Årsrapport 2010 GenØk - Senter for biosikkerhet 2010
Styrets beretning GenØk Senter for biosikkerhet ble stiftet i 1998 og er en ideell forskningsstiftelse lokalisert til forskningsmiljøene ved Universitetet og Forskningsparken i Tromsø. Med utgangspunkt i fagfeltet genøkologi driver GenØk forskning, rådgivning, internasjonal kompetansebygging og undervisning relatert til biosikkerhet ved bruk av moderne bioteknologier, det vil si genmodifisering, syntetisk biologi og nanobioteknologi. Stiftelsen fokuserer spesielt på miljø- og helsemessige konsekvenser ved anvendelse av slike teknologier. En stor del av GenØks aktiviteter drives gjennom internasjonalt samarbeid, både med instituasjoner knyttet til vårt Gateways-institutt program, men også andre anerkjente miljøer innen våre fagområder. GenØk har status som nasjonalt senter for biosikkerhet. STYRET OG LEDELSE Styrets sammensetning per 31.12.2010: Aina Bartmann (styreleder), Seniorrådgiver, Norsk Landbrukssamvirke Jan Larsen (nestleder), Seniorrådgiver, Universitetet i Tromsø Øystein Dahle, Styreleder Emeritus, Worldwatch Institute Sissel Rogne, Direktør, Bioteknologinemnda Peter Johan Schei, Direktør, Fridtjof Nansens Institutt Grethe S. Tell, Professor, Universitetet i Bergen, Institutt for samfunnsmedisinske fag Katrine Jaklin (ansattvalgt), Rådgiver, GenØk VIRKSOMHET I tillegg til laboratoriebaserte modeller, forsøk og analyser driver GenØk studier av samfunnsmessige og etiske konskevenser av moderne bioteknologier. Fra 2008 er det i samarbeid med bl.a. Direktoratet for naturforvaltning og Nasjonalt folkehelseinstitutt i Norge, University of the Northwest i Sør-Afrika, Federal University of Santa Catarina i Brasil, NIES i Kina, NISIR i Zambia og Global Lab Alliance i India satt i gang bredt anlagte genøkologiske prosjekter relatert til miljø- og helseeffekter av genmodifisert mais. De første feltforsøkene ble startet i Sør-Afrika i november/desember 2008. Disse ble fulgt opp med nye felt- og laboratoriebaserte prosjekter i de andre landene i 2009 og 2010. Forskere på GenØk har i løpet av 2010 publisert 33 artikler og kapitler i internasjonale fagtidskrifter og -bøker, blant annet i Ecotoxicology, Environmental Values, Journal of Agriculture and Environmental Ethics, Emerging Infectious Diseases, Evolutionary Ecology and Archives of Virology. I tillegg har GenØk publisert artikler i tidsskrift og kronikker i dagspressen, samt ledet, og levert inviterte foredrag til, nasjonale og internasjonale faglige konferanser. GenØks forskere har også framført gjesteforelesninger ved flere norske og utenlandske universiteter og forskningsinstitusjoner. Ledelse: Trond Skotvold, Direktør Terje Traavik, Forskningssjef Det har vært avholdt 5 styremøter i 2010. Det ble utbetalt samlet honorar pålydende kr 48.000 til styrets medlemmer. Det ble utbetalt kr 76.000 i lønn og styrehonorar til styreleder. Lønn til direktør i 2010 har vært kr.745.278. Forskningsdagene 2010
GenØk har også levert en rekke høringuttalelser relatert til søknader om markedsføring av GMO-produkter både i Norge og knyttet til European Food Safety Authority (EFSA). I tillegg har GenØk levert miljørisiko-evalueringer av GM vaksiner, som søkes markedsført i EU og Norge til European Medicines Agency via Direktoratet for naturforvaltning. Kapasitetsbygging GenØks aktiviteter anses av de ansvarlige myndigheter som en viktig del av Norges oppfølging av Cartagenaprotokollen for biosikkerhet, og GenØk har i den forbindelse en femårig avtale med Norad. Samarbeidet med Norad består av to hovedelementer: en undervisningspakke og Gateways Institutt-programmet. I 2010 arrangerte GenØk for åttende gang et toukers internasjonalt sommerkurs i biosikkerhet i Tromsø. Blant 755 høyt kompetente søkere fra 89 land ble det selektert 43 deltagere. GenØk var også arrangør av et regionalt søramerikansk kurs i biosikkerhet. Det ukeslange kurset ble arrangert i samarbeid med Federal University of Santa Catarina i Florianopolis, Brasil, med 42 selekterte deltagere fra 15 land. Gateways Institutt-programmet har som formål å bidra til oppbygging av et internasjonalt nettverk av forskningsinstitutter i genøkologi og biosikkerhet. Arbeidet har så langt resultert i formelle samarbeidsavtaler med National Institute for Scientific and Industrial Research (NISIR) i Lusaka, Zambia, Nanjing Institute of Environmental Sciences (NIES) i Kina, Federal University of Santa Catarina og EMBRAPA i Brasil, og Centre for Environment Education (CEE) i India. GenØk har også en formell avtale om samarbeid innen forskning og undervisning med Universitetet i Nordland. REPRESENTASJON GenØks fagpersoner har blitt invitert til å forelese og informere på et stort antall møter og kurs i inn- og utland. GenØk-ansatte har også fungert som rådgivere for bl.a. Direktoratet for naturforvaltning og Third World Network (TWN). GenØks forskere er representert i bl.a. Bioteknologinemnda Vitenskapskommiteen for mattrygghet, faggruppe for GMO Nordisk komite for bioetikk (NCBIO) Norges forkningsråds Nanomat-programstyre Nordic network for food and agriculture ethics Standard Norges mirror committee to the ISO Technical Committee 229 on Nanotechnologies Standard Norges working group on health, safety and environmental aspects of nanotechnologies European Medicine Agency (EMEA) European Food Safety Authority (EFSA) I tillegg er GenØk representert i følgende tre komitéer under Cartagenaprotokollen: Ad Hoc Technical Expert Group on Risk Assessment and Risk Management The Coordination meetings for Governments and Organizations Implementing or Founding Capacity building Activities The Liaison group on Capacity building ARBEIDSMILJØ OG YTRE MILJØ Instituttet hadde i 2010 32 årsverk fordelt på gjennomsnittlig 37 ansatte. Antall forskerårsverk var 29. GenØks ansatte er tverrfaglig rekruttert i tråd med fagfeltet genøkologi. Staben består i dag i hovedsak av molekylærbiologer, økologer og samfunnsvitere. Andelen kvinner i stiftelsen var i 2010 57%. Regionalt kurs - Federal University of Santa Catarina, Florianopolis, Brasil 3
GenØk drives i henhold til god laboratoriepraksis med hensyn til HMS og miljøsikkerhet. GenØks laboratorium er godkjent for innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer i laboratorieskala. Virksomhetens pågående aktiviteter forurenser ikke det ytre miljø. Det er ikke innrapportert skader i 2010. Det registrerte sykefraværet er 1,7 %. GenØk hadde i 2010 en avtale om Inkluderende Arbeidsliv som blant annet omfattet en samarbeidsavtale med Stakkevollan bedriftshelsetjeneste. ØKONOMI OG REGNSKAP Driftsinntekter for 2010 var kr. 32 mill. Driftsinntektene har bestått av bevilgninger fra Miljøverndepartementet, Norad, Fredskorpset, samt konkurransebaserte midler fra Norges forskningsråd. Det ordinære driftsresultatet i 2010 ble kr. 322.580. Til sammen blir årets resultat etter finansinntekter kr. 610.143. Dette går til styrking av egenkapitalen. FORUTSETNING FOR FORTSATT DRIFT Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning av fortsatt drift. Resultatet for 2010 viser et totalt overskudd på kr. 610.143. Årets overskudd bidrar til at stiftelsens egenkapital er styrket pr. 31.12.2010. Dette innebærer også at GenØk vil være mer robust i forhold til de utfordringer som er knyttet til vekst i forskningsaktiviteter, økning i antall vitenskapelig ansatte og planlagt samlokalisering i nye og større lokaler. Det er for år 2011 gitt tilsagn om kr. 14,9 mill. gjennom post 72, kapittel 1410 Miljøvernforsking og miljøovervåking i Statsbudsjettet. I tillegg er det foreløpig gitt tilsagn på til sammen ca. kr. 14 mill. fra Norges forskningsråd, Fredskorpset, Norad og Direktoratet for naturforvaltning. GenØk har i tillegg søknader om ytterligere bevilgninger til faglige oppgaver til behandling hos oppdragsgivere. Styret mener derfor at det er grunnlag for å si at GenØk sin posisjon er styrket i forhold til å være en sentral aktør både nasjonalt og internasjonalt innen forskningsfeltet biosikkerhet. FREMTIDSUTSIKTER I statsbudsjettet 2010 fikk GenØk tildelt en bevilgning på til sammen kr. 13,9 mill. gjennom post 72, Kap. 1410 Miljøvernforsking og miljøovervaking. I forbindelse med statsbudsjettet for 2011 ble følgende formulering nedfelt av Energi og miljøkomiteen på stortinget: Løyvinga skal sikre utviklinga av GenØk Senter for biotryggleik som eit kompetansesenter på genteknologi. GenØk skal drive forsking, informasjon og rådgiving om helse og miljøkonsekvensar ved bruk av genteknologi og genmodifisering, for å sikre trygg bruk av genteknologi. Dette innebærer at den årlige bevilgningen til GenØksenter for biosikkerhet ble økt til kr. 14,9 mill. i 2011. Styret understreker samfunnsansvaret GenØk har påtatt seg, og betydningen av fortsatt god dialog med det politiske miljøet og embetsverket for å styrke GenØk som kompetansesenter innen biosikkerhet. Styret er svært tilfreds med at innfasing av ny ledelse har fungert bra, og at produktiviteten ikke er redusert i denne perioden. Styret registrerer videre at GenØk har styrket sin posisjon nasjonalt og internasjonalt gjennom økt samarbeid med ledende forskningsmiljøer og institusjoner, og gjennom publiseringer og representasjon i viktige råd og utvalg. Styret benytter anledningen til å takke de ansatte for en god innsats i året 2010. Sted/dato Tromsø 31.12.10/22.02.11 4
Resultatregnskap pr. 31.12.2010 Kontonavn Note 2010 2009 Andre inntekter 1 615 124 66 271 Overføringer neste år 1-2 082 695-2 339 550 Sum bevilgninger 1 33 519 893 28 703 251 Sum driftsinntekter 32 052 322 26 429 972 Varekostnad 5 444 187 5 032 793 Lønnskostnad 2,6 20 747 680 16 393 119 Avskrivninger på varige driftsmidler 34 308 11 542 Annen driftskostnad 3 5 503 568 4 047 780 Sum driftskostnad 31 729 742 25 485 233 Driftsresultat 322 580 944 739 Annen renteinntekt 287 563 262 609 Sum finansinntekter 287 563 262 609 Annen finanskostnad 0 0 Sum finanskostnader 0 0 Netto finansposter 287 563 262 609 RESULTAT ETTER FINANSPOSTER 610 143 1 207 348 Annen ekstraordinær kostnad 0 0 Sum ekstrarodinære kostnader 0 0 ÅRSRESULTAT 610 143 1 207 348 OVERFØRINGER Overføring annen egenkapital 610 143 1 207 348 Formålskapital med selvpål. restriksjoner 0 Sum overføringer 610 143 1 207 348 Sted/dato Tromsø 31.12.10/22.02.11 5
Balanse pr. 31.12.2010 Kontonavn Note 2010 2009 EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner 125 692 160 000 Finansielle anleggsmidler 125 692 160 000 Andre fordringer 333 802 481 944 Sum anleggsmidler 333 802 481 944 Omløpsmidler Reiseforskudd 0 2 836 Kundefordirnger 0 Bankinnskudd, kontanter, og lignende 4 13 031 711 10 688 517 Sum omløpsmidler 13 031 711 10 691 352 SUM EIENDELER 13 491 205 11 333 296 EGENKAPITAL OG GJELD 0 Egenkapital Innskutt egenkapital Grunnkapital 5-500 000-500 000 Sum innskutt egenkapital -500 000-500 000 Opptjent egenkapital Annen egenkapital -3 908 855-2 298 712 Formålskapital med selvpål.restriksjoner 0-1 000 000 Sum opptjent egenkapital -3 908 855-3 298 712 0 Sum egenkapital -4 408 855-3 798 712 Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 6-2 072 991-1 982 439 Sum avsetning for forpliktelser -2 072 991-1 982 439 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld -662 657-290 476 Skyldig offentlige avgifter -1 057 849-1 005 764 Annen kortsiktig gjeld 7-5 288 853-4 255 906 Sum kortsiktig gjeld -7 009 359-5 552 145 Sum gjeld -9 082 350-7 534 584 0 SUM GJELD OG EGENKAPITAL -13 491 205-11 333 296 6
Noter 2010 Regnskapsprinsipper: Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Inntektsføring av tilskudd foretas etter hvert som kostnader påløper. Presiseringer m.h.t. regnskapsprinsipper: Anleggsmidler Lineære avskrivninger over driftsmidlenes forventede økonomiske levetid er lagt til grunn ved beregning av avskrivningsbeløp, 3 og 5 år. Skatt: GenØk - Senter for biosikkerhet er ikke skattepliktig. Øvrige: Fordringer, likvidier og gjeld er oppført til pålydende. Note 1 - Annen driftsinntekt År 2010 År 2009 Andre driftsinntekter består av: Egenandel kursavgift og salg bøker 45 124 66 271 Tilskudd Fr. Nansens institutt 570 000 Tilskudd Miljøverndepartementet 13 900 000 12 400 000 Bevilgninger Norges forskningsråd 1 701 000 2 146 001 Bevilgninger NORAD 10 507 000 8 770 000 Bevilgninger Fredskorpset 2 020 284 2 350 000 Bevilgninger Direktoratet for naturforvaltning 2 737 953 1 647 300 Overføringer NTNU 949 456 328 625 Overføringer fra forrige år 1 704 200 1 061 325 34 135 017 28 769 522 Overføringer til neste år: Norges forskningsråd 842 000 Norad 800 000 143 350 Direktoratet for naturforvaltning 475 000 NTNU 186 000 Fredskorpset 621 695 1 354 200 Sum overføringer 2 082 695 2 339 550 Sum inntekt 32 052 322 26 429 972 7
Note 2 - Lønnskostnad Gjennomsnittlig antall ansatte 31 32 Spesifikasjon Lønn 15 451 609 11 889 788 Feriepenger 1 794 394 1 396 361 Arb.giveravgift 1 466 775 1 158 923 Pensjonsforsikring 1 580 284 1 046 057 Pensjonsforpliktelser 90 552 646 920 Personalforsikring/sos.kostnader 364 066 255 070 Sum lønnskostnad 20 747 680 16 393 119 Lønn ledende stillinger og styret: Lønn daglig leder 745 278 717 314 Lønn forskningssjef 937 212 928 900 Arbeidende styreleder 76 000 16 000 Styret for øvrig 48 000 48 000 Bedriften har pensjonsordning som tilfredsstiller pliktig OTP. Foretaket har kollektiv pensjonsforsikring gjeldende fra okt. 2002. Ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Antall med i ordningen pr. 31.12.2010 31 Under 30 år 2 Fra 30 til 50 år 24 Over 50 år 5 Årets pensjonskostnader 1 580 284 Note 3 - Annen driftskostnad Andre driftskostnader: Kostnadsført til revisor: 90 800 Herav lovpålagt revisjon (inkl. mva) 54 375 Note 4 - Bankinnskudd, kontanter og lignende Herav sperret for skyldig skattetrekk 675 945 Note 5 - Annen egenkapital Grunnkapital Annen EK Sum EK Grunnkapital 1.1.2010 500 000 2 298 712 2 798 712 Overføring annen egenkapital 610 143 610 143 Formålskapital med selvpålagte restriksjoner pr. 1.1.10 1 000 000 1 000 000 Frigjort i 2010 og overført annen EK Sum egenkapital 31.12.2010 500 000 3 908 855 4 408 855 Driftsoverskuddet for 2010 på kr. 610.143 er overført balansen for å styrke egenkapitalen. 8
Note 6 - Ytelsesbasert pensjonsordning Stiftelsen har pensjonsordinger som omfatter i alt 31 personer. Pensjonsordingen er organisert gjennom en kollektiv pensjonsordning. Ordningen gir rett til en definert fremtidig ytelse. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap. Kollektiv pensjonsordning: 12/31/2010 31/12/2009 Opptjente pensjonsforpliktelser 6 632 455 4 189 160 Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering -2 076 119 216 411 Beregnet pensjonsforpliktelse 4 556 336 4 405 571 Pensjonsmidler (til markedsverdi/pensjonsfond) 2 595 318 2 423 132 Pensjonsforpliktelser 1 961 018 1 982 439 Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 3,20% Forventet lønnsregulering 4,00% Forventet G-regulering 3,75% Forventet pensjonsøkning 0,50% Forventet avkastning på fondsmidler 4,60% Forutsetninger som normalt benyttes innen forsikring er lagt inn som aktuarmessige forutsetninger ved beregningen av Stiftelsens pensjonsforpliktelse pr 31.12.2010. Note 7 - Annen kortsiktig gjeld Dette gjelder: År 2010 År 2009 Påløpte kostnader 763 809 473 365 Skyldig feriepenger 1 692 585 1 392 991 Avsetning NORAD 943 350 143 350 Avsetning Norges forskningsråd 492 000 842 000 Avsetning NTNU 186 000 0 Avsetning Fredskorpset 621 695 1 354 200 Avsetning Direktoratet for naturforvaltning 475 000 Gaver og stipend 114 414 50 000 Sum 5 288 853 4 255 906 9
GenØk - Senter for biosikkerhet Hva gjør vi? Forskning GenØks forskning er i dag organisert rundt en rekke prosjekter knyttet til tre hovedområder relatert til utvikling og bruk av ny bio- og nanoteknologi: Human helse og ernæring (mat-sikkerhet, vaksinesikkerhet) Naturmiljø og naturressurser (biodiversitet, økologi, landbruk/skogbruk, akvakultur) Samfunn, økologi og etikk knyttet til biosikkerhet Rådgivning På grunn av økt krav til biosikkerhet ved bruk av ny bioog nanoteknologi, vil behovet for reelt uavhengig risikoevaluering og kontroll øke i tiden framover. GenØk er sterkt involvert i rådgivning/risikovurdering for departement og direktorat vedrørende nye GMO som søkes godkjent i Norge. GenØk utarbeider også faglige innspill og deltar i nasjonale og internasjonale ekspertgrupper i og for norsk forvaltning. Kapasitetsbygging GenØks kapasitetsbyggingsaktiviteter omfatter: Gateways - internasjonalt instituttsamarbeid Internasjonale kurs i biosikkerhet Forskningskonferanser Biosafety Assessment Tool - et nettbasert verktøy for risikoevaluering Utvikling av formell utdannelse innen biosikkerhet Hvordan er vi organisert? Styret GenØks faglige aktiviteter er organisert i tre avdelinger: Avdeling for biologi Avdeling for samfunn, økologi og etikk Rådgivning og internasjonal avdeling. Forskningssjef Terje Traavik Administrerende direktør Trond Skotvold Innen avdeling for biologi er det etablert fire forskningsgrupper: Immuno-epidemiologi og økologi Økotoksikologi, økologi og økosystem Mikro- og molekylærbiologi Virologi Seniorrådgivere Administrasjon/ Økonomi Avdeling for biologi Thomas Bøhn (Avd. leder) Odd-Gunnar Wikmark (nestleder) Avdeling for samfunn, økologi og etikk Anne I. Myhr (Avd. leder) Rådgivning og internasjonal avdeling Jan Husby (Avd. leder) David Quist (Nestleder) 12 Organisasjonskart 2010 Forskningsgruppe Immuno-epidem. & ecology Forskningsgruppe Toxicology, ecology & ecosystem Forskningsgruppe Micro- and molecular biology Forskningsgruppe Virology
Avdeling for biologi Avdeling for biologi har som overordnet mål å gjøre genøkologisk forskning av høy kvalitet, som er med på både å identifisere og fylle kunnskapshull omkring viktige biosikkerhetsspørsmål. Dette oppnår vi best ved en tilnærming hvor vi kombinerer tradisjonell biologisk forskning med en helhetlig tenkning og en innfallsvinkel som går på tvers av tradisjonelle faggrenser. Vi vil at vår forskning skal være spesielt relevant og støttende for lovgivnings- og forvaltningsorgan. På Biologiavdelingen etablerte vi i fjor en ny struktur for organisering av forskningsprosjektene. Vi har delt forskningsaktiviteten inn i fire fagsøyler for å forenkle budsjettarbeid og øke fleksibiliteten i forskningen. De fire fagsøylene er: Mikro- og molekylærbiologi Immuno-epidemiologi og økologi Virologi Økotoksikologi, økologi og økosystem Genøkologi er samspillet mellom en organismes arvemateriell (genom) og det miljøet hvor denne organismen lever. For de aller fleste genmodifiserte organismer som er på markedet i dag, vil dette bety påvirkning og samspill mellom en plante (mais, soya, bomull) og det miljøet den dyrkes i. BT-mais er for eksempel laget med tanke på at maisen skal produsere en insektgift som tar livet av en bestemt type skadeinsekter. Relevante problemstillinger i denne sammenhengen være hvordan denne insektgiften virker på andre insekter som ikke er definert som målgruppe, hvordan påvirkes nivået av denne insektgiften Foringsstudier av kylling, Brasil. i planten ved forskjellige dyrkningsmiljø (temperatur, tørke) og hvordan påvirkes andre genuttrykk i planten av at det settes inn en gen fra en bakterie i plantens DNA? Lignende spørsmål kan også stilles om alle andre genmodifiserte organismer som er på markedet i dag (eks. soya, bomull, ris, mygg), og som kommer i fremtiden (eksempelvis tørr-råte tolerante poteter og tørkeresistente planter). GenØk satser strategisk ved å fokusere på det vi gjør best, det som andre ikke gjør eller har kompetanse til, og ved å rette studiene våre mot effekter. Effektstudier har den unike fordel at de er direkte meningsfulle i seg selv, men ber i tillegg om en grundig oppfølging med detaljerte molekylære studier, detaljerte beskrivelser 13
av genuttrykk i aktuelle GM planter, av andre potensielle endringer osv. Det området vi kanskje satser mest på for tiden er å avdekke immunologiske reaksjoner forårsaket av eksponering mot genmodifisert materiale. Denne eksponeringen kan for eksempel være i form av fôr eller i form av naturlig eksponering mot viltlevende dyr i og nær GM dyrkningsfelt. Vi har knyttet til oss viktige samarbeidspartnere i flere land (Norge, Brasil, Sør Afrika, India) for å gjennomføre disse studiene. Sammen med Folkehelseinstituttet i Oslo og North Western University i Potchefstroem Sør Afrika, starter vi opp med pollen eksponeringsforsøk i en musemodell i Sør Afrika i mars. I Brasil har vi gjennomført fôringsstudier av kylling med BT-mais sammenlignet med konvensjonell mais. Dette forsøket er gjennomført i samarbeid med Federal University of Santa Catarina i Florianapolis, Brasil. Endelige resultater forventes å foreligge mars/april 2011. Vi ønsker å utvide disse studiene til også å gjelde ville dyr som lever i og rundt GM dyrkningsfelt, både i Brasil og i Sør Afrika. Disse dyrene vil da kunne være såkalte tidlige varslere for immunologiske reaksjoner mot GM plantemateriell. I 2010 avsluttet vi et tre år langt samarbeidsprosjekt mellom Norge og Sør Afrika. Prosjektet var finansiert gjennom den norske ambassaden i Pretoria, og har hatt som formål å tilrettelegge for et miljø-overvåkningsprogram av genmodifiserte planter i Sør Afrika. Sør Afrika dyrker som kjent mye genmodifiserte planter, mest mais og soya, men også bomull. GenØk har alltid hevdet at en utstrakt bruk/dyrkning av GMO bør gå hånd i hånd med utstrakt biosikkerhetsforsking og et godt overvåkningssystem. Dette forskningsprogrammet har hatt som mål å etablere rammeverkene for overvåking av utsatte GMO i miljøet i Sør Afrika. Prosjektet har vært meget vellykket og har skapt en nettverk av uavhengige forskere i Sør Afrika koordinert gjennom det sørafrikanske Store mengder maispollen på planter fra vårt drivhus i Sør Afrika. miljøverndepartementets fagorgan (SANBI). Dette nettverket gjør kritisk og uavhengig biosikkerhetsforskning og GenØk har hatt og har fortsatt et meget godt samarbeid med disse forskerne og SANBI. GenØk har gjennom de tre årene dette programmet har vært i drift, vært en integrert del av dette forskningsnettverket, samt at vi har holdt et regionalt biosikkerhetskurs i Sør Afrika i samarbeid med de overnevnte partnerene. Til sammen 65 deltagere, fra primært Sør Afrika med noen nærliggende naboland, deltok på kurset. GenØks forskningsrolle har vært molekylærbiologiske analyser av GM mais sammenlignet med den nær isogene (ikke GM) foreldrelinja. Vi har, og holder på med, protein profileringsstudier som kan si oss noe om hvordan proteinuttrykket varierer i dette dyrkningsmiljøet. Vi har også foretatt analyser av såkalt regulatorisk RNA, som er mer og mer anerkjent som en meget viktig regulator for genuttrykk. Å sammenligne regulatorisk RNA i GM-mais med ikke GM-mais har ikke vært gjort før, så dette er nybrottsforskning. Prosjektinnblikk: Gen regulering målt ved mikrorna-forandringer i Daphnia magna: effekter av genmodifisert materiale som fôr, samt herbicider knyttet til disse 14 Små regulatoriske RNA (deriblant mikrorna) har i løpet av de siste 2-3 årene blitt anerkjent som en meget viktig regulator av genuttrykk, også de genuttrykk som er forårsaket av miljøpåvirkninger. Faktisk er det de genene som trenger en hurtig regulering (av og påslåing) som synes oftest regulert av mikrorna. Daphnia magna (vannlopper) er allerede godt etablert hos oss som et modellsystem for å måle effekter av genmodifisert mat, sprøytemidler osv på overlevelse og reproduksjon. Nå utvider vi denne plattformen til også å måle regulatoriske RNA forandringer forårsaket av miljøpåvirkninger. Dette vil kunne si oss noe om hvordan vannloppene påvirkes og hvilke gener som er involvert. Vi har isolert total RNA fra flere grupper av vannlopper og sekvensert disse med flere forskjellige metoder. Ved bruk av bioinformatiske sammenligninger med beslektede organismer (som Daphnia pulex) identifiserte vi omtrent 140 ulike mikrorna i Daphnia magna og har dermed bidratt med helt ny basiskunnskap samt en mikrorna-profil for arten. Videre planer er sekvensering av total RNA fra grupper av vannlopper som er under påvirkning av miljøgifter assosiert med GM dyrkning (eks. Roundup).
Avdeling for samfunn, økologi og etikk (SEED) studier av forholdet mellom vitenskap, teknologi og samfunn Vi i SEED (Society, Ecology, and Ethics Department) forsker på komplekse problemstillinger knyttet til bruken av moderne bio- og nanoteknologi, med vekt på sosiale, økologiske og etiske aspekter og samspillet mellom disse. Ny teknologi er preget av usikkerhet både med hensyn til nytteeffektene (for eksempel bedre helse og miljø) og mulige uønskede effekter (for eksempel utilsiktede miljøog helseskader, eller sosiale og etiske implikasjoner). Dessuten kan nye teknologiske løsninger ha stor betydning for samfunnsutvikling. Dette åpner for spørsmål som: Hvilken utvikling er ønskelig? For hvem? I forhold til hva? Spørsmål som også må sees i sammenheng med usikkerhet relatert til de konsekvenser beslutninger som tas nå kan ha for framtidige valgmuligheter. Vi utforsker hvordan problemer beskrives og løsninger fremstilles med spesielt fokus på risiko, usikkerhet, alternativer, føre-var tilnærming og bærekraft. Vår tilnærming er interdisiplinær og vårt mål er å bidra til refleksjon og dialog mellom ulike fagdisipliner, offentlige myndigheter og, der det er hensiktsmessig, også andre relevante aktører. Vi publiserer i internasjonale vitenskapelige tidskrift, deltar i undervisning, vitenskapkommunikasjon, kapasitetsbygging innen biosikkerhet, samt i rådgivnings og politiske prosesser på nasjonalt og internasjonalt nivå. Viktige forskningstema og spørsmål som ønskes belyst er: 1. Utvikle metoder for å forutse og identifisere miljømessige, etiske, sosiale og juridiske aspekter ved bruk av ny teknologi. Hva kan vi lære av tidligere feiltrinn? 2. Hvordan kan man foreta gode risikovurderinger som inkluderer både effekter som kan oppstå over kort tid og over lang tid, på individ nivå og på system nivå? 3. Identifisere usikkerhet, uvitenhet og verdimessige grunner for uenighet, samt diskutere hvilke konsekvenser vitenskapelig usikkerhet har for risikovurdering av ny teknologi. 4. Utforske de juridiske sidene og forskningsmessige implikasjoner av føre-var baserte tilnærminger. Hvordan være proaktiv, dvs. ta debatter i forkant av den vitenskapeligteknologiske utviklingen framfor etter at teknologien allerede er en virkelighet og de mulige problemene allerede har manifestert seg? 5. Øke forståelsen av plassen vitenskap og teknologi har i samfunnet. Dette inkluderer å identifisere forskningens (med-) ansvar for bruken av vitenskapelige innsikter og teknologiske anvendelser i samfunnet. 6. Klargjøre juridiske begrep i norsk sammenheng (for eksempel Genteknologiloven) og i internasjonal sammenheng (for eksempel Cartagena protokollen). Hva betyr skade på helse og miljø, bærekraft, samfunnsmessig nytte og sosio-økonomiske effekter i praksis? Hvilke verdier kan eller bør disse aspektene måles opp mot? 15
Prosjektinnblikk: Identifisering av vitenskapelig usikkerhet ved bruk av bioteknologi i akvakultur Økende etterspørsel etter fisk og sjødyr har ført til stor vekst i oppdrettsnæringen, også i Norge som nå er verdens fremste produsent av oppdrettslaks. Fiskesykdommer og tilgang på fôrressurser av god kvalitet setter imidlertid grenser for videre vekst. Bruk av genteknologi til utvikling av blant annet genmodifisert (GM) fisk, GM vaksiner og GM planter til fôr representerer teknologiske løsninger på disse utfordringene. Foreløpig er ikke GM fisk i kommersiell bruk, men en søknad for hurtigvoksende GM laks er til behandling hos amerikanske myndigheter. Havbruksnæringen er den første næringen i Norge som ønsker å åpne for muligheten til å bruke GM råvarer i sin fôrproduksjon. GM planter er en aktuell råvare for laksefôr da begrenset tilgjengelighet av marine råvarer ikke lenger kan dekke etterspørselen fra oppdrettsnæringa og andre fôrprodusenter. Dette inkluderer GM planter som allerede dyrkes i ulike deler av verden. I tillegg er GM planter som er spesielt tilpasset oppdrettsfisk sitt næringsbehov under utvikling (for eksempel planter med høyt innhold av flerumettede fettsyrer). Det er imidlertid liten kunnskap omkring økologiske, helsemessige, økonomiske, sosiale og etiske implikasjoner ved bruk av moderne bioteknologi i akvakultur. Denne vitenskapelige usikkerheten fordrer mer forskning. Samtidig er det viktig å anerkjenne kvalitative former for usikkerhet. Dette kan for eksempel være usikkerhet som skyldes naturlige systemers kompleksitet, det er i praksis umulig å lage vitenskapelige modeller som inkluderer alle relevante faktorer og interaksjonen i det naturlige systemet. Videre er forskeres forståelse av problemet de arbeider med en kilde til usikkerhet, da ulike forskere kan ha ulike tilnærminger til det samme problemet, avhengig av for eksempel deres fagdisiplin, samt verdier og holdninger. Hovedformålet med dette prosjektet er å kartlegge vitenskapelig usikkerhet, samt identifisere perspektiver på fordeler og risiki knyttet til bruken av moderne bioteknologi i akvakultur. Vi har spesielt fokusert på bruken av genmodifisert fôr og DNA vaksiner. Dette belyser vi gjennom to studier: En usikkerhetsanalyse av DNA vaksiner for fisk og en multi kriteria kartlegging av ulike interesseparters vurdering av alternative fôrråvarer for oppdrettslaks. De to studiene har bidratt til å identifisere ulike former for vitenskapelig usikkerhet knyttet til bruk av moderne bioteknologi. Vi argumenterer for førevarbaserte tilnærminger i forskning og forvaltning når kunnskapsgrunnlaget er preget av usikkerhet. Et viktig element i disse tilnærmingene er å involvere et bredt spekter av forskere fra ulike disipliner samt andre kunnskapskilder som rådgivere for beslutningstakere. Prosjektinnblikk: Utfordringer med GMO (DARTs) som er utviklet for å kunne spre seg selv 16 En ny type av spesialdesignede organismer, såkalte DARTs (på engelsk disseminating, autonoumus and reproducing technologies) er utviklet for å kunne spre seg selv og reprodusere slik at de kan brukes i biologisk bekjempelse. Disse produktene er ofte virus og rundorm som har blitt genetisk modifisert for få kontroll over invaderende arter, som innførte skadedyr. Andre er rettet mot insektarter som overfører sykdomsfremkallende mikrober og virus til mennesker. Hovedmålet i dette prosjektet er å se på noen av utfordringene som vi snart vil kunne møte knyttet til disse nye teknologiene. To konkrete eksempler av genmodifiserte organismer tenkt brukt som biologisk kontroll blir belyst i dette prosjektet. Det ene dreier seg om å regulere bestanden av possum (en type pungrotter) på New Zealand ved å gjøre dem sterile gjennom bruk av en genmodifisert parasitt. Possumene er uønsket på grunn av at de er en invaderende art som ødelegger landets skoger, spiser utrydningstruede dyr og er bærere av tuberkulose som kan overføres til kyr. Det andre eksemplet dreier seg om en rekke forskningsprogrammer verden rundt rettet mot mygg som er bærere av alvorlig sykdom, som malaria og denguefeber. Ved å endre myggens gener er målet enten å redusere den sykdomsbærende bestanden eller å erstatte den fullstendig med en stamme som ikke kan overføre sykdom. DARTs reiser en rekke spørsmål som krever videre utforskning, både når det gjelder kunnskapen om slike teknologiers egenskaper, om lovgivningen rundt dem og de politiske og samfunnsmessige sidene knyttet til dem. De er utviklet for å reprodusere seg og å spre seg i miljøet og vil ikke respektere nasjonale grenser. En av konklusjonene så langt er at vi er ikke spesielt godt rustet til å håndtere teknologier som faktisk er utviklet for å kunne spre seg og reprodusere seg ute i miljøet. Denne utfordringen krever politisk handling, og samtidig vil rammeverk knyttet til både etikk, risiko og beslutningsprosesser kunne måtte endres som en reaksjon på slike produkter.
Rådgivning og Internasjonal avdeling RI-avdelingen har mange sentrale og omfattende fellesoppgaver på GenØk. Vi har som mål å levere faglige solide råd, brede kunnskapsbaserte kurs, konferanser, opplæring og utdanning i samarbeid med våre internasjonale partnere. Uavhengig internasjonal forskning med et spesielt fokus på behovene identifisert under Cartagenaprotokollen på biosikkerhet har stor oppmerksomhet, hvor et godt og relevant forskningssamarbeid under Gateways-programmet med samarbeidsinstitusjonene i sør er også en av våre hovedmålsetninger. Da avdelingen kun har en og en halv fast stilling, er hovedhensikten at avdelingen skal benytte personellmessige resurser fra administrasjonen og de andre avdelingene ved behov. Avdelingens oppgaver blir derfor på tvers overgripende i forhold til alle aktivitetene beskrevet nedenfor. Forskningssamarbeidet under Gateways-programmet har som mål å bistå myndigheter med ny kunnskap som grunnlag for uavhengige helhetlige risikovurderinger av GMO og genteknologi. Dette gjelder bl.a. kunnskap om spredning av modifiserte gener mellom GM planter og konvensjonelle planter i tilknytning til dyrking, påvirkning på helse, samt uønskede effekter av GM planter på det biologisk mangfoldet, landbruk og samfunn. I tillegg til dette inkluderer samarbeidet utveksling og opplæring av forskere og teknikere mellom institusjonene. Et av målene er utvikling av forskere innenfor både naturog samfunnsvitenskap. Gateways-samarbeidet er derfor en støtte til nasjonale og regionale forskningsinstitutter og myndigheter for å bidra til en god oppfølging av FNs Cartagenaprotokoll nasjonalt og regionalt, slik at FNs målsetninger om en bærekraftig og sikker utvikling av genteknologien kan oppnås. Finansiering av kapasitetsbyggingen i GenØk gjennomføres ved en inngått 5-årig rammekontrakt med Norad. Dagens rammekontrakt har en varighet fra 2008 til 2012. I tillegg har GenØk et 2-årig forskerutvekslingsprogram gjennom Fredskorpset (FK). Kapasitetsbyggingsaktivitetene innbefatter: Instituttsamarbeidet under Gatewaysprogrammet Internasjonale kurs i biosikkerhet Forskningskonferanser Biosafety Assessment Tool (BAT) Utvikling av formell udannelse innen biosikkerhet Biosikkerhetskurs I 2010 arrangerte GenØk kurset Holistic Foundations for Assessment and Regulation of Genetic Engineering and Genetically Modified Organisms for syvende gang. GenØk organiserer også regionale kurs i samarbeid med lokale institusjoner. I 2010 ble det fjerde regionale biosikkerhetskurset avholdt. Denne gangen for den Søramerikanske regionen ved Federal University of Santa Catarina i Florianopolis, Brasil. Kurset hadde ca 60 deltagere, derav 40 finansiert av Norad. Biosafety Assessment Tool BAT er et interaktivt web-basert verktøy for risikoanalyse av GMO-produkter. Verktøyet er utviklet av Centre for Integrated Research in Biosafety (INBI) på New Zealand på oppdrag fra GenØk. BAT er fritt tilgjengelig via internett og har inngangsportal gjennom GenØk sine hjemmesider (www.genok.no). BAT ble lansert i april 2009, og har fra januar til desember 2010 hatt 5.680 besøkende fra 123 land. Drift og oppdateringer skjer via INBI hvor en person er ansatt i fulltid for å ivareta BAT. Gateways-instituttene Gjennom Gateways-instituttene ønsker GenØk å bidra til å bygge opp global og regional kapasitet innen biosikkerhet. Den langsiktige målsetningen er å etablere 9-11 Gateways institutter i et internasjonalt nettverk av uavhengige forskningsinstitusjoner med hovedfokus på biosikkerhet, hvor myndigheters behov for rådgivning, forskning og kunnskap under Konvensjonen om Biologisk mangfold og Cartagenaprotokollen står sentralt. Praktiske øvelser på laboratoriet i forbindelse med det internasjonale biosikkerhetskurset i Tromsø. 17
GenØk har samarbeidsavtaler med National Institute of Scientific and Industrial Resarch, (NISIR) i Zambia og Nanjing Institute for Enviromental Sciences (NIES) under det kinesiske miljøverndepartementet. I 2009 ble Gateways-samarbeidet utvidet med to institusjoner i Brasil; Embrapa, det brasilianske instituttet for landbruksforskning, og Federal University of Santa Catarina. I mai 2010 ble det inngått en ny samarbeidsavtale under Gatewaysprogrammet med Centre for Environment Education (CEE) i Ahmedabad, India. Finansieringen av programmet skjer delvis gjennom NORAD og Fredskorpset og har fra 2007-2012 til sammen en finansiering på ca 21 mill NOK. Fredskorpset støtter et utvekslingssamarbeid, hvor unge forskere er utvekslet mellom instituttene i en periode på ett til to år i 2009-2010. For øyeblikket er 4 forskere på utveksling. NORAD har siden 2008 støttet et forskningssamarbeid mellom GenØk, NIES og NISIR, mens utvekslinger via fredskorpsprogrammet innbefatter også University of Santa Catarina i Brasil. Til sammen har det vært 17 utvekslinger av unge forskere fra 1-2 år mellom GenØk og institusjonene i Zambia, Kina og Brasil som en del av Gateways-samarbeidet i perioden 2007-2011. Rådgivning På grunn av økt krav til biosikkerhet ved bruk av ny bioog nanoteknologi, i bedrifter, forskningsinstitusjoner, offentlige myndigheter, organisasjoner og brukere, vil behovet for reelt uavhengig risikoevaluering og kontroll øke i tida framover. Rådgiving til offentlig forvaltning i Norge er finansiert gjennom basisbevilgning over statsbudsjettet og styres gjennom kontakt med Direktoratet for naturforvaltning og egne årlige planer og rapporter til MD. Offentlig forvaltning GenØk er sterkt involvert i rådgivning/ risikovurdering for departement og direktorat vedrørende søknadsbehandling for nye GMO som søkes godkjent i Norge. GenØk blir også bedt om å utarbeide faglige innspill og deltar i nasjonale og internasjonale ekspertgrupper i og for norsk forvaltning. Privat næringsliv På sikt er det en målsetting at GenØk skal bidra med informasjon og rådgivning knyttet til trygg bruk av ny bioteknologi og nanobioteknologi til privat næringsliv. Dette innebærer samarbeid med produsenter både som et bidrag til næringsutvikling, men også for å kunne praktisere kunnskaps- og føre-var-basert risikovurdering generelt og fra sak til sak. Denne risikovurderingen vil være viktig for produsentens produktutvikling. GenØk skal være en kunnskapsbase som skal bidra til å skape ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser både regionalt og nasjonalt. 18 Rådgivning: aktiviteter i 2010 Representasjon I 2010 var GenØk representert med Professor Terje Traavik i Bioteknologinemnda. Professor Traavik er i tillegg national focal point for miljørisikoevaluering av GM-vaksiner som er innmeldt for markedsføring via European Medicines Agency (EMEA). I 2010 ble det foretatt risikovurderinger i forbindelse med tre GMvaksiner til EMEA. Vitenskapelige og tekniske rapporter og rådgivning I 2010 har GenØk skrevet detaljerte svar til åtte offentlige høringer om omsetning av GMO i EØS-området til DN (DN-høringer nr: 65, 70, 71, 72, 73, 76, 78 og 79). Høringssvarene er tilgjengelig på GenØk s nettsider (http://www.genok.no/rapporter_høringer). Fagkronikker Det ble skrevet 11 fagkronikker og gjennomført faglige innslag i norske og utenlandske medier i 2010. Møtedeltagelse I 2010 deltok GenØk med deltakere på flere møter som norske representanter i ekspertgrupper tilknyttet Cartagena-protokollen på biosikkerhet under Konvensjonen om biologisk mangfold. Dette inkluderte deltagelse i protokollens Ad Hoc Technical Expert Group on Risk Asesssment and Risk Management, en komité som arbeider med utviklingen av strategier for risikovurderinger under protokollen. GenØk deltar også med en representant i the Cordination meetings for Governments and Organizations Implementing or Founding Capacity building Activities, og i The Liaison group on Capacity building under Cartagenaprotokollen. Det har vært et møte i begge komiteene i løpet av 2010. Møtereferater fra alle komiteene er tilgjengelig på konvensjonens hjemmeside (www.biodiv.org). GenØk var også representert med to personer på Cartagenaprotokollens 5. partsmøte i Japan, oktober 2010.
Publikasjoner 2010 Aslaksen, I., Glomsrød, S., Myhr, A.I. (2010) Climate change and economic system impacts on self-sufficiency constraints and potentials Perspectives from ecological economics, in: The Political Economy of Northern Regional Development, TemaNord 2010:521, pp 175-189. Bøhn, T., Traavik, T. and Primicerio, R. 2010. Demographic responses of Daphnia magna fed transgenic Bt-maize. Ecotoxicology 19: 419-430. DOI 10.1007/s10646-009-0427-x. (Open Access). Cooper, T.F., Paixão, T. and J.A. Heinemann 2010 Within-host competition selects for plasmid-encoded toxin antitoxin systems in Proceedings of the Royal Society Biological Sciences, Published online 26 May http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/ early/2010/05/25/rspb.2010.0831.abstract?sid=d0dd7624-b14e- 4c5e-8411-7b4b19a148f8 Carew, A.L. and Wickson, F. 2010 The TD Wheel: A heuristic to shape, support and evaluate transdisciplinary research in Science-Direct Futures doi:10.1016/j.futures.2010.04.025 Delgado, A., Kjølberg, K.l. and Wickson, F. 2010 Public engagement coming of age: From theory to practice in sts encounters with nanotechnology in Public Understanding of Science published online 11 May 2010 DOI: 10.1177/0963662510363054 Gillund, F and Myhr, A.I. (2010). Perspectives on Salmon Feed: A Deliberative Assessment of Several Alternative Feed Resources. Journal of Agricultural and Environmental Ethics. DOI 10.1007/ s10806-010-9237-7 Glad, T, P. Bernhardsen, K. M. Nielsen, L. Brusetti, M. Andersen, J. Aars, M. A Sundset. 2010. Bacterial diversity in faeces from polar bear (Ursus maritimus) in Arctic Svalbard. BMC Microbiology 2010, 10:10 (doi:10.1186/1471-2180-10-10). Glad, T, V. F. Kristiansen, K. M. Nielsen, L. Brusetti, A. D. G. Wright, M. A. Sundset. 2010. Ecological characterization of the colonic microbiota in Arctic and sub-arctic seals. Microb. Ecol. Epub ahead of print 4 june. DOI 10.1007/s00248-010-9690-x Holderbaum. D.F., Kon, T., Kudo, T and Guerra, M.P. 2010. Enzymatic Browning, Polyphenol Oxidase Activity, and Polyphenols in Four Apple Cultivars: Dynamics during Fruit Development. HortScience. 45(8):1150 1154. Johansen SD, Emblem A, Karlsen BO, Okkenhaug S, Hansen H, Moum T, Coucheron DH, Seternes OM. 2010 Approaching marine bioprospecting in hexacorals by RNA deep sequencing. New Biotechnol. 27, 267-75 doi:10.1016/j.nbt.2010.02.019 Kahilainen, K.K., Siwertsson, A., Gjelland, K.Ø., Knudsen, R., Bøhn, T., Amundsen, P.-A. 2010. The role of gill raker number variability in adaptive radiation of coregonid fish. Evolutionary Ecology DOI 10.1007/s10682-010-9411-4. Li, Xiaogang, Biao Liu, Jinjie Cui, Doudou Liu, Shuai Ding, Ben Gilna, Junyu Luo, Zhixiang Fang, Wei Cao, and Zhengmin Han. 2010. No evidence of persistent effects of continuously planted transgenic insect-resistant cotton on soil microorganisms. Plant and Soil: 1-11. Lövei, G.L., Bøhn, T. and Hilbeck, A. 2010. Biodiversity, ecosystem services and genetically modified organisms. TWN Biotechnology & Biosafety Series 10. Third World Network, Penang, Malaysia. ISBN: 978-967-5412-13-4. Moe, MK, Samuelsen, PJ, Nielsen, HV, Nielsen, KM. 2010. Separation of DNA containing organelles from Toxoplasma gondii by capillary zone electrophoresis Electrophoresis, 31, 1344-1349. Myhr, A.I. The Challenge of Scientific Uncertainty and Disunity in Risk Assessment and Management of GM Crops in Environmental Values 19 (2010): 7-31. doi: 10.3197/096327110X485365 Myhr, A.I. 2010. A Precautionary Approach to Genetically Modified Organisms: Challenges and Implications for Policy and Science in Journal of Agricultural and Environmental Ethics [Epub ahead of print]. DOI:10.1007/s10806-010-9234-x Myhr, A.I. 2010 Precautionary approach to genetically modified organisms (GMOs) and the need for biosafety research. In: Gottwald, F. et al (eds) Food Ethics, Springer, New York, pp.87-101. Nielsen, K.M. and Daffonchio, D. 2010 Unintended Horizontal Transfer of Recombinant DNA, TWN Biotechnology & Biosafety Series no. 13, TWN (ISBN: 978-967-5412-34-9) Olesen, I., Myhr, A.I. and G. Kristin Rosendal, G.K. 2010 Sustainable Aquaculture: Are We Getting There? Ethical Perspectives on Salmon Farming Online First, 14 June 2010 Journal of Agriculture and Environmental Ethics Ortiz-Catedral, L., Kurenbach, B. et al. 2010 A new isolate of beak and feather disease virus from endemic wild red-fronted parakeets (Cyanoramphus novaezelandiae) in New Zealand in Arch Virol, Published online 24 February 2010, DOI 10.1007/s00705-010- 0607-2 http://www.springerlink.com/content/r187g90706t5436q/ Quist, D., 2010. Vertical (Trans)gene Flow: Implications for Crop Diversity and Wild Relatives. TWN Biotechnology & Biosafety Series 11, TWN publishing, ISBN: 978-967-5412-26-4, 40 pp. Rosvoll, T. C. S., T. R. Pedersen, H. Sletvold, P. J. Johnsen, J. E. Sollid, G. S. Simonsen, L. B. Jensen, K. M. Nielsen, A. Sundsfjord. 2010. PCR-based plasmid typing in Enterococcus faecium strains reveals widely distributed pre25-, prum-, pip501-, and phtβrelated replicons associated with glycopeptides resistance and stabilizing toxin-antitoxin systems. FEMS Med. Microbiol. Immunol. 58, 254-268. Sletvold, H., O. G. Wikmark, P.J. Johnsen, G. S. Simonsen, A. Sundsfjord, and K. M. Nielsen. 2010. Tn1546 is part of a larger plasmid encoded genetic unit laterally disseminated among clonal Enterococcus faecium lineages. J. Antimicrob. Chemother. 65(9) 1894-1906. Traavik, T., Nielsen, K.M. and Quist, D. 2010 Genetically Engineered Cells and Organisms: Substantially Equivalent or Different? Publisher: TWN, ISBN: 978-967-5412-07-3 Tryland, M., Okeke, M.I., af Segarstad, C. H., Mørner, T., Traavik, T., and Ryser-Degiorgis, M-P. (2011). Orthopoxvirus DNA in the Eurasian Lynx population in Sweden and sequence comparisons with Scandinavian clinical cowpox virus isolates (Emerging Infectious Diseases, In Press). Tryland, M., Ryser-Degiorgis, M.-P., Okeke, M., Segerstad, C.H. og Traavik, T. 2010 The Re-emerging Cowpox Virus: Clinical Cases, Hosts and Reservoirs in Scandinavia, Published abstract BIT s World Congress of Virus and Infections 2010. Wickson, F., Delgado, A. and Kjølberg, K. 2010 Who or what is the public? Nature Nanotechnology, Published online 03 October 2010, doi:10.1038/nnano.2010.197 Wickson, F., Grieger, K. and Baun, A. 2010 Nature and Nanotechnology: Science, Ideology and Policy in International Journal of Emerging Technologies and Society Vol. 8, No. 1, 2010, pp: 5 23 19
Wickson, F., Gillund, F. and Myhr, A.I. (2010) Treating Nanoparticles with Precaution: The Importance of Recognising Qualitative Uncertainty in Scientific Risk Assessment. In: Nano goes macro, Social Perspectives on Nanoscience and Nanotechnology. Eds Kjølberg, K., Wickson, F. Pan Stanford Publishing, pp. 445-473 Wickson, F. (2010) Images in D. Guston (ed) Encyclopedia of Nanoscience and Society (SAGE: London) Wickson, F. (2010) Interdisciplinarity in D. Guston (ed) Encyclopedia of Nanoscience and Society (SAGE: London) Zeng, Q., B. Liu, B. Gilna, Y. Zhang, C. Zhu, H. Ma, J. Pang, G. Chen and J. Zhu Elevated CO2 effects on nutrient competition between a C3 crop (Oryza sativa L.) and a C4 weed (Echinochloa crusgalli L.) Nutrient Cycling in Agroecosystems: 1-12. Høringsuttalelser Assessment of the technical dossier of EFSA/GMO/UK/2009/76 submitted by the applicant for genetically modfiied soybean MON 87769. Mai 2010. Assessment of the technical dossier of EFSA/GMO/BE/2010/79 submitted by the applicant for MON 87701. Assessment of the technical dossier related to EFSA/GMO/ NL/2010/78 September 2010 Impact assessment of maize hybrid MON 89034 x MON 88017 from Monsanto (EFSA/GMO/BE/2009/71) Januar 2010 Impact assessment of maize hybrid MON 89034 x NK603 from Monsanto and Dow AgroSciences (EFSA/GMO/NL/2009/72) Januar 2010 Impact assessment of maize hybrid MON 89034 x 1507 x NK603 from Monsanto and Dow AgroSciences (EFSA/GMO/NL/2009/65) Januar 2010 Impact assessment of soy line MON 87701 x MON89788 from Monsanto (EFSA/GMO/NL/2009/73) Mars 2010 Impact assessment of maize MON 87460 from Monsanto(EFSA/ GMO/NL/2009/70) Mars 2010. Miljøforvaltningens prioriterte forskningsbehov 2010-2015: Innspill til høringsutkast fra GenØk - Senter for biosikkerhet. Februar 2010. Moderne bioteknologi fra 2012: Innspill på nasjonale utfordringer fra GenØk - Senter for biosikkerhet. Januar 2010. Kronikk/debatt Gillund, F. 2010. Et spørsmål om objektivitet. Kronikk i Nordlys 21.01.10 Gillund, F. og Myhr, A.I. 2010. Mange veier til bedre viten. Kronikk i Nordlys 29.09.10. Gilna, B. 2010. Ingen grenser for nye organismer. Nyhet Norges Forskningsråd 06.12.10. Heinemann, J.A. 2010. Are some scientists just taking the cis out of genetic engineering? Pt I. http://sciblogs.co.nz/guestwork/2010/02/11/ are-some-scientists-just-taking-the-cis-out-of-genetic-engineering-pt-i/. Heinemann, J.A. 2010. Are some scientists just taking the cis out of genetic engineering? Pt II. http://sciblogs.co.nz/guestwork/2010/02/12/ are-some-scientists-just-taking-the-cis-out-of-genetic-engineering-ptii/. Heinemann, J.A. 2010. Is genetic engineering just like breeding? http:// sciblogs.co.nz/guestwork/2010/02/15/is-genetic-engineering-just-likebreeding/. Quist, D. 2010 Hvem skal vokte vokterne? Leserbrev Nationen, 25.01.10 Wickson, F. (2010) Activists should be consulted in animal testing decisions Nature 463, p.293 Wickson, F. 2010 Mosquitoes: just how much biodiversity does humanity need? Nature Volume: 466, Page: 1041, doi:10.1038/4661041d Published online25 August 2010 Faktaark Anon. 2010a: Syntetisk biologi. Temaark fra Bioteknologinemnda. 08 2010. Tilgjengelig på: http://www.bion.no/filarkiv/2010/08/temaark_ syntetisk-biologi_100823_web.pdf (visited 15.11.2010) Samarbeid mellom Teknologirådet, Bioteknologinemnda og GenØk. Anon. 2010b: Syntetisk Biologi Liv Laga? Fra rådet til tinget nr. 29, oktober 2010. Et samarbeid mellom Teknologirådet, Bioteknologinemnda og GenØk. Publikasjoner 2006-2010 2010 2009 2008 2007 2006 Artikler (peer reviewed) 28 14 16 16 16 Bøker/doktorgradsavhandlinger 1 2 0 3 0 Bokkapitler/artikkelserier 4 2 2 21 1 Kronikker/debatter 9 5 2 2 3 Faktaark/hefter* 2 0 0 2 0 Høringer/rapporter* 10 7 2 2 3 * Nøyaktig oversikt eksisterer ikke for perioden 2006-2008. 20