Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 17.12.2013 1. Bruk og produksjon av bioenergi 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser 3. Verdiskaping, sysselsetting og ringvirkninger 4. Regionale forbruksanslag, potensialer, muligheter og utfordringer Hva er nytt siden i fjor?
Bioenergiens rolle nasjonalt (TWh) 2011 2012 Industri : 5,5 TWh 4,2 TWh Husholdninger: 7,4 TWh 7,7 TWh Tjenestesektor: 0,3 TWh 0,3 TWh Sum sluttforbruk biobrensel 13,2 TWh 12,2 TWh 2011 2012 Avfall i fjernvarme: 3,2TWh 3,6 TWh Trebrensel i fjernvarme: 1,3 TWh 1,6 TWh Sum biobrensel i fjernvarme: 4,5 TWh 5,2 TWh
Bioenergien sliter med å nå målet (Tall i TWh) Kilde: ØF på grunnlag av SSB
Selv om vi medregner biodrivstoff (Tall i TWh) Kilde: ØF på grunnlag av SSB
Rammebetingelsene avgjør og ble lenge bedret! Fortsetter det? (Øre/kWh faste 2012-priser) Energiavgifter Investeringsstøtte Flisstøtte Grønne sertifikat Regelverk for bygninger
El-prisutviklingen de senere år en utfordring! (Øre/kWh faste 2012-priser) Energiavgifter Investeringsstøtte Flisstøtte Grønne sertifikat Regelverk for bygninger
Hvorfor er bioenergi viktig for landet og Innlandet? Typer av nærings- og samfunnsmessig betydning 1. Verdiskaping og sysselsetting i bioenergiproduksjon og distribusjon 2. Pris-, aktivitets- og sysselsettingsvirkninger i skogbruk og skogbasert industri 3. Ringvirkninger for andre næringer gjennom underleveranser og konsum 4. Tidsbegrensede sysselsettingsvirkninger og ringvirkninger i utbyggingsfasen 5. Rolle i miljøpolitikken 6. Rolle i energiforsyningen 7. Rolle i distriktspolitikken :
Energiforbruket i Innlandet 2009 Siste år med regional energi- og utslippsstatistikk!!!??? Totalforbruk på ca. 7 TWh i begge fylker hvorav ca. 4,5 stasjonært. Lavere forbruk per innbygger enn nasjonalt EL: 68% i Hedmark og 78% i Oppland av stasjonært Bio: 24% i Hedmark og 15% i Oppland av stasjonært Fornybarandel av alt: 57% i Hedmark og 60% i Oppl 10 000 9 000 8 000 Mobilt Stasjonært husholdninger Stasjonært øvrige næring Stasjonært Industri 10 000 9 000 8 000 Transportoljer Fyringsoljer mv. Bioenergi Elektrisitet 7 000 7 000 6 000 6 000 5 000 5 000 4 000 4 000 3 000 3 000 2 000 2 000 1 000 1 000 0 Norge/25 Hedmark Oppland 0 Norge/25 Hedmark Oppland Kilde: ØF på grunnlag av SSB
Status for bioenergiforbruket i Innlandet SSBs statistikk for 2009 viste 1,0 TWh bioenergi i Hedmark og 0,6 TWh i Oppland Fjern- og nærvarme basert på avfall og bio: 20 konsesjoner for fjernvarme = 1 TWh kapasitet Flere andre anlegg i regi av bl.a. Solør, Oplandske = 0,2 TWh I 2010/2011 ble det levert 0,3 TWh som fjernvarme Opp i 2012! Hvor mye? Småskalabioenergianlegg leverer varme til andre enn eierens private forbruk (kartlegging 2010) 68 anlegg i Oppland med produksjon på 155 GWh 26 anlegg i Hedmark med produksjon på 142 GWh Gårdsanlegg Mer enn 200 anlegg i Innlandet Ved i husholdningene 1,3 TWh i 2012 mot 1,1 TWh i 2011 forbrukt i regionen Trelast- og trevareindustri Egne produkter til tørking Innlandet; 1/3 av norsk sagbruksind.= nær 0,3 TWh
Bioenergiforbruk i Innlandet Som i sum kan indikere: Nærmer seg 2 TWh i forbruk Rundt 1000 arbeidsplasser og 1 mrd. kr i verdiskaping Pluss verdien av nettoeksportert virke og brensel ut av regionen
VARESTRØM, GEOGRAFI OG VOLUMER FOR BIOENERGIPRODUKSJON I REGION 1; EKSPORTVOLUM AV ENERGIVIRKE TIL REGION 2.
Store utfordringer for den viktige skognæringa Avvirkningsvolum i kbm og tømmerpriser i kr/kbm Innlandet sto for 44% av landets tømmeravvirkning i 2012. Innlandet har 17 av de 20 største avvirkningskommunene med Elverum, Kongsvinger og Åsnes på topp 3 Innlandet økte avvirkningen fra 2011 til 2012, for Hedmark også i 2013. Fallende tømmerpriser, men litt opp på sagtømmer siste måneder. Union, Peterson, Follum og Tofte gir utfordringer Raskt behov for konkurransedyktige eksportkanaler for tømmer og sagbruksflis Behov for Forestia og bioenergi for å ta det ikkeeksporterbare Behov for å sikre sagbrukene og deres betalingevne Nye produkter og industriutvikling på sikt
Avsluttende merknader Men store utfordringer når det gjelder å nå målet om 28 TWh innen 2020 Behov for forbedrede rammebetingelser Behov for å tydeliggjøre norsk bioenergisektor Behov for tydeliggjøre hvilken rolle bioenergi spiller og kan spille Innenfor miljø- og klima I energiforsyningen I det skogbaserte produksjonssystem I distriktsutviklingen Innlandet må spille en sentral rolle i å nå Regjeringens bioenergimål Innlandet har større potensial som råstoffleverandør og energiprodusent enn energiforbruker Hvordan nå brukere utenfor regionen? Den viktige skogbruk- og trenæringa i Innlandet har store utfordringer Hvilken rolle kan bioenergi spille?