Beregnet til Prosjekteringsgruppen Dokument type F-RAP-01 (-02) Brannkonsept Dato 2016.01.21 AURSKOG-HØLAND HELSEHUS D06 BRANNKONSEPT
AURSKOG-HØLAND HELSEHUS D06 BRANNKONSEPT Revisjon 02 Dato 2016.01.21 Utført av Fredrik Løksti Kontrollert av Niclas Berlin Nilssen Godkjent av Niclas Berlin Nilssen Beskrivelse Brannkonsept Premisser for sikkerhet ved brann Oppdragsnr. 1350010887 Oppdragsgiver Aurskog-Høland Kommune Ref. F MAL BRANNKONSEPT Rambøll www.ramboll.no
D06 BRANNKONSEPT SAMMENDRAG Rambøll Norge er engasjert av Aurskog-Hølland kommune for å bistå med rådgivning innenfor tekniske fag for skisseprosjektet Aurskog-Høland Helsehus. Rådgivende ingeniør brann (RIBr) er engasjert for å utarbeide brannkonsept for helsehuset. Prosjektet omfatter et nytt helsehus i tilknytning til det eksisterende helsehuset, og nytt bygg med omsorgsboliger. Tiltaket er plassert i tiltaksklasse 3 og er underlagt obligatorisk krav til uavhengig kontroll. Denne rapporten angir overordnede krav, forutsetninger og minimumsytelser til konstruksjoner, bygningsdeler og installasjoner for at funksjonskravene i Teknisk forskrift (TEK) til Plan- og bygningsloven (PBL) skal tilfredsstilles. I tillegg er det utarbeidet egne branntegninger som viser brannskiller og krav til dører. Fravik fra Veiledning til teknisk forskrift (VTEK 10) dokumenteres av rådgivende ingeniør brann (RIBr) i senere prosjektfaser. Det nye helsehuset sammenkobles med eksisterende sykehjem i sør-vest. Helsehuset føres opp med 3 tellende etasjer og et atrium som forbinder alle etasjene. I tillegg oppføres det et ventilasjonsrom i 4. etasje. Bygget skal inneholde forskjellige helseinstitusjoner som legevakt, øyeblikkelig hjelp døgn (ØHD), helsestasjon, psykisk helse, tannlegetjenester og fysioterapi. I tillegg skal helsehuset inneholde kontorer, møterom og spisefasiliteter. Helsehusets bruttoareal blir ca. 3 578 m 2. Omsorgsboligene føres opp øst på tomten. Boligblokken har 4 tellende etasjer, med sosialrom, boder og tekniske rom plassert i 1. etasje og omsorgsboliger i de resterende 3 etasjene. Omsorgsboligenes bruttoareal blir ca. 1 522 m 2. Helsehuset er plassert i risikoklasse 6 og 2, mens omsorgsboligene er i risikoklasse 6. Helsehus og omsorgsboliger er plassert i brannklasse 2. Aktive brannverntiltak som implementeres er: Heldekkende brannalarmanlegg kategori 2 iht. NS 3960. Heldekkende sprinkleranlegg iht. NS-EN 12845 i helsehuset (næringssprinkling) og NS- INSTA 900 i omsorgsboligene (boligsprinkling). Nødlys- og ledesystem iht. NS 3926 og NS-EN 1838. Det er identifisert følgende fravik fra de preaksepterte løsningen angitt i VTEK10: 1. Atrium utføres i glass med brannmotstand EI 30 i stedet for EI 60. 2. Det er planlagt rømning via annen branncelle fra deler av plan 1 i helsehuset. 3. I helsehuset benyttes atrium som rømningsvei. I tillegg er det gjort spesielle vurderinger av enkelte preaksepterte løsninger i VTEK10. Dette fordi enkelte løsninger i veiledningen er svært generelt beskrevet, og ikke kan benyttes uten ytterligere dokumentasjon. Følgende løsninger er vurdert spesielt: a. Ventilasjonskanaler føres uten brannisolasjon gjennom brannklassifiserte vegger og dekker. Forutsettes at begges sider av skillet er dekt av sprinkleranlegget. b. Manglende rampe mellom nytt og eksiterende helsehus for horisontal evakuering sengeliggende pasienter i plan 1. Som en del av brannkonseptet følger ytterligere beskrivelser av identifiserte fravik og behov for spesielle vurderinger. Fravikene skal dokumenteres ved hjelp av kvalitative og/eller kvantitative analyser iht. anerkjente metoder, f.eks. som angitt i NS 3901. Fraviksdokumentasjon utarbeides av rådgivende ingeniør brann (RIBr) i forbindelse med detaljprosjektfase og må som et minimum være klar i forkant av første relevante IG.
D06 BRANNKONSEPT INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 1.1 Identifisering av tiltaket 1 1.2 Ansvarsoppgave i henhold til Byggesaksforskriften (SAK 10) 2 1.3 Gjeldende regelverk 2 1.4 Tilleggskrav fra tiltakshaver, myndighetene, tiltakshaver eller bruker 3 1.5 Dokumentasjonsform 3 2. Grunnlag og forutsetninger for brannteknisk prosjektering 4 2.1 Grunnlagsdokumentasjon 4 2.2 Forutsetninger for byggeobjektet og virksomheten i bygget 4 2.3 Forutsetninger for beredskap 7 2.4 11-2 Risikoklasse og 11-3 Brannklasse 8 3. Beskrivelse av branntekniske ytelseskrav 9 3.1 Oversikt over branntekniske tegninger 9 3.2 11-4 Bæreevne og stabilitet 10 3.3 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon 11 3.4 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 12 3.5 11-7 Brannseksjoner 12 3.6 11-8 Brannceller 12 3.7 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann 16 3.8 11-10 Tekniske installasjoner 18 3.9 11-11 Generelle krav om rømning og redning 21 3.10 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider 23 3.11 Ledesystem 24 3.12 11-13 Utgang fra branncelle 25 3.13 11-14 Rømningsveier 27 3.14 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking 28 3.15 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 29 4. Beskrivelse av rømnings og redningsforhold 35 4.1 Omsorgsboligene 35 4.2 Helsehus 35 5. Dokumentasjon av fravik fra ytelser i VTEK 10 36 5.1 Generelt 36 5.2 Beskrivelse av identifiserte fravik fra VTEK 10 36 5.3 Branntekniske forhold som krever videre utledning 41 6. Revisjonshistorikk 43 7. Litteraturhenvisninger 44
D06 BRANNKONSEPT FORKORTELSER SOM ER BENYTTET ARK Ansvarlig prosjekterende Arkitekt LARK Ansvarlig prosjekterende Landskapsarkitekt RIB Ansvarlig prosjekterende Byggeteknikk RIBR Ansvarlig prosjekterende Brannteknikk RIE Ansvarlig prosjekterende Elektrotekniske fag RIV Ansvarlig prosjekterende VVS-tekniske fag RVA Ansvarlig prosjekterende utvendige Vann og Avløpsanlegg KPR KUT PRO SØK Uavhengig kontrollerende for prosjektering Uavhengig kontrollerende for utførelse Ansvarlig prosjekterende Ansvarlig søker FOBTOT Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn [4] SAK10 Byggesaksforskriften 2010 [5] TEK10 Teknisk forskrift 2010 [1] VTEK Veiledning om tekniske krav til byggverk [3] BTA Bruttoareal
D06 BRANNKONSEPT 1 1. Innledning Det nye helsehuset sammenkobles med eksisterende sykehjem i sør-vest. Helsehuset føres opp med 3 etasjer og et atrium som forbinder alle etasjene. I tillegg oppføres det et ventilasjonsrom i 4. etasje. Bygget skal inneholde forskjellige helseinstitusjoner som legevakt, øyeblikkelig hjelp døgn (ØHD), helsestasjon, psykisk helse, tannlegetjenester og fysioterapi. I tillegg skal helsehuset inneholde kontorer, møterom og spisefasiliteter. Helsehusets bruttoareal blir ca. 3 578 m 2. Omsorgsboligene føres opp øst på tomten. Boligblokken har 4 etasjer, med sosialrom, boder og tekniske rom plassert i 1. etasje og omsorgsboliger i de resterende 3 etasjene. Omsorgsboligenes bruttoareal blir ca. 1 522 m 2. Dette brannkonseptet er utarbeidet av og revidert sivilingeniør Fredrik Løksti. Revidert tekst er markert med rød skrift. Kontroll er gjennomført av branningeniør Niclas Berlin Nilssen. Kontroll er dokumentert ved sjekkliste og kontrollkopi. Rambøll Norges kvalitetssystem er sertifisert etter NS-EN ISO 9001 og NS-EN 14001. Brannkonseptet danner grunnlag for detaljprosjektering. For at tiltaket skal oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot brann, må ansvarlig prosjekterende for alle fag ivareta de ytelseskrav som er angitt. RIFs veileder ansvar for planlegging av brannsikkerhet - grensesnitt og ytelser fra 2013 legges til grunn. 1.1 Identifisering av tiltaket Oppdragsgiver: Aurskog-Høland Kommune Prosjektnavn: Aurskog-Høland Helsehus Bygningsnavn: Aurskog-Høland Helsehus Adresse: Haldenveien 34, 1940 Bjørkelangen Gårds- og bruksnummer: 75/79 Beskrivelse av tiltaket: Nybygg Særskilt brannobjekt: Ja
D06 BRANNKONSEPT 2 1.2 Ansvarsoppgave i henhold til Byggesaksforskriften (SAK 10) Tiltakshaver: Aurskog-Høland Kommune Ansvarlig søker (SØK): Spinn Arkitekter AS Rambølls kunde: Aurskog-Høland Kommune Uavhengig kontrollerende for brannteknisk prosjektering (KPR RIBR): Ikke avklart Uavhengig kontrollerende for brannteknisk utførelse (KUT Brann): - Tiltaksklasse for brannteknisk prosjektering: Tiltaksklasse 3 Avgrensning av ansvar i brannkonsept skal samsvare med offentligrettslig ansvar i søknad om ansvarsrett. 1.3 Gjeldende regelverk De branntekniske forhold reguleres av Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 1. juli 2009 nr. 71 med endringer [2]. Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 [6]. Funksjonskrav til sikringsnivå stilles i Byggeteknisk forskrift 2010 (TEK10) [1]. Veiledning til teknisk forskrift (VTEK) oppdateres jevnlig. I forbindelse med dette prosjektet er veiledning lastet ned fra www.dibk.no den 07.09.2015 lagt til grunn. For brannalarmanlegg gjelder følgende: Temaveiledning: Melding HO-2/1998 Brannalarmanlegg [7]. NS 3960 Brannalarmanlegg Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold [8]. NS-EN 54-serien Brannalarmanlegg [9]. For ledesystem gjelder følgende: NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk [10]. NS-EN 1838 Anvendt belysning - Nødbelysning [11]. For sprinkleranlegg gjelder følgende: NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold [12]. NS-INSTA 900 Boligsprinkler Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold [13]. Øvrige relevante branntekniske standarder: NS 3901:2012 Krav til risikovurdering av brann i byggverk [11] NS-EN 1991-1-2: 2002+NA:2008 Eurokode 1 Laster på konstruksjoner del 1-2: allmenne laster laster på konstruksjoner ved brann [12] NS-EN 13501-1:2009 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler del 1 [13] NS-EN 13501-2:2009 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler del 2 [14] NS 3919:1997 Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater [15]
D06 BRANNKONSEPT 3 1.4 Tilleggskrav fra tiltakshaver, myndighetene, tiltakshaver eller bruker Rambøll Norge AS har ikke mottatt tilbakemeldinger fra tiltakshaver, myndigheter og/eller brukere på hvorvidt det stilles tilleggskrav utover ytelser angitt i VTEK10. Rambøll anbefaler at det tilrettelegges for bruk av materialer som ivaretar miljøhensyn under videre prosjektering og oppføring av byggverket. Relevante ytelser for eksisterende bygningsmasse er kartlagt ved gjennomgang av tidligere prosjekteringsunderlag, samt eksisterende brannvernsdokumentasjon, som angitt i kap. 2.1. 1.5 Dokumentasjonsform De branntekniske ytelseskrav er dokumentert i henhold til preaksepterte ytelser angitt i VTEK [3]. Det prosjekteres med en kombinasjon av preaksepterte ytelser og analyse. Fravik fra de preaksepterte ytelsene skal dokumenteres iht. anerkjent litteratur. NS 3901:2012 Krav til risikovurdering av brann i byggverk [15] burde legges til grunn ved dokumentasjon av fravik. Kildehenvisninger er angitt med [nummer] og er spesifisert litteraturhenvisning. Den branntekniske prosjekteringen følger Rambølls prosedyre for brannteknisk prosjektering. Det er gjennomført intern egen- og sidemannskontroll med kontrollkopi iht. Rambølls ISO-sertifiserte kvalitetssystem K3.
D06 BRANNKONSEPT 4 2. GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER FOR BRANNTEKNISK PROSJEKTERING Kapittel 2 skal beskrive de forutsetninger tiltakshaver har lagt til grunn for objektet og virksomheten i bygget. Forutsetningene er bestemmende for avgrensning av ansvarsområdet, valg av brannkonsept og branntekniske ytelseskrav og danner grunnlaget for dokumentasjon av fravik. Til grunn for brannkonseptet for tiltaket skal det foreligge grunnlagsdokumentasjon og et sett av forutsetninger for normal driftssituasjon. Brannkonseptet skal gjelde for den forutsatte bruk av bygningen i normal driftssituasjon. 2.1 Grunnlagsdokumentasjon 2.1.1 Tegninger/dokument fra oppdragsgiver Følgende dokumenter ligger til grunn for prosjekteringen: Tabell 1 Tegninger/dokument fra oppdragsgiver Dokument Utarbeidet av Datert Plantegninger SPINN Arkitekter AS og Architectopia AS 13.01.2016 Snitt SPINN Arkitekter AS og Architectopia AS 13.01.2016 Fasader SPINN Arkitekter AS og Architectopia AS 13.01.2016 Situasjonsplan Rambøll Norge AS 21.01.2016 Rom- og funksjonsprogram rev. 2 SPINN Arkitekter AS og Architectopia AS 02.10.2015 I tillegg er brannteknisk strategi for eksisterende sykehjem, «Brannteknisk strategi Forprosjekt» fra 05.07.2002, benyttet for å få en oversikt over den branntekniske tilstanden på bygget. 2.1.2 Offentlige dokumenter Prosjekteringsgrunnlaget benyttet av RIBr baserer seg på dokumenter/tegninger mottatt fra ARK og den øvrige prosjekteringsgruppen. 2.2 Forutsetninger for byggeobjektet og virksomheten i bygget 2.2.1 Areal og virksomhet Helsehuset: Helsehuset er utformet for å skape et helhetlig og tverrfaglig helsetilbud. De to nederste etasjene består av spesialfunksjoner med tunge tekniske krav og høy besøksfrekvens, som f. eks. legevakt, tannklinikk, pasientrom og akuttstuer. Plan 3 inneholder pasientbehandling for psykisk helse, spiserom og kontorer Her er det variasjon av cellekontorer, arbeidsplasser i grupper, møterom, samtalerom, arbeidsrom og spiserom. Tabell 2 Areal og virksomhet helsehus Etasje Areal (BTA) Virksomhet Tellende etasje Kommentar 1. etasje Ca. 1125 m 2 Legevakt, døgnplasser for pasienter, laboratorium, teknisk rom, resepsjon 2. etasje Ca. 1120 m 2 Helsestasjon, fysio/ergo, 3. etasje Ca. 1120 m 2 Kontor, tannklinikk, lager pasientbehandling for psykisk helse og spiserom Ja Ja Ja Åpenhet over tre plan.
D06 BRANNKONSEPT 5 4. etasje Ca. 213 m 2 Ventilasjonsrom Nei SUM BTA Ca. 3 578 m 2 Arealer er angitt med utgangspunkt i underlagstegninger fra ARK. Se romliste for nøyaktig areal for forskjellige rom og funksjoner. Helsehuset har et atrium som er åpent over tre plan fra 1. til 3. etasje. Ventilasjonsrom over takplan regnes som tilleggsdel og har bruksareal mindre enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal, og regnes derfor ikke med i etasjeantallet. Dette medfører at helsehuset totalt har 3 tellende etasjer [20]. Omsorgsbolig: Omsorgsboligene ligger øst på tomten. Boligblokken har tre etasjer med leiligheter, to trapperom og en heis. 1. etasjen vil bestå av sosialrom, boder, lager og tekniske rom. Tabell 3 Areal og virksomhet omsorgsboliger Etasje Areal (BTA) Virksomhet Tellende etasje Kommentar 1. etasje Ca. 226 m 2 Sosialrom, boder, lager, tekniske rom 2. etasje Ca. 432 m 2 Bolig, boder Ja 3. etasje Ca. 432 m 2 Bolig, boder Ja 4. etasje Ca. 432 m 2 Bolig, boder Ja SUM BTA Ca. 1 522 m 2 Ja Arealer er angitt med utgangspunkt i underlagstegninger fra ARK. Se romliste for nøyaktig areal for forskjellige rom og funksjoner. Omsorgsboligene har 4 tellende etasjer. 2.2.2 Høyde og plassering Tabell 4 og Tabell 5 angir etasjehøyder over nullpunkt og kotehøyde. Nullpunkt er her definert som utgangsplanet i plan 1. Helsehus: Tabell 4 Høye og plassering helsehus Etasje Kote Gesismhøyde 1. etasje +131,63 m 2. etasje +135,23 m 3. etasje +138,83 m 4. etasje +142,43 m Tak +146,23 m 14,6 m Største gesimshøyde er 14,6 m. Omsorgsbolig: Tabell 5 Høyde og plassering omsorgsbolig Etasje Kote Gesismhøyde 1. etasje +131,63 m 2. etasje +135,23 m 3. etasje +138,43 m 4. etasje +141,63 m Takplan +144,83 m 13,2 m Største gesimshøyde er 13,2 m.
D06 BRANNKONSEPT 6 Eksisterende bygning Helsehus Omsorgsbolig Figur 2-1 Situasjonsplan 2.2.3 Personbelastning Personbelastningen danner grunnlag for dimensjonering av antall rømningsveier, og krav til fri bredde i disse. Beregning av personbelastning er basert på plantegninger og rom- og funksjonsprogram fra ARK. Følgende kriterier er lagt til grunn for å finne maksimalt forventet persontall: Persontall for helsehus: Rom- og funksjonsprogram Persontall for omsorgsbolig: Én person pr. sengeplass I byggverk med flere etasjer må rømningsveiene dimensjoneres for samtidig rømning fra to etasjer. De to etasjer som ligger over hverandre og til sammen har det største persontall, er dimensjonerende. Personbelastningen er ikke endelig, og dersom det skjer endringer i planløsning eller rom- og funksjonsprogram må personbelastningen endres.
D06 BRANNKONSEPT 7 Helsehus: Tabell 6 Personbelastning helsehus Etasje Beskrivelse Dimensjonerende persontall Totalt pr etasje 1. etasje Legevakt, soverom, Nei 40 døgnplasser for pasienter, kontor, resepsjon og venterom 2. etasje Kontor, behandlingsrom, Ja 66 resepsjon og venterom 3. etasje Kontor, pasientbehandling Ja 50 for psykisk helse og spiserom 4. etasje Ventilasjonsrom Nei Sporadisk personopphold Dimensjonerende persontall for helsehuset blir dermed 116 personer (50+66). Omsorgsbolig: Tabell 7 Personbelastning omsorgsbolig Etasje Beskrivelse Dimensjonerende Totalt pr etasje persontall 1. etasje Sosialrom, boder og lager Nei Sporadisk personopphold 2. etasje 5 leiligheter Nei 5 3. etasje 5 leiligheter Ja 5 4. etasje 5 leiligheter Ja 5 Det forutsettes at det oppholder seg én person per sengeplass i omsorgsboligene. Dimensjonerende persontall for omsorgsboligene blir dermed 10 personer. 2.2.4 Brannenergi NS-EN 1991-1-2: Eurokode 1 del 1-2 Tillegg E, angir karakteristisk spesifikk brannenergi på bolig og kontor på henholdsvis 780 og 420 MJ/m 2 gulvareal. Spesifikk brannenergi omregnet til brannenergi pr m 2 omhyllingsflate vil normalt være under 400 MJ/m 2. Spesifikk brannenergi mindre enn 400 MJ/m 2 legges til grunn for videre prosjektering. 2.2.5 Lagring og håndtering av brann- og eksplosjonsfarlig vare Ved Aurskog-Høland Helsehus er planlagt lagring av trykksatt oksygen i utendørs skap. Se kap. 3.3. Det forutsettes at virksomheten selv ivaretar forhold som kan medføre brann- og eksplosjonsfarlig atmosfære ved lagring og håndtering iht. egne internkontrollrutiner og risikovurderinger, som angitt i Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen [18]. 2.3 Forutsetninger for beredskap 2.3.1 Brannvesenets beredskap og innsatstid Innsatstid for brannvesenet er generelt beskrevet i Dimensjoneringsforskriften [17], og skal ikke overskride 10 minutter til sykehus/sykehjem mv. Nærmeste brannstasjon er Bjørkelangen brannstasjon, som ligger ca. 350 meter fra eksiterende sykehjem og tomten til helsehuset. Ved Bjørkelangen brannstasjon er det ansatt deltidsmannskap (hjemmevakter) som bor og jobber innen 4 minutter fra stasjonen. Stasjonen har en tankbil og en mannskapsbil.
D06 BRANNKONSEPT 8 2.4 11-2 Risikoklasse og 11-3 Brannklasse Det er risikoen for skade på liv og helse som legges til grunn når byggverk deles inn i risikoklasser. Risikoklassen bestemmes ut fra den virksomheten byggverket er planlagt for og de forutsetningene menneskene i byggverket har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Brannklasse bestemmes ut fra hvilken konsekvens en brann i byggverket kan få. Konsekvensen er avhengig av bruken av bygningen (risikoklasse), størrelse og planløsning. Underliggende etasje må i følge tekniske forskrift ha brannklasse minst som overliggende etasje. Risikoklasse og brannklasse er bestemt på grunnlag av preaksepterte ytelser i VTEK 11-2 og 11-3. Helsehuset: Tabell 8 Risikoklasse og brannklasse helsehus Etasje Virksomhet Risikoklasse Brannklasse Kommentar 1 Døgnplasser for pasienter Legevakt, laboratorium, teknisk rom 2 Helsestasjon, fysio/ergo, tannklinikk, lager 3 Pasientbehandling for psykisk helse, kontorer, spiserom 6 2 2 2 2 2 2 4 Ventilasjonsrom 2 2 Ikke tellende etasje. I 1. etasjen på helsehuset er det plassert døgnplasser for pasienter og soverom for ansatte, noe som betyr at etasjen er beregnet for overnatting. Disse delene av etasjen plasseres derfor i risikoklasse 6. Resten av 1. etasjen er beregnet for kontorvirksomhet, og plasseres i risikoklasse 2. 2. og 3. etasje har virksomheter som helsestasjon, fysio/ergo, tannklinikk, kontorer og spiserom. Etasjene plasseres derfor i risikoklasse 2. Omsorgsbolig: Tabell 9 Risikoklasse og brannklasse omsorgsbolig Etasje Virksomhet Risikoklasse Brannklasse Kommentar 1 Sosialrom, boder, teknisk rom 2 (og 6) 2 2 Bolig 6 2 3 Bolig 6 2 4 Bolig 6 2 1. etasjen i boligblokken består sosialrom, boder og teknisk rom. I etasjen vil det oppholde seg mennesker som bor i leilighetene over. Det forutsettes at personer som oppholder seg der kan ha behov for hjelp for å evakuere bygget. Sosialrom i 1. etasjen plasseres derfor i risikoklasse 6, resten i risikoklasse 2. De resterende etasjene består av omsorgsboliger, og det forutsettes at personene i byggverket kan trenge hjelp for å bringe seg selv i sikkerhet. Etasjene plasseres derfor i risikoklasse 6. Brannklasse for helsehus og omsorgsbolig plasseres i brannklasse 2 på bakgrunn av byggverkenes risikoklasse og antall etasjer.
D06 BRANNKONSEPT 9 3. BESKRIVELSE AV BRANNTEKNISKE YTELSESKRAV For at tiltaket skal oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot brann, må ansvarlig prosjekterende for alle fag ivareta de ytelseskrav som er angitt i dette kapitlet i sin detaljprosjektering. Ytelseskravene er basert på forutsetninger og begrensninger fastlagt i kapitel 2. Paragrafhenvisninger i dette konseptnotatet referer til veiledning til teknisk forskrift (VTEK) [3]. Dersom forutsetninger endres underveis i prosjektet, kan det påvirke kravet til brannsikkerhetsnivå, slik at angitte ytelseskrav ikke lenger gir tilfredsstillende sikkerhet. Endringer av forutsetninger eller endringer i prosjektet som berører brannkonseptet, skal i følge Forskrift om saksbehandling [5] meldes av Ansvarlig søker (SØK). Ansvarlig brannprosjekterende skal på bakgrunn av slike endringer revidere brannkonseptet. Ytelseskrav angitt i dette kapitlet ledsages av branntekniske tegninger utarbeidet av RIBr. 3.1 Oversikt over branntekniske tegninger Som en leveranse i dette prosjektet utarbeides det brannkonsept, i tillegg utarbeider vi branntegninger som vedlegges denne rapporten. Dokument Dato Revisjon Plan 1 Helsehus 2016-01-22 2 Plan 2 Helsehus 2016-01-22 2 Plan 3 Helsehus 2016-01-22 2 Takplan Helsehus 2016-01-22 2 Plan 1 Omsorgsbolig 2016-01-22 2 Plan 2-4 Omsorgsbolig 2016-01-22 2
D06 BRANNKONSEPT 10 3.2 11-4 Bæreevne og stabilitet Bygninger skal prosjekteres og utføres slik at bygningene som helhet og hver enkelt del har tilfredsstillende sikkerhet med hensyn til bæreevne og stabilitet ved brann. Bæresystem i byggverk i brannklasse 2 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket. Sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for én etasje, eller for tak, skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket I Tabell 10 er preaksepterte ytelser som oppfyller forskriftens funksjonskrav redegjort for. Dokumentasjon og beregning av bæreevne ved brann skal utføres av RIB. Brannmotstand må dokumenteres for alle konstruksjonselementer. Underliggende konstruksjoner skal ha minst samme brannmostand som overliggende konstruksjoner Tabell 10 Brannmotstand konstruksjoner Branntekniske ytelseskrav Brannklasse 2 Hovedbæresystem inkl. horisontale avstivningssystem R 60 [B 60] Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende Trappeløp inne R 30 Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme R 60 [B 60] R 30 [B 30] eller A2-s1,d0 [ubrennbart] Balkonger og utkragede bygningsdeler o.l. må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. Brannmotstand må dokumenteres for alle konstruksjonselementer. Ved beregningsmessig påvisning av bæreevne under brann kan brannenergi beregnes eller bestemmes på grunnlag av relevant anerkjent statistikk i samsvar med NS-EN 1991-1-2 Eurocode 1: Laster på konstruksjoner. Del 1-2: Allmenne laster. Laster på konstruksjoner ved brann [18]. Bæreevnen til de forskjellige konstruksjonene må være tilstrekkelig til at de brannskillende bygningsdeler opprettholder sin funksjon i den tid som er forutsatt for disse. Branncellebegrensende konstruksjoner må understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand. Takkonstruksjoner er å anse som sekundært bærende bygningsdel, når den ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. I byggverk uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, kan takkonstruksjon oppføres uten spesifisert brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i rømningsfasen, og takkonstruksjon er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning. Trappeløp må ha brannmotstand for å muliggjøre rednings- og slokkeinnsats og ivareta sikkerheten til rednings- og slokkemannskaper både under og etter innsats. Utvendig trappeløp skal være beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme.
D06 BRANNKONSEPT 11 Utkragede bygningsdeler må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade redningsog slokkemannskapene og deres materiell både under og etter innsatsen. 3.3 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Dersom det planlegges forhold som medfører fare for eksplosjon, er det hver prosjekterende ansvar å bringe dette frem. Dersom det er aktuelt, må det gjennomføres risikovurdering av forholdet. Tabell 11 Sikkerhet ved eksplosjon Branntekniske ytelseskrav Generelt gjelder følgende krav knyttet til sikkerhet ved eksplosjon: Rom hvor det kan forekomme fare for eksplosjon, må utgjøre egen branncelle. Rom hvor det kan forekomme fare for eksplosjon, må ha minst én trykkavlastningsflate når ikke andre tiltak er truffet for å sikre skader på personer og byggverket for øvrig. Branncellebegrensende vegger må om nødvendig forsterkes for å opprettholde rømningsveiers funksjon og forhindre spredning av brann til andre brannceller. Iht. Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen [19]. Typiske eksempler på brann- og eksplosjonsfare i bygninger er brannfarlig vare og trykksatte stoffer. I helsehuset er det planlagt lagring av trykksatt oksygen i utvendig skap ved te-kjøkken plan 1. Oksygenflaskene skal i hovedsak lagres utenfor bygget, men ved bruk kan flaskene være inne i bygget.
D06 BRANNKONSEPT 12 3.4 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at sikkerheten for personer ivaretas, og slik at brann ikke kan føre til urimelige store økonomiske tap eller samfunnsmessige konsekvenser. Faren for spredning av brann fra en bygning til en annen er normalt til stede når avstanden mellom bygningene er mindre enn 8,0 m. Høye byggverk skal ha minimum 8,0 m avstand til annet byggverk, med mindre byggverket er utført slik at spredning av brann hindres gjennom et fullstendig brannforløp. Tabell 12 Brannspredning mellom byggverk Branntekniske ytelseskrav Aurskog-Høland Helsehus er i plassert minimum 8 meter fra nabobyggverk. Eksisterende bygning som skal tilknyttet virksomheten i helsehuset er adskilt med brannseksjoneringsvegg, se kap. 3.5. 3.5 11-7 Brannseksjoner Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. Tabell 13 Brannseksjoner Spesifikk Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering brannenergi MJ/m 2 Normalt Med brannalarm Med sprinkler Med røykventilasjon Over 400 800 1 200 5 000 Uegnet 50-400 1 200 1 800 10 000 4 000 Under 50 1 800 2 700 Ubegrenset 10 000 Brannenergien i bygget ligger mellom 50-400 MJ/m 2 og bygget er sprinklet, og det er preakseptert løsning med seksjonsstørrelse på inntil 10 000 m 2 pr etasje. Areal per etasje i eksisterende helsehus er ikke over 1 700 m 2, og i tillegg eksisterende bygg sprinklet. Ingen etasjer overstiger dermed 10 000 m 2. Byggverk i risikoklasse 6 beregnet for sykehus og pleieinstitusjoner, må deles vertikalt i minst to brannseksjoner. Hensikten er at sengepasienter kan forflyttes/evakueres horisontalt til sikkert sted i tilfelle brann. Dette vurderes ikke som nødvendig siden det kun er aktuelt for et mindretall personer fra ØHD-plassene i nytt helsehus, og at evakueringen fra disse plassene skjer direkte ut til det fri i sansehage. Vurdering av evakuering av sengeliggende pasienter er gjort i kap. 5.3.2. Det vil derfor ikke være krav om intern seksjonering. 3.6 11-8 Brannceller Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Tabell 14 Brannceller Branntekniske ytelseskrav - brannceller Rom som utgjør egen branncelle Eksempel på rom som må skilles ut som egne brannceller er: a. Allrom
D06 BRANNKONSEPT 13 Branntekniske ytelseskrav - brannceller b. Boenhet c. Forsamlingsrom d. Heismaskinrom e. Heissjakter og tekniske installasjonssjakter f. Hulrom over nedforet himling i rømningsvei med kabler som utgjør en brannenergi på mer enn 50 MJ pr løpemeter hulrom/korridor g. Kontorlandskap h. Lager i. Medisinrom j. Møterom k. Pasientrom l. Rentrom m. Rømningsvei n. Skyllerom o. Store hulrom, eks under gulv eller tak p. Tavlerom som ligger i tilknytning til rømningsvei q. Tekniske rom r. Trapperom Det henvises for øvrig til branntegninger som viser den branntekniske inndelingen og krav til dører, luker og vinduer. Tekniske installasjoner skal ikke svekke brannmotstanden til branncellebegrensende bygningsdeler Vegger og etasjeskillere generelt Branncellebegrensende konstruksjon generelt EI 60 [B 60] Vegger og etasjeskillere spesielt Branncellebegrensende konstruksjon trapperom EI 60 [B 60] Branncellebegrensende konstruksjon installasjonssjakter EI 60 [B 60] Branncellebegrensende konstruksjon heissjakter EI 60 [B 60] Branncellebegrensende konstruksjon heismaskinrom EI 60 [B 60] Vinduer Vindu i branncellebegrensende bygningsdel må ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. For beskyttelse av utvendig trapp og rømningsvei gjelder andre krav, se kap. 3.13. Glassveggene i atriet planlegges utført som EI 30 i stedet for EI 60. Dette er et fravik fra preaksepterte ytelser. Se kapittel 5. 3.6.1 Brannmotstand dører og luker Generelt skal dører i branncellebegrensende vegg utføres med samme brannmotstand som veggen. Dører til rømningsvei kan utføres med halve veggens brannmotstand, men aldri lavere enn EI 2 30-S a [B 30 med terskel]. Røyktetthet på dører og luker. Alle dører skal utføres med tilfredsstillende røyktetthet. Røyktetthet for dører og luker angis med betegnelsen S a. Dette betyr at røyktettheten er målt ved romtemperatur. Dersom døren oppfyller S m, som er røyktetthet målt ved 200 o C er dette også akseptert. Dette som følge av at S m er et strengere krav enn S a.
D06 BRANNKONSEPT 14 Dersom det anvendes dører med gammel klassebetegnelse, angitt med [klammeparantes], så må disse utføres med anslag og tettelister på alle fire sider. Tabell 15 Dører og luker Branntekniske ytelseskrav Dører og luker Dører til rømningsvei kan utføres med halve veggens brannmotstand, men aldri lavere enn EI 2 30- CS a [B30 S med terskel]. Generelt skal alle dører ha klasse S a. Dører som er klassifisert etter NS 3919 [19] (brannmotstand oppgitt som [B 30, A 60 etc.]), og som dermed ikke har S a -klassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Selvlukkende dør, benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Døren må kunne åpnes igjen med dørautomatikk eller manuelt med åpningskraft i samsvar med 12-15 [4]. Dører og luker - spesielt Branncelle trapperom Tr1 EI 2 30-CS a [B 30 S] Korridor trapperom Tr2 E 30-CS a [F 30 S] Tekniske rom og dør mellom brannceller EI 60-S a [B 60 S] Branncelle korridor EI 2 30-S a [B 30] Heisdør E 90 [F 90] Dør/luke til installasjonssjakt EI 60-S a [B 60 S] 3.6.2 Krav til utforming av trapperom Trapperom skal utformes som trapperom Tr 1 (helsehus) og Tr 2 (omsorgsbolig). Branntekniske ytelseskrav Trapperom Tr 1 Krav til trapperom Tr 1. 1) Trapperommet skal utføres med branncellevegg EI 60 [A 60]. 2) Dør fra branncelle til trapperom skal oppfylle EI 30 CS a [B 30 S]. Tr 2 Krav til trapperom Tr 2. 1) Trapperommet skal utføres med branncellevegg EI 60 [A60]. 2) Dør fra branncelle til rømningskorridor/brannsluse skal oppfylle EI 30S a [B 30]. 3) Dør fra rømningskorridor/brannsluse til trapperom skal oppfylle E 30CS a [F 30 S]. Dersom trapperommet ikke leder direkte til det fri eller sikkert sted, må rømningsveien videre utføres som trapperommet mht. omsluttende konstruksjoner, mellomliggende rom, dører mv. Trapperom skal røykventileres i topp, og kunne styres fra panel på inngangsnivå. I byggverk med inntil 8 etasjer med trapperom Tr 1 eller Tr 2, jf. 11-13 Tabell 2, er det tilstrekkelig med luke eller vindu med fri åpning minimum 1,0 m 2 øverst i trapperommet. Luke eller vindu skal kunne åpnes manuelt fra inngangsplan. Mellomliggende rom knyttet til Tr 2 må ha mekanisk balansert ventilasjon. Hovedhensikten er å lette brannvesenets innsats og å begrense røykspredningen til trapperommet.
D06 BRANNKONSEPT 15 3.6.3 Krav til utforming av heissjakt og installasjonssjakt På grunn av termiske oppdriftskrefter sprer en brann seg svært raskt i vertikale sjakter og hulrom. Det er derfor viktig at vegger rundt heissjakter og installasjonssjakter har utførelse som reduserer faren for brann- og røykspredning mellom sjakter og tilliggende rom. Sjakter kan utføres på flere måter; 1. Sjakter utgjør egen branncelle. Da skal sjakt også røykventileres i toppen. Dør/luke i sjaktvegg må ha samme brannmotstand som veggen den står i. 2. Sjakt branntettes/gjenstøpes i dekket. Dersom sjakt gjenstøpes/branntettes i etasjeskillet stilles imidlertid ingen branntekniske krav til sjakten, da det ikke lenger er definert som gjennomgående sjakt. Tabell 16 Sjakter Branntekniske ytelseskrav Sjakter Heissjakter I byggverk med inntil 8 etasjer må heissjakt røykventileres eller det må etableres luftsluse (mellomliggende rom) utført som egen, ventilert branncelle, mellom heissjakt og tilstøtende rom. Heissjakt skal sprinkles i henhold til NS-EN 12845 [12]. Installasjonssjakter I byggverk i brannklasse 2 må installasjonssjakt utføres med dør og luke klasse S a [anslag og tettelist på alle sider]. Alternativt til S a -klasse kan installasjonssjakt røykventileres. Dør og luke må ha samme brannmotstand som veggen den står i. Installasjonssjakter skal sprinkles i henhold til NS-EN 12845 [12]. 3.6.4 Forebygging av utvendig brannspredning mellom brannceller i ulike plan Spredning av brann fra vindu eller annen åpning i yttervegg til fasade eller brennbart tak er ofte en vanlig årsak til rask brannspredning. Tabell 17 Utvendig spredning Branntekniske ytelseskrav Utvendig spredning Vertikal brannspredning mellom brannceller Vertikal brannspredning er ivaretatt ved at bygningen er sprinklet. Horisontal brannspredning mellom brannceller Hvis byggverket eller byggverkene har automatisk brannslokkeanlegg kan det benyttes vinduer uten spesifisert brannmotstand. Dette gjelder ikke for vinduer som beskytter rømningsvei. Sikkerhet mot horisontal brannspredning er ivaretatt ved at bygningen er sprinklet, med unntak av følgende: 1. Rømningstrapp eksisterende sykehjem. Vinduer som er nærliggende trappen må ha brannmotstand E 30 [F 30]. Se kap. 3.13 for branntekniske krav til vindu som beskytter rømningsvei. 3.6.5 Brannceller over flere plan For at rømning og slokking av brann skal kunne skje på en rask og effektiv måte må brannceller vanligvis ikke ha åpen forbindelse over flere plan. Under forutsetning av at hensynet til sikker rømning er ivaretatt, kan likevel brannceller i risikoklasse 2, ha åpen forbindelse over inntil tre plan dersom følgende ytelser er oppfylt:
D06 BRANNKONSEPT 16 a. Det må installeres automatisk slokkeanlegg når samlet bruttoareal for de plan som har åpen forbindelse er over 800 m 2, jf. også 11-12 første ledd. a. Det må være tilrettelagte rømningsveier fra hvert enkelt plan i samsvar med bestemmelsene i forskriften. I helsehuset går det et åpent atrium over tre plan. Begge ytelsene er oppfylt, og hensynet til sikker rømning er ivaretatt. 3.7 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg er liten. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid for rømning og redning. Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning. Tabell 18 Materialer og produkters egenskaper ved brann (RKL 2) Branntekniske ytelseskrav Materialer og produkters egenskaper ved brann (RKL 2) Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og tak i branncelle inntil 200 m 2 D-s2,d0 [In 2] Overflater på vegger og tak i branncelle over 200 m 2 B-s1,d0 [In 1] Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In 1] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og tak B-s1,d0 [In 1] Overflater på gulv Kledninger Kledninger i brannceller inntil 200 m 2 som ikke er rømningsvei. Kledninger i brannceller over 200 m 2 som ikke er rømningsvei. Kledning i branncelle som er rømningsvei Kledning i sjakter og hulrom Utvendige overflater generelt D fl -s1 [G] K 2 10 D-s2,d0 [K2] K 2 10 B-s1,d0 [K1] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Overflater på ytterkledning B-s3,d0 [Ut 1] Taktekking Isolasjonsmaterialer B ROOF (t2) [Ta] Isolasjon må generelt tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar], med mindre konstruksjonselementet oppfyller kravet til brannmotstand og isolasjonen er utført på en slik måte at den ikke bidrar til brannspredning. I praksis betyr det at hver eneste del av isolasjonen dekkes til, mures eller støpes inn. Isolasjonen må ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. For nærmere informasjon om isolasjon på tak henvises det til informasjonsskrivet TPF informerer Nr. 6 rev 2011, distribuert av norske takprodusenters forskningsgruppe. Tabell 19 Materialer og produkters egenskaper ved brann (RKL 6) Branntekniske ytelseskrav Materialer og produkters egenskaper ved brann (RKL 6) Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og tak, og i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In 1]
D06 BRANNKONSEPT 17 Branntekniske ytelseskrav Materialer og produkters egenskaper ved brann (RKL 6) Overflater på gulv Overflater i brannceller som er rømningsvei D fl -s1 [G] Overflater på vegger og tak B-s1,d0 [In 1] Overflater på gulv Kledninger Kledninger i brannceller Kledning i branncelle som er rømningsvei Kledning i sjakter og hulrom Utvendige overflater generelt D fl -s1 [G] K 2 10 B-s1,d0 [K1] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Overflater på ytterkledning B-s3,d0 [Ut 1] Taktekking Isolasjonsmaterialer B ROOF (t2) [Ta] Isolasjon må generelt tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar], med mindre konstruksjonselementet oppfyller kravet til brannmotstand og isolasjonen er utført på en slik måte at den ikke bidrar til brannspredning. I praksis betyr det at hver eneste del av isolasjonen dekkes til, mures eller støpes inn. Isolasjonen må ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. For nærmere informasjon om isolasjon på tak henvises det til informasjonsskrivet TPF informerer Nr. 6 rev 2011, distribuert av norske takprodusenters forskningsgruppe. Nedforet himling i rømningsvei må tilfredsstille klasse A2-s1, d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering, eller bestå av kledning som tilfredsstiller minimum K 210 A2-s1, d0 [K1-A]. Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig. Overflater i hulrom i ytterveggskonstruksjoner betraktes på samme måte som utvendig overflate, og må ha samme branntekniske egenskaper. Oppstillingsplasser for containere, søppelbeholdere o.l. må anordnes i god avstand fra yttervegger, takutstikk mv. som kan antennes. Taktekking må tilfredsstille klasse B ROOF (t2) [Ta]. Teglstein, betongtakstein, skifertak og metallplater kan uten ytterligere dokumentasjon antas å tilfredsstille klasse B ROOF (t2) [Ta]. 3.7.1 Spesielt om isolasjon i konstruksjoner Isolasjon må generelt tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar], med mindre konstruksjonselementet oppfyller kravet til brannmotstand og isolasjonen er utført på en slik måte at den ikke bidrar til brannspredning. I praksis betyr det at hver eneste del av isolasjonen dekkes til, mures eller støpes inn. Isolasjonen må ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Tabell 20 Isolasjonsmaterialer Isolasjonsmaterialer Isolasjonsmaterialer generelt Isolasjon på tak Isolasjon på gulv på grunn Isolasjon i yttervegg Isolasjon i innvendige vegger Ytelse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar]
D06 BRANNKONSEPT 18 Produkter (sandwichelementer) som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] må være beskyttet av kledning K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] mot rømningsveier. I byggverk i brannklasse 2 kan isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1, d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] benyttes på takkonstruksjoner som har dokumentert bæreevne under brann (R-klasse i samsvar med 11-4) og som tilfredsstiller klasse A2-s1, d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Med mindre den bærende takkonstruksjonen i seg selv beskytter isolasjonen mot varmepåkjenning fra undersiden (for eksempel betongdekke), må den brennbare isolasjonen legges på et underlag av isolasjon av klasse A2-s1,d0 med tilstrekkelig tykkelse til å isolere mot varmepåkjenning fra undersiden. Isolasjonen må i tillegg være beskyttet på oversiden av materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] som forhindrer antennelse av og brannspredning i isolasjonen. Alternativt til beskyttelse på oversiden kan isolasjonen oppdeles i arealer på inntil 400 m 2. Isolasjon som benyttes i tak med uspesifisert brannmotstand, dvs. som ikke har dokumentert R- klasse, jf. 11-4 [3], må tilfredsstille klasse A2-s1, d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Unntak gjelder i byggverk uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, forutsatt at takkonstruksjonen ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i rømningsfasen og takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning, jf. 11-4 tredje og femte ledd 3.8 11-10 Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon. 3.8.1 Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegg skal utføres slik at det ikke bidrar til å øke faren for røyk- og brannspredning spesielt. Det finnes tre hovedårsaker til slik spredning: 1. Brann- og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom. 2. Brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset. 3. Røykspredning i kanalnettet. På grunn av dette skilles det krav til ventilasjonsanleggets branntekniske ytelser. Tabell 21 Ventilasjonsanlegg Branntekniske ytelseskrav - Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Ventilasjonsanlegget skal gå ved utløst brannalarm. Tilluftsventiler må sikres en tilfredsstillende trykkdifferanse for å forhindre at røyk sprer seg inn i tilluftsinntaket. Avtrekkskanaler må sikres på en slik måte at røyk kan luftes ut uten at ventilasjonsanlegget stanser, iht. «luft ut prinsippet». Ved deteksjon av røyk i ventilasjonsanleggets tilluftsinntak, skal ventilasjonsanlegget stanses. Det anbefales at deteksjonen i tilluftsinntaket er plassert etter aggregatet for å stanse anlegget
D06 BRANNKONSEPT 19 Branntekniske ytelseskrav - Ventilasjonsanlegg ved en røykutvikling i selve aggregatet. Dersom ventilasjonsanlegget er avslått når alarm inntreffer skal det startes for fullt. Det må ikke være overstrømningsventilasjon mellom brannceller. Eventuelle omluftsspjeld må stenges ved brannalarm. Kanaler og ventilasjonsutstyr mv. må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Her kan løsninger beskrevet i NBI 520.346 Brannmotstand i opphengsystemer for tekniske installasjoner [21] anvendes. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1, d0 [ubrennbare materialer]. For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Kanal som føres gjennom seksjoneringsvegg kan oppnå nødvendig brannmotstand ved at kanal utstyres med lukkeanordning (f.eks. brannspjeld) som har tilsvarende brannmotstand som seksjoneringsveggen. 3.8.2 Kjøkkenavtrekk Tabell 22 Kjøkkenavtrekk Branntekniske ytelseskrav Spesielt for kjøkkenavtrekk Avtrekkskanaler fra kjøkken i boenheter må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 [A 15] hvis de ikke ligger i sjakt. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal som er typegodkjent for slik bruk. Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann. 3.8.3 Vann og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg o.l. Tabell 23 Rør Branntekniske ytelseskrav Vann og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg o.l. Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand, med unntak av følgende: Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. 3.8.4 Rør og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt:
D06 BRANNKONSEPT 20 Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L -s1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar] eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate gjelder ytelser som angitt i Tabell 24. Tabell 24 Rør og kanalisolasjon Branntekniske ytelseskrav Rør og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon i rømningsvei C L -s3,d0 [PII] B L -s1,d0 [PI] Rør og kanalisolasjon i sjakt, i hulrom eller bak nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse CL-s3, d0 [PII]. Rør- og kanalisolasjon i rømningsvei kan for enkeltstående rør eller ytre kanaler med ytre diameter til og med 200 mm, samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, tilfredsstille klasse C L -s3, d0 [PII]. Som tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate regnes den flaten der rør eller kanal er innfestet. For vertikale rør og kanaler er det veggflaten som skal legges til grunn. 3.8.5 Elektriske installasjoner Kabler kan bidra til brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: Tabell 25 Elektriske installasjoner Branntekniske ytelseskrav Elektriske installasjoner Kabler som utgjør liten brannenergi (< 50 MJ/løpemeter) kan føres ubeskyttet gjennom rømningsvei. Hvis energien overstiger dette må det iverksettes tiltak. 1. kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom), eller 2. kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller 3. himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller 4. hulrommet er sprinklet Hovedstrømforsyning bør ikke føres i rømningsvei og trapperom som følge av den brannenergien de representerer. 3.8.6 Tekniske gjennomføringer Tabell 26 Tekniske gjennomføringer Branntekniske ytelseskrav Tekniske gjennomføringer Installasjoner (elektro-, rør- og ventilasjonstekniske anlegg) som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner tettes med klassifiserte produkter, med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand.
D06 BRANNKONSEPT 21 Branntekniske ytelseskrav Tekniske gjennomføringer Generelt skal rør- og kanalisolasjon være ubrennbar. Som et fravik fra preakseptert løsning i VTEK kan ventilasjonskanaler i hele byggverket føres uisolert gjennom brannklassifiserte vegger og dekker der begge sider er dekket av sprinkleranlegg. Fraviket må dokumenteres. Se kapittel 5. 3.8.7 Funksjon under brann Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Dette omfatter blant annet strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere, nødlysanlegg, dørautomatikk mv. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid. Tabell 27 Funksjon under brann Branntekniske ytelseskrav Funksjon under brann Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres ved: ved beskyttelse med et automatisk slokkeanlegg, eller ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning minst 60 minutter for byggverk i brannklasse 2. Dette gjelder røykluker i trapp, brannalarmanlegg, og nødlysanlegg. Tilrettelegging for UPS der dette er et krav. Dør som er beregnet for manuell åpning skal etter 12-15 tredje ledd bokstav b kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N. Dette gjelder også når brannalarm er utløst, og vil vanligvis innebære at selvlukkende dører (med dørpumpe) må ha dørautomatikk og ha prioritert strøm eller UPS fram til dør. Dører fra rom eller arealer som ikke er underlagt universell utforming må kunne åpnes med åpningskraft på maksimalt 65 N. UPS (Uninterruptible Power Supply) betyr avbruddsfri strømforsyning, dvs. at produktet får strømforsyning selv om den vanlige strømforsyningen forsvinner i en periode. Avbruddsfri strømforsyning må fungere i minst 60 minutter i byggverk i brannklasse 2. 3.9 11-11 Generelle krav om rømning og redning Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Figur 3-1 Tilgjengelig- og nødvendig rømningstid
D06 BRANNKONSEPT 22 Tilgjengelig rømningstid er tiden fra en brann oppstår til forholdene blir kritiske. Nødvendig rømningstid er tiden det tar å rømme et byggverk. Sikker rømning forutsetter at tilgjengelig rømningstid er vesentlig lengre enn nødvendig rømningstid. Differansen mellom tilgjengelig rømningstid og nødvendig rømningstid er et uttrykk for sikkerhetsnivået og benevnes sikkerhetsmargin. Denne skal være tilstrekkelig stor. Rømning i byggverk kan deles i følgende tre faser. Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Dette er ikke del av rømningsveien. Forflytning i korridor (rømningsvei). Forflytning i trapperom (rømningsvei) til utgang. Den tiden det tar å rømme et byggverk vil være avhengig av menneskelige, bygningsmessige og branntekniske forhold. En branncelle må utformes og innredes slik at personsikkerheten blir ivaretatt. Dette innebærer at de som oppholder seg i branncellen lett må kunne oppdage eller bli varslet om brann. Bygningen skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Ved innredning av en branncelle må det unngås at innredningen gjør det vanskelig å orientere seg i branncellen og å finne utgangene. Det må være fluktsoner som har tilstrekkelig bredde i forhold til dimensjonerende persontall. Tabell 28 Generelle krav om rømning og redning Branntekniske ytelseskrav Generelle krav om rømning og redning Ved innredning av en branncelle må det unngås at innredningen gjør det vanskelig å orientere seg i branncellen og å finne utgangene. Forbindelsen fra ethvert arbeids- eller oppholdssted til rømningsvei må være oversiktlig, være uten hindringer og ha færrest mulige retningsforandringer. Dette medfører at det etableres gangsoner med tilstrekkelig bredde til å ivareta sikker rømning. Krav om rømning er vanligvis ivaretatt ved etablering av gangsoner med min. bredde 1,2 m. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling. For beskrivelse av rømningsforhold henvises det til kap. 4. Det skal installeres nødlys og ledesystem i bygningen. Dører til og i rømningsvei må ha et låssystem som gjør det mulig å vende tilbake dersom rømningsveien skulle være blokkert. Dette gjelder ikke dører til det fri/sikkert sted. God belysning og merking vil bidra til å redusere nødvendig rømningstid. Behovet for og omfang av tiltak vil være bestemt av risikoklasse, byggverkets størrelse og planløsning, og er videre beskrevet i kap. 3.6.1. Behov for spesielt utstyr for å ivareta rømning og redning for personer med funksjonsnedsettelse: Pasienter som oppholder seg på ØHD-rommene på plan 1 kan ha behov for assistert rømning. Det er planlagt at horisontal evakuering av sengeliggende pasienter uten bruk av rampe mellom nytt og eksisterende helsehus. Det vil si at det ikke er mulig å frakte pasienter til eksiterende sykehjem og videre ut i det fri med seng. Pasienter blir fraktet i brannpledd av de ansatte direkte til det fri. Se kap. 5.3.2 for videre utredning av forholdet.
D06 BRANNKONSEPT 23 Branntekniske ytelseskrav Generelle krav om rømning og redning Personer i omsorgsbolig kan behov for assistert rømning. Det anbefales at det utarbeides en plan for evakuering av personer med funksjonsnedsettelse som befinner seg i omsorgsboliger. 3.10 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Avhengig av bygningens størrelse, persontall og risikoklasse stilles det krav om såkalte aktive brannsikringstiltak. Dette er tiltak som ved sin funksjon er med på å enten øke den tilgjengelige rømningstiden eller reduseres tiden som er nødvendig for å rømme fra byggverket. Samspillet mellom de aktive brannsikringstiltakene og de passive brannsikringstiltakene gjør at man oppnår en tilfredsstillende sikkerhetsmargin mellom nødvendig og tilgjengelig rømningstid. 3.10.1 Automatisk slokkeanlegg Tabell 29 Automatisk slokkeanlegg Branntekniske ytelseskrav Automatisk slokkeanlegg Helsehuset skal fullsprinkles i henhold til NS-EN 12845 [12]. Omsorgsboliger skal sprinkles med boligsprinkler type 2 i henhold til NS-INSTA 900 [13]. Det vil ikke være behov for sprinkling av balkongene. Atkomst til sprinklersentral skal være godt skiltet helt fra hovedangrepsvei eller annen naturlig atkomst/inngang. Atkomsten skal være kortest og enklest mulig for rask lokalisering og betjening. Ved utløst sprinkler skal det gis et direkte varsel til brannvesenet. Dette er for å sikre at de er tilstrekkelig tidlig på plass for å bidra med slokke- og redningsarbeid. I tillegg så er direkte varsling til brannvesenet ved utløst sprinkler et effektivt tiltak for å begrense vannskade ved feilutløsning. 3.10.2 Røykkontroll Røykkontroll kan oppnås ved termisk eller mekanisk røykventilasjon eller trykksetting. Røykkontroll i rømningsvei kan være et godt egnet tiltak for å sikre optimale forhold for personene som rømmer et byggverk (referanse i 11-8). Tabell 30 Røykkontroll Branntekniske ytelseskrav - Røykkontroll Røykluke i trapperom skal kunne åpnes med bryter fra inngangsplan. Røykluke i trapperom er et tiltak som først og fremst er av hensyn til brannvesenets innsats. Trapperom som er rømningsvei må røykventetileres. Det er tilstrekkelig med luke eller vindu med fri åpning minimum 1,0 m 2 øverst i trapperommet. Mellomliggende rom knyttet til Tr 2 må ha mekanisk balansert ventilasjon. Heissjakt plassert i samme branncelle som trapperom har ikke behov for å røykventileres (normal ventilering av heissjakt må fortsatt være ivaretatt, iht. monteringsanvisninger). Der heissjakt ikke er del av trapperom, må enten sjakten røykventileres eller det må etableres en ventilert branncelle, mellom heissjakt og tilstøtende rom. 3.10.3 Deteksjon og varsling av brann Utstyr for tidlig oppdagelse av brann omfatter utstyr for deteksjon og varsling. Utstyr for deteksjon og varsling må være tilpasset bruken og brukerne av byggverket. I tillegg til lydvarsling må det i byggverk for publikum og arbeidsbygninger være varsling ved lyssignal. Tabell 31 Deteksjon og varsling av brann
D06 BRANNKONSEPT 24 Branntekniske ytelseskrav - Deteksjon og varsling av brann Det er krav om at det installeres brannalarmanlegg kategori 2 i bygningene. Dette vil si et heldekkende brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer i alle områder. For oppfyllelse av krav om brannalarmanlegg må NS 3960 Brannalarmanlegg Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold følges. HO-2/99 Brannalarmanlegg [7] legges til grunn så langt den passer og dersom ikke andre ytelser er angitt. Detektorer i leiligheter i boligbygninger må dekke områdene kjøkken, stue og sone utenfor soverom. Dessuten må følgende være oppfylt: Det må være minst én detektor pr. etasje. Akustiske signalgivere må plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 db oppholdsrom og soverom når mellomliggende dører er lukket. Detektorer må installeres i trapperom. Akustiske signalgivere skal monteres i trapperom. Alarm utløst i leilighet varsler kun i leiligheten. Alarm utløst i fellesareal varsler alle. Det anbefales at alarm utløst i leilighet som ikke er kvittert ut i løpet av 2 minutter varsler alle. Manuell melder anbefales installert i trapperom ved hovedinngang. Denne utløser alarm som varsler alle. I byggverk for publikum og arbeidsbygninger må akustiske signalgivere suppleres med optiske signalgivere i: De deler av byggverk som er åpent for publikum, jf. VTEK 12-5 fjerde ledd Fellesarealer og rom med arbeidsplasser i arbeidsbygninger, jf. VTEK 12-5 femte ledd Rom som er universelt utformet i samsvar med VTEK 12-7 femte ledd Bad og toalett utformet i samsvar med VTEK 12-9 annet og tredje ledd Brannalarmanlegg må ha alarmoverføring til nødalarmsentral, alarmstasjon, vaktselskap eller til sted lokalt i byggverket med personell som har ansvar for å iverksette aksjon i henhold til alarmorganisering. Manuelle meldere plasseres iht. gjeldende anvisninger, og min. i trapperom ved hovedinngang. Denne skal varsle hele bygningen. Sprinkleranlegg skal være forriglet mot brannalarmanlegget. Ved utløst sprinkleranlegg skal hele bygningen varsles, og alarm overføres til brannvesenet. 3.11 Ledesystem Store byggverk og byggverk beregnet for et stort antall personer, samt byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 skal ha ledesystem. God merking av fluktveier og utganger til rømningsveier og god belysning og merking i rømningsveiene, vil redusere den nødvendige rømningstiden. Et ledesystem kan omfatte markeringsskilt, retningsskilt, ledelinjer og nødlys som skal bidra til å lede personer raskt til et sikkert sted. Komponenter i systemet kan være elektriske, belyste eller etterlysende. Tabell 32 Ledesystem Branntekniske ytelseskrav - Ledesystem Helsehuset og boligblokken må ha markeringsskilt over alle utganger til og i rømningsvei. Unntak kan gjøres for utgang fra boenheter. Helsehus og omsorgsbolig skal ha ledesystem. Ledesystem og nøydlys i byggverkene må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og
D06 BRANNKONSEPT 25 Branntekniske ytelseskrav - Ledesystem redning, og i minst 60 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd). Rømningsmerking skal være synlig og lesbar fra alle steder i fluktveien og rømningsveien. Avhengig av skiltstørrelse og kontrastforhold. Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) stiller krav om nødbelysning der arbeidstakere kan bli utsatt for fare ved svikt i den kunstige belysningen, og krav om at rømningsveier og nødutganger skal være utstyrt med nødlys tilstrekkelig til å dekke behovet i tilfelle svikt i den ordinære belysningen. Ledesystemet skal prosjekteres og utføres i henhold til NS 3926-1 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk - Del 1: Planlegging og utforming [10]. Nødlysanlegget skal prosjekteres og utføres i henhold til NS- EN 1838 Anvendt belysning - Nødbelysning [11] Ved prosjektering av byggverk der arbeidsplassforskriften gjelder, bør kravene i de to forskriftene (NS 3926-1 og NS-EN 1838) ses i sammenheng. Ledesystem og nødbelysning bør prosjekteres slik at disse installasjonene samlet sett gir de beste forutsetningene for rask og effektiv rømning 3.11.1 Merking av installasjon for rømnings- og redningsinnsats Tabell 33 Merking av installasjoner for rømnings- og redningsinnsats Branntekniske ytelseskrav Merking av installasjon for rømnings- og redningsinnsats Merking av installasjoner for rømnings- og redningsinnsats Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket, med mindre de bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen. 3.11.2 Evakueringsplan En evakueringsplan er en plan som skal sikre at alle personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. En evakueringsplan må blant annet omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering. Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering. Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon. Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for "Her står du". 3.12 11-13 Utgang fra branncelle Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier. Med sikkert sted menes det i denne sammenheng utgang til det fri, men det kan også være rømning inn i annen brannseksjon. To uavhengige rømningsveier kan være to trapperom med separate utganger.
D06 BRANNKONSEPT 26 Det aksepteres også én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Dette kan for eksempel være utgang fra en boenhet til en korridor som leder til to uavhengig trapperom. Tabell 34 Utgang fra branncelle Branntekniske ytelseskrav utgang fra branncelle Sikkert sted For prosjektet er sikkert sted definert som ute i det fri hvor personer uhindret kan bevege seg fritt i flere retninger bort fra utgangen (bygget). Generelt Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. I risikoklasse 6 kan brannceller ha utgang til del av rømningsvei som ikke ligger mellom trapperom eller utganger til det fri (sikkert sted) dersom avstanden til nærmeste trapp/utgang er maksimalt 7. Brannceller i byggverk i risikoklasse 6 må ha minst ett vindu som kan åpnes for å ivareta behovet for friskluft i et branntilfelle. Avstand i brannceller (fluktvei) Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i branncellen til nærmeste utgang: Risikoklasse 2 (Deler av plan 1 og plan 2, 3 og takplan helsehus): 50 m Risikoklasse 6 (Deler av plan 1 helsehus og omsorgsbolig): 25 m Utganger fra brannceller Dør til rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende ytelser skal minst være oppfylt: a. Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel. b. Dør skal slå ut i rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan likevel slå mot rømningsretningen dersom det ikke er fare for oppstuving ved rømning. Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. Nattlåser må utføres slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning. For branntekniske ytelseskrav til dører se kapittel 3.13.1 Trapperom: I omsorgsbolig er det prosjektert med to trapperom Tr2. I helsehus er det plassert ett trapperom Tr1, og ett trapperom Tr1 i eksisterende sykehjem. Beskrivelse av rømning og redning er redegjort for i kapittel 4. Se også branntegninger. Brannceller over flere plan Branncelle som har åpen forbindelse over flere etasjer, eller har mellometasje, må ha tilsvarende antall utganger fra hver etasje. Interntrapp kan anses likeverdig med en utgang. Det skal likevel
D06 BRANNKONSEPT 27 Branntekniske ytelseskrav utgang fra branncelle være minst én direkte utgang til sikkert sted eller til rømningsvei fra hver etasje. Rømning fra brannceller med sporadisk personopphold Utganger fra brannceller skal føre til rømningsvei eller direkte til det fri. Det tillates derimot at det fra brannceller med sporadisk personopphold rømmes gjennom annen branncelle. Med branncelle for sporadisk opphold menes det rom der personer oppholder seg av og til i kortere tid. Dette kan være lagerrom, boder og tekniske rom uten faste arbeidsplasser. For at rømningen skal foregå raskt og sikkert, må fluktveien være oversiktlig, ha god merking og belysning og det må ikke foregå brannfarlig aktivitet i nabobranncellen. 3.13 11-14 Rømningsveier Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle for rask og effektiv rømning. Tabell 35 Rømningsveier Branntekniske ytelseskrav - rømningsveier Lengde på rømningsvei Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted må være maksimum 15 meter der det er tilstrekkelig med en trapp eller utgang til korridor med sammenfallende rømningsretninger og maksimum 30 meter der det finnes flere trapper eller utganger. Utforming av korridor som del av rømningsvei Samlet fri bredde i rømningsvei må minimum være 1 cm pr. person, men uansett minst: 0,9 m i 2. og 3. etasje i helsehuset (RKL 2). 1,2 m i 1. etasje i helsehuset (RKL 6). 0,9 m i omsorgsbolig. Det skal ikke være innsnevringer i rømningsvei. Rekkverk inntil 10 cm ut fra vegg aksepteres. I byggverk hvor transport av sengeliggende personer er nødvendig, må bredden av rømningsvei tilpasses dette. Utforming av trapperom og trappeløp Fri bredde i trapp må være som for rømningsvei generelt. Trapper skal dimensjoneres for samtidig rømning fra to etasjer, de to etasjene som ligger inntil hverandre og som samlet sett har høyest personantall er dimensjonerende for nødvendig fri bredde i rømningsvei. Utvendig trapp og rømningsvei Utvendig trapp som benyttes til rømning skal være utført i materialer som er ubrennbart eller begrenset brennbart (klasse A2-s1, d0). Trappen skal være skjermet fra flammepåvirkning og varmestråling. Dette gjøres ved å etablere flammeskjerm EI 30 [B 30] i fasaden. Tilliggende vinduer skal tilfredsstille E 30 [F 30]. Utvendig rømningsvei skal sikres snø- og isfri. Hovedadkomst Hovedadkomst til byggverk, eller del av byggverk, for større personantall skal være tilrettelagt for sikker rømning.
D06 BRANNKONSEPT 28 Branntekniske ytelseskrav - rømningsveier Heis og rulletrapp i forbindelse med rømning Heis skal ikke benyttes ved evakuering. Det forutsettes at heis går ned til utgangsplan med åpen dør ved brannalarm. Ved utløst røykdetektor på utgangsplanet, i nærheten av heis, skal heisen går til en annen hensiktsmessig etasje. 3.13.1 Krav til dører Tabell 36 Dører Branntekniske ytelseskrav dører Generelt Krav til åpningskraft: Maksimalt 30 N. Dører til rømningsvei Krav til fri bredde: Fri bredde min. 0,9 m med modulmål 10 M. Fri høyde min. 2,0 m. I byggverk der transport i seng er nødvendig, må dørbredden tilpasses dette. Slagretning: Dør til rømningsvei skal slå ut i rømningsretning. I brannceller beregnet for personopphold under 10 personer kan dør slå mot rømningsretning. Dette gjelder dør fra omsorgsboliger. Lås: Utgangsdører fra trapperom og rømningsdører skal åpnes automatisk ved brannalarmanlegg (dette gjelder imidlertid ikke dører fra boenheter). Det skal i tillegg være en tydelig merket knapp for manuell åpning ved døra. Den manuelle åpningsmekanismen kan ha inntil 10 sekunders tidsforsinkelse. Dør til rømningsvei skal ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake dersom rømningsveien skulle være blokkert. Dører i rømningsvei Krav til fri bredde: Fri bredde min. 0,9 m med modulmål 10 M. Fri høyde min. 2,0 m. I byggverk der transport i seng er nødvendig, må dørbredden tilpasses dette. Slagretning: Dør i rømningsvei skal slå ut i slagretning. Brannmotstand: Se kapittel 3.6.1. 3.14 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann. I eller på alle byggverk der brann kan oppstå, skal det være manuelt brannslokkeutstyr for effektiv slokkeinnsats i brannens startfase. Brannslokkeutstyret skal være tydelig merket, med mindre det bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen. Dette kommer i tillegg til et eventuelt automatisk brannslokkeanlegg. Tabell 37 Manuell slokking Branntekniske ytelseskrav tilrettelegging for manuell slokking Det installeres formstabile brannslanger i begge byggverkene. Brannslangene må ha en
D06 BRANNKONSEPT 29 Branntekniske ytelseskrav tilrettelegging for manuell slokking rekkevidde som sikrer at alle rom nås. Brannslangene må ikke være mer enn 30 m ved fullt uttrekk. Brannslangene skal ikke plasseres i trapperom. I tillegg skal det monteres egnet slokkemiddel i de rom hvor slokking med vann ikke er det beste. Dette kan være CO 2 -apparat, pulverapparat, branntepper o.l. NS-EN 3-7 Brannmateriell - Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Branntekniske installasjoner og slokkeutstyr skal være tilfredsstillende merket. Merking må være i henhold til NS-ISO 3864 [23]. Brannslanger og håndslokkeapparater vil være egnet slokkeutstyr for de fleste branner. Ved spesielle risikoer som brann i frityrolje, brann i metaller mv. kan det være behov for andre typer slokkemidler. Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver. Det kan også anvendes skumapparater på minimum 9 liter eller vannapparater på minimum 6 liter og med effektivitetsklasse minst 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell - Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Brannslokkeutstyr må være plassert slik at brukerne lett kan finne fram til det og kunne ha mulighet til å slokke branntilløp i startfasen før det utvikler seg til en større brann. Plasseringen må vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra virksomhet og behovet for rask slokkeinnsats for å ivareta liv, helse og materielle verdier. Brannslangeskap må ikke plasseres i trapperom. Dører som blir stående i åpen stilling på grunn av at brannslanger trekkes gjennom, kan føre til at røyk og branngasser sprer seg til resten av byggverket. Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen. For materiell som krever bruksanvisning, skal denne finnes på eller ved materiellet, også på de mest aktuelle fremmedspråk. 3.15 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap For å sikre gode forhold for rednings- og slokkeinnsats er Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS sin veileder [24] benyttet for å angi tilleggskrav til TEK. Det henvises videre til denne for ytterligere beskrivelser rundt etablering av de aktuelle tiltakene. Tabell 38 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Branntekniske ytelseskrav Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Generelt Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes. Branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsats skal være tydelig merket. Tilgjengelighet til byggverket Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei i byggverk.
D06 BRANNKONSEPT 30 LARK har i samarbeid med ARK og RIBR ansvar for å prosjektere et landskap som ivaretar fremkommelighet for brannvesenet på en tilfredsstillende måte. 3.15.1 Oppstillingsplasser Tabell 39 Oppstillingsplasser Branntekniske ytelseskrav Oppstillingsplasser Oppstillingsplasser skal tilrettelegges som angitt i Tabell 40. Bredde skal være minst 7 m og lengde minst 14 m. Avstanden fra fasade på bygningen til oppstillingsplassens nærmeste kant skal være minst 3 m og maks 10 m. Oppstillingsplassen skal ha en bredde på minst 7 m (totalt 10 m) Oppstillingsplasser må markeres/skiltes for å sikre snørydding, og at det ikke henstilles andre biler eller gjenstander på plassen. Oppstillingsplass anlegges slik at slangeutlegg fra brannbil ikke overstiger 50 m til noen av bygningens fasader. Se situasjonsplan for plassering av oppstillingsplasser og brannkummer/-hydranter. Tabell 40 Ytelser for oppstillingsplasser - NRBRs veiledning Forhold Kjørebredde minst: Krav 3,5 + 0,25 + 0,25 m Stigning maks: 1:8 (12,5 %) Stigning oppstillingsplass: 1:30 (3,5 %) Fri kjørehøyde: 4,0 m Svingradius, ytterkant vei for: Akseltrykk: Boggitrykk: Punktbelastning støtteben: Totalvekt Bredde oppstillingsplass: Lengde på oppstillingsplass: Terskelhøyde (fortauskant) 14,0 m 10,0 tonn 16,0 tonn 19,0 tonn (Belastningsflate 74x74 cm) 26,5 tonn 7,0 m 14,0 m 0,15 m Oppstillingsplass merkes best ved å sette opp skilt i hver ende av plassen. Ved store bygninger bør det være atkomstvei rundt hele bygningen for alle brannvesenets biler.
D06 BRANNKONSEPT 31 Figur 3-2 Oppstillingsplass - avstander Figur 3-3 Oppstillingsplass radius Brannvesenet må ha tilgang til sansehagen mellom eksisterende sykehus og nytt helsehus. 3.15.2 Tilgjengelighet i og rundt byggverket Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt byggverket er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Tabell 41 Tilgjengelighet i og rundt byggverket Branntekniske ytelseskrav Tilgjengelighet i og rundt byggverket I byggverk med et stort antall mennesker må atkomst som forutsettes benyttet for rednings- og slokkeinnsats, lett kunne åpnes av brannvesenet. I byggverk hvor brannvesenet vil måtte søke gjennom et større antall rom (mer enn 50 rom), må inngangsdør og dører til de enkelte fellesrom lett kunne åpnes ved hjelp av universalnøkkel, som plasseres slik at den er lett tilgjengelig for brannvesenet. Universalnøkkel skal ikke gi tilgang til boenheter. For å sikre brannvesenet radiokommunikasjon må det i byggverk uten innvendig radiodekning, og hvor det kan bli behov for røykdykking, tilrettelegges med teknisk installasjon slik at brannvesenet kan benytte eget samband. Alle deler av en etasje må kunne nås med maksimalt 50 m slangeutlegg. Avstand regnes fra nærmeste brannskille.
D06 BRANNKONSEPT 32 Branntekniske ytelseskrav Tilgjengelighet i og rundt byggverket Hvor det ikke tilrettelegges for kjørbar atkomst rundt hele bygningen må kjørevei etableres slik at slangeutlegg fra brannbil ikke er mer enn 50 m til noen del av bygningens fasader. Kjøreveier og oppstillingsplasser for brannvesenets kjøretøy bør tillegges funksjon som kjøreog/eller gangveier. Tabell 42 Brannalarmsentral og nøkkelsafe Branntekniske ytelseskrav Brannalarmsentral og nøkkelsafe I bygninger der det vil være aktuelt å direktekoble det automatiske brannalarmanlegget opp mot brannvesenets alarmsentral må i disse tilfeller sørges for at innsatsmannskapene har atkomst til bygningen via nøkkelsafe. Nøkkelsafe skal være plassert utenfor hovedangrepsvei, i nærheten av brannalarmsentral. Brannalarmsentral burde plasseres i nærheten av, og lett synlig fra, hovedangrepsvei. Undersentraler burde plasseres i nærheten av andre angrepsveier. Ved brannalarmsentral i hovedangrepsvei bør det være oppslag som gir kontaktopplysninger til personer som har kjennskap til bygningen og som kan være til hjelp ved rednings- og slokkeinnsats (f.eks. byggets eier, vaktmester, brannvernleder, styreleder og styremedlemmer i boligsammenslutninger m.m.). Tilgang til lukket sansehage må avklares med brannvesenet. 3.15.3 Tilgjengelighet i byggverkets sjakter og hulrom Brann i takkonstruksjoner og hulrom er ofte vanskelig å kontrollere og slokke. Det må legges særlig vekt på utforming av tak, sjakter og hulrom, adkomst og mulighet for inspeksjon og effektiv slokking. Tabell 43 Tilgjengelighet til byggverkets sjakter og hulrom Branntekniske ytelseskrav Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Tilgjengelighet i byggverket Hulrom må være tilgjengelige for inspeksjon. Tilgjengeligheten må sikres på følgende måter: Tilgjengelighet til sjakter kan sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakten må ikke svekke sjaktveggens brannmotstand. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare eller løse elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling bør ikke være større enn 10 m. Inspeksjonsluker skal ha åpningsareal på minst 30 cm x 30 cm. Inspeksjonsluker skal kunne åpnes med konisk firkantnøkkel.
D06 BRANNKONSEPT 33 3.15.4 Installasjoner for rednings- og slokkemannskap utenfor byggverket Tabell 44 Installasjoner for rednings- og slokkemannskap utenfor byggverk Branntekniske ytelseskrav Installasjoner for rednings- og slokkemannskap utenfor byggverket Brannkum/hydrant må plasseres innenfor 25-50 m fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. Slokkevannskapasiteten må være minst 50 l/s. Brannhydranter må plasseres slik at de er godt synlig fra inngang til brannvesenets angrepsveier i bygningen og slik at de er lett tilgjengelige også på vinterstid. Brannhydrant må ha to vannuttak med 65 mm NOR Lås 1, helst av type med separat stengeventil for hvert uttak. Brannkum må merkes tydelig med kumskilt på stolpe eller fasade i umiddelbar nærhet til kummen. Alle kummer skal ha stige/stigetrinn. Brannkummer må ikke plasseres på biloppstillingsplasser eller lignende. Det skal ikke være mer enn 50 + 50 m slangeutlegg fra kum/hydrant til alle deler av fasadene. Med dette menes 50 m fra kum/hydrant til brannbil og videre 50 meter til fasade. Plan- og bygningslovens 27-1 krever at byggverk ikke må føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker med mindre det er forsvarlig adgang til slokkevann. Kommunen må sørge for at den kommunale vannforsyningen fram til tomtegrense i tettbygd strøk, er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. Brannvesenet foretrekker brannhydranter fremfor brannkummer da disse er enklere å lokalisere og raskere å betjene. Brannkummer må plasseres på arealer som ryddes for snø på vinterstid, for eksempel kjøreveier og gangveier. For store bygninger med flere angrepsveier i tillegg til hovedangrepsvei, bør det være brannkum/brannhydrant innenfor 50 meter fra inngangen til disse. For slokkevannsuttak som er plassert nærmere bygning enn 25 meter må det vurderes om dette er tilstrekkelig beskyttet mot strålevarme eller fare for nedfall fra fasader eller tak. Slokkevannsuttak tilknyttet private vannledninger bør utføres som brannhydranter. Slike uttak er ikke vist på kommunens vannledningskart og er ofte dårlig merket, vedlikeholdt og mangelfullt brøytet om vinteren. Brannhydranter er derfor å foretrekke. Se rapport «D04 Funksjonsbeskrivelse VA» for nærmere informasjon om kapasitet på sprinkleranlegget. Det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen. 3.15.5 Merking av installasjoner for rednings- og slokkemannskap Tabell 45 Merking av installasjoner for rednings- og slokkemannskap Branntekniske ytelseskrav Merking av installasjoner for rednings- og slokkemannskap Tekniske installasjoner skal merkes slik at rednings- og slokkepersonell får informasjon så effektivt som mulig, og dermed kan utføre sine oppgaver raskt. Det forutsettes montert orienteringsplaner ved brannsentral/ brannvesenets angrepspunkt. Det er dessuten vesentlig at kvalifisert personell som utfører ettersyn, service og vedlikehold av slike installasjoner, får god og lettfattelig informasjon om det enkelte system og sammenhengen mellom systemene.
D06 BRANNKONSEPT 34 Branntekniske ytelseskrav Merking av installasjoner for rednings- og slokkemannskap I byggverk i risikoklasse 6 og i større byggverk i risikoklasse 2, må det ved inngangen til hovedangrepsveien være en orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. 3.15.6 Sikring mot nedfall av bygningsdeler. Tabell 46 Sikring mot nedfall av bygningsdeler Branntekniske ytelseskrav Sikring mot nedfall av bygningsdeler. Balkonger, vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler bør festes med ubrennbare festemidler for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkepersonell. Balkonger bør forankres i bygningens hovedbæresystem.
D06 BRANNKONSEPT 35 4. BESKRIVELSE AV RØMNINGS OG REDNINGSFORHOLD 4.1 Omsorgsboligene Rømning ut av omsorgsboligene skjer via to trapperom Tr 2. Se vedlagte brannskisser for nærmere beskrivelse av rømningsforhold. 4.2 Helsehus Plan 1 Rømning i fra delen som er risikoklasse 6 (pasientrom, soverom etc.) går direkte ut i det fri i sansehagen. Det er også mulig å rømme via den andre delen av bygget og ut i det fri via ambulanseinngang eller hovedinngang. Dette er iht. VTEK 10 definert som rømning via annen branncelle, og er et fravik fra de preaksepterte ytelsene i veiledningen. Se kap. 5 for nærmere beskrivelse av fraviket. Personer som ikke er stand vil å evakuere på egen hånd blir fraktet ut av bygget av ansatte ved helsehuset ved hjelp av brannpledd. Rømning fra resten av byggverket skjer direkte til det fri via ambulanseinngang eller hovedinngang. En tredje mulighet er rømme via eksisterende helsehus og direkte til det fri i sansehagen. Plan 2 og 3 Rømning fra plan 2 og 3 skjer via innvendig trapperom Tr 1 eller via trapperom i eksisterende sykehjem. Alternativt kan rømning skje via atrium og ut hovedinngang. Dette er et fravik fra preaksepterte ytelser og vil bli beskrevet nærmere i kap. 5. Takplan Det forutsettes sporadisk personopphold på teknisk rom på takplan. Rømning skjer via innvendig trapperom. Se vedlagte brannskisser for nærmere beskrivelse av rømningsforhold.
D06 BRANNKONSEPT 36 5. DOKUMENTASJON AV FRAVIK FRA YTELSER I VTEK 10 5.1 Generelt Som angitt i byggteknisk forskrift (TEK10) skal bygningen oppfylle alle forskriftsbaserte ytelser (funksjonskrav), uavhengig av om de er kvantifisert eller ikke. Der kvantifiserte ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten; a) Ved at byggverket prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, eller: b) Ved at byggverket prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert med analyse som viser at forskriftens ytelseskrav er oppfylt. For Aurskog-Høland Helsehus er det av praktiske, arkitektoniske og økonomiske årsaker valgt å benytte preakseperte løsninger så langt det passer og analyse for der det gjøres unntak fra veiledningen (kombinasjonsløsning). Verifikasjonsbehovet ved kombinasjonsløsninger avhenger av de valgte fravikene og hvilke kompenserende tiltak som er forutsatt for å opprettholde kvalitets- og sikkerhetsnivået. Plan- og bygningsloven pålegger den prosjekterende å føre en sammenhengende dokumentasjon av hvilke forutsetninger som legges til grunn, og de vurderinger som er gjort under prosjekteringen. Dette også ved prosjektering av brannteknikk, og særlig ved dokumentasjon av fravik fra preaksepterte ytelser. Dokumentasjon skal sikre god sporbarhet i forhold til alle krav gitt i eller i medhold av loven. Rambøll Norge AS er for Aurskog-Høland Helsehus engasjert for å danne anbudssunderlag for totalentreprise iht. NS 8407. Anbudsunderlaget defineres som forprosjekt, hvor de respektive fag utarbeider krav/funksjonsbeskrivelser, overordnede tegninger/skisser og systemskjemaer. Ved gjennomføring av forprosjektet utarbeider rådgivende ingeniør brann (RIBr) et overordnet brannkonsept inkl. branntekniske skisser. I tillegg gjennomføres det en beskrivelse av forhold som ikke samsvarer med preaksepterte ytelser for brannklasse 1, slik at disse må ytterligere dokumenteres av prosjekterende (PRO) RIBr i senere prosjektfaser. Det er identifisert følgende fravik fra de preaksepterte løsningen angitt i VTEK10: 1. Atrium utføres i glass med brannmotstand EI 30 i stedet for EI 60. 2. Det er planlagt rømning via annen branncelle fra deler av plan 1 i helsehuset. 3. I helsehuset benyttes atrium som alternativ rømningsvei I tillegg er det gjort spesielle vurderinger av enkelte preaksepterte løsninger i VTEK10. Dette fordi enkelte løsninger i veiledningen er svært generelt beskrevet, og ikke kan benyttes uten ytterligere dokumentasjon. Følgende løsninger er vurdert spesielt: a. Ventilasjonskanaler føres uten brannisolasjon gjennom brannklassifiserte vegger og dekker. Forutsettes at begges sider av skillet er dekt av sprinkleranlegget. b. Manglende rampe mellom nytt og eksiterende helsehus for horisontal evakuering sengeliggende pasienter i plan 1. Dokumentasjonen skal i senere faser ta hensyn det helhetlige risikobildet for tiltaket og utføres etter anvisninger i NS 3901:2012 Krav til risikovurdering av brann i byggverk. 5.2 Beskrivelse av identifiserte fravik fra VTEK 10 5.2.1 Fravik nr. 1 Atrium utføres i glass med brannmotstand EI 30 i stedet for EI 60 Aurskog-Høland Helsehus utformes med et atrium som strekker seg fra 1. etasje til 3. etasje. Atrium vil utføres med deler av branncellebegrensende vegger av glass. For å redusere kostnader planlegges det å bruke glass med brannmotstand EI 30 i stedet for EI 60. Figur 5-1 og Figur 5-2 viser plassering av glassvegger på henholdsvis plan 2 og plan 3.
D06 BRANNKONSEPT 37 Figur 5-1 Glassvegger plan 2 Figur 5-2 Glassvegger plan 3 11-8 annet ledd i TEK 10 angir følgende: «Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning.» I veiledningen utdypes annet ledd med blant annet følgende: «Hovedhensikten med å dele byggverk opp i brannceller er å hindre brann- og røykspredning utenfor branncellen der brannen starter i den tiden som anses nødvendig for rømning og redning fra andre brannceller. Det er spesielt viktig å hindre brann- og røykspredning til rømningsveiene i den tiden som skal være tilgjengelig for rømning.»
D06 BRANNKONSEPT 38 «Bygningsdeler som omslutter en branncelle må derfor ha nødvendige egenskaper for å hindre brann- og røykspredning fra en branncelle til en annen. Dette omfatter også randsonene, dvs. tilslutningen eller overgangen mellom ulike bygningsdeler.» Veiledningen angir videre at branncellebegrensende bygningsdeler i brannklasse 2 skal ha brannmotstand EI 60. Bruk av glass med brannmotstand EI 30 vil derfor være et fravik fra preaksepterte ytelser i VTEK 10. Bygningsdeler må ha tilstrekkelig brannmotstand for å forhindre at brann og røyk sprer seg gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Dette er for å sikre at rømningsforhold ikke skal bli kritiske i andre brannceller enn der brannen oppstår i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Ved Aurskog-Høland Helsehus er det installert et fulldekkende sprinkleranlegg. Et sprinkleranlegg vil utløse tidlig i brannens fase og kontrollere, dempe eller slokke brannen [24]. Basert på tilgjengelig statistikk er det vist at brannen i 87 % av tilfellene vil bli begrenset til startbrannrommet, og som regel ved kun utløsning av 1 eller 2 sprinklerhoder [25]. En brann vil derfor normalt ikke kunne bidra til brannspredning gjennom en branncellebegrensende vedd i et sprinklet bygg. Glassets evne til brannmotstand vil følgelig også bli opprettholdt i den tid nødvendig for rømning. Uakseptabel brann- eller røykspredning vil ikke forekomme. Brannspredning som følge av varmeledning gjennom vegg eller dekke med brannmotstand vil ikke forekomme ved installering av sprinkler. Dette både grunnet sprinklenes effekt på brannen, men også grunnet sprinklenes avkjølende effekt på glasset. Sprinkleranlegget må tilpasses glassveggene, slik at også disse dekkes. Økt bruk av sprinkleranlegg i USA de siste årene har vist at sprinkleranlegg har en forventet pålitelighet på 96 % [25]. Dette betyr at sprinkleranlegget vil statistisk sett fungere ved 96 av 100 branner. I 4 % av tilfellene vil sprinkleranlegget enten ikke fungere i det hele tatt eller kun fungere med en begrenset effekt. Dette kan forårsakes av uheldig arnested for brann (under objekter som skjermer brannen fra sprinklervannet) eller teknisk svikt. I mange av disse tilfellene vil sprinkleranlegget likevel redusere temperaturen i branncellen. I Norge opereres det gjerne med mer konservative pålitelighetstall for sprinkler; fra 88 til 98 % ved installering i næringsbygninger [24]. Forholdet må sees i sammenheng med eventuelt øvrige identifiserte fravik, og dokumenteres samlet i videre prosjektfaser. 5.2.2 Fravik nr. 2 Rømning via annen branncelle Det er fra deler av plan 1 i helsehuset planlagt rømning via annen branncelle. Iht. VTEK 10 er dette et fravik fra de preaksepterte ytelsene i veiledningen. Fraviket er valgt av praktiske årsaker. Personer som oppholder seg på pasientrom eller soverom har mulighet til å rømme via rømningsvei og ut til det fri fra utgang på eksisterende bygg. I tillegg er det mulig å rømme via annen branncelle og ut til det fri ved ambulanseinngang, som vist på Figur 5-3. Dette er et fravik fra preaksepterte ytelser.
D06 BRANNKONSEPT 39 Rømning via annen branncelle Figur 5-3 Rømning via annen branncelle Jf. TEK 10 11-13 skal en branncelle (her pasientrom og soverom) ha enten; 1. Én utgang direkte til sikkert sted (det fri), eller 2. Utganger til to uavhengige rømningsretninger, eller 3. Én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Det refereres videre til veiledning til ytelseskrav i 11-14 Rømningsvei: «Rømningsvei skal som hovedregel være utført som egen branncelle og ha utgang til terreng eller annen brannseksjon (sikker sted). [ ]» Ved Aurskog-Høland Helsehus benyttes alle tre prinsipper for å sikre rask og sikker rømning fra bygget. I dette tilfellet er det ytelseskrav relatert til pkt. 3 som det fravikes fra. Ved rømning som beskrevet fra plan 1 skulle korridor (merket med rødt på Figur 5-3) vært utført som egen branncelle kun beregnet for rømning. Dersom korridoren utføres som egen branncelle vil det vanskeliggjøre muligheten for å flytte skiller mellom cellekontorer på en enkel måte. Korridor som benyttes som rømningsvei er ikke egen branncelle beregnet kun for rømning, og oppfyller ikke branntekniske ytelseskrav til rømningsveier, som angitt i veiledningen. Krav til rømningsveier omhandler brannmotstand til overflater og kledninger. Etablering av rømningsveier som egen branncelle er altså et tiltak for å ivareta personsikkerheten ved rømning fra byggverket. Dette ved å sikre at personer som skal rømme byggverket kan gjøre dette på en rask (kort, ryddig og oversiktlig rømningsvei) og sikker måte (uten skade på liv og helse). Det vil derfor være relevant å se på hensikten med de funksjonskravene i TEK10 som skal ivareta nettopp dette. Det henvises til 11-11 Generelle krav til rømning og redning: «Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning.» Korridoren er enkelt innredet og uten hindringer. Rømningsforholdene er enkle og svært oversiktlige. Rom med høyere brannenergi og sannsynlighet for brann er skilt ut som egne brannceller, og det vil derfor være lav sannsynlighet for at brann- og røykforhold skal kunne gjøre rømning i korridoren vanskelig. Videre evakuering vil fortrinnsvis skje direkte til det fri via annen utgang. I tillegg kan også evakuering skje via atrium. Forholdet må sees i sammenheng med de øvrige identifiserte fravik, og dokumenteres samlet i videre prosjektfaser. 5.2.3 Atrium benyttes som alternativ rømningsvei Aurskog-Høland Helsehus er utformet med et atrium som strekker seg fra plan 1 til plan 3. Atriet er ikke planlagt som hovedrømningsvei, men det antas at personer vil bruke det som alternativ rømningsvei fra plan 2 og 3.