-rekkevidde på mottaker og på de ulike enhetene. systemet bevisstgjorde greit hva som brukte strøm og når det var innkoblet,men der var elendige muligheter til å lage et system for å automatisk dempe maksforbruket. Vurder på en skala fra 1 til 6 hvor 1 er «helt uenig» og 6 er «svært enig» Besvart: 13 Hoppet over: 2
IT systemet som jeg fikk til bruk i forsøksperioden var meget nyttig for å redusere overforbruket og unngå ekstra kostnader. Forklar kort svaret: Enkelt å bruke for å redusere strømforbruket. Likte det svært godt for grove parametere for å kunne redusere overforbruket. se også forrige svar. Besvart: 12 Hoppet over: 3
Meromkostninger ca. 370 kroner
Basert på dine erfaringer gjennom fjoråret, hva slags anbefalinger vil du gi til NTE? Mere oppfølging Fortsett med informasjon og gi folk muligheter til å spare strøm på en enkel og grei måte. Synliggjøre og konkretisere ulike sparetiltak mer enn hva som ble gjort. Gjerne gi eksempel på f.eks bruk av tidsregulator(tidsur), og hvilke tidsintervall dette er gunstig, eller f.eks bevegelsessensorer for lys. Vis mer hva konsekvensene og besparelsene blir Vanskelig å gjennomføre i en husholdning med mange medlemmer. Forbruk kan ikke flyttes til andre tider iflg de andre familiemedlemmene blir for ulike alternativer. Innfør tariffen den er inspirerende for strømsparingen, men skal NTE levere/drifte styringssystemet må man se på noe annet. Dette systemet var på høyde med det jeg har for å få fritidsboligen varm til jeg kommer.
Hva har vi lært? (1) Majoriteten av testbrukerne opplevde AB som positivt Kan være aldersbetinget Brukerne anerkjenner verdien/kostnaden av overforbruk Høyere pris på overforbruk er mulig bør kombineres med «gulrot» Få «tretthetstegn» over en periode på 10,5 måneder AB fungerer som insentiv for energifleksibilitet blant 75-80% av testbrukerne 50% - 25% - 25% begynner å se ut som en regel AB bidrar til en generell reduksjon, men ikke for alle Ikke alltid Ikke når det kanskje er mest nødvendig for nettselskapet Økt fokusering på brukersegmentering viktig Forbruk, alder/livsfase, døgnprofil blant de viktigste 32
Hva har vi lært? (2) AB bidrar til utjevning under AB-grense Reduksjon av bunnlast Lastflytting egentlig lastreduksjon Mindre belastning på utstyr, men ikke avgjørende for makskapasitet Vil ikke nødvendigvis hindre døgn med svært konsentrerte laster i nett 40-60 timer i året kan kreve ekstraordinære tiltak som tariff vanskelig kan fange opp med rene brukerstyrte tiltak AB må tilpasses brukerne Endringer i boforhold, temperatur og livsrelaterte forhold kan gi uheldige utslag Økt økonomisk belastning i sommerperioden Tvilsomt om fastsettelse av AB-grense bør baseres på den type historikk med nye, fremtidige laster Visualisering og kontroll av eget forbruk krever tilpasning til brukersegment «A-4 løsninger» vil ikke gi maksimal effekt Løsning må engasjere og være tilgjengelig for flere enn avtalepartner i husholdningen 33
Hva har vi lært? (3) Omsorg, god informasjon og oppfølging viktig Hele tiden Bruk også mer tid på «sinkene» - store gevinster å hente på en minoritet Inngå eventuelt spesialavtaler for husholdninger i betydelig endring Utnytt sosialiseringsmekanismer og «champion» prinsipper benyttet i andre bransjer Tilhørighet (klubb) Felles mål Anerkjennelse, anerkjennelse, anerkjennelse, anerkjennelse, anerkjennelse, anerkjennelse, anerkjennelse. 34