Reglement for dei politiske utvala i Førde kommune. Førde kommune - Ei drivkraft med menneska i sentrum. Førde kommune - referanse: 12/ OJØ-

Reglement for dei politiske utvala i Førde kommune Førde kommune - Ei drivkraft med menneska i sentrum Førde kommune - referanse: 12/3390-2-OJØ-

INNHALD A. REGLEMENT FOR FØRDE KOMMUNESTYRE.... 4 1 Val og samansetjing.... 4 2 Ansvarsområde og gjeremål.... 4 3 Saksførebuing for kommunestyret.... 4 4 Innkalling til møte - Dokumentutlegging.... 4 5 Forfall - Varamedlemmer.... 5 6 Deltaking for andre i møte.... 5 7 Møtestyrar - Opne eller stengde dører - Teieplikt.... 5 8 Opning av møtet.... 5 9 Gjennomføring av møtet.... 6 10 Framlegg til vedtak og avrøysting.... 7 11 Avrøystingsmåten.... 7 12 Sendenemnder (Deputasjonar)... 7 13 Interpellasjon.... 8 14 Grunngjeve spørsmål.... 8 15 Føring av møtebok.... 8 16 Sekretariatet.... 8 17 Godtgjering.... 8 18 Plikt til å grunngje vedtak... 9 19 Lovlighetskontroll... 9 B. REGLEMENT FOR FØRDE FORMANNSKAP.... 10 1 Val og samansetjing.... 10 2 Ansvarsområde og gjeremål.... 10 3 Vedtaksmynde... 10 4 Innstillingsrett til kommunestyret.... 10 5 Mindretalsanke.... 11 6 Møte.... 11 7 Sekretariatet.... 11 C. REGLEMENT FOR PLANUTVALET... 12 2 Ansvarsområde og gjeremål.... 12 3 Innstillingsrett til kommunestyret.... 12 4 Mindretalsanke.... 12 5 Møte.... 12 1

6 Sekretariatet.... 13 7 Godtgjering.... 13 D. REGLEMENT FOR FINANSKOMITEEN... 14 1 Val og samansetjing.... 14 2 Ansvarsområde og gjeremål.... 14 3 Vedtaksmynde... 14 4Møte.... 14 5 Sekretariatet.... 15 6 Godtgjering... 15 E. REGLEMENT FOR LEVEKÅRSKOMITEEN OG SAMFUNNS- OG UTVIKLINGSKOMITEEN I FØRDE KOMMUNE.... 16 1 Val og samansetjing.... 16 2 Ansvarsområde og gjeremål.... 16 3 Vedtaksmynde... 16 4Møte.... 16 5 Sekretariatet.... 17 6 Godtgjering... 17 F. REGLEMENT FOR ADMINISTRASJONSUTVALET.... 18 1 Val og samansetjing.... 18 2 Ansvarsområde.... 18 3 Saker der utvalet har avgjerdsrett.... 18 4 Saker der utvalet har uttalerett.... 18 5 Innstillingsrett til kommunestyret.... 18 6 Mindretalsanke.... 18 7 Møte.... 18 8 Sekretariat... 19 9 Underutval... 19 10 Godtgjering... 19 G REGLEMENT FOR ELDRERÅDET... 20 1 Val og samansetjing.... 20 2 Ansvarsområde og gjeremål.... 20 3 Møte.... 20 4 Sekretariatet.... 20 5 Godtgjering... 21 H REGLEMENT FOR KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE... 22 1. Heimel... 22 2. Føremål... 22 2

3 Samansetjing... 22 4 Val... 22 5 Arbeidsoppgåver... 23 6 Møte.... 23 5 Sekretariatet.... 23 6 Godtgjering... 24 I. REGLEMENT FOR KLAGEUTVALA... 25 1 Val og samansetjing.... 25 2 Ansvarsområde og gjeremål.... 25 3 Vedtaksmynde... 25 4Møte.... 25 5 Sekretariatet.... 25 6 Godtgjering... 26 J. REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALET... 27 1 Kontrollutvalet sitt føremål... 27 2 Val samansetjing... 27 3 Kontrollutvalet sine oppgåver - Arbeidsområde og saksgang... 27 4 Møte og sakshandsaming i kontrollutvalet Saksgang... 28 5 Møte- og talerett... 28 6 Sekretariat... 29 7 Revisjon... 29 K. REGLEMENT FOR GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE I FØRDE KOMMUNE... 30 1 Fast årleg godtgjersle... 30 2 Møtegodtgjersle... 30 3 Tapt arbeidsforteneste... 31 4 Ettergodtgjersle... 31 5 Tolking av regleverket... 31 L. REGLEMENT FOR ORDFØRAREN... 32 M. REGLEMENT FOR DEI FOLKEVALDE SIN RETT TIL INNSYN... 34 2. Vedtak om innsyn... 34 3. Tidspunkt for rett til innsyn... 34 4. Særskilde reglar for innsyn i opplysningar undergjevne teieplikt m.m.... 34 5. Framgangsmåten ved krav om innsyn - tilhøvet til administrasjonen... 35 N. Reglement for ungdommens bystyre... 36 3

A. REGLEMENT FOR FØRDE KOMMUNESTYRE. 1 Val og samansetjing. Kommunestyret har 27 medlemmer med varamedlemmer valde av dei røysteføre innbyggjarane i kommunen etter reglar fastsette i lov. Valet gjeld for den kommunale valperioden. Opprykk og nyval skjer i samsvar med 16 i kommunelova. 2 Ansvarsområde og gjeremål. Kommunestyret er det øverste kommunale organ og har det totale ansvaret for kommunen si samla verksemd slik det går fram av kommunelova. Forutan dei gjeremål som er lagde til kommunen i kommunelova og anna lovverk, kan kommunestyret ta opp andre gjeremål etter eige ynskje dersom det ikkje er i strid med lover og overordna regelverk. Kommunestyret kan utføre gjeremåla sjølv eller overlate det til andre organ etter reglar i lov og delegasjonsvedtak. Kommunestyret kan likevel krevje ei kvar sak lagt fram for seg til orientering eller avgjerd. 3 Saksførebuing for kommunestyret. Ordføraren set opp sakliste for møta i kommunestyret. Rådmannen skal i samsvar med 23, 2. ledd i kommunelova sjå til at dei sakene som skal opp i kommunestyret, er førebudde på forsvarleg måte, og slik det er kravd i lov, reglement og andre bindande føresegner. Formannskapet og kommunestyrekomiteane gir tilråding i saker som skal handsamast av kommunestyret i samsvar med med gjeldande lov og reglement. Rådmannen syter for at saksdokumenta vert sendt til medlemmene i kommunestyret og dei tre første varamedlemmene i kvar partigruppe, rådmannen og kommunerevisjonen samstundes med innkallinga til kommunestyremøtet (jfr. 4 nedanfor). 4 Innkalling til møte - Dokumentutlegging. Ordføraren kallar kommunestyret saman til møte i samsvar med vedtatt møteplan, når han/ho elles finn det turvande, når minst 1/3 av kommunestyremedlemmene krev det, eller når formannskapet vedtar det. Innkallinga skal innehalde opplysningar om tid og stad for møtet, oppgåve over dei sakene som skal handsamast og opplysningar om kvar saksdokumenta er utlagde. Innkalling og sakliste skal normalt sendast ut seks dagar før møtet. Andre varamedlemmer som skal møte, skal få innkallinga tilsendt så snart som mogleg. Innkallinga skal kunngjerast i dei blada som ordføraren fastset - i regelen med ein frist på åtte dagar med mindre andre fristar er fastsett i lov og forskrifter. 4

Samstundes med at innkallinga vert kunngjort, skal dokumenta i alle sakene leggast ut - i original eller avskrift - til ettersyn på Kommunehuset fram til møtedagen. Dette gjeld likevel ikkje dokument som ikkje er offentlege. På dokument som ikkje kan offentleggjerast, skal det gå tydeleg fram av dokumenta at dei ikkje kan offentleggjerast, og dei som mottar slike dokument, pliktar å syte for at dei ikkje kjem på avvegar. 5 Forfall - Varamedlemmer. Kan ein som er innvald i kommunestyret eller ein innkalla varamedlem p.g.a. lovleg forfall ikkje møte, eller dersom han er ugild i ei sak, skal han straks melde frå til ordføraren og oppgje forfallsgrunn. Ordføraren skal straks kalle inn varamedlem etter reglane i kommunelova 16. Det same skal ordføraren gjere når han veit at nokon må gå frå fordi han er ugild i ei sak som skal opp på møtet. Må nokon p.g.a. lovleg forfall gå frå møtet før det er slutt, skal han straks seie frå til møtestyraren. Er varamedlem til stades, eller kan det kallast inn varamedlem, skal han ta del i møtet i samsvar med 16 i kommunelova i staden for den som må gå frå. Dersom ein varamedlem lovleg har tatt sete i møtet, og den han møter for, eller ein varamedlem som står framføre han i nummerorden, kjem til møtelokalet, tar den førstnemnde del i møtet til dei er ferdige med den saka som var påbyrja då den andre kom. 6 Deltaking for andre i møte. Rådmannen møter med talerett i kommunestyret, anten personleg eller ved ein av sine underordna. Andre kan vere med i møtet når ei særskild lovføresegn gjev dei rett til det, og då med dei rettar og plikter som vedkommande lov gjev dei. Assisterande rådmann og kommunalsjefane kan vere med i møtet. Det same gjeld andre kommunale tenestemenn og særlege sakkunnige når ordføraren eller kommunestyret kallar dei inn. Desse kan gje opplysningar og utgreiingar, men har elles ikkje rett til å vere med i drøftingane. 7 Møtestyrar - Opne eller stengde dører - Teieplikt. Ordføraren eller varaordføraren styrer møtet. Har begge forfall vert det vald møtestyrar etter reglane i 32 i kommunelova. Møta vert halde for opne dører, med dei unntak som går fram av 31 og 31a. Personsaker skal alltid handsamast for stengde dører. Vert det vedtatt at ei sak skal handsamast for stengde dører, har dei som sit i kommunestyret og dei kommunale tenestemennene som er til stades, plikt til å teie om drøftingane så langt ikkje noko anna er vedtatt. Denne plikta varer til noko anna vert vedtatt eller til grunnane for vedtaket om stengde dører har falle bort. Er det andre til stades når ei slik sak er føre, skal møtestyraren krevje lovnad om teieplikt av dei. 8 Opning av møtet. Møtet vert sett etter at opprop av kommunestyremedlemmene er gjort og det viser at vilkåra for å halde møtet er oppfylt. 5

Frå no og til møtet er slutt kan ingen i forsamlinga forlate salen for kortare eller lengre tid utan å melde frå til møtestyraren på førehand. Medlemmer og varamedlemmer som kjem etter oppropet, skal melde seg til møtestyraren før dei tar sete. 9 Gjennomføring av møtet. Etter møtet er sett skal saklista for møtet godkjennast. Ei sak som ikkje er nemnd i innkallinga til kommunestyremøtet kan ikkje takast opp til realitetsavgjerd dersom anten møtestyraren eller 1/3 av forsamlinga set seg imot at saka skal bli avgjort, jfr. 34 i kommunelova. Møtet vert så gjennomført i samsvar med vedtatt sakliste. Ein representant kan rette førespurnad til ordføraren også om saker som ikkje står på sakslista, jfr. 34.2 i kommunelova. Slike førespurnader skal kome til slutt i møtet. Møtestyraren greier ut om sakene så langt det er turvande, og seier frå om dei dokument som er komne inn etter at tilrådinga vart gitt. Talarane får normalt ordet i den rekkefølgja dei ber om det. Møtestyraren kan dersom det er best for drøftingane, tildele ordet gruppert etter deltema i saka. Før eller etter at ordskiftet har tatt til i ei sak, kan kommunestyret vedta kor mange minutt kvart innlegg kan vare. Det er høve til replikk like etter eit innlegg og før neste talar på lista får ordet. Replikken skal vere kort og eit direkte tilsvar på talaren sitt innlegg. Ordføraren kan gje talar høve til svar til replikk. Den som er ugild eller gitt fritak i ei sak etter 40 i kommunelova, skal ikkje vere med på å drøfte eller avgjere saka. Talaren skal rette orda sine til møtestyraren, ikkje til møtelyden. Han/ho skal halde seg nøye til saka eller til den delen av saka som ordskiftet gjeld. Møtestyraren skal sjå til at dettte vert gjort. Om nokon bryt ordensreglane i reglementet, skal møteleiaren gje vedkommande ei åtvaring, to gonger om det er naudsynt. Rettar han seg ikkje etter reglementet, kan møteleiaren ta frå han ordet eller ved avstemming la kommunestyret avgjere om vedkommande skal stengast ute frå resten av møtet. Det må ikkje seiast noko som krenkar møtelyden, nokon av kommunestyremedlemmene eller andre. Heller ikkje må nokon lage ståk eller uro som uttrykk for tilslutning eller misnøye. Møtestyraren skal syte for å halde oppe god orden i møtesalen og elles i bygningen. Han skal syte for at talarane ikkje vert stoppa eller uroa frå nokon kant. Dersom tilhøyrarane ved meiningsytring eller på annan måte uroar drøftingane, kan møtestyraren vise bort anten alle eller somme av tilhøyrarane. Det same gjeld om dei elles syner framferd som er i strid med god orden. Teikningar, tabellar, transperentar, plakatar og liknande må ikkje vere oppsette eller setjast opp i møtesalen under møta utan at møtestyraren eller kommunestyret gjev samtykke. Opptak av lyd og/eller bilde, direkte kringkastingsoverføring eller overføring via interentt er tillatt når møtet vert halde for åpne dører, og dette ikkje forstyrrar avviklinga av møtet. Er ei sak tatt opp til handsaming, kan ikkje møtet avsluttast før saka er avgjort ved avrøysting eller kommunestyret har vedtatt å utsetje drøftingane om saka. 6

10 Framlegg til vedtak og avrøysting. Berre dei som lovleg deltek i kommunestyremøtet kan kome med framlegg til vedtak, så sant ikkje noko særskild lovføresegn gjev andre rett til å kome med framlegg. Framlegget skal normalt leverast inn skrifteleg til møtestyraren og underteiknast av den som set det fram. Møtestyraren skal referere framlegget. Eit framlegg til vedtak kan likevel settast fram muntleg dersom det er kortfatta og lett forståeleg. Når saka er tatt opp til avrøysting, kan det ikkje settast fram nye eller endra forslag til vedtak eller førast vidare ordskifte om framlegga. Berre dei kommunestyremedlemmene som er i salen når saka vert tatt opp til avrøysting, har rett til å røyste. Dei kan ikkje gå frå salen før avrøystinga er slutt, og har plikt til å røyste. Ved val og tilsetting kan det røystast blankt, jfr. kommunelova 40,2. Er saka oppdelt, eller skal det røystast over fleire framlegg, set møtestyraren fram framlegg om rekkefølgja i avrøystingane. Dersom det vert ordskifte om dette, skal møtestyraren sjå nøye til at talarane berre held seg til avrøystingsspørsmålet. Før endeleg avrøysting i ei sak, kan møtelyden halde prøverøystingar som ikkje er bindande. Resultatet av prøverøystingane skal protokollførast. 11 Avrøystingsmåten. Avrøysting skal gjennomførast på ein av desse måtane: a Ved stillteiande godkjenning når ingen seier imot eit framlegg som møtestyraren set fram med spørsmål om nokon har noko å seie imot det. b Ved at møtestyraren ber dei som er imot eit framlegg, om å reise seg eller rekke opp handa. Når møtestyraren vil, eller ein annan i møtelyden krev det, skal det haldast motprøve, slik at dei som er for framlegget, reiser seg eller rettar opp handa. c Ved namneopprop, med ja eller nei som svar, når møtestyraren ropar opp namna på dei som møter. Det skal avgjerast ved loddtrekning kva namn ein skal byrje med, og så skal ein halde fram etter alfabetet. Ein medlem som møtestyraren oppnemner, kontrollerer røysteavgjevinga ved å merke av på medlemslista. d Ved røystesetlar utan underskrift. Møtestyraren oppnemner to av kommunestyremedlemmene til å telje røystene. Røystesetlar kan berre nyttast ved val eller tilsetjing av tenestemenn. Ved slike avrøystingar skal dei nyttast dersom noko medlem krev det. Står røystene likt i ei avrøysting, er røysta frå møtestyraren avgjerande. Val vert i tilfelle avgjorde ved loddtrekking.( 38.1). 12 Sendenemnder (Deputasjonar). Når utsendingar frå samskipnader og grupper vil møte for kommunestyret og uttale seg om ei sak, skal dei melde frå om det til ordføraren seinast dagen før møtet. Møtelyden avgjer om utsendingane skal takast imot. Vert dei mottekne, skal dei møte utanfor møtesalen for eit utval frå kommunestyret. I utvalet bør det vere nokon med frå kvar partigruppe i kommunestyret når dette er mogleg. Er ordføraren eller varaordføraren med i utvalet, skal han vere leiar for det. Elles vel utvalet sjølv leiar. 7

Når dei har høyrt det utsendingane har å seie og tatt imot skrifteleg utgreiing frå dei, om dei kjem med det, skal leiaren i utvalet gje kommunestyret melding om det som utsendingane har halde fram. Gjeld det ei sak som står i innkallinga, skal han/ho gje slik melding når denne saka blir handsama. Elles gjev han/ho melding når kommunestyret har gjort seg ferdig med dei sakene som står i innkallinga. 13 Interpellasjon. Ein kommunestyrerepresentant kan seinast ei veke før kommunestyremøtet skriftleg fremme interpellasjon til ordføraren. Ein interpellasjon er ein førespurnad som gjeld prinsipielle spørsmål, og interpellanten eller svararen kan fremme forslag som kan takast opp til votering dersom ikkje ordføraren eller 1/3 av forsamlinga set seg imot det. Interpellanten og svararen kan få ordet to gonger kvar, mens andre talarar kan få ordet ein gong kvar. 14 Grunngjeve spørsmål. Ein kommunestyrerepresentant kan seinast to dagar før kommunestyret skriftleg rette ein førespurnad til ordføraren om eit konkret tilhøve. Den som har stilt spørsmålet kan få ordet til å lese opp spørsmålet og deretter får svararen ordet til svar. Den som spør og svararen kan få ordet ein gong til. Det skal ikkje fremjast forslag i samband med grunngjeve spørsmål. 15 Føring av møtebok. Sekretariatet fører møtebok for møta i kommunestyret. I møteboka skal det førast inn for kvart møte møtestad og møtetid, innkallinga (innkallingsdag og -møte), namna til dei som ikkje møter og namna til dei varamedlemmene som er i staden. Kjem nokon til eller går nokon frå medan møtet varer, skal det førast inn, slik at boka saman med lista over dei som er valde, syner kven som har vore med i kvar sak. Elles skal førast inn det som trengst for å syne gangen i handsaminga og at vedtaka er gjorde etter rett framgangsmåte. Møtestyraren avgjer om nokon skal få utsegner innførde i møteboka. Kjem det motmæle mot hans avgjerd, skal kommunestyret avgjere spørsmålet. Møtestyraren og minst to andre som er med i kommunestyret, skriv under møteboka. Møteboka skal leggast fram for kommunestyret i det første påfølgjande møtet. Protokoll frå møtet skal så snart som mogeleg etter møtet leggast ut på kommunen sine internettsider. 16 Sekretariatet. Rådmannen syter for sekretariatfunksjonen for kommunestyret og utfører denne under leiing av ordføraren. Sekretariatet sender stadfesta utskrift av kommunestyrevedtaka til rette vedkommande innan åtte dagar etter at vedtaket er gjort. 17 Godtgjering. Medlemmene i kommunestyret skal ha godtgjering etter dei føresegner som gjeld til eikvar tid. 8

18 Plikt til å grunngje vedtak I samsvar med 24 i forvaltningslova må alle enkeltvedtak som fører med seg myndighetsutøving grunngjevast. I ein del saker inneber dette at grunngjevinga må byggast inn i vedtaket. Grunngjevinga må vere slik at den kan danne utgangspunkt for ei rettsleg vurdering i ei eventuell klagesak. 19 Lovlighetskontroll I samsvar med 59 i kommuneloven kan 3 eller fleire medlemmar av kommunestyret bringe ei avgjerd treft av eit folkevalt organ eller den kommunale administrasjonen inn for departementet (Fylkesmannen) til kontroll av om avgjersla er lovleg. Krav om kontroll av om vedtak er lovleg, skal fremjast skriftleg for det organ som har treft den aktuelle avgjerda. Dersom dette organet opprettheld avgjersla, vert saka sendt til departementet (Fylkesmannen). Kontroll av om eit vedtak er lovleg fører ikkje automatisk til utsett iverksetting av vedtaket. Avgjerd om tilsetting, oppseiing eller avskjed er ikkje omfatta av denne regelen. 9

B. REGLEMENT FOR FØRDE FORMANNSKAP. 1 Val og samansetjing. Formannskapet har ni medlemmer med varamedlemmer valde av kommunestyret etter dei reglar som går fram av kommunelova. Ordføraren leiar møta i formannskapet. 2 Ansvarsområde og gjeremål. Forutan det ansvar og dei gjeremål som er pålagde formannskapet direkte etter kommunelova, har formannskapet fylgjande ansvarsområde og gjeremål: tverrsektorielt interkommunalt samarbeide og kontakt. overordna leiing og samordning av den kommunale verksemda. kommuneplanlegging og arealplanlegging (planutval, sjå eige reglement). overordna næringsutviklingsarbeid. sivilt beredskap. ta avgjerder i saker som kommunestyret har gitt formannskapet fullmakt til å avgjere. valstyre delegere avgjerdsmakt til administrasjonssjefen etter reglane i 23 i kommunelova. Formannskapet fører kontroll med at vedtak innanfor ansvarsområdet sitt blir utførte. 3 Vedtaksmynde Formannskapet tek avgjerd i alle saker som ikkje vert avgjort av bystyret, og i saker som ikkje vert avgjort i andre organ etter lov eller delegert mynde. Dette gjeld også fråsegner og tilrådingar til KS, fylkeskommunale og statlege organ m.m. 1 4 Innstillingsrett til kommunestyret. Formannskapet innstiller til kommunestyret i fylgjande saker: a b c kap. 5. d e økonomiplan og årsbudsjett i samsvar med 44 og 45 i kommunelova. periodiske endringar/justeringar av økonomiplan/årsbudsjett. endringar/justeringar i økonomiplan, årsbudsjett i samsvar med Førde kommune sitt økonomireglement rapportering i samsvar med kap. 8 i Førde kommune sitt økonomireglement rekneskap, årsmelding og årsrapport i samsvar med kap. 7 i Førde kommune sitt økonomireglement 1 Førde kommune sitt delegeringsreglement vedteken i sak 14/04 i Bystyret 10

f alle andre saker som kommunestyret eller ordføraren ikkje har bestemt skal gå direkte frå kommunestyrekomiteane Rådmannen syter for at dei sakene som vert lagde fram for formannskapet, er førebudde på forsvarleg måte og i samsvar med dei reglane som lov og andre bindande føresegner gir. 5 Mindretalsanke. I saker der formannskapet har fått delegert avgjerdsmakt frå kommunestyret, kan eit medlem eller ordføraren før møtet er slutt krevje at saka blir lagt fram for kommunestyret. 6 Møte. Ordføraren kallar formannskapet saman til møte i samsvar med vedtatt møteplan, når ordføraren finn det turvande, når minst 1/3 av medlemmene krev det, eller når kommunestyret krev det. Møteinnkallinga og saksdokumenta skal normalt sendast ut minst tre dagar på førehand. Dokumenta skal sendast til dei faste medlemmene, varamedlemmane og medlemmane i Kontrollutvalet forutan rådmannen. Elles etter liste godkjent av formannskapet. Utskrifta av møteboka vert publisert på kommunen sine heimesider. Formannskapet er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stades. Avgjerder skal ha vanleg fleirtal. Er røystetala like, gjer røysta til ordføraren utslaget. Rådmannen har møte- og talerett i møta, anten personleg eller ved ein av sine underordna. Det skal førast møtebok. Utskrifta av møteboka skal så snart råd er, sendast til medlemmene av formannskapet. Møta i formannskapet skal haldast for opne dører. Formannskapet kan bestemme at ei sak skal handsamast for stengde dører dersom omsynet til personvernet eller andre tungtvegande private eller offentlege interesser tilseier dette. Elles gjeld 4-12 og 18 i reglementet for kommunestyret tilsvarande. 7 Sekretariatet. Rådmannen syter for sekretariatfunksjonen for formannskapet og utfører denne under leiing av ordføraren. Sekretariatet fører møtebok for møta i formannskapet og for valstyret. Det skal dessutan førast særskilt kartotek for alle val som er gjorde av formannskap og kommunestyre. Elles gjeld 15 om føring av møtebok for kommunestyret tilsvarande. 11

C. REGLEMENT FOR PLANUTVALET 1 Val og samansetjing. Planutvalet har ni medlemmer med varamedlemmer valde av kommunestyret etter dei reglar som går fram av kommunelova. Planutvalet skal så langt det er mogeleg i høve lovverket, vere personidentisk med formannskapet. Ordføraren leiar møta i planutvalet. 2 Ansvarsområde og gjeremål. Planutvalet er kommuneplanutval og kommunen sitt faste utval for plansaker etter plan- og bygningslova, jfr. sak 32/09 i Bystyret om delegering i samband med ny plan- og bygningslov. 3 Innstillingsrett til kommunestyret. Planutvalet innstiller til kommunestyret i alle saker innan sitt ansvarsområde. Andre folkevalde organ skal ikkje handsame planutvalsaker utan at planutvalet sjølv vedtek det. Rådmannen syter for at dei sakene som vert lagde fram for planutvalet, er førebudde på forsvarleg måte og i samsvar med dei reglane som lov og andre bindande føresegner gir. 4 Mindretalsanke. I saker der planutvalet har fått delegert avgjerdsmakt, kan eit medlem eller ordføraren før møtet er slutt krevje at saka blir lagt fram for kommunestyret. 5 Møte. Ordføraren kallar planutvalet saman til møte i samsvar med vedtatt møteplan, når ordføraren finn det turvande, når minst 1/3 av medlemmene krev det, eller når kommunestyret krev det. Møteinnkallinga og saksdokumenta skal normalt sendast ut minst åtte dagar på førehand. Dokumenta skal sendast til medlemmer og alle varamedlemmer forutan rådmannen. Elles etter liste godkjent av planutvalet. Innkallinga skal sendast gruppeleiarane. Utskrifta av møteboka vert publisert på kommunen sine heimesider. Planutvalet er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er tilstades. Avgjerder skal ha vanleg fleirtal. Er røystetala like, gjer røysta til ordføraren utslaget. 12

Rådmannen og plansjefen har møte- og talerett i møta, anten personleg eller ved ein av sine underordna. Det skal førast møtebok. Stadfesta utskrifta av møteboka skal så snart råd er sendast til medlemmene av planutvalet. Møta i utvalet skal haldast for opne dører. Utvalet kan bestemme at ei sak skal handsamast for stengde dører dersom omsynet til personvernet eller andre tungtvegande private eller offentlege interesser tilseier dette. Elles gjeld 4-12 og 18 i reglementet for kommunestyret tilsvarande. 6 Sekretariatet. Rådmannen syter for sekretariatfunksjonen for planutvalet og utfører denne under leiing av ordføraren. Sekretariatet fører møtebok for møta i planutvalet. Elles gjeld 15 om føring av møtebok for kommunestyret tilsvarande. Sekretariatet sender stadfesta utskrift av planutvalsvedtaka til rette vedkommande innan åtte dagar etter at vedtaket er gjort. 7 Godtgjering. Medlemmene i planutvalet skal ha godtgjering etter dei føresegner som gjeld til eikvar tid. 13

D. REGLEMENT FOR FINANSKOMITEEN 1 Val og samansetjing. Finanskomiteen er oppretta i medhald av 10a i kommunelova og har 9 medlemmar valt blant kommunestyret sine faste medlemmar i samsvar med 10a i kommunelova 2. Finanskomiteen er personidentisk med Formannskapet. Ordføraren er leiar i komiteen og leiar møta i finanskomiteen. Varaordføraren er nestleiar. 2 Ansvarsområde og gjeremål. Finanskomiteen har ansvaret for den overordna økonomiske planlegginga i Førde kommune og skal utarbeide årsbudsjett og økonomiplan. Finanskomiteen vil også ha ansvar for økonomiske strategiar, reglement o.l. for den økonomiske forvaltninga i kommunen. Formannskapet skal etter kommunelova 44 og 45 gje innstilling til kommunestyret om økonomiplan og årsbudsjett. 3 Vedtaksmynde Komiteen er saksførebuande organ for kommunestyret og har etter 10a i kommunelova ikkje avgjerdsmynde. Den innstiller til kommunestyret i saker knytt til ansvarsområdet. 4Møte. Komiteleiaren kallar komiteen saman til møte i samsvar med vedtatt møteplan, når leiaren eller ordføraren finn det turvande, når minst 1/3 av medlemmene krev det, eller når kommunestyret krev det. Ordføraren kan bestemme at saker høyrande under dei ulike komiteane sine ansvarsområde skal handsamast av formannskapet dersom dei har økonomiske konsekvensar utover rammene i gjeldande budsjett. Møteinnkallinga og saksdokumenta skal normalt sendast ut minst tre dagar på førehand. Dokumenta skal sendast til dei faste medlemmene, varamedlemmane og medlemmane i Kontrollutvalet forutan rådmannen. Elles etter liste godkjent av komiteen. Utskrifta av møteboka vert publisert på kommunen sine heimesider. Komiteen er vedtaksfør når minst halvparten av medlemmene er tilstades. Avgjerder skal ha vanleg fleirtal. Er røystetala like, gjer røysta til leiaren utslaget. Rådmannen har møte- og talerett i møta, anten personleg eller ved ein av sine underordna. Det skal førast møtebok. 2 I perioden 2007-2011 har Levekårskomiteen hatt 9 medlemmar, Samfunns- og utviklingskomiteen 8 medlemmar, Finanskomiteen 9 medlemmar. Ein kommunestyremedlem sit i Kontrollutvalet. 14

Møta i komiteen skal haldast for opne dører. Komiteen kan bestemme at ei sak skal handsamast for stengde dører dersom omsynet til personvernet eller andre tungtvegande private eller offentlege interesser tilseier dette. Elles gjeld 4-12 og 18 i reglementet for kommunestyret tilsvarande. 5 Sekretariatet. Rådmannen syter for sekretariatfunksjonen for komiteane og utfører denne under leiing av komiteleiaren. Rådmannen syter for at dei sakene som vert lagde fram for komiteen, er førebudde på forsvarleg måte og i samsvar med dei reglane som lov og andre bindande føresegner gir. Sekretariatet fører møtebok for møta i komiteen. Elles gjeld 15 om føring av møtebok for kommunestyret tilsvarande. 6 Godtgjering Medlemmene i komiteen skal ha godtgjering etter dei føresegner som gjeld til eikvar tid. 15

E. REGLEMENT FOR LEVEKÅRSKOMITEEN OG SAMFUNNS- OG UTVIKLINGSKOMITEEN I FØRDE KOMMUNE. 1 Val og samansetjing. Dei to kommunestyrekomiteane er oppretta i medhald av 10a i kommunelova. Kommunestyret fastset tal medlemmar i dei to komiteane og vel medlemmane blant kommunestyret sine faste medlemmar i samsvar med 10a i kommunelova 3. Kommunestyret vel leiar og nestleiar i dei to komiteane. 2 Ansvarsområde og gjeremål. Levekårskomiteen har ansvaret for saker knytt til følgjande fagområde: Barn og unge Undervisning Barnehage Barnevern Sosial Eldre Pleie- og omsorg Helse Samfunns- og utviklingskomiteen har ansvaret for saker knytt til følgjande fagområde: Kultur Næring Landbruk Organisering Teknisk Miljø Samfunn 3 Vedtaksmynde Komiteane er saksførebuande organ for kommunestyret og har etter 10a i kommunelova ikkje avgjerdsmynde. Dei innstiller til kommunestyret i saker knytt til ansvarsområdet. 4Møte. Komiteleiaren kallar komiteen saman til møte i samsvar med vedtatt møteplan, når leiaren eller ordføraren finn det turvande, når minst 1/3 av medlemmene krev det, eller når kommunestyret krev det. 3 I perioden 2007-2011 har Levekårskomiteen hatt 9 medlemmar, Samfunns- og utviklingskomiteen 8 medlemmar, Finanskomiteen 9 medlemmar. Ein kommunestyremedlem sit i Kontrollutvalet. 16

Ordføraren kan bestemme at saker høyrande under dei ulike komiteane sine ansvarsområde skal handsamast av formannskapet dersom dei har økonomiske konsekvensar utover rammene i gjeldande budsjett. Møteinnkallinga og saksdokumenta skal normalt sendast ut minst tre dagar på førehand. Dokumenta skal sendast til dei faste medlemmene, varamedlemmane og gruppeleiarane i kommunestyret forutan rådmannen. Elles etter liste godkjent av komiteen. Utskrifta av møteboka vert publisert på kommunen sine heimesider. Komiteen er vedtaksfør når minst halvparten av medlemmene er tilstades. Avgjerder skal ha vanleg fleirtal. Er røystetala like, gjer røysta til leiaren utslaget. Rådmannen har møte- og talerett i møta, anten personleg eller ved ein av sine underordna. Ordføraren har møte-, tale og forslagsrett i komitemøta. Det skal førast møtebok. Møta i komiteen skal haldast for opne dører. Komiteen kan bestemme at ei sak skal handsamast for stengde dører dersom omsynet til personvernet eller andre tungtvegande private eller offentlege interesser tilseier dette. Elles gjeld 4-12 og 18 i reglementet for kommunestyret tilsvarande. 5 Sekretariatet. Rådmannen syter for sekretariatfunksjonen for komiteane og utfører denne under leiing av komiteleiaren. Rådmannen syter for at dei sakene som vert lagde fram for komiteane, er førebudde på forsvarleg måte og i samsvar med dei reglane som lov og andre bindande føresegner gir. Sekretariatet fører møtebok for møta i komiteen. Elles gjeld 15 om føring av møtebok for kommunestyret tilsvarande. 6 Godtgjering Medlemmene i komiteane skal ha godtgjering etter dei føresegner som gjeld til ei kvar tid. 17

F. REGLEMENT FOR ADMINISTRASJONSUTVALET. 1 Val og samansetjing. Administrasjonsutvalet er samansett av fem medlemer frå formannskapet og to representantar valde av arbeidstakarorganisasjonane. Kommunestyret vel dei politiske medlemmene frå formannskapet, og leiar og nestleiar mellom desse. 2 Ansvarsområde. Administrasjonsutvalet har som arbeidsområde dei oppgåvene som gjeld tilhøvet mellom kommunen som arbeidsgjevar og dei tilsette) og som ikkje er lagde til andre organ, jfr. 25 i kommunelova og del B 4 i Hovudavtalen. 3 Saker der utvalet har avgjerdsrett. Administrasjonsutvalet gjer vedtak innafor den ramma og etter dei retningslinjene som er fastsette i lov, heimla i lov eller vedtekne av kommunestyret eller formannskapet. - fastesette lønsvilkåra for rådmannen 4 Saker der utvalet har uttalerett. Administrasjonsutvalet har uttalerett i alle saker det ikkje har fullmakt til å avgjere innanfor sitt ansvars- og arbeidsområde, og har plikt til å uttale seg, når overordna organ bed om det. Administrasjonsutvalet kan elles ta opp og uttale seg i saker som på annan måte kan få følgjer for tilhøvet mellom kommunen som arbeidsgjevar og dei tilsette. 5 Innstillingsrett til kommunestyret. Administrasjonsutvalet innstiller til kommunestyret i saker innan utvalet sitt arbeidsområde med unntak av dei saker der innstillingsretten er lagd til formannskapet, jfr. 4 i reglementet for formannskapet. 6 Mindretalsanke. I saker der administrasjonsutvalet har fått delegert avgjerdsmakt frå kommunestyret, kan eit medlem eller ordføraren før møtet er slutt krevje at saka blir lagt fram for kommunestyret. 7 Møte. Leiaren kallar administrasjonsutvalet saman til møte i samsvar med vedtatt møteplan, når leiaren meiner det er turvande, når minst ein tredel av medlemmene krev det eller når kommunestyret krev det. 18

Møteinnkalling skal normalt sendast ut åtte dagar på førehand. Saksdokumenta skal sendast til medlemmer og alle varamedlemmer forutan ordføraren og rådmannen. Elles etter liste godkjent av utvalet. Innkallinga skal sendast gruppeleiarane. Utskrifta av møteboka vert publisert på kommunen sine heimesider. Administrasjonsutvalet er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er tilstades. Avgjerder skal ha vanleg fleirtal. Er røystetala like, gir røysta til leiaren utslaget. Ordføraren og rådmannen har møte-, tale-, og framleggsrett i møta. Rådmannen kan la seg representere ved ein av sine underordna. Det skal førast møtebok. Møta i utvalet skal haldast for opne dører. Utvalet kan bestemme at ei sak skal handsamast for stengde dører dersom omsynet til personvernet eller andre tungtvegande private eller offentlege interesser tilseier dette. Elles gjeld 4-12 og 18 i reglementet for kommunestyret tilsvarande. 8 Sekretariat Rådmannen syter for sekretariatsfunksjonen for administrasjonsutvalet og utfører denne under leiing av leiaren. Sekretariatet fører møteboka for utvalet, jfr. 15 om føring av møtebok i reglementet for kommunestyret. Rådmannen syter for at dei sakene som vert lagde fram for utvalet, er førebudde på forsvarleg måte og i samsvar med dei reglane som lov og andre bindande føresegner gir. 9 Underutval Administrasjonsutvalet opprettar dei underutval det sjølv finn ynskjeleg. 10 Godtgjering Medlemmene i administrasjonsutvalet skal ha godtgjering etter dei føresegner som gjeld til eikvar tid. 19

G REGLEMENT FOR ELDRERÅDET 1 Val og samansetjing. Eldrerådet er oppretta i medhald av lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av 08.11.1991. Eldrerådet har 5 medlemmar med personlege varamedlemmer, valt av kommunestyret for den kommunale valperioden. Pensjonistforeningar har høve til å komme med forslag til medlemmar. Fleirtalet av medlemmane i rådet skal vere alderspensjonistar frå kommunen. 2 av medlemmane skal vere medlemmar i kommunestyret. Rådet vel sjølv leiar og nestleiar blant alderspensjonistane. Dersom leiaren fell frå, eller vert løyst frå vervet, skal det veljast ny leiar. 2 Ansvarsområde og gjeremål. Eldrerådet er eit rådgjevande organ for kommunen, og skal ha til handsaming alle saker som skal til handsaming i politiske organ og som vedrører levekåra for eldre i kommunen. Eldrerådet skal ha høve til uttale seg om: årsbudsjett, økonomiplan og handlingsplanar tiltak og planar for helse- og sosialsektoren som gjeld eldre saker med særleg interesse for eldre Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som gjeld dei eldre i kommunen. 3 Møte. Leiaren kallar rådet til møte i samsvar med vedtatt møteplan, når leiaren eller ordføraren finn det turvande, når minst 1/3 av medlemmene krev det, eller når kommunestyret krev det. Møteinnkallinga og saksdokumenta skal normalt sendast ut minst tre dagar på førehand. Dokumenta skal sendast til dei faste medlemmene, rådmannen og ordførar. Elles etter liste godkjent av eldrerådet. Utskrifta av møteboka vert publisert på kommunen sine heimesider. Eldrerådet er vedtaksfør når minst halvparten av medlemmene er tilstades. Avgjerder skal ha vanleg fleirtal. Er røystetala like, gjer røysta til leiaren utslaget. Rådmannen har møte- og talerett i møta, anten personleg eller ved ein av sine underordna. Ordføraren har møte-, tale og forslagsrett i møta i eldrerådet. Det skal førast møtebok. Møta i rådet skal haldast for opne dører. Elles gjeld 4-12 og 18 i reglementet for kommunestyret tilsvarande. 4 Sekretariatet. Rådmannen syter for sekretariatfunksjonen for rådet og utfører denne under leiing av leiaren i eldrerådet. 20

Rådmannen syter for at dei sakene som vert lagde fram for eldrerådet, er førebudde på forsvarleg måte og i samsvar med dei reglane som lov og andre bindande føresegner gir. Sekretariatet fører møtebok for møta i eldrerådet. Elles gjeld 15 om føring av møtebok for kommunestyret tilsvarande. 5 Godtgjering Medlemmene i eldrerådet skal ha godtgjering etter dei føresegner som gjeld til ei kvar tid. 21

H REGLEMENT FOR KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE 1. Heimel Lov av 17.06.2005 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne jf. Rundskriv A-29/2007 frå AID. 2. Føremål 2.1. Rådet skal arbeide for at menneske med nedsett funksjonsevne vert sikra open, brei og tilgjengeleg medverknad i arbeidet med saker som er særleg viktige for menneske med nedsett funksjonsevne. 2.2. Rådet er eit rådgjevande organ for kommunen i saker som vedkjem menneske med nedsett funksjonsevne, og skal medverke til at sentrale og lokale retningsliner og overordna politiske målsetjingar vert følgde opp innanfor ulike saksområde som vedkjem eller har innverknad på menneske med nedsett funksjonsevne. 2.3. Overordna målsetjing er å: fremje likestilling på alle samfunnsområde, og hindre diskriminering leggje til rette for aktiv deltaking i samfunnslivet ivareta og vidareutvikle rettane til menneske med nedsett funksjonsevne fremje desentraliserte, integrerte og koordinerte tenester fremje universell utforming på alle område 3 Samansetjing 3.1. Rådet skal ha fem 5 medlemer med personlege varamedlemer, og skal vere samansett slik: bystyrerepresentantar/kommunerepresentantar (2) repr. for brukarorganisasjonane (3) desse skal vere busette i Førde kommune 3.2. Politiske styrings- og forvaltningsorgan som ikkje er representerte i rådet, kan kallast inn etter behov. 4 Val 4.1. Bystyret vel samla råd med leiar, nestleiar og personlege varamedlemer, men likevel slik at representantane for brukarorganisasjonane vert valde etter framlegg frå desse. 4.2. Funksjonstida for rådet følgjer valperioden for bystyret. 22

5 Arbeidsoppgåver 5.1. Rådet skal: Medverke til å fjerne samfunnsskapte stengsler og direkte og indirekte diskriminering innanfor heile det kommunale plan- og saksområdet Medverke til at menneske med nedsett funksjonsevne får tilgang til tenester og informasjon som er nødvendig for å kunne fungere best mogleg i kvardagen Medverke til universell utforming på alle område Leggje folkehelseperspektivet til grunn for arbeidet sitt Vere særskilt merksam på og om nødvendig ta initiativ til å betre samarbeidet med og samordninga innan ulike kommunale organ/nemnder/avdelingar Handsame saker som er særleg viktige for menneske med nedsett funksjonsevne Arbeide med ålmenne tiltak og tenester som også vedkjem menneske med nedsett funksjonsevne; - m.a. på områda samferdsle, barnehage, skule, kultur, idrett, friluftsliv og helse/sosial/pleie/omsorg Ha høve til å gje uttale til plansaker generelt, kommuneplan/arealplan, kommunedelplanar, økonomiplan, årsbudsjett og andre sentrale planar og dokument. 5.2. Rådet bør: Ta initiativ til å drive informasjonsarbeid i kommunen; - mot brukarorganisasjonar, ålmenta og organisasjonar generelt På eige initiativ ta opp dagsaktuelle saker I saker av prinsipiell interesse; - få uttale seg i ein førebuande fase av sakshandsaminga/planlegginga 6 Møte. Leiaren kallar rådet saman til møte i samsvar med vedtatt møteplan, når leiaren eller ordføraren finn det turvande, når minst 1/3 av medlemmene krev det, eller når kommunestyret krev det. Møteinnkallinga og saksdokumenta skal normalt sendast ut minst tre dagar på førehand. Dokumenta skal sendast til dei faste medlemmene, varamedlemmene, rådmannen og ordførar. Elles etter liste godkjent av rådet. Utskrifta av møteboka skal sendast dei som skal ha saksdokumenta. Rådet er vedtaksfør når minst halvparten av medlemmene er tilstades. Avgjerder skal ha vanleg fleirtal. Er røystetala like, gjer røysta til leiaren utslaget. Rådmannen har møte- og talerett i møta, anten personleg eller ved ein av sine underordna. Ordføraren har møte-, tale og forslagsrett i møta i rådet. Det skal førast møtebok. Utskrifta av møteboka skal så snart råd er, sendast til medlemmene. Møta i rådet skal haldast for opne dører. Elles gjeld 4-12 og 18 i reglementet for kommunestyret tilsvarande. 5 Sekretariatet. Rådmannen syter for sekretariatfunksjonen for rådet og utfører denne under leiing av leiaren i rådet. Rådmannen syter for at dei sakene som vert lagde fram for rådet, er førebudde på forsvarleg måte og i samsvar med dei reglane som lov og andre bindande føresegner gir. 23

Sekretariatet fører møtebok for møta i rådet. Elles gjeld 15 om føring av møtebok for kommunestyret tilsvarande. 6 Godtgjering Medlemmene i rådet skal ha godtgjering etter dei føresegner som gjeld til ei kvar tid. 24

I. REGLEMENT FOR KLAGEUTVALA 1 Val og samansetjing. Førde kommune har eit klageutval på 7 medlemmar. Når klientsaker etter sosialtenestelova og kommunehelsetenestelova vert handsama, har utvalet 5 medlemmar. Kommunestyret vel leiar og nestleiar i klageutvalet. 2 Ansvarsområde og gjeremål. Klageutvalet skal handsame klage på alle enkeltvedtak. Dette gjeld saker som kommunen avgjer sjølve eller klagesaker som skal vidare til statlege klageorgan som t.d. fylkesmannen. Klager på planvedtak etter reglane i plan- og bygningslova skal handsamast av planutvalet før evt. oversending til Fylkesmannen. 3 Vedtaksmynde Klageutvalet er avgjerdsmynde i dei saker som ikkje vert sendt vidare til statleg klageorgan. 4Møte. Utvalsleiaren kallar utvalet saman til møte i samsvar med vedtatt møteplan, når leiaren eller ordføraren finn det turvande, når minst 1/3 av medlemmene krev det, eller når kommunestyret krev det. Møteinnkallinga og saksdokumenta skal normalt sendast ut minst tre dagar på førehand. Dokumenta skal sendast til dei faste medlemmene og varamedlemmene forutan rådmannen. Elles etter liste godkjent av formannskapet. Utskrifta av møteboka vert publisert på kommunen sine heimesider. Utvalet er vedtaksfør når minst halvparten av medlemmene er tilstades. Avgjerder skal ha vanleg fleirtal. Er røystetala like, gjer røysta til leiaren utslaget. Rådmannen har møte- og talerett i møta, anten personleg eller ved ein av sine underordna. Ordføraren har møte-, tale og forslagsrett i utvalsmøta. Det skal førast møtebok. Møta i utvalet skal haldast for opne dører. Utvalet kan bestemme at ei sak skal handsamast for stengde dører dersom omsynet til personvernet eller andre tungtvegande private eller offentlege interesser tilseier dette. Elles gjeld 4-12 og 18 i reglementet for kommunestyret tilsvarande. 5 Sekretariatet. Rådmannen syter for sekretariatfunksjonen for utvalet og utfører denne under leiing av utvalsleiaren. 25

Rådmannen syter for at dei sakene som vert lagde fram for utvalet, er førebudde på forsvarleg måte og i samsvar med dei reglane som lov og andre bindande føresegner gir. Sekretariatet fører møtebok for møta i utvalet. Elles gjeld 15 om føring av møtebok for kommunestyret tilsvarande. 6 Godtgjering Medlemmene i utvalet skal ha godtgjering etter dei føresegner som gjeld til ei kvar tid. 26

J. REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALET Lov av 25. september 1002 nr. 107 om kommunar og kommunar (Kommunelova) i tillegg til Forskrift om revisjon og Forskrift om kontrollutval fastsett av kommunaldepartementet den 15. juni 2004 med heimel i nemnde lov er bindande og gjeld i sin heilskap. 1 Kontrollutvalet sitt føremål Kontrollutvalet skal føre tilsyn med den kommunale forvaltninga på vegne av bystyret, irekna å sjå til at kommunen har ei forsvarleg revisjonsordning. Utvalet skal gjennom sitt arbeid sørgje for at innbyggjarane og andre interessentar har tillit til Førde kommune, og at kommunen leverer sine tenester og utfører sitt mynde effektivt og målretta i samsvar med lov, forskrift og andre reglar samt bystyret sine føresetnader og vedtak. Utvalet skal framstå som eit kompetent, uavhengig, objektivt og synleg organ med høg integritet. Det er berre bystyret som kan pålegge kontrollutvalet oppgåver utanom dei oppgåvene som er lovfesta. 2 Val samansetjing Kontrollutvalet skal ha 5 medlemer. Kvar av medlemene skal ha ein vararepresentant. Minst ein av medlemane skal veljast blant bystyret sine medlemar. Dei andre medlemane vert valde på fritt grunnlag. Leiar og nestleiar vert valde på fritt grunnlag. Leiaren bør veljast frå eit av partia/gruppene i bystyret som ikkje har ordførar. Kontrollutvalet skal veljast som første utval etter val av formannskap, ordførar og varaordførar. Ved val av medlemer og varamedlemer skal omsynet til representativitet i bystyret særleg ivaretakast. Det bør vidare leggast vekt på å få medlemer og varamedlemer med god erfaring frå arbeidet som folkevald. Om mogeleg bør omsynet til kontinuitet blant medlemmane i kontrollutvalet ha merksemd ved valet. Utelukka frå val er ordførar, varaordførar, medlem og varamedlem av formannskap, medlem av kommunal nemnd/utval med mynde til å ta avgjersle på kommunen sine vegne og tilsette i kommunen. Det same gjeld den som leiar eller har leiande stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for eit selskap mv. som kan vere gjenstand for selskapskontroll, jfr. kommunelova 77 nr. 5. Utover dette gjeld kommunelova sine reglar om val av faste utval. Valretten ligg til bystyret. 3 Kontrollutvalet sine oppgåver - Arbeidsområde og saksgang Kontrollutvalet sine oppgåver er gitt i kommunelova kap. 12 forskrift om kontrollutval og forskrift om revisjon. Bystyret kan be utvalet utføre særskilte tilsynsoppgåver på sine vegne. Kontrollutvalet skal i følgje kommunelova sørgje for at følgjande oppgåver vert utført: Rekneskapsrevisjon, sjå til at rekneskapa vert revidert på ein trygg måte, gje fråsegn til årsrekneskapen for kommunen og sjå til at revisor og bystyret sine merknader vert fylgt opp. Forvaltningsrevisjon, som er systematiske vurderingar av kommunen sin økonomi, produktivitet, måloppnåing og verknader ut frå bystyret sine vedtak og føresetnadar. Kontrollutvalet skal utarbeide plan for forvaltningsrevisjon, som skal leggast fram for bystyret. Utvalet skal rapportere resultata av gjennomførte forvaltningsrevisjonar til bystyret. Selskapskontroll, som inneber å føre kontroll med forvaltninga av kommunen sine interesser i selskap. Kontrollutvalet utarbeider plan for selskapskontroll. Vidare skal utvalet sørgje for å få gjennomført selskapskontrollar i samsvar med planen, og rapporterer til bystyret om gjennomførte selskapskontrollar. 27

Granskingar eller undersøkingar. Kontrollutvalet kan på eige initiativ eller etter vedtak i bystyret foreta granskingar eller undersøkingar av kommunen si verksemd. Kontrollutvalet skal, innan utgangen av året etter nytt utval er på plass, legge fram Plan for forvaltningsrevisjon og Plan for selskapskontroll til bystyret. Det er bystyret som vedtek desse planane. Kontrollutvalet skal vedta årsmelding for eiga verksemd. Årsmeldinga vert lagt fram for bystyret. Bystyret skal sørgje for at kontrollutvalet har eit ressursgrunnlag som er tilpassa utvalet sine oppgåver og ansvarsområde. Kontrollutvalet gir tilråding om budsjett for drift av kontrollutvalet. Denne tilrådinga vert av formannskapet vurdert innarbeidd i formannskapet sitt samla framlegg til budsjett. Tilrådinga frå kontrollutvalet skal følgje budsjettsaka til bystyret. Kontrollutvalet har fullmakt til å omfordele budsjettet mellom tenester/ansvar. 4 Møte og sakshandsaming i kontrollutvalet Saksgang Ordinære møte vert avvikla i samsvar med fastsett møteplan for kontrollutvalet. Kontrollutvalet sine møte er opne. Lukking av møta må skje etter gjeldande lovverk. Møteinnkalling vert sendt ut ei veke før møte til medlemmane i utvalet, med kopi til ordførar, rådmann, revisor og varamedlemer. Innkallinga vert i tillegg lagt ut på heimesida til kommunen. Møta vert i utgangspunktet avvikla på kommunehuset, men kan leggast til andre stader når kontrollutvalet finn dette formålstenleg. Kontrollutvalet gjer alle sine vedtak i møte. Det vert ført protokoll frå møta i utvalet. Protokollen vert godkjent i møtet. Protokollen vert sendt utvalsmedlemmane, varamedlemane, revisor, ordførar og rådmann i etterkant av møta på e-post. Protokollen vert lagt ut på heimesida til kommunen. Melding om vedtak i kontrollutvalet vert sendt til rett instans i etterkant av møta. Utvalet kan avvikle ekstraordinære møte når det er behov for det. Leiaren tek avgjerd om ekstraordinært møte skal gjennomførast. Innkalling til ekstraordinære møte kan skje med kortare, men høveleg varsel enn for ordinære møte. I særlege tilfelle kan utvalet gjennomføre kontrollutvalsmøtet som videokonferanse, telefonmøte eller på liknande måte, men det må sikrast at sakene får ein forsvarleg handsaming og at omsynet til ope møte kan ivaretakast. Rådmannen eller tilsett i kommunen kan kallast inn til møte i kontrollutvalet for å svare på spørsmål om faktiske forhold eller klargjere eit saksforhold. Rådmannen skal alltid orienterast dersom tilsette vert kalla inn til utvalet. Kontrollutvalet eller einskildmedlemmar av utvalet kan delta i andre møte, studiereiser, synfaringar, konferansar og samlingar m.v som eit ledd i tilsynsansvaret, og få dekning av tapt arbeidsforteneste, reiseutgifter m.v etter kommunen sine reglar for slik deltaking. Kontrollutvalet fastset sjølv omfanget innanfor eige budsjett. 5 Møte- og talerett Ordførar har møte- og talerett i kontrollutvalet. Ansvarleg revisor, eller den han peikar ut, har møte- og talerett i kontrollutvalet. Kontrollutvalsleiar og nestleiar i kontrollutvalet har møte- og talerett i bystyret i samband med handsaming av saker lagt fram av kontrollutvalet. Kontrollutvalet har høve til å møte i representantskapsmøte og generalforsamlingar til selskap som er 100% kommunalt eigde og som Førde kommune eig eller er medeigar i. Kontrollutvalet har ikkje talerett i desse møta. 28

6 Sekretariat Kontrollutvalet skal ha ei eiga sekretariatsordning som er tilpassa utvalet sitt behov. Sekretariatet skal ha kompetanse til å støtte kontrollutvalet på alle funksjonsområda til utvalet. Sekretariatsfunksjonen kan ikkje leggast til kommunen sin administrasjon. Den som utfører revisjonsoppgåver for kommunen kan ikkje utøve sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet. Det same gjeld medlemmar av kontrollutvalet eller bystyret. Tilsette i sekretariatet skal vere uavhengig av administrasjonen i kommunen og uavhengig til kommunen sine revisorar. Bystyret fastset kva sekretariatsordning kontrollutvalet skal ha etter tilråding frå kontrollutvalet. Sekretariatet sine oppgåver Sekretariatet skal sjå til at dei saker som skal handsamast av kontrollutvalet er forsvarleg utgreidd og gjev tilråding til utvalet i sakene. Sekretariatet sørgjer for at innkalling og føring av møtebok i samband med møta i kontrollutvalet. Sekretariatet skal sjå til at kontrollutvalet sine vedtak, og bystyret sine vedtak i saker som kontrollutvalet fremjar for bystyret, vert effektuerte. Sekretariatet skal følgje opp at saker som gjeld kontrollutvalet sitt ansvar og sine oppgåver etter lov og forskrift vert ivareteke og forsvarleg løyste. Kontrollutvalet kan leggje andre arbeidsoppgåver til sekretariatet i den grad lov eller forskrift ikkje er til hinder for dette. Sekretariatet har fullmakt til å ta avgjerd i samråd med leiar i saker som er kurante der det haster med ei avgjerd med melding til utvalet i neste møte. Sekretariatet kan, i samråd med leiar, tinge ekstraordinære kontrollhandlingar når det haster å få sett i gang kontrollen. Sekretariatet kan, i samråd med leiar, kalle inn til ekstraordinært møte i kontrollutvalet når dette er naudsynt. 7 Revisjon Kontrollutvalet skal sjå til at kommunen har ei forsvarleg revisjonsordning. Kontrollutvalet skal kunne evaluere revisjonsordninga og tilpasse denne til lovmessige krav og bystyret sitt tilsynsbehov. Kontrollutvalet legg opp til revisjonsordning tilpassa bystyret sitt tilsynsbehov. Bystyret vedtek revisjonsordning og val av revisor etter tilråding frå kontrollutvalet. 29