Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger vi nye ideer, nye tenkemåter og nye produkter og løsninger.
Markeder i sterk vekst I store utfordringer ligger det også store muligheter. Globalt er markedene for miljøteknologi enorme og i sterk vekst. Norske myndigheter var tidlig ute med å stille strenge miljøkrav. Idag har vi en underskog av bedrifter som arbeider med å utvikle miljøteknologi, og Norge er godt posisjonert til å ta en rolle i flere store globale markeder. Program for miljøteknologi Om ny miljøteknologi skal bli til bærekraftig norsk næringsvirksomhet, må den nye teknologien være markedsrelevant. Program for miljøteknologi (2011-2013) skal bidra til å gjøre det lønnsomt å utvikle teknologi som ivaretar miljøet og utnytter naturressursene på en bedre måte. Programmet har hatt en samlet ramme på 500 millioner kroner fordelt over tre år. Miljøteknologiordningen Et sentralt virkemiddel i Program for miljøteknologi har vært Miljøteknologiordningen, som forvaltes av Innovasjon Norge. Denne ordningen ivaretar en kritisk fase i utviklingen av ny teknologi: steget fra teknologiutvikling til markedsintroduksjon. Ofte vil private investorer ikke ha mulighet til å ta på seg hele risikoen med å teste teknologien i full skala. Dermed kan gode ideer stoppe opp før de når sine markeder. Miljøteknologiordningen gir støtte til å bygge pilotog demonstrasjonsanlegg der bedriftene kan teste ut og vise frem nye miljøteknologiløsninger, for å sikre at produktene blir best mulig tilpasset de nasjonale og internasjonale markedene de skal konkurrere om. Tilskuddet reduserer risikoen i prosjektet for de øvrige investorene. Miljøteknologiordningen gjelder bedrifter av alle størrelser over hele landet. For å få støtte må løsningen være innovativ, gi verdiskaping i Norge og ha stort potensial også i internasjonale markeder.
Støtten fra Innovasjon Norge har vært kritisk viktig for å kunne gjennomføre teknologiutviklingen Anders Holm, adm. direktør i Flumill Bioteknologi Borregaard lager gull av grønne skoger Skal verden gjøre seg mindre avhengig av olje, må vi utnytte fornybart biologisk råstoff bedre, og til det trengs nye produksjonsmåter. Borregaard i Sarpsborg har utviklet ny teknologi for å produsere biodrivstoff og verdifulle grønne biokjemikalier fra skogsavfall, halm og flis. Målet er å kunne utvinne treets bindestoff lignin fra nesten ethvert treråstoff. Dermed utnyttes råstoffet bedre. Med lokalt råstoff unngår man også dyr og miljøskadelig transport, og man skaper arbeidsplasser lokalt. For Borregaard gir de nye produktene stor merverdi. Samtidig får norsk skogbruk nye inntektsmuligheter. Borregaard har fått støtte fra offentlige ordninger til å utvikle den nye teknologien gjennom hele innovasjonsløpet fra idé til pilotanlegg. Støtten fra Miljøteknologiordningen har gått til å bygge pilotanlegg med full produksjonslinje. Miljøteknologiordningen har gitt oss avgjørende risikoavlastning. Det øker sjansen for lønnsom fullskalaproduksjon i neste fase. Samtidig har det satt oss i stand til å beholde kontroll over ideen vår, sier Gisle L. Johansen, direktør for FoU og forretningsutvikling i Borregaard. Miljøteknologiordningen har gitt oss avgjørende risikoavlastning. Det øker sjansen for lønnsom fullskalaproduksjon i neste fase. Gisle L. Johansen, direktør for FoU og forretningsutvikling i Borregaard Fornybar energi Flumill gjør evighetsstrømmer om til energi For å møte verdens økende energibehov trenger vi nye, pålitelige energikilder. Ideen til selskapet Flumill i Arendal har vært å høste av energien i de evige tidevannstrømmene på en effektiv og miljøvennlig måte. Selve kraftverket består av digre skruer med en generator i enden av hver. Skruene, som er montert på havbunnen, dreies rundt av tidevannsstrømmen, og det er denne bevegelsen som genererer elektrisk kraft. Størrelsen tatt i betraktning, er skruene svært lette. Det betyr både at det går med mindre av materialer til å bygge dem, og at de er enklere og billigere å installere. Fordi skruene beveger seg i samme fart som vannet, gjør de heller ikke skade på fisk eller naturen omkring. For Flumill har veien vært lang fra de begynte å arbeide med ideen i 2002, til de nå er klare til å bygge sitt første fullskala tidevannskraftverk i Rystraumen i Troms. Med dette anlegget på plass, kan Flumill demonstrere løsningen sin for potensielle kunder. Å kunne vise frem den nye teknologien i et fullskalaanlegg som er koblet til strømnettet, er helt nødvendig for å få mulighet til å konkurrere om internasjonale kontrakter, sier adm. direktør Anders Holm i Flumill. Det ligger svært mye tid og arbeid i å omsette en nyskapende idé som vår i lønnsom næringsvirksomhet. I det lange utviklingsløpet vi har gjennomført, er engasjerte partnere og gode støttespillere helt avgjørende. Støtten fra Innovasjon Norge har vært kritisk viktig for å kunne gjennomføre teknologiutviklingen, sier Anders Holm.
Rent hav og friskere fisk Aquafarm Equipment lukker merdene Stort eksportpotensial og en omfattende næringsvirksomhet langs hele kysten gjør havbruk til en av Norges viktigste næringer. Men næringen har også betydelige miljøutfordringer særlig med rømming, fiskehelse og avfall som samler seg på bunnen under de åpne merdene. Med semi-lukkede merder vil Aquafarm Equipment i Haugesund kunne løse flere utfordringer i ett. Ved å pumpe vann fra større dyp, håper man å unngå at lus og alger slipper inn i merden. Dermed vil man kunne redusere bruk av medisiner og avlusningskjemikalier betydelig. Dessuten har dette vannet en mer optimal temperatur gjennom året. Overflødig fôr og avfall vil synke til bunnen av merden, der det samles og pumpes gjennom en separator som skiller vann og avfall fra hverandre. Avfallet kan brukes som land- bruksgjødsel, mens det rensede vannet pumpes ut på større dyp, lenger unna merden. Aquafarms semi-lukkede merd lages av gjenvinnbar glassfiberarmert polyester (GRP). Med støtte fra Miljøteknologiordningen har Aquafarm bygget en prototype av merden i full størrelse. Denne støtten har vært avgjørende for å komme dit vi er i dag. At Miljøteknologiordningen nettopp støtter prototyper har passet som hånd i hanske med arbeidsmåten og prosjektet vårt, og vi har hatt et godt og lærerikt samarbeid med Innovasjon Norge, sier prosjektleder Arne Henry Nilsen hos Aquafarm Equipment. Prototypen ble i juli 2013 plassert i ytre Hardangerfjord, der den nå skal testes i bruk av oppdrettsselskapet Marine Harvest. At Miljøteknologiordningen nettopp støtter prototyper har passet som hånd i hanske med arbeidsmåten og prosjektet vårt Arne Henry Nilsen, prosjektleder i Aquafarm Equipment
Støtteordninger for forskning, utvikling og innovasjon Det er flere offentlige etater og institusjoner som støtter utvikling av miljøteknologi. Ved å gi tilskudd til å bygge pilot- og demonstrasjonsanlegg bygger Miljøteknologiordningen bro fra forskning til marked. Mellom 2011 og 2013 har Innovasjon Norge bevilget 765 millioner kroner under Miljøteknologiordningen, til 169 prosjekter. Av dette kommer 350 millioner kroner fra Program for miljøteknologi. Du kan lese mer om tre av prosjektene som har fått støtte under ordningen inne i denne folderen. Flere finner du beskrevet på www.miljoteknologi.no, der du også kan søke frem oversikt over aktuelle støtteordninger fra alle offentlige aktører. Tilskudd fra miljøteknologiordningen vs. total prosjektkostnad (2011-2013) Bio/biodrivstoff Solenergi Vindkraft Annen fornybar energi Marin/akvakultur Maritim Olje og gass Prosessteknologi, metallurgisk Utslippsreduksjon Vannteknologi Annen miljøteknologi Beløp i mill. kr 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 550 600 650 700 750 Tilskudd fra ordningen Total prosjektkostnad
Foto: Forside: Flumill, s.2 Shutterstock, s.3: Flumill, s.4 Aquafarm Equipment. Pb. 448 Sentrum, Akersgata 13, 0104 Oslo Telefon: + 47 22 00 25 00 Kontaktperson: Bergny Irene Dahl E-post: Bergny.Irene.Dahl@innovasjonnorge.no innovasjonnorge.no