Forskning, utvikling og undervisning i urban trearkitektur Fra prosjektet Increased use of Wood in Urban Areas - Wood / Be / Better Prosjektleder 1
Familiens hus i Bota, Tverrdalsøya Utvidet 50% og totalrenovert i 2006 2
Den blå planeten The blue planet Source: NASA 3
Verdens skogområder Global forest regions Source: FAO 2006 4
Fjellgård i høytliggende innlandsklima nær det boreale skogbeltet: Foto: Jiri Havran Budsjord på Dovre. Laftet konstruksjon hevet fra grunnen. Klimakontroll ved gruppering av bygninger og kompakte bygningsvolumer med små åpninger. Mountain farm in inland climate near boreal forest belt:budsjord at Dovre. Log houses elevated from the ground. Climatic control by grouping of buildings and compact volumes with small openings. 5
IPCC points out buildings as main area for reduction of CO 2 emissions Treby i vindutsatt og fuktig kystområde: Sogndalstrand. Bygningenes orientering varierer med funksjon og vindeksponering. Kompakte volumer, moderate takutspring. Wooden town in windy and humid coastal area: Sogndalstrand, Norway. House orientation varies with function and wind exposure. Compact volumes, modest roof overhangs. 6
De historiske Sørlandsbyene som klimaeksempler (her: Risør) GOD LANDSKAPS- OG KLIMATILPASNNG TILPASNINGSDYKTIG KVARTALSSTRUKTUR FUNKSJONSBLANDING MED LAVT TRANSPORTBEHOV (I UTGANGSPUNKTET) HØY TETTHET OG GOD AREALØKONOMI EFFEKTIV BRUK AV KORTREISTE MATERIALER LAGRING AV KARBON I BYGG. BRUK AV BIOBRENSEIL TIL OPPVARMING 7
ÅRLIG UTSLIPP OG OPPTAK AV CO2 I SKOG NETTO OPPTAK I SKOG I 2011: 32,4 MILL. TONN CO2 EKV. TILSVARER 60 % AV TOTALT UTSLIPP I NORGE 2011 (53,4 MILL. TONN CO2 EKV.) Fra Skog og Landskap: Bærekraftig skogbruk i Norge (2014) 8
1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 Antall trær på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag med diameter i brysthøyde >= 30 cm var 270 millioner i 2010 Etter 1990 har de fleste av disse vært furutrær. TILVEKST OG AVVIRKNING I NORSKE SKOGER Kilde: Landsskogtakseringen og SSB Fra Skog og Landskap: Bærekraftig skogbruk i Norge (2014) 9
BRUTTOPRODUKT I TRELAST OG TREVAREINDUSTRI, SAMT IGANGSATTE BOLIGER FASTE 2012-PRISER I MILLIONER. Kilde: SSB Fra Hovedrapport fra prosjekt: Utfordringer og mulige tiltak for revitalisering av skognæringen i Norge NORSKOG Rapport 2014-1 10
PROJEKTOVERSIKT 11
Harvard Center for Green Buildings and Cities PROSJEKTDELTAKERE 12
INTERVIEW OF ARCHITECTS INTERVIEW OF CONTRACTORS / DEVELOPERS PREFERENCE SURVEY INFORMASJON STRATEGIES AND TOOLS FOR SPREADING OF WOOD KNOWLEDGE WP 5 STRUCTURAL SYSTEMS IMPORTANT DETAILS LABORATORY TESTS KONSTRUKSJONER CALCULA- TIONS BASED ON DIGITAL MODEL OF SYSTEM AND DETAILS METHOD AND TOOLS INTEGRATED SYSTEMS PROGRAMS URBAN TYPOLOGIES ARCHITECTURAL POTENTIAL INTEGRATED SYSTEMS URBAN TYPOLOGIES CHARACTER OF URBAN DEVELOPMENT ARKITEKTUR ARCHITECTURAL DESIGN PROJECTS DESIGN MASTER LEVEL STUDIO COURSE EVALUATION WP 2 MEASUREMENTS IN BUILDINGS WP 3 SITES BUILDING ENVELOPE CONCEPTS WP 1 MICRO- CLIMATIC MODEL INDOOR CLIMATE PARAMETERS BUILDING ENVELOPE WOOD PROPERTIES OF WOOD MATERIALS CLADDING SOLUTIONS KLIMASKALL CLIMATIC PARAMETERS TEST RIGS WP 4 Arbeidspakker 1-5 13
BYGG FORDELT PÅ ETASJEANTALL I OSLO OG AKERSHUS Kilde: Statens kartverk / SSB Figurer utarbeidet av Espen Aukrust Hauglin / AHO 14
Tamediabygningen i Zürich. Ekspressivt skjelettkonstruksjon i tre omsluttet av klimaskall av profilsystem i aluminium Arch: Shigeru Ban, Foto: Didier Boy de la Tour 15
Administrasjonsbygg, kraftverk i Montafon, Østerrike. Hybrid skjelettkonstruksjon i limtre og betong Ark: Hermann Kaufmann Foto: Norman A Müller 16
Vennesla bibliotek Rammekonstruksjon i limtre. Ark: Helen & Hard Foto: Hufton and Crow / Emilie Ashley 17
IPCC points out buildings as main area for reduction of CO 2 emissions Studentboliger NMBU / Ås Skiver/vegger og dekker i massivtre Pr. høst 2014 Norges høyeste trebygg Bas arkitekter 18
Kongeveien 81 Horten Prefabrikerte byggmoduler fraktet med skip fra Estland Futhark arkitekter 19
WEALD AND DOWNLAND OPEN AIR MUSEUM NETTVERKSSKALL (GRIDSHELL) I TRE ARK: CULLINAN ARCHITECTS 20
SENIORBOLIGER I TVEDESTRAND Diplomoppgave ved 2013 Sebastian Stokkebokjær 21
SENIORBOLIGER I TVEDESTRAND Diplomoppgave ved 2013 Sebastian Stokkebokjær 22
SITUASJONSPLAN / URBAN STRATEGI BOLIGKVARTAL FOR BARNEFAMILIER (V/ Schous plass i Oslo) Ona Flindall og Katharina Sæbø Dale 23
PLANER 1. OG 2. ETASJE BOLIGKVARTAL FOR BARNEFAMILIER (V/ Schous plass i Oslo) Ona Flindall og Katharina Sæbø Dale 24
BOLIGKVARTAL FOR BARNEFAMILIER (V/ Schous plass i Oslo) Ona Flindall og Katharina Sæbø Dale PROJEKTOVERSIKT 25
DETALJER BOLIGKVARTAL FOR BARNEFAMILIER (V/ Schous plass i Oslo) Ona Flindall og Katharina Sæbø Dale 26
Furuset bibliotek + boliger - situasjonsplan Sigurd Gjesti Berge, Daniel Oltedal, Simon Korsmoe, Børge Goa, Øyvind Anker Ljosland 27
Furuset bibliotek Hovedkonstruksjoner Sigurd Gjesti Berge, Daniel Oltedal, Simon Korsmoe, Børge Goa, Øyvind Anker Ljosland 28
Furuset bibliotek nattbilde Sigurd Gjesti Berge, Daniel Oltedal, Simon Korsmoe, Børge Goa, Øyvind Anker Ljosland 29
Furuset bibliotek - Detaljer fasade Sigurd Gjesti Berge, Daniel Oltedal, Simon Korsmoe, Børge Goa, Øyvind Anker Ljosland 30
BYDELSHUS MED BIBLIOTEK, UNGDOMSKLUBB M.M. (Nye Furuset sentrum i Oslo) Daniel Oltedal, Simon Korsmoe, Sigurd Gjesti Berge, Øyvind Anker Ljosland og Børge Goa. 31
TYPISK URBAN SITUASJON SITUASJONSMODELL HOTELL SØRENGA / LOHAVN Stefan Landøy UTBYGGINGSMØNSTER SOM SIKRER OG GIR TILGANG TIL STEDSKVALITETER RELEVANT FUNKSJON OG EGNET ARKITEKTONISK STRATEGI 32
FASADE MOT VANNTORG HOTELL SØRENGA / LOHAVN Stefan Landøy 33
DETALJ FASADE HOTELL SØRENGA / LOHAVN Stefan Landøy 34
NÆRINGSOMRÅDE UTENFOR HISTORISK SØRLANDSBY: STOA V/ ARENDAL 35
SALGS- OG SERVICEANLEGG FOR BMW (PROGRAM UTVIKLET I SAMARBEID MED BILIA PERSONBILER ) Isaak Bashevkin, Stig André Clason, Glenn Aleksander Hansen, Nils Henrik Heningstad og Arne Sveinsvoll. 36
SALGS- OG SERVICEANLEGG FOR BMW (PROGRAM UTVIKLET I SAMARBEID MED BILIA PERSONBILER ) Isaak Bashevkin, Stig André Clason, Glenn Aleksander Hansen, Nils Henrik Heningstad og Arne Sveinsvoll. 37
MYE TYDER PÅ AT DET SKJER ET GJENNOMBRUDD I BRUK AV TRE I STØRRE BOLIGPROSJEKTER, SÆRLIG INNEN STUDENTBOLIGER ARKITEKTENE KOMMER RASKT I INNGREP MED BYGGESYSTEMENES ARKITEKTONISKE MULIGHETER OG BEGRENSNINGER. TIDLIG OG FLERFAGLIG SAMARBEID AVGJØRENDE FOR ARKITEKTONISK KVALITET. ENTREPRENØRENE ER POSITIVE OG LEGGER VEKT PÅ - KORT BYGGETID MED LITEN RIGG - TIDLIG TØRT BYGG - GODT ARBEIDSMILJØ PÅ BYGGEPLASS BRANNPROBLEMATIKK SYNES Å VÆRE GODT LØSBART I INNTIL 8 ETASJER LØSNINGER FOR LYDISOLASJON ER UTVIKLET, MEN BØR GJØRE ENKLERE Å UTFØRE 38
39