3. UTSTYR OG ELEMENTER

Like dokumenter
FORMINGSVEILEDER E18 I VESTFOLD

TS-inspeksjon fv. 564 Salhusvegen. Høyest prioriterte tiltak

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R16 BELYSNING OG EL BERGMOEN AS Sweco. repo002.docx

Østre tangent Nordenga bru

N101 - Ofte stilte spørsmål

Rv. 23 Dagslett - Linnes, Avklaring støyskjerm over portalen ved Linnes

Møbleringsplan Granvin- Hardanger

KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKELEKSPRESSVEG I KRISTIANSAND

Jernbaneverket BRUER Kap.: 10 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 2. Konstruksjonsprofiler

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra Oslo, mai Statens vegvesen

Plan. Lengde A B Profil. h = 51.cm. koote 12,45. For tverrsnitt av mur, se tegning J012. Visuell presentasjon, se tegning T001

REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST

Komplette løsninger for balkonger, terrasser, tak og uteboder

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

E18 RUGTVEDT DØRDAL. Omregulering Gjennomgang av planforslagene som ligger ute til offentlig ettersyn Bamble

Fareskilt Barn. Fareskiltet er slitt og har for dårlig refleks. Fareskiltet skiftes ut med strl. MS, kl. 2 refleks.

ARENDAL KOMMUNE. Planbestemmelser for Blandalen boligområde

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 3. Konstruksjonsprofiler

Rev.: 5 Gjerder Side: 1 av 9

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 3. Konstruksjonsprofiler

DETALJREGULERING AV SYKKELEKSPRESSVEG ØST, DELSTREKNING BROMSTADVEGEN ARKITEKT EBBELLLS VEG

Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde

Formingsveileder. Svodin hyttefelt

NSB GARDERMOBANEN. q7.0s NSB Vis. Visuelt M il j ø.. KONTAKTLEDNINGSMAST

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

Statens vegvesen. E6 Selli Asphaugen Trøa. Formingsprinsipper til byggeplanfasen

Jerusalem bru. Oslo. 4mur+ Spor Arkitekter AS. Tekst: Sivilarkitekt Amund Vik, Foto: datho. no

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

Hvordan Statens vegvesen jobber med støy og luft i vegprosjekter Eksempel fra E6 Manglerudprosjektet i Oslo

TS-revisjon ved bruk av 3D-modell

D7 Skilting og trafikksikkerhet Husk at det du prosjekterer også skal bygges!

Formingsrettleiar. Vegutbetring / gang sykkelveg. Fv. 07 Skipadalen Evighetssvingen med tilhøyrande anlegg

Underbygning/Prosjektering og bygging/gjerder

VEDLEGG 10. Reguleringsplan rv. 509 Bråde-Hafrsfjord bru FORMINGSVEILEDER. Region vest Dato: 20. januar 2012

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

KNABEN SKIBRUER. Formingsveileder. Kvinesdal kommune

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og februar 2016

TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming.

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ).


REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljplan for BJØNNÅSLIA OG DEL AV BYDALSFELTET I ÅSERAL KOMMUNE

ARENDAL KOMMUNE. Planbestemmelser for Broneset boligområde

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI

Vurdering av valg av bruspenn under Hovedbanen

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Forslag til reguleringsbestemmelser

Veileder for landskapsbilde

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 0361 SOLASPLITTEN (RV 510)

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt.

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med assosiasjoner

Skilt i bøyle. Skiltene og oppsettet leveres i aluminium med mange tilpasningsmuligheter.

Beskrivelse - Byggemelding E18 - Ny motorvegbru

Design katalog. Designkonkurranse - Master Hamang - Baerum - Smestad WIDENOJA DESIGN AS

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm

MINDRE JUSTERINGER AV REGULERINGSPLAN - E18 TVEDESTRAND ARENDAL I TVEDESTRAND KOMMUNE

kommunedelplanens løsning der E39 har to gjennomgående kjørefelt i hver retning.

VURDERING AV UTEOMRÅDET FOR URANIENBORG BARNEHAGE

REGULERINGSPLAN. Gnr. 22 bnr. 9,10,11 og 12 i Verdal kommune. Reguleringsplan Sandheim REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplan Sandheim

Rv 706 Sluppen - Sivert Dahlens veg

PBL 25 REGULERINGSFORMÅL


Til reguleringsplan for Tjølling kirke, utvidelse av kirkegård.

Reguleringsplan for Del av SOLVANG, omregulering REGULERINGSBESTEMMELSER (GBNR 41/36 m.fl.)

NORDSETER BORETTSLAG DESIGNMAL HAGEGJERDER OG SKILLEVEGGER

E18 Asker Optimalisering kryssløsninger Slependen

1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE

ARKITEKTUR/ UTFORMING

Funksjonstilpasning av E6 Gardermoen - Biri. Fokus på bruer - planleggingsfase

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Arendal kommune Planstaben

Tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjon

8-4. Uteoppholdsareal

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert

TANGEN GRØNN_STREK 2010

REGULERINGSBESTEMMELSER 26 i pbl. E16 Vannutskiftning Steinsfjorden

Bestemmelser og retningslinjer

Halle Om Halle Halle er en serie med lysarmaturer fra Gewiss. Vanntette i støpt aluminium, meget enkle å åpne (ingen verktøy nødvendig).

Håndbok N400 Bruprosjektering

HENSIKT OG OMFANG...2

Katalog. - norsk design og -kvalitet. Verdirealisering AS Esben@baerumdata.no. Telf

Transkript:

23 4-felts E18 Det foreslåes 11.5 meter høye kone master med ca 50 meters avstand. Høyden er angitt fra overflate kjørebane Mastene skal plasseres sentrisk på vollen i midtrabatten tosidige armaturer. Armaturene skal ha en enkel og god design De bør ha plant glass. Fundamenteringen av mastene i vollen må detaljprosjekteres nærmere. 3. UTSTYR OG ELEMENTER 3.0 Generelt Med utstyr og elementer menes i denne sammenheng veilys, skilt, støyskjermer, rekkverk, gjerder og ulike typer tekniske installasjoner. Elementene skal tones ned i utforming og fargebruk og plasseres slik at de tilpasser seg landskapet best mulig. Det er et overordnet mål at veianlegget skal framstå med et helhetlig og rolig visuelt uttrykk. For å samordne og utforme de ulike delene av veianlegget på en best mulig måte, er det avgjørende at det etableres et godt samarbeid mellom de ulike faggruppene og mellom konsulenter og oppdragsgivere. 3.1 Fargebruk Som hovedregel skal utstyr og elementer som følger E18 gjennom det åpne jordbrukslandskapet være galvanisert. Der farge brukes, skal det velges RAL 7024, grafitt grå. 3.2 Belysning Belysningen langs veianlegget skal framstå som enkelt og lettfattelig, både for de som ferdes på veien og for de som ser veien fra landskapet omkring. Belysningen skal understreke veiens kurvatur og linjeføring på en enkel måte uten at det oppleves som flere kryssende linjer. Det skal være en rad stolper ut fra prinsippet om en kontinuerlig perlerad. Det skal benyttes samme type armatur på hele strekningen. Alle master skal være deformerbare eller ha avskjærende ledd som er plassert like over terreng. Den midtstilte masteplasseringen skal også gjennomføres for bruene. Her lages det en brakett-konstruksjon som festes på sidekanten av den ene brua slik at lysmastene blir plassert sentrisk i mellomrommet mellom bruene. Mastehøyde for belysning langs ramper i kryssområder er 10 meter, ensidige armaturer. Sekundærveier Store deler av sekundærveiene er ikke belyst. I slike situasjoner skal heller ikke de delene som tilpasses ny E18 belyses. På de sekundærveiene som har belysning med tilfredsstillende standard skal lys på nye veistrekninger tilpasses den eksisterende belysningen. Nye lysanlegg skal ha mastehøyde 10 meter, avstand 40-50 meter. Der nye anlegg ikke knytter seg til eksisterende anlegg, bør stolper og armaturer utføres med samme design som for E18. Gang - sykkelveier De fleste gang - sykkelveier belyses sammen med tilhørende kjøreveier. På nye separate gang sykkelveier skal master og armaturene utføres med samme design som for E18. Der veien er en del av et eksisterende gang - sykkelveinett, benyttes stolper og armaturer tilpasset dette. Dagens E18 Store deler av dagens E18 er belyst. I fremtidig situasjon med ny E18, skal veien tilpasses ny funksjon. Det vil si at bredden reduseres. På enkelte strekninger blir dagens tverrsnitt delt i en veidel og en gang - sykkeldel. Eksisterende belysning må sees i sammenheng med nytt veianlegg og må tilpasses dette. Spesielt der dagens E18 ligger nær ny E18 vil det lett bli visuelt lyskaos. Dette vil være svært uheldig i det åpne jordbrukslandskapet.

24 3.3 Skilt, skilttavler, skiltportaler Bruk av skilt skal begrenses. Skiltportaler bør unngås i størst mulig grad og erstattes av sideplasserte skilttavler. Der det er mulig skal elementene plasseres utenfor den sonen som er utsatt for påkjørsler. Plassering av skilt skal gjøres bevisst. Skiltene skal plasseres minimum 2meter fra veikant og plasseringen skal samordnes med andre elementer som belysning, rekkverk og vegetasjon. Det skal benyttes enkle gittermaster med avskjærende ledd for vanlige skilt og skilttavler. I forbindelse med overgangen fra vei i dagen til tunneler skal plasseringen av skilt og skilttavler samordnes med belysning, tekniske skap og annet utstyr som plasseres foran tunnelmunningene. Målet er å skape en rolig og helhetlig visuell opplevelse for trafikantene. Inne i tunnelene skal eventuelle skilt plasseres som en del av et totalbilde sammen med belysning, nødtelefon og strukturen i tunnelveggen.

25 3.4 Støyskjermer Målet er å unngå skjermer. Der det må skjermes, skal det gjøres med voller der det er mulig. Der det er trangt kan det også være aktuelt med en kombinasjon av voll og forstøtningsmur. Der det brukes transparent materiale skal bruk av rovdyrklistremerker vurderes. Skjermer på bruer skal gjøres så transparente som mulig. De skal bygges med herdet glass eller annet gjennomskinnelig materiale. Rekkverk og skjerm skal utføres som en integrert del av brua. Se illustrasjon neste side. Støyskjerm Der det må bygges langsgående skjermer som knytter seg til veianlegget, skal disse utformes med utgangspunkt i skjermene som er bygget i nordre Vestfold. Her er materialbruken naturstein, gråbeiset treverk og herdet glass. Se illustrasjon. Det skal være minimum to elementer av treverk nederst. Transparente felt skal brukes bevisst og på en slik måte at treverk alltid dominerer skjermene. Støyskjermer ellers skal stedstilpasses og i størst mulig utstrekning forankres i bygningsvolumer eller terrengformasjoner. Skjermer som ikke knytter seg direkte til veien skal fargesettes etter omgivelsene. Istedenfor skjerming på bruer bør det vurderes lokale avskjerminger. Ved skjerming av en eller få boliger bør en prioritere lokal avskjerming framfor omfattende støyvoller/skjermer langs E18. Ved oppsetting av støyskjerm langs E18 utvides veien med 3m og skjermen settes 2.5m fra opprinnelig skulderkant. Wire-rekkverk settes foran skjermen. Langsgående støyskjerm bygget av naturstein, gråbeiset treverk og herdet glass

26 3.5 Rekkverk Målet er å unngå rekkverk. Dette oppnås ved å utforme sideterrenget slik at det ikke utløser krav om rekkverk. jfr. pkt. 1.3. Ved bruk av rekkverk skal disse være i henhold til normaler og CEN godkjent profil, med høyde 80 cm. Rekkverk i forbindelse med bruer og tunneler skal planlegges, prosjekteres og utføres som en del av konstruksjonene. Der det er behov for veirekkverk, skal det i størst mulig utstrekning benyttes wirerekkverk. Dette skal avsluttes ved nedføring i bakken eller i voll slik at det tilfredstiller kravene gitt i rekkverksnormalen. I forbindelse med sekundærveiene kan det være nødvendig å bruke stålrekkverk. Her skal det benyttes godkjent stålskinne samt stolper av stål eller plast. Støyskjerm og rekkverk på bru. Betongkanten skal ha CEN godkjent profil 3.6 Sikringsgjerder Sikringsgjerder er aktuelle i forbindelse med tunnelportaler, fjellskjæringer og lignende. Sikringsgjerdene skal integreres i det øvrige anlegget og forankres i landskapet ved bruk av vegetasjon, slik at de ikke blir fremtredende. Det skal benyttes grått, galvanisert flettverksgjerde. Wire-rekkverk

27 3.7 Viltgjerde Viltgjerdene skal plasseres slik at de dominerer minst mulig i veibildet. Minimum avstand fra skulderkant til viltgjerde er 10 meter. Gjerdet skal være grått og galvanisert. Eventuelle støttestag skal plasseres mot kjørebanen av trafiksikkerhetsmessige hensyn. Den visuelle opplevelsen av viltgjerdet kan med fordel brytes opp ved bruk av vegetasjon på arealet mellom gjerde og vei. Avstanden mellom skulderkant og viltgjerde bør da økes. Det er viktig å erverve tilstrekkelig areal for å få til en hensiktsmessig løsning på plasseringen. Før oppsetting skal traseen for gjerdet stikkes ut på befaring sammen med viltkonsulent og landskapsarkitekt. Viltgjerde