NOTAT. Modellberegninger av effekt på luftkvaliteten for Nord Jæren og Oslo og Bærum av økte PM10 utslipp fra piggdekk.

NOTAT Til: Vegdirektoratet v/karl Idar Gjerstad Kopi: Fra: NILU - Norsk Institutt for Luftforskning v/ Ingrid Sundvor, Mathias Vogt og Britt Ann Høiskar Dato: Kjeller, 18.05.2015 Ref.: IS/BAH/MVO/RNH O-115 Modellberegninger av effekt på luftkvaliteten for Nord Jæren og Oslo og Bærum av økte PM10 utslipp fra piggdekk. 1 Innledning Sverige og Finland innførte nytt regelverk for piggdekk 01.07.2013. Regelendringen medførte at antall pigger ble satt til maksimalt 50 pigger per meter rulleomkrets i hvert piggdekk, noe som er lavere enn dagens regelverk tillater i Norge for de fleste hjuldimensjoner. I tillegg er det en unntaksregel for noen piggdekk som ikke tilfredsstiller disse kravene. Unntaksregelen sier at et dekk kan godkjennes hvis man kan dokumentere, for eksempel med Over-Run testen, at piggdekket som ikke tilfredsstiller kravene (antall pigger, vekt, utforming) gir lik eller lavere slitasje på veidekket enn et piggdekk som er godkjent etter kravene. Dekk som godkjennes etter unntaksregelen kan ha betydelig flere pigger. Disse dekkene betegnes i dette notatet som unntaksdekk. En Over-Run test gjennomføres ved at en personbil kjører over rillete steinplater 200 ganger i 100 km/t. Slitasjen blir så beregnet ved å veie platene før og etter. Norske vegmyndigheter er i utgangspunktet positive til at man har et felles regelverk for piggdekk i Norden, men ønsker å vurdere konsekvensene av en eventuell lovendring som omfatter en unntaksregel på lik linje med den som er innført i Sverige og Finland. De negative konsekvensene piggdekk har for luftkvaliteten blir ikke nødvendigvis ivaretatt av en unntaksregel basert på en Over-Run test. Vegdekkeslitasje bidrar til partikler i ulike størrelse, det meste større enn PM 10, og andelen PM 10 kan variere. Vegdekkeslitasje er dermed ikke det samme som PM 10 utslipp. Det er i den forbindelse gjennomført et prosjekt med målinger av PM 10-utslipp fra ulike typer Deltaker i CIENS og Framsenteret ISO-sertifisert etter NS-EN ISO 9001/ISO 14001 NILU Norsk institutt for luftforskning Postboks 100 2027 KJELLER Tel.: +47 63 89 80 00/Fax: +47 63 89 80 50 Besøk: Instituttveien 18, 2007 Kjeller NILU Norsk institutt for luftforskning Framsenteret 9296 TROMSØ Tel.: +47 77 75 03 75/Fax: +47 77 75 03 76 Besøk: Hjalmar Johansens gt. 14, 9007 Tromsø e-mail: nilu@nilu.no nilu-tromso@nilu.no Internet: www.nilu.no Bank: 5102.05.19030 Foretaksnr.: 941705561 Vennligst adresser post til NILU, ikke til enkeltpersoner.

piggdekk hos VTI i Sverige for å se på egenskapene til de ulike piggdekkene. NILU Norsk institutt for Luftforskning har blitt kontaktet for å gjøre en vurdering av hvilke konsekvenser et eventuelt nytt regelverk og innføring av unntaksdekk kan ha for luftkvaliteten i norske byer. Målet med prosjektet er å synliggjøre eventuelle konsekvenser av en regelendring ved å gi indikasjoner på hvor stor relativ endring piggdekk etter unntaksregelen, unntaksdekk, kan gi på PM konsentrasjonene. 2 2 Metode og gjennomføring For å vurdere effekten av et evt. nytt regelverk er det blitt utført 3 spredningsberegninger og eksponeringsberegninger for PM 10. To beregninger er gjort for Nord Jæren og en for Oslo og Bærum, se Tabell 1. Arbeidet har basert seg på to nylig gjennomførte prosjekter for de to regionene; Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum 2015-2020, og Modellberegninger av luftkvaliteten for dagens situasjon og prognoser for 2020 for Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, som videre vil bli referert til som tiltaksutredningene. Inngangsdata og modell vil være det samme som i de to prosjektene for referanseberegningene for 2020 og vi henviser til rapport og notat (Høiskar et al. (2014) og Høiskar og Sundvor (2015)) for utfyllende informasjon. Metode for Nord Jæren er også godt beskrevet i Denby et al. (2013). Hovedpunkter i forhold til modell og inngangsdata er også gjengitt i dette notatet i avsnitt 3. For Nord Jæren er det derimot ett unntak for referansesituasjonen for 2020 sammenlignet med Tiltaksutredningen. Vi har i dette prosjektet antatt en piggdekkandel på rundt 30 %, mens det i tiltaksutredningen ble antatt at piggdekkandelen i 2020 var på 15%. Dette er gjort for å også vurdere et område med noe høyere andel piggdekk sammenlignet med Oslo som har 16 %. Oslo er inkludert fordi det er en svært tett befolket by og selv små endringer i utslipp vil kunne gi store endringer i antall personer som eksponeres for luftforurensning. Nord Jæren og Oslo/Bærum modellområdene har dermed noe ulikt grunnlag og også ulike meteorologiske og topografiske forhold som gjør at en endring i piggdekkutslipp vil kunne gi forskjellig utfall. Tabell 1 Oversikt over beregninger det vises resultat for. Beregning nr. 1,2 og 4 er beregningene som er utført i dette prosjektet. Beregning nr. 3 ble utført i forbindelse med Tiltaksutredningen for Oslo og Bærum i 2014. Beskrivelse av beregningene 1 PM 10: Nord Jæren 2020 scenario med 30% piggdekkandel med dagens piggdekk 2 PM 10 Scenario Unntaksdekk: Nord Jæren i 2020 med 30 % piggdekkandel med alle piggdekk etter nytt regelverkalternativ (kun unntaksdekk) 3 PM 10: Oslo 2020 scenario med 16% piggdekkandel med dagens piggdekk. 4 PM 10 Scenario Unntaksdekk: Oslo i 2020 med 16 % piggdekk etter nytt regelverkalternativ (kun unntaksdekk) Utslipp for piggdekk etter nytt regelverk som er benyttet i to av NILUs scenario-beregninger, Scenario Unntaksdekk, er gitt av Vegdirektoratet som en relativ endring i PM 10 utslippet fra piggdekkene. Denne relative økningen er satt til 41 % og er basert på resultat av målinger utført av VTI på oppdrag fra Vegdirektoratet, se Tabell 2. NILU har ikke analysert resultatene fra VTI (Gustafsson og Eriksson, 2015) og har ikke utarbeidet eller hatt innflytelse på hvilken faktor som skal brukes. I så måte er dette ikke noen kvalitetssikring av VTIs resultater. Spredningsberegningene er utført som et yttertilfelle med fullstendig innfasing av nye dekk der alle piggdekk (100% av piggdekkene) tilegnes egenskaper til unntaksdekkene som er testet hos VTI. Spredningsberegningene for Scenario Unntaksdekk viser dermed resultatet av en utslippsøkning på 41 % av PM 10 fra alle piggdekk.

3 Tabell 2: Målt konsentrasjon av PM 10 fra VTIs forskningsrapport (gitt av Vegdirektoratet). Kategori 4 er dekk etter unntaksregel med 190 pigger mens Kategori 3 er ulike dekk som er innenfor dagens regelverk i Norge med opptil 130 pigger. Piggdekk- Kategori Målt konsentrasjon i mg/m 3 Gjennomsnittskonsentrasjon Normalisert i forhold til kategori 3) 4) 10.64 10.64 141 % 3) 8.09 3) 6.62 7.53 100 % 3) 7.89 Beregningene for Stavanger-regionen er gjennomført med to ulike utslippsmengder fra piggdekk. En beregning med piggdekkfaktor etter dagens regelverk, som er brukt i Tiltaksutredningene, og en etter evt. nytt regelverk (41% økning av PM 10). For Oslo-regionen er det kun gjort en beregning med ny piggdekkfaktor siden vi allerede har gjort beregninger med piggdekkfaktor etter dagens regelverk i forbindelse med Tiltaksutredningen. Fordi grunnlaget for sammenligning av resultatene er fra to ulike prosjekt er kartframstillingen noe ulik for de to modellområdene. Det er valgt å beholde disse ulikhetene for å enklere kunne sammenligne med de originale rapportene for de to områdene. 3 Modellverktøyet og grunnlag for inngangsdata Modellverktøyet AirQUIS baserer seg på ulike moduler som beregner stegvis utslipp, vindfelt, spredning av luftforurensning og visualisering av resultat. 3.1 Utslippsberegninger For å kunne gjøre spredningsberegninger, er det viktig med gode estimater på utslipp fra relevante kilder. Det er ikke direkte lineær sammenheng mellom utslipp og konsentrasjon. Dette skyldes bl.a. at en kilde som slipper ut forurensning nær bakken vil bidra relativt sett mer til konsentrasjonene enn samme mengde forurensing sluppet ut høyt over bakken. I tillegg vil utslipp som kommer når det er gode spredningsforhold bidra relativt sett mindre enn utslipp som kommer når det er dårlige spredningsforhold. For å beregne utslipp til bruk i spredningsberegninger, trenger man derfor informasjon om utslippsmengde hver time, samt når og hvor utslippene skjer. Behandlingen av utslipp deles ofte opp i linjekilder, arealkilder og punktkilder og refererer til hvordan utslippet blir behandlet i spredningsmodellen. Linjekildene er i dette tilfellet vegtrafikken, punktkilder er pipeutslipp, mens arealkilder dekker ulike kildegrupper som vedfyring, skip og havn og som fordeles i rutenettet. Forskjellige informasjonskilder og metoder er brukt for å beskrive de ulike utslippskildene. 3.1.1 Utslipp fra veitrafikken Trafikkinformasjon knyttet til vegnettet er basert på data fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) for Nord Jæren og gir informasjon om døgntrafikk (ÅDT), fartsgrenser, tungtrafikkandeler og ulik geografisk informasjon om veiene. Mot 2020 vil trafikken øke noe fra i dag og for Nord Jæren er det antatt en økning på 1,8 % pr år. For Oslo og Bærum er tilsvarende data hentet for 2020 fra trafikkmodellen RTM 23 + (Høiskar et al. (2014) og Høiskar og Sundvor (2015)). Informasjon om trafikksammensetningen, bl.a. Euro-klassefordeling og alder på bensinbiler, dieselbiler, lastebiler og busser, er basert på statistikk fra Opplysningsrådet for veitrafikken AS (OFV). For kjøretøysammensetningen i 2020 er det antatt en lik aldersfordeling på kjøretøyene som for dagens situasjon. Fra 2014 skal nye biler som selges, oppfylle kravene til Euro 6 /VI, noe som betyr at i 2020 er andelen av denne kjøretøyklassen allerede høy. Videre er det estimert en El-bil andel på 5 prosent for begge områdene. I tillegg til eksosutslipp, genereres også veistøv, bremse- og dekkpartikler. Ikke-eksos utslipp fra trafikk representerer en vesentlig lokal kilde til svevestøvkonsentrasjonene. For å beregne disse utslippene brukes

en forenklet versjon av utslippsmodellen NORTRIP (Denby et al, 2013). Veistøvet kommer fra dekkenes slitasje av veibanen, og piggdekk er hovedårsaken til denne slitasjen. Veislitasjen er også avhengig av andelen lette og tunge biler og kjøretøyenes hastighet. Hvis veibanen er våt vil slitasjepartiklene ikke slippes ut direkte til luft, men bygge seg opp på veien til et støvdepot som senere kan virvles opp og gi store utslipp. Aktiviteter som salting og støvbinding vil påvirke denne prosessen i stor grad, i tillegg til at det er svært avhengig av meteorologi. 3.1.2 Andre utslippskilder Vedfyringsutslippene er estimert på grunnlag av data fra Statistisk sentralbyrå om forbruk av ved fordelt på ulik ovnstype. Utslippsfaktorer brukes så for å konvertere vedforbruket til utslippsmengde for PM 10. For Oslo og Bærum kommuner er den romlige fordelingen basert på forbruket pr grunnkrets mens utslippene for nabokommunene og for Nord-Jæren er fordelt romlig i henhold til befolkningstetthet. NILU har antatt at utslippsmengden fra vedfyring er den samme i 2020 som for dagens situasjon med unntak av områdene rundt Oslo og Bærum. Dette skyldes at mange nye boliger i byene kommer i form av energieffektive blokkleiligheter. På tilsvarende måte beregnes utslipp fra en rekke andre kilder som f.eks. skipsfart, industri og flytrafikk. I beregningene er det antatt at utslippene fra disse kildene ikke endrer seg vesentlig frem mot 2020. Grunnlaget for utslipp fra andre arealkilder er beskrevet i Denby et al. (2013), Sundvor (2014), og Lopez-Aparicio et al. (2015). 3.2 Bakgrunnsbidrag I tillegg til det lokale utslippsbidragene er luftkvaliteten også påvirket av langtransporterte forurensninger som kommer inn over modellområdene. For å gi et godt bilde av den totale forurensningssituasjonen må også dette bidraget estimeres. Dessverre er ikke regionale bakgrunnsmålinger av PM 10 tilgjengelig i området for Nord Jæren og derfor er bakgrunnsbidraget estimert hver time ved å benytte minimum målt timekonsentrasjon innenfor modellområdet (Våland eller Kannik) i løpet av de siste 24 timene. For Oslo er bakgrunnsbidraget hentet fra modellberegninger levert gjennom MACC-prosjektet (Monitoring Atmospheric Composition and Climate). For PM er bakgrunnsbidraget en klar kilde og utgjør rundt 44 % av konsentrasjonen ved målestasjoner i Oslo og Bærum mens det er estimert til å bidra med rundt 30 % ved Kannik og 50 % ved Våland, Høiskar et al. (2014) og Denby et al. (2013). 3.3 Vindfeltmodellen og meteorologiske data For at modellen skal kunne beregne både spredning og transport av luftforurensningene må det modelleres timevise vindfelt for modellområdene. Til dette trengs meteorologiske måledata som vindhastighet, vindretning og atmosfærisk stabilitet. De observerte vindene interpoleres og justeres for lokale topografi- og bakke-forhold. I dette prosjektet er disse dataene basert på observasjoner fra Sola flyplass, og fra den meteorologiske målestasjonen på Særheim for Nord Jæren for året 2012, mens de er hentet fra Valle Hovin, Blindern, Alnabru, Tryvann og Kjeller for Oslo området for 2013. 3.4 Spredningsmodellen Spredningsmodellen i AirQUIS-systemet kalles EPISODE. Modellen har vært benyttet i mange ulike anvendelser, både i tiltaksutredninger, for å fremskaffe luftsonekart og for bruk i varslingstjenesten for de største byområdene i Norge. EPISODE benytter to separate modeller for å beregne konsentrasjonsnivåene. Den første er en rutenettmodell som beregner konsentrasjonene for bybakgrunnsområder. Rutenettet som er benyttet, har en oppløsning på 1 1 km 2. Oppløsningen i rutenettet kan ikke beskrive de høye konsentrasjonene som måles nær veiene. EPISODE benytter derfor en «veinettmodell» for å estimere konsentrasjonene langs veinettet. Veinettmodellen beregner konsentrasjonene i punkter (reseptorpunkter) slik at man kan beregne konsentrasjonene nær veiene, f.eks. der målestasjonene står. For å oppnå høy oppløsning av konsentrasjonene, er et stort antall reseptorpunkter blitt spredd utover modellområdene, med størst tetthet nær veiene. Dette blir så benyttet for å etablere kartframstilling av konsentrasjonene. 3.5 Eksponering Eksponering er her definert som den konsentrasjonen av luftforurensning befolkningen blir utsatt for. Dette vil variere alt ettersom hvor folk oppholder seg, men det gjøres et anslag for hva befolkningen som gruppe 4

blir utsatt ved å benyttet seg av folkeregisterets hjemmeadresser. Metoden baserer seg på de modellerte konsentrasjonene i reseptorpunkter og data for antall beboere i bygningspunkter for modellområdene. Befolkningsdataene er gitt av SSB. Hvert bygningspunkt blir gitt en konsentrasjon ut i fra spredningsberegningene. For bygningspunktene der konsentrasjonene er over grenseverdiene/kriterieverdien, vil antall personer registrert bli summert opp for å gi et anslag for hvor stor del av befolkningen som utsettes for disse konsentrasjonene. 4 Resultat fra beregningene For resultatene vises kart og eksponeringstall basert på gjeldende regelverk ifølge forurensningsforskriften. Forskriftene gir grenseverdi for årsmiddel av PM 10 på 40 µg/m 3 og for døgnmiddel tillates 35 døgn med overskridelser av grenseverdien på 50 µg/m 3. I tillegg er det også vist hvor mange personer som eksponeres for et årsmiddel over 20 µg/m 3 som er den anbefalte verdien i luftkvalitetskriteriet. Luftkvalitetskriteriene er satt så lavt at de aller fleste kan utsettes for disse nivåene uten at det oppstår skadevirkninger på helsa, Folkehelseinstituttet (2013). 4.1 Resultat for Oslo og Bærum Beregnet årsmiddel for PM 10 for henholdsvis situasjonen uten og med økningen av PM 10 utslippene som konsekvens av nye piggdekk er vist i Figur 1. Beregningene gir ingen overskridelser av gjeldende grenseverdi for årsmiddel på 40 µg/m 3 for 2020 med dagens piggdekkutslipp. For Scenario Unntaksdekk vil man få overskridelser av årsmiddelet i enkelte områder for eksempel langs E6 og i Økern området. Beregningsresultatene for referansesituasjonen 2020 i forhold til forskriftens krav til døgnmiddel for PM 10, er vist i Figur 2. Siden forskriftenes krav til døgnmiddel for PM 10 tillater 35 døgn med overskridelser av grenseverdien på 50 µg/m 3, vises her den geografiske fordelingen av den 36. høyeste døgnkonsentrasjonen av PM 10. Det er for referansesituasjonen overskridelser langs E6 og deler av Ring 3, samt i områder nederst i Groruddalen (Økern, Breivoll, Hovin). Dette er områder hvor det er planlagt mange nye boliger i årene fremover. For Scenario Unntaksdekk blir områdene med overskridelser klart større. 4.1.1 Eksponering for Oslo og Bærum Tabell 3 viser antall personer som eksponeres for PM 10-nivåer over forskriftskravet for henholdsvis referansesituasjonen 2020 og situasjonen i 2020 Scenario Unntaksdekk. Det er også vist antall eksponerte for dagens situasjon fra beregningen for 2013 fra Tiltaksutredningen. Beregningene viser at antall personer som eksponeres for PM 10-nivåer over grenseverdien for døgnmiddel i Oslo og Bærum, vil øke frem mot 2020. Dette skyldes at det er antatt en svak økning i trafikken fram mot 2020, samt at økningen kommer i befolkningsnære områder. Det er derimot beregnet en kraftig vekst i antall eksponerte for Scenario Unntaksdekk. Totalt for Oslo og Bærum får man en økning fra rundt 4000 til 28000. For årsmiddel får man ingen eksponerte over grenseverdien for referansesituasjonen, men ca. hundre og femti for Scenario Unntaksdekk. Videre er det beregnet eksponering i forhold til helse- og miljømyndighetenes luftkvalitetskriteria 1 for årsmiddel på 20 µg/m 3 der antall eksponerte er stort med over 77000 personer, se Tabell 3. 5 1 Luftkvalitetskriterier- Virkninger av luftforurensning på helse (Rapport 2013: 9), http://www.fhi.no/dokumenter/5f190bc3fa.pdf

Figur 1 Kartfremstilling av årsgjennomsnittet for Oslo og Bærum i 2020 med dagens piggdekk regelverk (øverst) og med et nytt regelverk, Scenario Unntaksdekk (nederst) som tilsier økte utslipp av PM 10. 6

Figur 2 Kartfremstilling av 36. høyeste døgnverdi for henholdsvis referansesituasjonen for 2020 øverst og for Scenario Unntaksdekk (nederst). Områder som er røde ligger over grenseverdien. 7

8 Tabell 3 Antall personer i Oslo og Bærum eksponert over PM 10-kravene i forurensningsforskriften og luftkvalitetskriteriet for årsmiddel. Resultatene for 2013 og referanse 2020 er hentet fra Tiltaksutredningen (tallene er avrundet til nærmeste tier) Totalt i Oslo og Bærum Totalt i Oslo Totalt i Bærum Antall personer eksponert for årsmidler over 40 µg/m 3 2013 0 0 0 2020 0 0 0 2020 Scenario Unntaksdekk 140 130 10 Antall personer eksponert for årsmidler over 20 µg/m 3 2020 10270 9040 1230 2020 Scenario Unntaksdekk 77360 75000 2360 Antall personer eksponert for mer enn 35 dager med døgnmiddel over 50 µg/m 3 2013 120 10 110 2020 4170 3630 540 2020 Scenario Unntaksdekk 27750 24760 2990 4.2 Resultat for Nord-Jæren Beregnet årsmiddel for PM 10 for henholdsvis referansesituasjonen 2020 og 2020 med nye piggdekk er vist i Figur 3. Beregningene gir ingen overskridelser av gjeldende grenseverdi for årsmiddel på 40 µg/m 3 for verken referansesituasjonen eller med nye piggdekk, Scenario Unntaksdekk. Men for den sistnevnte er man så nære at det vil være mye større sannsynlighet for at det i enkelte år allikevel vil inntreffe overskridelser. Resultatene for de to beregningene i forhold til forskriftenes krav til døgnmiddel for PM 10, er vist i Figur 4. Beregningene viser at de høyeste verdiene forekommer langs motorveien E39 og at det er overskridelser både for referansesituasjonen 2020 med 30 % piggdekk og for Scenario Unntaksdekk og at områdene blir større for Scenario Unntaksdekk. Det er viktig å understreke at antall overskridelser av døgnmiddelverdien for PM 10 er spesielt avhengig av meteorologiske forhold og kan variere mye fra vinter til vinter. Dette vises også i målingene der antall overskridelser av døgnmiddelverdien varierer mye sammenlignet med årsverdien. For eksempel ble det i Stavanger registret 21 overskridelser i 2012 mens det i 2013 ble registrert 51 overskridelser av døgnmiddelverdien.

9 (a) Referanse situasjonen i 2020 med 30 % piggdekk (b) 2020, Scenario Unntaksdekk Figur 3 Beregnet årsmiddelkonsentrasjon av PM 10 for Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola (Nord- Jæren) for henholdsvis (a) situasjonen i 2020 med 30 % piggdekk og (b) 2020 med 30 % piggdekk og økte utslipp fra piggdekk, Scenario Unntaksdekk.

10 (a) Referansesituasjonen i 2020 med 30 % piggdekk (b) 2020 Scenario Unntaksdekk Figur 4 Kartframstilling av den 36. høyeste døgnmiddelkonsentrasjonen for PM 10 for Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola (Nord-Jæren) for henholdsvis (a) For 2020 med en antatt piggdekkandel på 30 % og (b) 2020 med 30 % piggdekk men med økt utslipp av PM 10 pr dekk, Scenario Unntaksdekk. Figuren viser konsentrasjonsfordelingen angitt i µg/m 3. 4.2.1 Eksponering for Nord Jæren Tallene for eksponering i Tabell 4 viser at selv om konsentrasjonene fra beregningene viser overskridelser langs hele E39 for døgnmidlene er det relativt sett få personer som ved sin bolig utsettes for PM 10-nivåer over forskriftskravet. Dette skyldes at det er relativt få personer som bor tett ved veien. Det er allikevel en dobling av antall eksponerte fra referansesituasjonen til Scenario Unntaksdekk.

11 Tabell 4 Antall personer i Nord Jæren området som ved sin bolig er utsatt for eksponering over PM 10- kravene i forurensningsforskriften. Antall personer eksponert for årsmidler over 40µg/m 3 Totalt i modellområdet 2020 0 2020 Scenario Unntaksdekk 0 Antall personer eksponert for årsmidler over 20 µg/m 3 2020 330 2020 Scenario Unntaksdekk 610 Antall personer eksponert for mer enn 35 dager med døgnmiddel over 50 µg/m 3 2020 200 2020 Scenario Unntaksdekk 400 5 Oppsummering og diskusjon. I dette prosjektet har man vurdert hvilke konsekvenser en eventuell innføring av såkalte unntaksdekk vil kunne få på PM-konsentrasjonene. NILU har beregnet PM 10 konsentrasjoner for Oslo Bærum og Stavanger regionen (Nord-Jæren). Det er vist resultat av beregninger for begge områdene med to ulike antakelser for utslipp fra piggdekk, den ene med grunnlag etter dagens regelverk for piggdekk og den andre antar en regelendring som vil kunne tillate flere pigger i dekkene (her referert til som unntaksdekk). Dekk i henhold til en evt. regelendring er satt til å gi 41 % mer utslipp av PM 10 og det antas at innfasingen av slike dekk er fullstendig implementert. Antagelsen om full innfasing av unntaksdekk vil gi resultater som viser maksimal effekt av en regelendring på PM-nivåene og refereres til som Scenario Unntaksdekk. Nord Jæren og Oslo/Bærum har ulike utgangspunkt, mens Nord Jæren først og fremst har en sterkt trafikkert vei, E39, som hovedproblem, har Oslo flere områder med forhøyede konsentrasjoner. Dette forklarer noe av ulikheten i utslag av en økning i piggdekkutslippene. Piggdekkandelen er lavere i Oslo, men mer utslipp pr dekk gir en betydelig økning av antall eksponerte (7-8 ganger flere eksponerte) fordi konsentrasjonsøkningen i Oslo forekommer i områder med høy befolkningstetthet. For Nord Jæren viser beregningene at en økning av piggdekkutslippene gir rundt en dobling av antall eksponerte, men antallet er fortsatt relativt lavt fordi det bor få mennesker nær hovedkilden, E39. I tillegg er det generelt bedre meteorologiske spredningsforhold på Nord Jæren sammenlignet med Oslo regionen. Beregningene for Nord Jæren er utført med meteorologi for 2012. Målinger av PM 10 ved Kannik dette året viser ikke overskridelse av grenseverdien noe også beregningene gjenspeiler. 2013 var derimot ett år der grenseverdien ble brutt og en økning av utslippet vil kunne gjøre det mer sannsynlig at man får flere år der grenseverdien brytes og større konsekvenser også for befolkningen ved at større områder da vil komme over grensene satt i luftkvalitetskriteriet. Vi har utført beregninger for to områder og resultatene er ikke direkte overførbare til andre byer/steder, men beregningene gjenspeiler mulige konsekvenser. I Norge vil det være flere av kommunene med høy andel biler med piggdekk og/eller allerede forhøyede PM konsentrasjoner som vil kunne merke en regelendring som fører til mer utslipp. I Kartlegging av forurensningssituasjonen i norske byer og tettsteder med vurdering av soneinndeling og av eksisterende målenettverk (Tønnesen et al. 2014) er det rapportert observerte overskridelser av øvre vurderingsterskel for PM 10 (35 μgm -3 over 35 ganger i minst 3 av de siste 5 årene) i Oslo, Stavanger, Fredrikstad, Trondheim, Mo i Rana, Drammen, Ålesund, Grenland og Lillehammer. Disse byene vil dermed kunne vurderes til å være spesielt utsatt ved en eventuelt regelendring når konsekvensen blir mer utslipp fra piggdekk. Mer utslipp vil dermed bety behov for oftere/mer tiltak rettet mot veistøv for eksempel redusert antall biler med pigger og lavere hastigheter for å kunne holde PM 10 konsentrasjonene på et forsvarlig nivå.

12 6 Referanser Denby, B., R., Slørdal, L. H., Thanh D. V., Sundvor, I., (2013), Luftkvalitetskart av NO 2 og PM 10 for byområdet Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola (Nord-Jæren), Kjeller, NILU (NILU OR 57/2013). Folkehelseinstituttet (2013) Luftkvalitetskriterier - Virkninger av luftforurensning på helse. Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt (Rapport 2013:9) Gustafsson, M. and Eriksson, O. Emission of inhalable particles from studded tyre wear of road pavements - a comparative study of premium studded tyres; VTI 2015 Hagman, R., Gjerstad, K.I., Amundsen, A.H., (2011) NO2-utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer. Utfordringer og muligheter frem mot 2025, Oslo, Transportøkonomisk institutt, (TØI rapport, 1168/2011). Hagman, R., Amundsen, A.H., (2013) Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi, Måleprogrammet fase 2, Oslo, Transportøkonomisk institutt, (TØI rapport 1291/2013) Høiskar, B.A.K., Sundvor, I., Strand, A. (2014) Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum 2015-2020. Kjeller, NILU (NILU OR, 49/2014). Høiskar, B.A.K., Sundvor, I.(2015) Modellberegninger av luftkvaliteten for dagens situasjon og prognoser for 2020 for Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, NILU notat López-Aparicio S., Tønnesen D., Nguyen Thanh T., Neilson H. (Submitted 2015) Shipping emissions in a Nordic port: assessment of mitigation strategies. Submitted to Atmospheric Environment. Oslo kommune, Bærum kommune, Statens vegvesen (2014), Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum 2015-2010, Oslo, (NILU OR 49/2014). Sundvor, I. (2014) Arealkilder for Oslo. Kjeller, NILU (NILU OR 13/2014) Tønnesen, D., Hak, C., Lopez-Aparicio, S., Tarrason, L. (2014) Kartlegging av forurensningssituasjonen i norske byer og tettsteder med vurdering av soneinndeling og av eksisterende målenettverk. Kjeller, NILU (NILU OR, 47/2014).