ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5

ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april B Konsum i to perioder 2) Budsjettbetingelse og helning Budsjettlinjen er c 1 + c 2 1+r = y. Helningen er (1 + r). Vi ser at denne har samme form som den vanlige budsjettlinjen for konsum av to goder, med p 1 = 1 og p 2 = 1 1+r. 2) Hva skjer når renta øker? Figur 1: På samme måte som økt godepris endrer helningen på kurven (slakkere dersom p 2 øker) endrer helningen på budsjettlinjen når renten (pris på konsum i periode to) øker (brattere når r øker). Det ser vi også av at p 2 = 1 ; når renten øker blir tallet under brøkstreken 1+r større og derfor blir hele brøken mindre. Vi får tilsvarende en substitusjonseffekt og en inntektseffekt av renteøkningen. Konsum i periode 1 har blitt relativt dyrere (det lønner seg å spare mer), så subsitusjonseffekten tilsier redusert konsum i periode 1 (økt sparing i periode 1) og økt konsum i periode 2. Inntektseffekten tilsier økt konsum i begge perioder (gitt at konsumenten er netto sparer som i dette tilfellet der hun ikke har en inntekt i periode 2 som hun kan låne av). Konklusjonen er at konsumet i periode 2 går opp, mens hva som skjer i periode 1 avhenger av om substitusjonseller inntektseffekten er størst. Sparingen (kun periode 1) følger motsatt mønster av konsum i periode 1, og nettoeffekten på sparing blir derfor også usikker. 3) Tvungen sparing Målet med den tvungne sparingen er å påvirke konsumentens forbruksmønster. I vårt tilfelle har ikke konsumenten noen inntekt i periode 2, men må i periode 2 leve av det som spares fra periode 1 (pluss 1

renteinntekten av sparingen). Vi antar ingen sparing i periode 2 (konsumenter bruker opp alt hun eier, det er ingen neste periode å spare til - vi kan tenke oss en konsument som lever i to perioder) Det er konsumet i de to perioden konsumenten bestemmer (og indirekte sparingen i periode 1). Hvis den tvungne sparingen er mindre enn det konsumenten selv ønsker å spare i periode 1, slik at konsumet er større enn det hun ønsker, vil hun bare øke egen sparing/redusere eget konsum, og vi får ingen effekt på konsumet i de to periodene. Konsumenten kan tilpasse seg der hun hadde tenkt i utgangspunket. Hvis den tvungne sparingen er større enn det konsumenten ønsker å spare i periode 1, og konsumet hennes dermed er mindre enn det hun ønsker i periode 1, kan hun øke sitt konsum i periode 1 til det hun ønsker ved å låne fra konsumet i periode 2 (som er lik det hun ble tvunget til å spare i periode 1 (pluss renten)). Husk at formålet med sparingen er å fordele forbruket over tid, f.eks. tvungen pensjonssparing for at folk skal ha penger til de er pensjonister og ikke lenger har en lønnsinntekt. Den renten hun må betale for å låne av konsumet i periode 2 er den samme renten hun får for det hun sparer i periode 1, og dermed blir nettoeffekten av renten null. Resultatet er igjen ingen effekt- konsumenten kan uansett tilpasse seg slik hun ønsket i utgangspunktet. Totalt sett har altså ikke tvungen sparing noen effekt på konsumentens tilpasning (dvs. konsum i de to periodene). Vi får en utligning av tilpasningen i privat sparing. C Matvarepriser Merk først at vi tenker på matvarer som et typisk nødvendighetsgode. Det vil si at etterspørselskurven er relativt bratt, inntektselastisiteten er positiv og mindre enn 1: Nødvendighetsgoder er inntektsuelastiske - vi trenger dem uansett om inntekten vår er høy eller lav. Motsatt er luksusgoder inntektselastiske (inntektselastisiteten er positiv og større enn 1), vi kjøper ikke like mange luksusgoder når inntekten vår er lav. a) Subsidier på matvarene Tolker denne som subside på produsentsiden (men kunne også tenke oss en subsidie til de fattige konsumentene, ref. analysen vi gjorde på seminar to). Vi antar at markedet har tilpasset seg de økte prisene og igjen er i likevekt. Subsidien til produsentene gir et positivt horisontalt 2

skift i tilbudskurven. I den nye tilbudskurven er subsidien trukket fra bedriftenes kostnader. Ny likevektspris (= konsumentpris) er lavere enn før, mens kvantum har økt. Produsentene får høyere pris (summen av likevektsprisen og subsiden). Fordelingen av subsidien mellom konsumenter og produsenter avhenger av helningene på etterspørsels- og tilbudskurvene. Mer uelastisk (brattere) etterspørselskurve betyr at det meste av subsidien går til kjøperne (konsumentene), mens en mer elastisk (slakere) etterspørselkurve betyr at det meste av subsidien går til selgerne (produsentene). Tilsvarende vil en mer uelasisk tilbudskurve betyr at produsentene får det meste av subsidien, og en mer elastisk tilbudskurve bety at konsumentene får mest. Konklusjon: En subsidie til matvareprodusentene vil redusere prisen på mat, men hvor mye avhenger av helningene. Dette virkemiddelet vil derfor kunne hjelpe noen fattige konsumenter (men ikke nødvendigvis de aller fattigste, det vil avhenge av hvorvidt prisreduksjonen er tilstrekkelig). a) Makspris på matvarer Analysen blir tilsvarende som på seminar 2. Det blir etterspørselsoverskudd, og fordi tilbudskurven på sikt blir mer elastisk vil dette overskuddet øke over tid. Det skapes en kunstig knapphet. De fattige konsumentene som faktisk får tak i mat vil kunne få denne billigere enn før, men tiltaket vil føre til førstemann-til-mølla-prinsippet og dermed vil ikke alle konsumentene få dekket sine behov. c) Pengeoverføringer til de fattigste Figur 2: Antar normale goder. Godediagram med x 1 definert som matvarer og x 2 som andre goder. Prisøkning på matvarer (gode x 1 ) endrer helningen på budsjettlinjen, som blir brattere. I seg selv fører dette til at etterspørselen etter gode 1 reduseres men etterspørselen etter andre gode øker eller reduseres avhengig av om inntektseffekten er størst (konsum av x 2 øker) eller om substitusjonseffekten er størst (konsum av x 2 reduseres). Budsjettlinjen i godediagrammet til de fattige får i tillegg et skift utover - dette er deres inntektsøkning som følge av pengeoverføringene. 3

Vi ser at konsumet av x 1 øker, men ikke fullt så mye som før. Konsumet av gode to øker også noe: Pengene kan brukes til konsum av begge godene. Som vanlig er det slik at helningene på budsjettlinjen og indifferenskurvene definerer hvor store endringene blir (og for gode 2: i hvilken retning). Etterspørselskurven for matvarer vil i dette tilfellet skifte utover, men sannsynligvis ikke like mye som den hadde skiftet om de fattige konsumentene hadde fått et stykksubsidium, i og med at noe av økningen i inntekt vil brukes på andre livsnødvendige goder. 4

Figur 1: Renteøkning gir ny (rød) budsjettlinje. Konsum i periode 2 øker (inntekts- og subst.eff. trekker i samme Retning. Konsum i periode 1 øker også, fordi inntektseffekten dominerer. Den stiplete linjen er hypotetisk, kun tegnet inn for å vise substitusjonseffekten isolert sett. c2 Opprinnelig tilpasning i A, ny tilpasning i B. A til C: Substitusjonseffekten C til B: Inntektseffekten C A B c1

x2 Figur 2: Godediagram for en fattig konsument. Prisøkning på matvarer (x1) gir ny (rød) budsjettlinje. Vi får som vanlig en inntekts- og en substitusjonseffekt. I tillegg gir pengeoverføringen et parallelt skift av den nye budsjettlinjen utover (grønn budsjettlinje) som følge av den økte inntekten. Den fattige konsumenten kan øke sitt konsum av matvarer og andre gode. Dette vil skifte etterspørselskurven for matvarer utover (men ikke like mye som en subsidie til konsumenten Opprinnelig tilpasning i A, tilpasning etter prisøkning i B. Endelig tilpasning (etter pengeoverføring) i D. A til C: Substitusjonseffekten C til B: Inntektseffekten C D B A x1