INNFØRING I RETTSKILDELÆRE

Like dokumenter
INNFØRING I RETTSKILDELÆRE

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 4: RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Del 4: RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Dag 2: NÆRMERE OM RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

INNFØRING I RETTSSTUDIET

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V Disposisjon s. 1

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V 2017 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 1: INNLEDNING. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

INNFØRING I RETTSSTUDIET

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 5: ANDRE RETTSKILDER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

INNFØRING I RETTSSTUDIET

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 6: SAMMENFATNINGER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Del 1: INNLEDNING. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

INNFØRING I RETTSSTUDIET

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI)

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Del 6: SAMMENFATNINGER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V 2017 BOLK 2 VIDEREGÅENDE EMNER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 3: LOVTILLEGG. SÆRLIG OM FORARBEIDER

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Kildebruk i Norges Høyesterett

Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning... 1

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Del 3: LOVTILLEGG. SÆRLIG OM FORARBEIDER

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Dag 1: INNLEDENDE EMNER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning kapittel 2 grunnbegreper, struktur og internasjonale føringer... 34

FORRETNINGSSTATISTIKK FOR HØYESTERETT ANKEUTVALGETS VIRKSOMHET - SIVILE SAKER Sivile anker over dom.

Forelesninger i Juridisk metodelære, JUS 1211, Vår 2018, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20

Rettspraksis. Alf Petter Høgberg

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

RETTSKILDER TIL FOTS. Oppsummering. Forelesning ved Aman. Gert-Fredrik Malt, IfP

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

NORGES HØYESTERETT. Den 30. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Bull og Bergsjø i

REGJERINGSADVOKATEN HOVEDTREKKENE I SKJØNNSPROSESSEN KAREN MELLINGEN 1. INNLEDNING 2. SKJØNNSPROSESSLOVENS OPPBYGNING

STRAFFEPROSESS - Vår 2014

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 2: LOV. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V 2017 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

Fagkyndige meddommere når er de inhabile?

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005.

STRAFFEPROSESS - Vår 2017

NORGES HØYESTERETT. Den 5. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Falch og Bergh i DOM:

NORGES HØYESTERETT. Den 3. desember 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Kallerud i

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK

Mads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

NORGES HØYESTERETT. A (advokat Anders Brosveet) (advokat Eivor Øen til prøve) (advokat Lorentz Stavrum) (advokat Halldis Winje)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2038), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Victoria Holmen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

Retten kan oppnevne sakkyndige:

NORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

GULATING LAGMANNSRETT

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Del 2: LOV. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1562), straffesak, anke over dom, (advokat Knut Rognlien) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve)

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, :18 AM. Innhold

Forslag til revidert forskrift for Husleietvistutvalget

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. april 2008 truffet vedtak i

Saksnr. 18/ Høringsnotat endring av skattepliktiges skattefastsetting som følge av myndighetenes søksmål mot en klagenemnd

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?

NORGES HØYESTERETT. Den 9. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falch og Bergh i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. februar 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Bergsjø og Ringnes i

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Din bedrift risikerer rettssak hvordan være best mulig forberedt?

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/342), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat Erling O. Lyngtveit) Lervik)

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT i Nord-Troms tingrett, Avsagt: TVA-NHER. Sak nr.:

Kapittel 1. Formål og virkeområde

Konfliktløsning Norsk Standards reguleringer. Lasse Simonsen

Sekretariatsarbeid i forliksrådet - enkelte utvalgte emner. Gangen i forlikssak etter tvl. Storefjell 2008

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 2. april 2009 truffet vedtak i

Forelesninger i statsrett JUS2111

OSLO TINGRETT -----DOM Avsagt: i Oslo tingrett, Saksnr.: TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse

Lovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland

Transkript:

INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre< 1 H 2011 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsJtu< for Privatre< SERI Del 4: RETTSPRAKSIS

4.1. INNLEDNING 4.1.1. Hva er re<spraksis? Domstolsavgjørelser 4.1.2. Domstolenes oppgave Direkte: Avgjøre re<stvister - tvistel. 1-1 I 2 (1) og 1-3 Indirekte: Avklare re<sspørsmål - tvistel. 1-1 I 2 (2) Den tredje statsmakt - Grl kap. D, særlig 88 og 90 4.1.3. Foreløpig om betydningen av re<spraksis 2

4.2. TYPER AV DOMSTOLSAVGJØRELSER 4.2.1. Domstoler jfr domstolsloven 13/8-1915 nr 6 1-2 A. Alminnelige domstoler, dl 1 I: - Høyestere< - Lagmannsre< - Tingre< (fra 2002; Jdligere: Byre<, herredsre<) B. Særdomstoler, dl 2: Jordskigere< (lov 21/12-1979 nr. 77), Riksre<en C. Forliksråd, dl 1 annet ledd D. Internasjonale domstoler: EMD, EFTA- Domst. E. Domstolshierarkiet, Grl 88 og 90 F. Dommere & personale. Fagdommere og legdommere. Annet domstolspersonale 3

4.2. TYPER AV DOMSTOLSAVGJØRELSER (forts.) 4.2.2. Avgjørelsestyper A. Hovedtyper: Tvisteloven 17/6-2005 nr. 90 19-1 - Dom - 19-1 første ledd - Kjennelse - 19-1 annet ledd - Beslutning - 19-1 tredje ledd B. Særtyper - Re<sforlik - tvl 19-11 og 19-12 - Vedtak (av jordskigere<en) - jordskigel 21/12-1979 nr. 77 17 a/b - Skjønn - skjønnsprosessl. 1/6-1917 nr. 1 C. AVGJØRELSE! 4

4.2. TYPER AV DOMSTOLSAVGJØRELSER (forts.) 4.2.3. Noen nyanser A. Varianter av Høyestere< og HRavgjørelser - se nå dl 4-5 - Høyestere< i avdeling - Høyestere<s ankeutvalg - HR i plenum - HR i storkammer B. Noen tvister avgjøres utenfor domstolene. Nemnder C. Varianter ved omtale av re<spraksis - Re<spraksis i snever og videre forstand - Prejudikat, presedens - En eller flere avgjørelser. Re<spraksis 5

4.3. DOMSTOLSAVGJØRELSERS EGENSKAPER - PROSESS 4.3.1. Grunnlag: Grl, dl, tvistel., MR ++ 4.3.2. Tilblivelse: tvl - div. - Alm. prosessprinsipper - tvl 1-1 + EMK - Parter, mekling, søksmål. Hvilke saker kommer for domstolene? - Saksforberedelse - Hovedforhandling, bevisførsel - Rådslagning og avstemning; voterende og vota; avsigelse - Re<smidler & instanser: anke (før &så kjæremål), gjenåpning (gjenoppt.) 6

4.3. DOMSTOLSAVGJØRELSERS EGENSKAPER - PROSESS (forts.) 4.3.3. Fremtreden: tvl 19-6. Språk. Enstemmighet & dissens 4.3.4. Innhold: tvl 19-6. Generelt og nærmere. Saksomkostninger 4.3.5. Krag: Re<skrag; formell og materiell, subj./obj. Prejudikatkrag 4.3.6. Formidling og avblivelse. Tvangsfullbyrdelse 4.3.7. Kvalitet 7

4.4. FREMFINNING 4.4.1. Publisering Norsk RetsJdende, Re<ens Gang, www.lovdata.no, www.domstol.no 4.4.2. Hvordan finne re<spraksis? - Ideelt, og når man vet hva man søker - Når man ikke vet... 4.4.3. Hvordan omtale avgjørelser? 8

4.5. AVGJØRELSESTOLKNING 4.5.1. Tolkningsproblemer - Generelt: Hva er avgjort - og hvordan begrunnes det? - Bevis- og re<spørsmål. - Re<skilder og andre argumenter 4.5.2. Tolkningsargumenter 4.5.3. Tolkningsupall - Avgjørelsesgrunner - Tilleggsu<alelser (obiter dicta) 9

4.6. KRAFT (vekt) 4.6.1. Grunner for og imot å bygge på re<spraksis som re<skilde - Argumenter for - Argumenter mot 4.6.2. Re<spraksis som re<skilde og som re<sskapende - Re<spraksis virker re<sskapende i forhold Jl Jdligere saker - Re<spraksis virker som re<skilde i forhold Jl senere saker 10

4.6. KRAFT (forts.) 4.6.2. Re<spraksis som re<skilde og som re<sskapende (forts.) A. Egenskaper ved domstolen B. Egenskaper ved den enkelte avgjørelse C. Slutningsegenskaper Eks. konkrete avgjørelser, skjønn, avveininger D. Obiter dicta? E. Lavere domstolers avgjørelser F. En eller flere avgjørelser? G. Re<sområde H. Betydning for hvem? Prejudikapravik I. Forskj. avveiningssituasjoner og - upall Y. Er prejudikater bindende? 11

4.7. RETTSPRAKSIS OG DOMSTOLENES ROLLE Neste gang: Andre re<skilder Takk for idag 12