PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

Like dokumenter
PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Funksjoner. Nysgjerrighet Mestring Tilhørighet Visjon

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG

PROGRAMFAG SOM TILBYS

Valg av programfag på studiespesialisering!

PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010

Programområde for studiespesialisering Programfag

Presentasjon av realfaga

PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Naturfag NAT1002 god tid Læreplan i naturfag Praktiske øvelser i naturfag

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Programområde for studiespesialisering

Fagvalg for vg2. Dønski feb. 2017

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Fagkatalog Rissa videregående skole. - om programfag og fagvalg for elever på ST

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Naturfagslab. Naturfag 2

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

Naturfagslab. Naturfag 2

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

VIDEREGÅENDE KURS 2 (VG2), REALFAG Velg ett av fagene fra hver blokk

STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM SCIENCELINJA

Studieplan for KJEMI

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram

Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk

Studieplan for KJEMI 1

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Masterspesialiseriger innen LUN

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Arbeid med stoffer. Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR UKE

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

FAGVALG Innhold

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 2: faginformasjon - programfag

Foreldremøte - Fagvalg 2016

PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Fagkatalogen

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

10. EKSAMENSDAGER 1997/98

SÅ MANGE MULIGHETER...

Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på trinn

MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram

FAGVALG. Studiespesialiserende

OVERSIKT OVER EKSAMENSFAG STUDIESPESIALISERING

Læreplan i fysikk 1. Formål

Årsplan i naturfag 2016/2017

2NF Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen

Informasjon om fagvalg til elever og foresatte på vg1

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole

Emneplan Naturfag 1 for trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Forsøkslæreplan i naturfag for forberedende voksenopplæring (FVO)

økonomifag bedriftsutvikling 1 ledelse 1

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Elevenes valg. Faglig fordypning gjennom valg av programfag. Krav til godkjent vitnemål. Opptakskrav til videre studier

SÅ MANGE MULIGHETER...

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Eksamen vår 2013 Studiespes VG1

Grunnleggende ferdigheter

SÅ MANGE MULIGHETER...

Spørreskjema til elever med 2BI

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Naturfag 1. Side 1 av 5 NATURFAG 1

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen.

10. EKSAMENSDAGER 2001/02

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET

SÅ MANGE MULIGHETER...

Muntlig prøve inntil 30 minutter Forberedelse inntil 30 minutter. I tillegg MÅ privatisten avlegge skriftlig eksamen i REA3002 Biologi 2

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

Møte for foresatte Vg1. Frogn vgs 4.februar 2014

Naturfag barnetrinn 1-2

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2014/2015

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Naturfag 1 Kode: 4NA130SR09 Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Dekan , sak 20/09

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Transkript:

PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI 0 Kjemi 1 +Kjemi 2 MATEMATIKK R T-variant Matematikk R1 +Matematikk R2 MATEMATIKK S T- eller P- Matematikk S1 +Matematikk S2 MATEMATIKK X variant T- (eller P-) variant Matematikk R1 (eller S1) +Matematikk X (3t/u) PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG BIOLOGI Biologi er læren om livet, og inkluderer alt fra det som skjer inni cellene til samspillet mellom planter, dyr og andre organismer. Faget er svært aktuelt i vårt samfunn, særlig i forbindelse med miljøutfordringene og utviklingen av genteknologien. Biologi består av to programfag, som er bygd opp slik at de kan velges uavhengig av hverandre. BIOLOGI 1 Programfaget har fem hovedområder: Den unge biologen omfatter feltarbeid i økologi, labforsøk, miljøutfordringer, etiske vurderinger og vurdering av informasjon i media. Cellebiologi omfatter bygning og funksjon hos celler. Menneskets fysiologi omhandler menneskekroppen. Funksjon og tilpasning handler om at utvikling av livet på jorda har ført til et mangfold av ulike organismer som er tilpasset forskjellige leveområder. Biologisk mangfold handler om alle organismene og deres leveområder, og hva som truer dette mangfoldet. BIOLOGI 1 kan ha muntlig-praktisk eksamen BIOLOGI 2 I tillegg til Den unge biologen (se ovenfor) har programfaget fem hovedområder: Energiomsetning handler mest om fotosyntese og celleånding. Genetikk omhandler oppbygging av DNA-molekylet, mutasjoner og nedarvingsmønstre. Bioteknologi handler om utviklingen innen bioteknologi og genteknologi, og hvordan dette har ført til nye hjelpemidler og teknikker innen medisin, matproduksjon og biologisk forskning. Økologi handler om samspillet mellom de levende organismene og deres miljø, samt menneskeskapte

miljøproblemer. Evolusjon handler om hvordan livet på jorda kan ha oppstått, og hovedtrekkene i utviklingen fram til i dag. BIOLOGI 2 kan ha skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen Kontaktlærer: Erik Steineger FYSIKK Programfaget bygger på de felles allmenne fagene naturfag og matematikk (1T) fra Vg1. Programfaget fysikk skal bidra til forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. Faget gir innføring i fysikkens begreper, symboler og språk, og knytter teori og beregninger til observasjoner og praktisk laboratoriearbeid. Programfaget skal bidra til å vise fysikkfagets bruk av matematikk og hvordan matematikken brukes til å modellere virkeligheten. I tillegg skal programfaget gi innsikt i at fysikk er en del av kulturarven, og at faget må ses i et historisk perspektiv. Programfaget fysikk i videregående opplæring er delt i to moduler som heter FYSIKK 1 og FYSIKK 2. Både FYSIKK 1 og FYSIKK 2 består av følgende 5 hovedområder: Klassisk fysikk Moderne fysikk Å beskrive naturen med matematikk Den unge forskeren Fysikk og teknologi FYSIKK 2 bygger på FYSIKK 1. Fysikk er et fag som i stor grad benytter seg av matematikk, så det er en stor fordel å velge programfaget matematikk for realfag samtidig med programfaget fysikk, eventuelt ha denne kompetansen på forhånd. FYSIKK 1: Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen. FYSIKK 2: Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen. Kontaktlærer: Ole Relling GEOFAG Programfaget bygger på geografifaget og delvis naturfag i 1.klasse. Hovedtemaene i

GEOFAG er konsentrert om den geofaglige kunnskapen som en bør ha for å være med i diskusjoner om et bærekraftig samfunn. GEOFAG er delt i to kurs, men er bygd opp slik at de kan velges uavhengig av hverandre. Et generelt råd vil likevel være at man velger nivå 1 før nivå 2 GEOFAG 1: Viktige emner i kursene er jordas oppbygning, klimasystemer, landskapsformer og naturkatastrofer som vulkanisme, jordskjelv og tsunamier. GEOFAG 1 inneholder en stor del geoforskning, der elevene skal undersøke ulike geofaglige emner innenfor ett eller flere avgrensede områder. GEOFAG 1 kan ha muntlig eksamen med praktisk innslag. GEOFAG 2: Siden kurset er knyttet til GEOFAG 1, anbefales elevene å ta GEOFAG 1først. Viktige emner i GEOFAG 2 er klimaendringer og georessurser som for eksempel olje og gass. Kurset inneholder også geoforskning, der vi blant annet skal lære å utarbeide et værvarsel. GEOFAG 2 kan ha skriftlig eller muntlig/praktisk eksamen. Kontaktlærere: Hans-Christian Rørkoll og Susanne Hoksnes INFORMASJONSTEKNOLOGI Faget er delt i to nivåer, men er bygd opp slik at de kan velges uavhengig av hverandre. Et generelt råd vil likevel være at man velger nivå 1 før nivå 2 INFORMASJONSTEKNOLOGI 1 Faget konsentrerer seg om følgende hovedområder: Digital samtid: Hvordan digitalt utstyr fungerer og samhandling mellom datamaskiner og annet utstyr, teknologi i hverdagen, regelverk og datasikkerhet. Nettsteder og multimedier: utforming, implementering og vurdering av nettsteder med tekst, lyd, bilde, video og animasjoner, organisering og grafisk utforming av nettsteder, samt standardløsninger i egenutviklede IT-løsninger. Databaser: Modellering og realisering av databaser, samt utvikling av IT-løsninger med utgangspunkt i databaser. I praksis vil det si vi skal lære følgende programmer: MySQL (databaser) Dreamwiever (hjemmesider) Photoshop (bildebehandling)

Flash (animasjon og tegning) Kurset er i stor grad basert på bruk av PC. Skolen bruker siste versjon av Adobe sin programpakke (CS6) i faget, som IT-elevene gratis får installert på sine PCer. INFORMASJONSTEKNOLOGI 1 kan ha muntlig-praktisk eksamen INFORMASJONSTEKNOLOGI 2 Informasjonsteknologi 2 har følgende hovedområder: Planlegging og dokumentasjon: Planlegging og utvikling av IT-løsninger for å oppfylle brukernes behov. Programmering: Action Script 3.0 Multimediautvikling: Utforming, implementering og vurdering av nettsteder med tekst, lyd, bilde, video og animasjoner. I praksis vil det si at vi skal lære multimediautvikling (lyd, bilde, video) og programmeringsspråket Action Script 3.0. Kurset er i stor grad basert på bruk av PC. INFORMASJONSTEKNOLOGI 2 kan ha skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen. Kontaktlærer: Jan Bjørntvedt KJEMI Kunnskap om kjemi er viktig for utvikling av ny teknologi som bioteknologi og nanoteknologi, for å forstå reaksjoner i levende organismer, for utvikling av medisiner, materialer og nye energikilder. Denne kunnskapen er også viktig for å forstå hvordan stoff påvirker miljøet og for å finne måter å redusere forurensing på. I programfaget kjemi tas det opp emner som er grunnleggende for å forstå stoffers egenskaper og reaksjoner. Programfaget har i tillegg med emner om kjemiens historie og kjemi i hverdagsliv og samfunnsliv. Kjemi programfag er et nødvendig grunnlag for mange studier. KJEMI 1 Emnene som blir tatt opp er blant annet generell kjemi, syrer, baser og ph, stoffers løselighet i vann, organisk kjemi med vekt på ulike stoffgrupper. Det vil bli utført enkle beregninger av stoffmengde og ph. Kurset vil ha en del elevøvelser, og det må skrives rapporter. KJEMI 1 kan ha muntlig-praktisk eksamen.

KJEMI 2 bygger på KJEMI 1. KJEMI 2 I kurset arbeides det med analyse av både uorganiske og organiske forbindelser. I arbeidet med organisk kjemi, legges det vekt på hvordan stoffene reagerer. Andre emner er buffere, biokjemi, redoksreaksjoner, elektrokjemi og næringsstoffer. Emnet materialer omhandler syntetiske polymerer, nanomaterialer og miljøkonsekvenser ved produksjon og bruk av ulike typer materialer. Det er noe mer fokus enn i Kjemi 1 på regneoppgaver og elevforsøk med rapporter. KJEMI 2 kan ha skriftlig eksamen eller muntlig-praktisk eksamen. Kontaktlærer: Grethe Christensen MATEMATIKK for realfag - R1 og R2 Kursene R1 og R2 er det naturlige valget for alle som seinere skal gå videre innenfor områder som krever en del matematikk, som realfag, teknikk, økonomi på et høyere nivå eller informatikk. For å begynne på R1 må du ha kompetanse som tilsvarer 1T fra første klasse. NB! Kurset R1 gir fritak for det obligatoriske tretimerskurset i Vg2, og derfor må du velge fire programfag i Vg2 inkludert matematikk for å få nok timer. MATEMATIKK R1 Kurset R1 omfatter klassiske matematiske emner som funksjonslære, derivasjon/integrasjon, vektorregning, klassisk plangeometri og sannsynlighetsregning. Kurset R1 er et nødvendig grunnlag for fysikkfaget. R1 kan ha skriftlig eller muntlig eksamen. MATEMATIKK R2 bygger på R1. MATEMATIKK R2 Kurset R2 fortsetter med de samme emnene som i R1, men tar dessuten spesielt opp trigonometriske funksjoner (svingninger/bølger) og differensiallikninger. Differensiallikninger er en fordypning innen derivasjon/integrasjon med mange anvendelser innenfor blant annet fysikk og økonomi. R2 kan ha skriftlig eller muntlig eksamen. Kontaktlærer: Stein Øgrim MATEMATIKK for samfunnsfag - S1 og S2 Kursene S1 og S2 gir ved siden av klassiske emner som likninger, algebra og funksjonslære, en innføring i mange matematiske problemstillinger fra samfunnsfag og økonomi. Begge

førsteklassekursene 1T og 1P gir grunnlag for å begynne på S1. NB! Dersom du velger S1, får du fritak for det obligatoriske tretimerskurset i matematikk, men må velge fire programfag i Vg2 for å få nok timer. MATEMATIKK S1 Kurset tar opp spesielle temaer som lineær optimering (problemer knyttet til ressursutnyttelse) og sannsynlighetsregning. To andre hovedområder er algebra og funksjonslære. S1 kan ha skriftlig eller muntlig eksamen. MATEMATIKK S2 bygger på S1 MATEMATIKK S2 I S2 vil du møte en grundig innføring i statistikk sammen med sannsynlighetsregning. Du vil også lære mer om funksjonslære. NB! Studier som forutsetter matematikkunnskaper, krever S1 + S2 når denne matematikkvarianten er valgt Kurset S2 kan ha skriftlig eller muntlig eksamen. Kontaktlærer: Stein Øgrim MATEMATIKK X NB! 3T/U Kurset kan erstatte det obligatoriske tretimerskurset i Vg2 for dem som velger matematikk R1 eller matematikk S1. Kurset er først og fremst rettet mot elever som er spesielt interessert i matematikk. Faget har tre hovedtemaer: Komplekse tall, tallteori og statistikk/sannsynlighetsregning og vil være viktig for dem som ønsker en bredere utdanning i matematikk. Bare elever som har fulgt matematikkurset 1T, kan velge matematikk X. MATEMATIKK X kan ha muntlig eksamen. Kontaktlærer: Stein Øgrim