Tilrettelegging for friluftsliv i Nittedal kommune Innspill fra arbeidsgruppe som representerer idretten og frilufts-organisasjonene Innhold: 1. Innledning 2. Sammendrag av foreslåtte tiltak 3. Kort presentasjon av organisasjonene i arbeidsgruppen 4. Detaljering av noen av de foreslåtte tiltak 5. Anbefalinger 1. Innledning Nittedal kommune er et godt sted å bo for de fleste. Bygda har et rikt kulturliv, et variert idrettstilbud, grønne områder og nærhet til Marka. Nittedal kommune har et omfattende folkehelseprogram (4) og støtter folkehelsetiltak i bygda gjennom partnerskapsavtaler med idrettslag og foreninger med motto Det gode liv i Nittedal. Bygdas idrettslag og frivillige organisasjoner har både enkeltvis og i fellesskap etablert flere lavterskeltilbud som fremmer folkehelse. Bygda har også en god lokalavis som fremmer kulturliv og idrett med sin dekning. Ifølge kommunestyrets vedtak 14/12-09 skal Rådmannen i samarbeid med Nittedal Idrettsråd utarbeide en ny hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for perioden 2011-2013. En hovedrullering bør være på et mer detaljert nivå og bør også inneholde oversikt av kommunens idrett og friluftsliv generelt samt utvikling i dets vilkår. ( Ifølge rådmannens saksdokument). I forbindelse med inngåelse av partnerskapsavtale har Kulturetaten bedt Turkameratene om innspill til friluftsliv delen av planen. Turkameratene har derfor i samarbeid med Idrettsrådet etablert en arbeidsgruppe med formål å representere alle friluftsorganisasjoner og all idrettsaktivitet i friluft. Selv om arbeidsgruppen dekker behovene fra de aktive i bygda, har arbeidsgruppens fokus vært friluftsliv for ALLE. Helsedirektoratet påpeker klare sammenhenger mellom fysisk aktivitet og helse (3). Forskning viser at friluftsaktivitet har størst virkning både for fysisk og psykisk helse, og at økt friluftsliv har en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst (1). Selv om Nittedal kommune har gode forutsetninger med sin nærhet til marka, ligger Nittedal dårligere an på flere helsestatistikker enn kommuner med tilsvarende forutsetninger (4). Flere trender gjør vår utfordring større: Vi har sterk befolkningsvekst og antallet eldre er i særlig sterk økning (4). Heldigvis øker også antall spreke eldre, og dette må vi understøtte! Vi har vært gjennom en samfunnsutvikling med økt bruk av bil, og økt tilbud av fritidsaktiviteter. Det er i seg selv positivt, men også friluftsaktiviteter bør tilrettelegges for at folk flest skal benytte de. Dette betyr lavterskel tilbud og å ta konsekvensen av at bil brukes av folk flest for å få mest mulig kvalitetstid. Opinionsundersøkelser viser da også at med tilrettelagt tilbud øker bruken av friluftsaktiviteter (2). Arbeidsgruppen har derfor vurdert og foreslått tiltak som har stor effekt for økt friluftsliv. Friluftsaktiviteter innbefatter ikke bare turer inn i marka, men også bruk av Nitelva og nærmiljøet til lek, lufteturer, bading, fiske, kanoturer med mer. Også dette behandles i innspillet. Arbeidsgruppen ønsker å gi kommunens administrasjon og våre folkevalgte et beslutningsgrunnlag og en reell mulighet for å ta de riktige beslutningene, uavhengig av politisk ståsted.
2. Sammendrag av foreslåtte tiltak A. Vedlikehold av grønne korridorer. Nittedal har mange grønne korridorer i bebyggelsen. Dessverre er en overveiende del av de grønne korridorene mangelfullt vedlikeholdt, slik at de ikke lenger er i bruk. Dette har flere uheldige konsekvenser, hvor økt biltrafikk er en av disse. Enkle tiltak kan derfor gi en langt bedre utnyttelse av denne infrastrukturen som allerede er der. Arbeidsgruppen foreslår innledningsvis et holdningsskapende arbeid hos velforeninger, boligeierlag og privatpersoner. Både Nittedal kommune og organisasjonene kan bidra på flere måter. I videre arbeid med dette tiltaksområdet vil det hjelpe å ha en detaljert oversikt over offentlige grønne korridorer, og andre grønne korridorer (i borettslag el.) som er tilgjengelige for passasje. Det kan da være mulig å prioritere behov for skilting, rydding og lignende. B. Anleggelse av turveier Dette er tiltak som har vist seg å ha god effekt for å bedre lavterskeltilbudet for friluftsliv, samtidig som særlig rullestolbrukere, gående med barnevogn, syklister og skiløpere får flere muligheter. Det er ønskelig med tilrettelegging slik at turveiene kan få flerbruk. Dette stiller krav til bredde og underlag. Turveier som også benyttes som hovedsykkelvei må også utformes på en slik måte at farlige situasjoner ikke oppstår så lett. Samtidig er det ønskelig at naturinngrepet ikke blir for stort, særlig innenfor markagrensa. Jo lenger inn i Marka jo smalere og mindre opparbeidet kan en turvei være. Turveier kan bidra til å forlenge preparerte skiløyper og blåmerkete stier fram til flere befolkningssentra, for eksempel som foreslått i Sentrumsutvikling i Nittedal. Der det er hensiktsmessig kan turveiene benytte allerede grønne korridorer, men det er dessverre eksempler på at selv nye grønne korridorer er lagt i for bratt terreng. Syklister benytter de fleste tilgjengelige veier og bedre stier. Den foreslåtte turveien Lilloseter-Burås vil bedre syklistenes muligheter for rundturer i Lillomarka. Tilsvarende tiltak kan være aktuelle andre steder, for eksempel fra Åneby inn mot vei ved Høldipla, samt mellom bebyggelsen på Tøyenhaugen og Glittredumpa. Arbeidgruppen anbefaler at Turveien langs Nitelva, som også var et av tusenårsmålene som samlet stor støtte, gis prioritet. Arbeidsgruppen anbefaler at Nittedal kommune etabler Arbeidsgruppe turvei Nitelva med representanter for friluftsinteresser, naturvernmyndigheter/organisasjoner og grunneiere med mandat å foreslå trasé og prioritering for delene av sammenhengende turvei. C. Tilrettelegging ved utfartsområder Arbeidsgruppen har gjennomgått alle de viktigste utfarts-områdene i bygda, og vurdert behov for tilrettelegging. For hvert utfartsområde med tilhørende utfartssteder er det vurdert behov fra ulike typer friluftsaktiviteter vurdert hvilket tilbud som gis fra DNT, Skiforeningen og deres samarbeidspartnere. Dette tilbudet medfører behov for tilgang vurdert eksisterende utfartsparkering, tilrettelegging for funksjonshemmede og andre forhold av betydning vurdert hvilke tiltak som bør iverksettes for å dekke behovet (gapanalyse). Arbeidsgruppen har forsøkt å prioritere de foreslåtte tiltakene basert på vår forståelse av kostnadene for dem. Et tettere samarbeid med flere etater i Nittedal kommune vil kunne gi et bedre kostnadsbilde, og dermed en bedre prioritering.
Med vår forståelse av relative kostnader har følgende tiltak blitt prioritert høyest: Passasje for rullestolbrukere ved siden av bommen innerst i Tumyrveien. Omgjøring av rondell ved Sørliveien og området sør for denne (gnr 15 bnr 342) til utfartsparkering. Sikker kryssing av jernbanelinje mellom Sørli og veien til Ørfiske. Utvide ufartsparkeringen ved Skytta barnehage slik at den gir plass til parkering av bilder på begge sider av p-plassen fra Brennaveien utvidet helt bort til Gamle Bergensvei. Holum skog: Dessverre er utmark hvor skiløype og sti til marka gikk, gjerdet inn av en industribedrift. Gjerdet er anlagt på en slik måte at passasje langsmed det er umulig. Tiltak Alternativ I) Søke løsning med ny grunneier som sikrer åpning av tidligere adkomst til marka Alternativ II) Opparbeide og merke ny adkomst. Åpne parkeringsplassen innenfor Søndre Berg (v/ teknisk bygg Vannverket) for utfartsparkering. Den er i dag reservert Vannverket og ulovlig parkering, men ser alltid ut til å ha ledig kapasitet. Utsiktsveien: Det gis tillatelse til parkering av biler på snuplass i sommerhalvåret. D. Folkehelsetiltak Flere idrettslag og organisasjoner i bygda har gjennom betydelig frivillig idealistisk innsats etablert et lavterskeltilbud med flest mulig motivasjonsfaktorer. Erfaringen fra Turkameratenes tilbud så langt er at tilbudene har nådd grupper som driver en viss fysisk aktivitet, og økt denne aktiviteten. Tilbakemeldingene viser også at tilbudene er tatt godt i mot fordi det har gitt mange økt kunnskap om bygda. Det er likevel fremdeles grupper som det ikke har vært mulig å nå. Turkameratene har hatt kontakt med en del av bygdas leger og helsetilbud, og erfarer at vårt helsepersonell er godt motivert til å skrive ut aktivitet på grønn resept. Det mangler likevel oversikt over hvilke lavterskeltilbud og sosiale grupper som finnes, noe som hindrer tilstrekkelig effekt av de gode intensjoner. Nittedal kommune har støttet flere frivillige tiltak i bygda gjennom blant annet Partnerskapsavtaler. Med fortsatt støtte kan enda flere i målgruppene nås. Etablering av frisklivsentral i Nittedal vil trolig medføre at helsevesenet i større grad benytter dette potensialet. Som undersøkelser (1) viser vil forebyggende aktivitet av denne typen ikke bare øke livskvaliteten, men også være en direkte kostnadsbesparelse for det offentlige i forhold til behandlende arbeid. E. Friluftsliv i skolen Flere idrettslag og organisasjoner har god kontakt med skolene, men den er i stor grad avhengig av ildsjeler fra skolene i Nittedal (og ikke i organisasjonene!). Både læreplaner (5) og undersøkelser og forskning (1) påpeker behovet for kunnskap om naturen, behovet for fysisk aktivitet og bedre læring gjennom konkretisering i praktiske forhold. Flere friluftsråd i Norge har i samarbeid med skolene et omfattende tilbud. Særlig Salten friluftsråd og deres Ut er IN! (6) er det verdt å titte nærmere på! Her finnes mange gode tiltak som kan gjennomføres i Nittedal også. F. Informasjon og kommunikasjon Informasjon på kommunens nettsider og Nittedølen som deles ut alle i bygda, gir god informasjon. Det er likevel ikke alltid lett å finne detaljert informasjon, så som hvor det er tilrettelagte bade- og fiske-plasser, om det finnes søppelbøtter som tømmes der, hvor det er idrettsanlegg som er åpne for uorganiserte aktiviteter, hvilke utfartsparkeringer som finnes, hvor store de er, om de er tilrettelagt for buss, osv.
3. Kort presentasjon av organisasjonene i arbeidsgruppen Den Norske Turistforening (www.turistforeningen.no) tilrettelegger for friluftsliv gjennom en lang rekke tiltak. I markene som grenser til Nittedal er det mange blåmerka stier. Disse stiene er utgangspunkt for fine turmål og flere av DNT Oslo og Omegns ubetjente hytter i Marka. Representant fra DNT i arbeidsgruppen har vært Sigmund Engan-Skei, Inspektør i Marka. Foreningen for Skiidrettens fremme (www.skiforeningen.no) er en av landets største og eldste friluftsorganisasjoner med rundt 60.000 medlemmer. Foreningens formål er fremme av skiidrett og annet friluftsliv. I samarbeid med kommunene og idrettslagene som er knyttet til Marka sørger foreningen for vedlikehold, etablering og preparering av løypenettet. Representant fra Skiforeningen i arbeidsgruppen er markakonsulent Eivind Bjerke. Nittedal Idrettsråd er et samarbeidsorgan for all idrett i bygda. Representant fra Idrettsrådet i arbeidsgruppen er Oddleif Dahlen. Speidergruppene (både Nittedal speidergruppe, Hakadal KFUM-K speiderne og Slattum speidergruppe) gir et omfattende tilbud til barn og unge, med fokus på aktiviteter i nærmiljøet. Representant fra speiderne i arbeidsgruppen er Lars Andresen. Nittedaljoggen har et bredt utvalg av trimgrupper for alle nivåer som møtes for utendørs trening to kvelder i uka, samt en egen turgruppe som arrangerer turer på dagtid til ulike turmål. Nittedaljoggen har også sosial aktivitet på tvers av gruppene. Turkameratene i Nittedal kommune ble etablert i 2010 og er et åpent samarbeid mellom Nittedal Historielag, Nittedal Turmarsj, Nittedal Orientering og flere driftige enkeltpersoner i bygda. Turkameratene har inngått en treårig partnerskapsavtale for folkehelse med Nittedal kommune for å arrangere Nittedalsturene (se internettportalen www.nittedalsturene.no der man finner turforslag og der man kan registrere gjennomførte turer). Turkameratene står også for Månedens tur i Varingen og planlegger flere tiltak i 2011 for å få flere ut på tur og bli bedre kjent i bygda. Utvidet tilbud planlagt i 2011 er blant annet 4-fjellsturen inspirert av Bergens 7-fjellstur som har en stor mobiliserende effekt på friluftsliv, og NaTURmål som er Turmål hentet fra Nittedals spennende Natur, i samarbeid med Naturvernforbundet. I tillegg har flere idrettslag (Nittedal Idrettslag, Cykleklubben Nittedal, Nittedal Orientering) og Historielaget gitt innpill til arbeidet. Alle organisasjoner tilsluttet FRIFO (Friluftslivets Fellesorganisasjon) er invitert inn i arbeidsgruppen. 4. Detaljering av noen av de foreslåtte tiltak A. Vedlikehold av grønne korridorer. B. Anleggelse av turveier i nærmiljøene C. Tilrettelegging ved utfartsområder Arbeidsgruppen har gjennomgått alle de viktigste utfartsstedene i bygda, og vurdert behov for tilrettelegging. Selv om ca 70 % av Nittedal er en del av Marka, er hovedutfordringen nå og fremover i første rekke tilgang til friluftsliv. Dette gjelder både tilgang til friluftsliv i nærområdet og tilgang til Marka.
Som vi skal se i gjennomgangen av utfartsområdene, er det flere steder hvor tilgangen til marka er hindret av utbygging. Dette har økt presset på gjenværende utfartssteder. Mens det å kjøpe bil for 50 år siden var underlagt restriksjoner, er den nå allemannseie. Når friluftsinteresserte ønsker å bruke bil til utfartsstedene blir det ofte knapt om parkeringsplassene. Dersom det parkeres langsmed veien blir de som bor i området sjenert av dette. Det skjerper problemstillingen at de som bor nær mange av de populære utfartsstedene har bodd i bygda lenge, mens de som ønsker å bruke dem gjennomgående er innflyttere. Befolkningsøkningen forventes å fortsette, planer viser fordobling til 2050. Samtidig forventes andelen spreke eldre å øke vesentlig mer. Dette vil kraftig forsterke de behov som heller ikke pr. i dag blir dekket på en tilfredsstillende måte. Arbeidsgruppen har ikke tatt stilling til generell tilrettelegging for myke trafikanter. Ved anlegg av nye veier antar arbeidsgruppen antar at det gjøres en totalvurdering som innbefatter trafikksikkerhet og konsekvenser for friluftslivet. Den aktuelle saken om undergang under Svartkruttveien er derfor ikke behandlet. Likeledes er ikke planfri kryssing av jernbane mellom Sørli og Tumyrhaugen behandlet, eller utbedring av Skyttaveien, eller andre trafikale tiltak som har ett bredere fokus enn friluftsliv. Arbeidsgruppen har heller ikke behandlet en bedring av kollektivtilbudet i randsonene av bebyggelsen. En slik utbedring vil noen steder kreve sammenknytning av veier, og vil ha konsekvenser utover friluftsliv et. Både forholdene påpekt over, og tiltaksområdene grønne korridorer (A) og turveier (B), vil kunne redusere behovet for å benytte bil. Arbeidsgruppen har likevel valgt å detaljere tiltakene for utfartsområdene fordi dette har vært et voksende problem lenge, og fordi planene om befolkningsøkning vil forsterke problemene vesentlig. Ved gjennomføring av store idrettsarrangementer i friluft vil det være mulig å parkere på innmark og parkeringsplasser langt unna, og eventuelt tilby bussing av deltakere. Idrettsutøvere må også ofte gå for å komme fra bil til konkurransestedet. Utfordringen for bygdas idrettslag er derfor heller mellomstore arrangementer med stor deltakelse fra bygda, hvor man ikke har tilstrekkelige frivillige til å ta hånd om situasjonen ( holde vakt overfor lokalkjente bilister ). Resultatet har i flere tilfeller vært kaotiske forhold. En kan derfor like gjerne hevde at forbedret utfartsparkering mange steder også er et viktig tiltak for bedre bomiljø og som også vil bedre adkomst og sikkerhet ved brann og ulykke. Med ett unntak (Varingskollen), er ikke utfartsparkeringen noe sted tilstrekkelig til å ta hånd om behovet ved mellomstore idrettsarrangementer. Samtidig kan neppe løsningen være at det ikke skal arrangere mellomstore idrettsarrangementer i Nittedal kommune. Vedlagte kartoversikt viser bygdas viktigste utfartsområder. For hvert utfartsområde med tilhørende utfartssteder er det vurdert behov fra ulike typer friluftsaktiviteter vurdert hvilket tilbud som gis fra DNT, Skiforeningen og deres samarbeidspartnere. Dette tilbudet medfører behov for tilgang vurdert eksisterende utfartsparkering, tilrettelegging for funksjonshemmede og andre forhold av betydning vurdert hvilke tiltak som bør iverksettes for å dekke behovet (gapanalyse). Resultatet av arbeidsgruppens arbeid er presentert i vedlagte tiltaksoversikt. Under kolonnen tilbud; prep. løype har Skiforeningen informert om preparerte løyper. Dette tilbud fører også med seg behov for parkering for skiløpere. Under kolonnen tilbud; DNT sti har DNT informert om startsteder for vedlikeholdte blåmerkete stier. Dette tilbud medfører også behov fra turgåere, både fra Nittedal og fra andre kommuner. Under kolonnen Behov; Speider n har Speider n informert om sitt totale behov for utfartsområder i nærmiljøet. Under kolonnen Behov; Rullestol har gruppen samlet vurdert behov for tilrettelegging for rullestolbrukere. Disse behovene deles i noen grad av turgåere med barnevogn og syklister. Under kolonnen Behov; Tur har Nittedaljoggen og Turkameratene vurdert behov for noe mer organiserte turgåere, som kan ankomme samlet, også i buss. Behovene er merket med NR (NaturReservat), K(Kulturminne), N(spesiell Natur) og S (annen Severdighet). Under kolonnen Behov; Tur-Ori og Ori løp har Nittedal Orientering vurdert behov for hhv turorientering og
organiserte orienteringsløp. Behovene orienteringsløperne har for lokal trening samsvarer i stor grad med behovene for tur-orientering. Under kolonnen Behov; Sykkel har CK Nittedal informert om behov for organiserte turer. Under kolonnen Behov; Ski/annet har Nittedal Idrettsråd vurdert behov for den øvrige idretten i friluft, som i hovedsak er skiskytterne og skigruppene i HIL, NIL og GIF. Behovene som er vurdert for de ulike utfartsområdene er forsøkt differensiert i x (samtidig bruk tilsvarende opptil 10 biler); xx (samtidig bruk tilsvarende opptil 100 biler); og xxx (samtidig bruk tilsvarende over 100 biler). Populære utfartsområder/steder presenteres under (fra nord til sør), som nummerert i kartbilaget. Vedlagt tiltaksoversikt viser hvilke tiltak arbeidsgruppen foreslår. Med en langstrakt bygd med marka på begge sider, er det selvfølgelig mange steder det er mulig å komme inn i marka, så oversikten favner de mest populære utfartsstedene og der det er mulighet for parkering. 1. Jordstasjonen i Hakadal (Nord for Mork) Utfart hovedsakelig i sommersesongen til områdene ved Rundkollen og Bukollen. Rundkollen Naturreservat. Bare et fåtall parkeringsplasser, omtrent 10, men det er mulig å komme fram også for buss og parkere denne. Ikke i kommunalt eie. 2. Ås gård (inkludert Lunden og Hakkim) Utfart fra Aas gård hovedsakelig sommersesongen. Kultursti ved Aas gård (tidligere møller og kraftverk). Blåmerket sti til Lautangen fra Lunden. Velegnet startsted for sykkelturer i Romeriksåsen. Hakkim (merket 2 Vinter i kartet) er en populær utfartsparkering i vintersesongen, særlig når snøen er sparsom nede i bygda. Store parkeringsplasser ved Ås gård (Golfparken) som også er egnet for buss. Vinterparkering sør for Hakkim. Ingen av de aktuelle parkeringsplassene er i kommunalt eie, men grunneier Fearnley har vist en meget positiv holdning til friluftslivet. 3. Bjørnholt/Tøyenhaugen Utfart sommer og vinter. Jotunheimstien går gjennom området Bjørnholt. Blåmerket sti forbi Klopptjerna, og skiløype ( puttisløype ) fra Tøyenhaugen. Gruver rundt Klopptjerna. Nesten ingen lovlige parkeringsplasser. Ingen kommunale parkeringsplasser. 4. Glittredumpa Utfart sommer og vinter. Blåmerket sti og skiløype mot Toketjern. Nærmeste utfartsparkering til kobbergruva nord for Kirkebyhaugen og Ravndalen Naturrervat. Tilstrekkelig kommunal utfartsparkering, og mulighet for parkering også ved Hakadal kirke utenom kirketiden. Også egnet for buss. 5. Hakadal verk Utfart sommer og vinter. Mye brukt startsted for sykkelturer inn i Nordmarka eller til bading i Langvann. Skiløype (inn mot gamle Holmenkollmarsj-traséen). Flere severdigheter i området (men tilrettelegging av disse kan bli bedre). Fisking ved gamlebrua over elva, her er det også en liten mulighet for parkering. Det er nå preparert skiløype fra jernbaneundergangen ved Nøklebybråtan (den gamle Holmekollmarsj traséen). Det har tidligere vært mulig å parkere der, og langs med veien, men nå er det kommet parkering forbudt skilt. Dette utfartsstedet vil kreve en del investering å opprettholde. Skiforening benytter vesentlig mer midler på å rydde og preparere løyper i Nittedal enn kommunen og bygdas medlemmer bidrar med. Siden Holmenkollmarsjen nå er flyttet, er det ikke sikkert at rydding og preparering av denne løypa opprettholdes. I tillegg må det trolig eksproprieres grunn for å få til parkering. Arbeidsgruppen har derfor vurdert Hakadal verk som et alternativ med bedre kost/ nytteverdi.
Det finnes 2 kommunale parkeringsplasser sør for Hakadal verk: jernbane-undergangen til Hakadalsfeltet (10-15 biler), ved Hakadal stasjon, som også er bedre egnet for buss. Parkeringsplassene er fulle på fine vinterdager. 6. Varingskollen Utfart særlig om vinteren, men også noe om sommeren ved idrettsarrangementer (Varingskollen opp, orienteringsløp, treningsaktiviteter for barn). Mange stier og slep fra eldre tider er ryddet og en modell av kullmile er anlagt. 2 kommunale parkeringsplasser. Når parkeringen for skianlegget nå er åpen hele året ser det ut som kapasiteten gjennomgående er tilstrekkelig, men det kan være trangt på de mest populære helgene i vintersesongen. Også egnet for buss. 7. Åneby stasjon Utfart særlig om sommeren. Parkering ved Åneby stasjon er tilstrekkelig (ikke kommunal). 8. Nordre Myrer/Myrhaug I gamle dager mye brukt utfart mot Bergstjern (idylliske bade- og leir-plasser, mye brukt av skolene og Speider n). Utfartsbehovet vil trolig øke nå som Ravndalen Naturreservat er etablert. Nittedal Orientering har planlagt kart som dekker reservatet, og har fått tillatelse til å få arrangere turorientering i reservatet. Dersom Bergstjern oppgis som reservevannkilde vil også tidligere års trafikk kunne ta seg opp. Veien inn fra Nordre Myrer er nå stengt av grunneier. Det er bygget nye hus alle steder hvor stiene går inn i marka. Ingen kommunale parkeringsplasser i dette området. 9. Nordre Spenningsby / Askkroken Mye brukt utfart fra kommunal parkeringsplass ved Nordre Spenningsby sommer og vinter. Blåmerket sti og skiløype mot Spikertjernshytta og videre mot Myrgruva og Konsta. Det er også opparbeidet skiløype mot Askkroken med en liten privat parkeringsplass (3 biler), og det er blåmerket sti fra Østby (sør for Askkroken) til Busterudvangen. Her er det kun mulig å parkere langsmed smal vei. Hele området benyttes for turorientering. Parkeringskapasiteten i dette området er for liten. 10. Tumyrhaugen Fint utfartsområde sommer og vinter, men det har bare noen få parkeringsplasser (kommunal). Nærhet til Høldipla badeplass. Kan avlaste Sørli, se under. 11. Sørli-Sagerud/Lysløypa Mye brukt utfart sommer og vinter. Skistua med aktiviteter gjennom hele året. Severdigheter i nærheten: Slåttemyra NR, Kutunellen og småfosser i Ørfiskebekken. Flere nestenulykker ved jernbaneovergangen i Lurslia, men til nå har kun hundeliv gått tapt. Må noen dø før det gjøres noe? Noen parkeringsplasser langs Sørliveien (kommunal). Parkeringsplass ved Sørli skole brukes mye. Ved store utfartsdager benyttes nærliggende veier til parkering. Dette har uheldige konsekvenser, særlig om vinteren. 12. Nygård/Mostua Utfartssted særlig om sommeren. Noen parkerer i veien. Ingen kommunal parkering. 13. Sagtomta Utfartssted særlig om sommeren. Nærmeste parkering til mange foreningshytter i Lillomarka. Kommunal parkeringsplass. Vanligvis tilstrekkelig parkeringsareal.
14. Rauerskauveien ved Holterkollveien/Gloslimoen Utfartssted særlig om sommeren. Populært områder for turer (Holterkollen, Ovanna) og turorientering. Det er kanskje mulig å få plass til 4 biler her (privat grunn). 15. Rauerskauveien ved Molstadveien/Nittedal kirke Utfartssted særlig om sommeren.(tidligere også om vinteren, men Skiforeningen oppga løypepreparering pga mye ridning i løypa). Mye brukt parkering for heste-eiere, turgåere og orienteringsløpere. 2 mindre private parkeringsplasser som ofte er fulle. Kirken i Nittedal stiller velvillig parkeringsplassen sin til disposisjon når kirken ikke har gudstjeneste eller andre arrangementer. Flere av lokalbefolkningen ønsker ikke parkering i Molstadveien velkommen. 16. Lønsvoll-Ryggevann Naturskjønt område med spesiell natur i Ryggevannsdalen. Mye brukt til turorientering og orientering på våren fordi det er tidlig snøbart. Idylliske badeplasser ved Ryggevann. 17. Slattum skole Utfartssted både om sommeren og vinteren. I tillegg mye brukt for aktivitetene ved skolen og barnehagen. Kommunal parkeringsplass. Ofte fullt. 18. Bjønndalen skianlegg, Brennaveien/Gamle Bergensvei Utfartssted både sommer og vinter. Nyanlagt parkeringsplass ved barnehagen som ofte er full. (Parkeringsplassen står ikke på kommunens liste over kommunale parkeringsplasser pr. september 2010.) 19. Holum skog Utfart sommer og vinter hindres av flere forhold: begrenset med parkering (ingen kommunal parkering) en av industribedriftene har gjerdet inn utmark som effektivt har ødelagt både en fin sti inn i marka og den (tidligere) mest brukte skiløypa. Friluftsorganisasjonene og lokalmiljøene har tatt opp saken, men har ikke lykkes med å få til en bedring. Her gikk skiløypa Selv med mye snø ruver piggtrådgjerdet! Gjerdet er lagt inntil stupet slik at ingen skal komme langs det 20. Nitelva (Åros-Li-Mo/Bjertnes/Rotnes) Benyttes av kanopadlere, fiskere og turgåere. Spor av beveraktivitet i Nitelva (men beverne er vel nå skutt?). Utfartsparkering blant annet mulig ved Rotneskrysset, Tennisanlegget, Li og Åros bru (liten).
D. Folkehelsetiltak E. Friluftsliv i skolen F. Informasjon og kommunikasjon 5. Anbefalinger Arbeidsgruppen har prioritert noen foreslåtte tiltak basert på vår forståelse av kostnader ved tiltakene. Bedre kunnskap om kostnader vil kunne gi enda bedre forslag til tiltak og prioritering. Vi oppfordrer derfor Nittedal kommune å kostnadsberegne våre forslag til høyest prioriterte tiltak. Noen av de foreslåtte tiltak krever minimalt med investering arbeidsgruppen ber om at disse iverksettes så snart som mulig! For flere av tiltaksområdene er det allerede avsatt drifts- eller investeringsmidler, slik at noen foreslåtte tiltak kan gjennomføres ved å benytte eksisterende midler. Arbeidsgruppen har til nå kun detaljert Tiltaksområde C. For de øvrige tiltaksområder anbefaler vi at det etableres arbeidsgrupper som inkluderer berørte parter, eksempelvis helsevesenet i tiltaksområde Folkehelsetiltak, og skoleverket i tiltaksområdet Friluftsliv i skolen. Det vil trolig være lettere å få representasjon fra idretten og friluftsorganisasjonene dersom det finnes en reell påvirkningsmulighet for eksempel ved at det er øremerket drifts- eller investeringsmidler for tiltaksområdet. Idretten og organisasjonene kan involveres også i gjennomføringen av tiltakene. Dette kan ha flere positive effekter: Tiltakene for holdningsskapende arbeid får større effekt. Investering i tilrettelegging involverer blant annet omdisponering av grunn. Erfaringer viser at involvering fra blant annet idrettslag kan gi gode løsninger som også grunneierne er fornøyd med. Organisasjonene kan bistå med dugnad, og kan også bidra gjennom prosjekter som får annen offentlig støtte. Senest under behandling av kommunedelplan Idrett og Fysisk aktivitet bør det settes av årlige øremerkete midler for å gjennomføre prioriterte tiltak. Vi ber våre folkevalgte å tenke gjennom den store effekten tiltakene har på fysisk og psykisk helse på trivsel og på samfunnsøkonomi. Investering i folkehelse og ikke minst friluftsliv lønner seg! Vedlegg Kartbilag; for utskrift i A3; utarbeidet av Nittedal Orientering på oppdrag fra Kulturetaten Tiltaksoversikt Utfartsområder; fortrinnsvis for utskrift i A3 Referanser (1) SINTEF A11851 Åpen rapport; Analyse og dokumentasjon av friluftslivets effekt på folkehelse og livskvalitet (2) TNS Gallup; Natur og miljøbarometeret (3) Helsedirektoratet http://www.helsedirektoratet.no/fysiskaktivitet/ (4) Folkehelseprogram Nittedal kommune 2010-2013 (5) Utdanningsdirektoratet; Læreplaner, for eksempel kompetansemål for kroppsøving (6) Salten friluftsråd www.salten.no (sidene viser tiltak og har også linker til andre friluftsråd)
Tilrettelegging for friluftsliv i Nittedal kommune Innspill fra arbeidsgruppe som representerer idretten og frilufts-organisasjonene Innhold: 1. Innledning 2. Sammendrag av foreslåtte tiltak 3. Kort presentasjon av organisasjonene i arbeidsgruppen 4. Detaljering av noen av de foreslåtte tiltak 5. Anbefalinger 1. Innledning Nittedal kommune er et godt sted å bo for de fleste. Bygda har et rikt kulturliv, et variert idrettstilbud, grønne områder og nærhet til Marka. Nittedal kommune har et omfattende folkehelseprogram (4) og støtter folkehelsetiltak i bygda gjennom partnerskapsavtaler med idrettslag og foreninger med motto Det gode liv i Nittedal. Bygdas idrettslag og frivillige organisasjoner har både enkeltvis og i fellesskap etablert flere lavterskeltilbud som fremmer folkehelse. Bygda har også en god lokalavis som fremmer kulturliv og idrett med sin dekning. Ifølge kommunestyrets vedtak 14/12-09 skal Rådmannen i samarbeid med Nittedal Idrettsråd utarbeide en ny hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for perioden 2011-2013. En hovedrullering bør være på et mer detaljert nivå og bør også inneholde oversikt av kommunens idrett og friluftsliv generelt samt utvikling i dets vilkår. ( Ifølge rådmannens saksdokument). I forbindelse med inngåelse av partnerskapsavtale har Kulturetaten bedt Turkameratene om innspill til friluftsliv delen av planen. Turkameratene har derfor i samarbeid med Idrettsrådet etablert en arbeidsgruppe med formål å representere alle friluftsorganisasjoner og all idrettsaktivitet i friluft. Selv om arbeidsgruppen dekker behovene fra de aktive i bygda, har arbeidsgruppens fokus vært friluftsliv for ALLE. Helsedirektoratet påpeker klare sammenhenger mellom fysisk aktivitet og helse (3). Forskning viser at friluftsaktivitet har størst virkning både for fysisk og psykisk helse, og at økt friluftsliv har en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst (1). Selv om Nittedal kommune har gode forutsetninger med sin nærhet til marka, ligger Nittedal dårligere an på flere helsestatistikker enn kommuner med tilsvarende forutsetninger (4). Flere trender gjør vår utfordring større: Vi har sterk befolkningsvekst og antallet eldre er i særlig sterk økning (4). Heldigvis øker også antall spreke eldre, og dette må vi understøtte! Vi har vært gjennom en samfunnsutvikling med økt bruk av bil, og økt tilbud av fritidsaktiviteter. Det er i seg selv positivt, men også friluftsaktiviteter bør tilrettelegges for at folk flest skal benytte de. Dette betyr lavterskel tilbud og å ta konsekvensen av at bil brukes av folk flest for å få mest mulig kvalitetstid. Opinionsundersøkelser viser da også at med tilrettelagt tilbud øker bruken av friluftsaktiviteter (2). Arbeidsgruppen har derfor vurdert og foreslått tiltak som har stor effekt for økt friluftsliv. Friluftsaktiviteter innbefatter ikke bare turer inn i marka, men også bruk av Nitelva og nærmiljøet til lek, lufteturer, bading, fiske, kanoturer med mer. Også dette behandles i innspillet. Arbeidsgruppen ønsker å gi kommunens administrasjon og våre folkevalgte et beslutningsgrunnlag og en reell mulighet for å ta de riktige beslutningene, uavhengig av politisk ståsted.
2. Sammendrag av foreslåtte tiltak A. Vedlikehold av grønne korridorer. Nittedal har mange grønne korridorer i bebyggelsen. Dessverre er en overveiende del av de grønne korridorene mangelfullt vedlikeholdt, slik at de ikke lenger er i bruk. Dette har flere uheldige konsekvenser, hvor økt biltrafikk er en av disse. Enkle tiltak kan derfor gi en langt bedre utnyttelse av denne infrastrukturen som allerede er der. Arbeidsgruppen foreslår innledningsvis et holdningsskapende arbeid hos velforeninger, boligeierlag og privatpersoner. Både Nittedal kommune og organisasjonene kan bidra på flere måter. I videre arbeid med dette tiltaksområdet vil det hjelpe å ha en detaljert oversikt over offentlige grønne korridorer, og andre grønne korridorer (i borettslag el.) som er tilgjengelige for passasje. Det kan da være mulig å prioritere behov for skilting, rydding og lignende. B. Anleggelse av turveier Dette er tiltak som har vist seg å ha god effekt for å bedre lavterskeltilbudet for friluftsliv, samtidig som særlig rullestolbrukere, gående med barnevogn, syklister og skiløpere får flere muligheter. Det er ønskelig med tilrettelegging slik at turveiene kan få flerbruk. Dette stiller krav til bredde og underlag. Turveier som også benyttes som hovedsykkelvei må også utformes på en slik måte at farlige situasjoner ikke oppstår så lett. Samtidig er det ønskelig at naturinngrepet ikke blir for stort, særlig innenfor markagrensa. Jo lenger inn i Marka jo smalere og mindre opparbeidet kan en turvei være. Turveier kan bidra til å forlenge preparerte skiløyper og blåmerkete stier fram til flere befolkningssentra, for eksempel som foreslått i Sentrumsutvikling i Nittedal. Der det er hensiktsmessig kan turveiene benytte allerede grønne korridorer, men det er dessverre eksempler på at selv nye grønne korridorer er lagt i for bratt terreng. Syklister benytter de fleste tilgjengelige veier og bedre stier. Den foreslåtte turveien Lilloseter-Burås vil bedre syklistenes muligheter for rundturer i Lillomarka. Tilsvarende tiltak kan være aktuelle andre steder, for eksempel fra Åneby inn mot vei ved Høldipla, samt mellom bebyggelsen på Tøyenhaugen og Glittredumpa. Arbeidgruppen anbefaler at Turveien langs Nitelva, som også var et av tusenårsmålene som samlet stor støtte, gis prioritet. Arbeidsgruppen anbefaler at Nittedal kommune etabler Arbeidsgruppe turvei Nitelva med representanter for friluftsinteresser, naturvernmyndigheter/organisasjoner og grunneiere med mandat å foreslå trasé og prioritering for delene av sammenhengende turvei. C. Tilrettelegging ved utfartsområder Arbeidsgruppen har gjennomgått alle de viktigste utfarts-områdene i bygda, og vurdert behov for tilrettelegging. For hvert utfartsområde med tilhørende utfartssteder er det vurdert behov fra ulike typer friluftsaktiviteter vurdert hvilket tilbud som gis fra DNT, Skiforeningen og deres samarbeidspartnere. Dette tilbudet medfører behov for tilgang vurdert eksisterende utfartsparkering, tilrettelegging for funksjonshemmede og andre forhold av betydning vurdert hvilke tiltak som bør iverksettes for å dekke behovet (gapanalyse). Arbeidsgruppen har forsøkt å prioritere de foreslåtte tiltakene basert på vår forståelse av kostnadene for dem. Et tettere samarbeid med flere etater i Nittedal kommune vil kunne gi et bedre kostnadsbilde, og dermed en bedre prioritering.
Med vår forståelse av relative kostnader har følgende tiltak blitt prioritert høyest: Passasje for rullestolbrukere ved siden av bommen innerst i Tumyrveien. Omgjøring av rondell ved Sørliveien og området sør for denne (gnr 15 bnr 342) til utfartsparkering. Sikker kryssing av jernbanelinje mellom Sørli og veien til Ørfiske. Utvide ufartsparkeringen ved Skytta barnehage slik at den gir plass til parkering av bilder på begge sider av p-plassen fra Brennaveien utvidet helt bort til Gamle Bergensvei. Holum skog: Dessverre er utmark hvor skiløype og sti til marka gikk, gjerdet inn av en industribedrift. Gjerdet er anlagt på en slik måte at passasje langsmed det er umulig. Tiltak Alternativ I) Søke løsning med ny grunneier som sikrer åpning av tidligere adkomst til marka Alternativ II) Opparbeide og merke ny adkomst. Åpne parkeringsplassen innenfor Søndre Berg (v/ teknisk bygg Vannverket) for utfartsparkering. Den er i dag reservert Vannverket og ulovlig parkering, men ser alltid ut til å ha ledig kapasitet. Utsiktsveien: Det gis tillatelse til parkering av biler på snuplass i sommerhalvåret. D. Folkehelsetiltak Flere idrettslag og organisasjoner i bygda har gjennom betydelig frivillig idealistisk innsats etablert et lavterskeltilbud med flest mulig motivasjonsfaktorer. Erfaringen fra Turkameratenes tilbud så langt er at tilbudene har nådd grupper som driver en viss fysisk aktivitet, og økt denne aktiviteten. Tilbakemeldingene viser også at tilbudene er tatt godt i mot fordi det har gitt mange økt kunnskap om bygda. Det er likevel fremdeles grupper som det ikke har vært mulig å nå. Turkameratene har hatt kontakt med en del av bygdas leger og helsetilbud, og erfarer at vårt helsepersonell er godt motivert til å skrive ut aktivitet på grønn resept. Det mangler likevel oversikt over hvilke lavterskeltilbud og sosiale grupper som finnes, noe som hindrer tilstrekkelig effekt av de gode intensjoner. Nittedal kommune har støttet flere frivillige tiltak i bygda gjennom blant annet Partnerskapsavtaler. Med fortsatt støtte kan enda flere i målgruppene nås. Etablering av frisklivsentral i Nittedal vil trolig medføre at helsevesenet i større grad benytter dette potensialet. Som undersøkelser (1) viser vil forebyggende aktivitet av denne typen ikke bare øke livskvaliteten, men også være en direkte kostnadsbesparelse for det offentlige i forhold til behandlende arbeid. E. Friluftsliv i skolen Flere idrettslag og organisasjoner har god kontakt med skolene, men den er i stor grad avhengig av ildsjeler fra skolene i Nittedal (og ikke i organisasjonene!). Både læreplaner (5) og undersøkelser og forskning (1) påpeker behovet for kunnskap om naturen, behovet for fysisk aktivitet og bedre læring gjennom konkretisering i praktiske forhold. Flere friluftsråd i Norge har i samarbeid med skolene et omfattende tilbud. Særlig Salten friluftsråd og deres Ut er IN! (6) er det verdt å titte nærmere på! Her finnes mange gode tiltak som kan gjennomføres i Nittedal også. F. Informasjon og kommunikasjon Informasjon på kommunens nettsider og Nittedølen som deles ut alle i bygda, gir god informasjon. Det er likevel ikke alltid lett å finne detaljert informasjon, så som hvor det er tilrettelagte bade- og fiske-plasser, om det finnes søppelbøtter som tømmes der, hvor det er idrettsanlegg som er åpne for uorganiserte aktiviteter, hvilke utfartsparkeringer som finnes, hvor store de er, om de er tilrettelagt for buss, osv.
3. Kort presentasjon av organisasjonene i arbeidsgruppen Den Norske Turistforening (www.turistforeningen.no) tilrettelegger for friluftsliv gjennom en lang rekke tiltak. I markene som grenser til Nittedal er det mange blåmerka stier. Disse stiene er utgangspunkt for fine turmål og flere av DNT Oslo og Omegns ubetjente hytter i Marka. Representant fra DNT i arbeidsgruppen har vært Sigmund Engan-Skei, Inspektør i Marka. Foreningen for Skiidrettens fremme (www.skiforeningen.no) er en av landets største og eldste friluftsorganisasjoner med rundt 60.000 medlemmer. Foreningens formål er fremme av skiidrett og annet friluftsliv. I samarbeid med kommunene og idrettslagene som er knyttet til Marka sørger foreningen for vedlikehold, etablering og preparering av løypenettet. Representant fra Skiforeningen i arbeidsgruppen er markakonsulent Eivind Bjerke. Nittedal Idrettsråd er et samarbeidsorgan for all idrett i bygda. Representant fra Idrettsrådet i arbeidsgruppen er Oddleif Dahlen. Speidergruppene (både Nittedal speidergruppe, Hakadal KFUM-K speiderne og Slattum speidergruppe) gir et omfattende tilbud til barn og unge, med fokus på aktiviteter i nærmiljøet. Representant fra speiderne i arbeidsgruppen er Lars Andresen. Nittedaljoggen har et bredt utvalg av trimgrupper for alle nivåer som møtes for utendørs trening to kvelder i uka, samt en egen turgruppe som arrangerer turer på dagtid til ulike turmål. Nittedaljoggen har også sosial aktivitet på tvers av gruppene. Turkameratene i Nittedal kommune ble etablert i 2010 og er et åpent samarbeid mellom Nittedal Historielag, Nittedal Turmarsj, Nittedal Orientering og flere driftige enkeltpersoner i bygda. Turkameratene har inngått en treårig partnerskapsavtale for folkehelse med Nittedal kommune for å arrangere Nittedalsturene (se internettportalen www.nittedalsturene.no der man finner turforslag og der man kan registrere gjennomførte turer). Turkameratene står også for Månedens tur i Varingen og planlegger flere tiltak i 2011 for å få flere ut på tur og bli bedre kjent i bygda. Utvidet tilbud planlagt i 2011 er blant annet 4-fjellsturen inspirert av Bergens 7-fjellstur som har en stor mobiliserende effekt på friluftsliv, og NaTURmål som er Turmål hentet fra Nittedals spennende Natur, i samarbeid med Naturvernforbundet. I tillegg har flere idrettslag (Nittedal Idrettslag, Cykleklubben Nittedal, Nittedal Orientering) og Historielaget gitt innpill til arbeidet. Alle organisasjoner tilsluttet FRIFO (Friluftslivets Fellesorganisasjon) er invitert inn i arbeidsgruppen. 4. Detaljering av noen av de foreslåtte tiltak A. Vedlikehold av grønne korridorer. B. Anleggelse av turveier i nærmiljøene C. Tilrettelegging ved utfartsområder Arbeidsgruppen har gjennomgått alle de viktigste utfartsstedene i bygda, og vurdert behov for tilrettelegging. Selv om ca 70 % av Nittedal er en del av Marka, er hovedutfordringen nå og fremover i første rekke tilgang til friluftsliv. Dette gjelder både tilgang til friluftsliv i nærområdet og tilgang til Marka.
Som vi skal se i gjennomgangen av utfartsområdene, er det flere steder hvor tilgangen til marka er hindret av utbygging. Dette har økt presset på gjenværende utfartssteder. Mens det å kjøpe bil for 50 år siden var underlagt restriksjoner, er den nå allemannseie. Når friluftsinteresserte ønsker å bruke bil til utfartsstedene blir det ofte knapt om parkeringsplassene. Dersom det parkeres langsmed veien blir de som bor i området sjenert av dette. Det skjerper problemstillingen at de som bor nær mange av de populære utfartsstedene har bodd i bygda lenge, mens de som ønsker å bruke dem gjennomgående er innflyttere. Befolkningsøkningen forventes å fortsette, planer viser fordobling til 2050. Samtidig forventes andelen spreke eldre å øke vesentlig mer. Dette vil kraftig forsterke de behov som heller ikke pr. i dag blir dekket på en tilfredsstillende måte. Arbeidsgruppen har ikke tatt stilling til generell tilrettelegging for myke trafikanter. Ved anlegg av nye veier antar arbeidsgruppen antar at det gjøres en totalvurdering som innbefatter trafikksikkerhet og konsekvenser for friluftslivet. Den aktuelle saken om undergang under Svartkruttveien er derfor ikke behandlet. Likeledes er ikke planfri kryssing av jernbane mellom Sørli og Tumyrhaugen behandlet, eller utbedring av Skyttaveien, eller andre trafikale tiltak som har ett bredere fokus enn friluftsliv. Arbeidsgruppen har heller ikke behandlet en bedring av kollektivtilbudet i randsonene av bebyggelsen. En slik utbedring vil noen steder kreve sammenknytning av veier, og vil ha konsekvenser utover friluftsliv et. Både forholdene påpekt over, og tiltaksområdene grønne korridorer (A) og turveier (B), vil kunne redusere behovet for å benytte bil. Arbeidsgruppen har likevel valgt å detaljere tiltakene for utfartsområdene fordi dette har vært et voksende problem lenge, og fordi planene om befolkningsøkning vil forsterke problemene vesentlig. Ved gjennomføring av store idrettsarrangementer i friluft vil det være mulig å parkere på innmark og parkeringsplasser langt unna, og eventuelt tilby bussing av deltakere. Idrettsutøvere må også ofte gå for å komme fra bil til konkurransestedet. Utfordringen for bygdas idrettslag er derfor heller mellomstore arrangementer med stor deltakelse fra bygda, hvor man ikke har tilstrekkelige frivillige til å ta hånd om situasjonen ( holde vakt overfor lokalkjente bilister ). Resultatet har i flere tilfeller vært kaotiske forhold. En kan derfor like gjerne hevde at forbedret utfartsparkering mange steder også er et viktig tiltak for bedre bomiljø og som også vil bedre adkomst og sikkerhet ved brann og ulykke. Med ett unntak (Varingskollen), er ikke utfartsparkeringen noe sted tilstrekkelig til å ta hånd om behovet ved mellomstore idrettsarrangementer. Samtidig kan neppe løsningen være at det ikke skal arrangere mellomstore idrettsarrangementer i Nittedal kommune. Vedlagte kartoversikt viser bygdas viktigste utfartsområder. For hvert utfartsområde med tilhørende utfartssteder er det vurdert behov fra ulike typer friluftsaktiviteter vurdert hvilket tilbud som gis fra DNT, Skiforeningen og deres samarbeidspartnere. Dette tilbudet medfører behov for tilgang vurdert eksisterende utfartsparkering, tilrettelegging for funksjonshemmede og andre forhold av betydning vurdert hvilke tiltak som bør iverksettes for å dekke behovet (gapanalyse). Resultatet av arbeidsgruppens arbeid er presentert i vedlagte tiltaksoversikt. Under kolonnen tilbud; prep. løype har Skiforeningen informert om preparerte løyper. Dette tilbud fører også med seg behov for parkering for skiløpere. Under kolonnen tilbud; DNT sti har DNT informert om startsteder for vedlikeholdte blåmerkete stier. Dette tilbud medfører også behov fra turgåere, både fra Nittedal og fra andre kommuner. Under kolonnen Behov; Speider n har Speider n informert om sitt totale behov for utfartsområder i nærmiljøet. Under kolonnen Behov; Rullestol har gruppen samlet vurdert behov for tilrettelegging for rullestolbrukere. Disse behovene deles i noen grad av turgåere med barnevogn og syklister. Under kolonnen Behov; Tur har Nittedaljoggen og Turkameratene vurdert behov for noe mer organiserte turgåere, som kan ankomme samlet, også i buss. Behovene er merket med NR (NaturReservat), K(Kulturminne), N(spesiell Natur) og S (annen Severdighet). Under kolonnen Behov; Tur-Ori og Ori løp har Nittedal Orientering vurdert behov for hhv turorientering og
organiserte orienteringsløp. Behovene orienteringsløperne har for lokal trening samsvarer i stor grad med behovene for tur-orientering. Under kolonnen Behov; Sykkel har CK Nittedal informert om behov for organiserte turer. Under kolonnen Behov; Ski/annet har Nittedal Idrettsråd vurdert behov for den øvrige idretten i friluft, som i hovedsak er skiskytterne og skigruppene i HIL, NIL og GIF. Behovene som er vurdert for de ulike utfartsområdene er forsøkt differensiert i x (samtidig bruk tilsvarende opptil 10 biler); xx (samtidig bruk tilsvarende opptil 100 biler); og xxx (samtidig bruk tilsvarende over 100 biler). Populære utfartsområder/steder presenteres under (fra nord til sør), som nummerert i kartbilaget. Vedlagt tiltaksoversikt viser hvilke tiltak arbeidsgruppen foreslår. Med en langstrakt bygd med marka på begge sider, er det selvfølgelig mange steder det er mulig å komme inn i marka, så oversikten favner de mest populære utfartsstedene og der det er mulighet for parkering. 1. Jordstasjonen i Hakadal (Nord for Mork) Utfart hovedsakelig i sommersesongen til områdene ved Rundkollen og Bukollen. Rundkollen Naturreservat. Bare et fåtall parkeringsplasser, omtrent 10, men det er mulig å komme fram også for buss og parkere denne. Ikke i kommunalt eie. 2. Ås gård (inkludert Lunden og Hakkim) Utfart fra Aas gård hovedsakelig sommersesongen. Kultursti ved Aas gård (tidligere møller og kraftverk). Blåmerket sti til Lautangen fra Lunden. Velegnet startsted for sykkelturer i Romeriksåsen. Hakkim (merket 2 Vinter i kartet) er en populær utfartsparkering i vintersesongen, særlig når snøen er sparsom nede i bygda. Store parkeringsplasser ved Ås gård (Golfparken) som også er egnet for buss. Vinterparkering sør for Hakkim. Ingen av de aktuelle parkeringsplassene er i kommunalt eie, men grunneier Fearnley har vist en meget positiv holdning til friluftslivet. 3. Bjørnholt/Tøyenhaugen Utfart sommer og vinter. Jotunheimstien går gjennom området Bjørnholt. Blåmerket sti forbi Klopptjerna, og skiløype ( puttisløype ) fra Tøyenhaugen. Gruver rundt Klopptjerna. Nesten ingen lovlige parkeringsplasser. Ingen kommunale parkeringsplasser. 4. Glittredumpa Utfart sommer og vinter. Blåmerket sti og skiløype mot Toketjern. Nærmeste utfartsparkering til kobbergruva nord for Kirkebyhaugen og Ravndalen Naturrervat. Tilstrekkelig kommunal utfartsparkering, og mulighet for parkering også ved Hakadal kirke utenom kirketiden. Også egnet for buss. 5. Hakadal verk Utfart sommer og vinter. Mye brukt startsted for sykkelturer inn i Nordmarka eller til bading i Langvann. Skiløype (inn mot gamle Holmenkollmarsj-traséen). Flere severdigheter i området (men tilrettelegging av disse kan bli bedre). Fisking ved gamlebrua over elva, her er det også en liten mulighet for parkering. Det er nå preparert skiløype fra jernbaneundergangen ved Nøklebybråtan (den gamle Holmekollmarsj traséen). Det har tidligere vært mulig å parkere der, og langs med veien, men nå er det kommet parkering forbudt skilt. Dette utfartsstedet vil kreve en del investering å opprettholde. Skiforening benytter vesentlig mer midler på å rydde og preparere løyper i Nittedal enn kommunen og bygdas medlemmer bidrar med. Siden Holmenkollmarsjen nå er flyttet, er det ikke sikkert at rydding og preparering av denne løypa opprettholdes. I tillegg må det trolig eksproprieres grunn for å få til parkering. Arbeidsgruppen har derfor vurdert Hakadal verk som et alternativ med bedre kost/ nytteverdi.
Det finnes 2 kommunale parkeringsplasser sør for Hakadal verk: jernbane-undergangen til Hakadalsfeltet (10-15 biler), ved Hakadal stasjon, som også er bedre egnet for buss. Parkeringsplassene er fulle på fine vinterdager. 6. Varingskollen Utfart særlig om vinteren, men også noe om sommeren ved idrettsarrangementer (Varingskollen opp, orienteringsløp, treningsaktiviteter for barn). Mange stier og slep fra eldre tider er ryddet og en modell av kullmile er anlagt. 2 kommunale parkeringsplasser. Når parkeringen for skianlegget nå er åpen hele året ser det ut som kapasiteten gjennomgående er tilstrekkelig, men det kan være trangt på de mest populære helgene i vintersesongen. Også egnet for buss. 7. Åneby stasjon Utfart særlig om sommeren. Parkering ved Åneby stasjon er tilstrekkelig (ikke kommunal). 8. Nordre Myrer/Myrhaug I gamle dager mye brukt utfart mot Bergstjern (idylliske bade- og leir-plasser, mye brukt av skolene og Speider n). Utfartsbehovet vil trolig øke nå som Ravndalen Naturreservat er etablert. Nittedal Orientering har planlagt kart som dekker reservatet, og har fått tillatelse til å få arrangere turorientering i reservatet. Dersom Bergstjern oppgis som reservevannkilde vil også tidligere års trafikk kunne ta seg opp. Veien inn fra Nordre Myrer er nå stengt av grunneier. Det er bygget nye hus alle steder hvor stiene går inn i marka. Ingen kommunale parkeringsplasser i dette området. 9. Nordre Spenningsby / Askkroken Mye brukt utfart fra kommunal parkeringsplass ved Nordre Spenningsby sommer og vinter. Blåmerket sti og skiløype mot Spikertjernshytta og videre mot Myrgruva og Konsta. Det er også opparbeidet skiløype mot Askkroken med en liten privat parkeringsplass (3 biler), og det er blåmerket sti fra Østby (sør for Askkroken) til Busterudvangen. Her er det kun mulig å parkere langsmed smal vei. Hele området benyttes for turorientering. Parkeringskapasiteten i dette området er for liten. 10. Tumyrhaugen Fint utfartsområde sommer og vinter, men det har bare noen få parkeringsplasser (kommunal). Nærhet til Høldipla badeplass. Kan avlaste Sørli, se under. 11. Sørli-Sagerud/Lysløypa Mye brukt utfart sommer og vinter. Skistua med aktiviteter gjennom hele året. Severdigheter i nærheten: Slåttemyra NR, Kutunellen og småfosser i Ørfiskebekken. Flere nestenulykker ved jernbaneovergangen i Lurslia, men til nå har kun hundeliv gått tapt. Må noen dø før det gjøres noe? Noen parkeringsplasser langs Sørliveien (kommunal). Parkeringsplass ved Sørli skole brukes mye. Ved store utfartsdager benyttes nærliggende veier til parkering. Dette har uheldige konsekvenser, særlig om vinteren. 12. Nygård/Mostua Utfartssted særlig om sommeren. Noen parkerer i veien. Ingen kommunal parkering. 13. Sagtomta Utfartssted særlig om sommeren. Nærmeste parkering til mange foreningshytter i Lillomarka. Kommunal parkeringsplass. Vanligvis tilstrekkelig parkeringsareal.
14. Rauerskauveien ved Holterkollveien/Gloslimoen Utfartssted særlig om sommeren. Populært områder for turer (Holterkollen, Ovanna) og turorientering. Det er kanskje mulig å få plass til 4 biler her (privat grunn). 15. Rauerskauveien ved Molstadveien/Nittedal kirke Utfartssted særlig om sommeren.(tidligere også om vinteren, men Skiforeningen oppga løypepreparering pga mye ridning i løypa). Mye brukt parkering for heste-eiere, turgåere og orienteringsløpere. 2 mindre private parkeringsplasser som ofte er fulle. Kirken i Nittedal stiller velvillig parkeringsplassen sin til disposisjon når kirken ikke har gudstjeneste eller andre arrangementer. Flere av lokalbefolkningen ønsker ikke parkering i Molstadveien velkommen. 16. Lønsvoll-Ryggevann Naturskjønt område med spesiell natur i Ryggevannsdalen. Mye brukt til turorientering og orientering på våren fordi det er tidlig snøbart. Idylliske badeplasser ved Ryggevann. 17. Slattum skole Utfartssted både om sommeren og vinteren. I tillegg mye brukt for aktivitetene ved skolen og barnehagen. Kommunal parkeringsplass. Ofte fullt. 18. Bjønndalen skianlegg, Brennaveien/Gamle Bergensvei Utfartssted både sommer og vinter. Nyanlagt parkeringsplass ved barnehagen som ofte er full. (Parkeringsplassen står ikke på kommunens liste over kommunale parkeringsplasser pr. september 2010.) 19. Holum skog Utfart sommer og vinter hindres av flere forhold: begrenset med parkering (ingen kommunal parkering) en av industribedriftene har gjerdet inn utmark som effektivt har ødelagt både en fin sti inn i marka og den (tidligere) mest brukte skiløypa. Friluftsorganisasjonene og lokalmiljøene har tatt opp saken, men har ikke lykkes med å få til en bedring. Her gikk skiløypa Selv med mye snø ruver piggtrådgjerdet! Gjerdet er lagt inntil stupet slik at ingen skal komme langs det 20. Nitelva (Åros-Li-Mo/Bjertnes/Rotnes) Benyttes av kanopadlere, fiskere og turgåere. Spor av beveraktivitet i Nitelva (men beverne er vel nå skutt?). Utfartsparkering blant annet mulig ved Rotneskrysset, Tennisanlegget, Li og Åros bru (liten).
D. Folkehelsetiltak E. Friluftsliv i skolen F. Informasjon og kommunikasjon 5. Anbefalinger Arbeidsgruppen har prioritert noen foreslåtte tiltak basert på vår forståelse av kostnader ved tiltakene. Bedre kunnskap om kostnader vil kunne gi enda bedre forslag til tiltak og prioritering. Vi oppfordrer derfor Nittedal kommune å kostnadsberegne våre forslag til høyest prioriterte tiltak. Noen av de foreslåtte tiltak krever minimalt med investering arbeidsgruppen ber om at disse iverksettes så snart som mulig! For flere av tiltaksområdene er det allerede avsatt drifts- eller investeringsmidler, slik at noen foreslåtte tiltak kan gjennomføres ved å benytte eksisterende midler. Arbeidsgruppen har til nå kun detaljert Tiltaksområde C. For de øvrige tiltaksområder anbefaler vi at det etableres arbeidsgrupper som inkluderer berørte parter, eksempelvis helsevesenet i tiltaksområde Folkehelsetiltak, og skoleverket i tiltaksområdet Friluftsliv i skolen. Det vil trolig være lettere å få representasjon fra idretten og friluftsorganisasjonene dersom det finnes en reell påvirkningsmulighet for eksempel ved at det er øremerket drifts- eller investeringsmidler for tiltaksområdet. Idretten og organisasjonene kan involveres også i gjennomføringen av tiltakene. Dette kan ha flere positive effekter: Tiltakene for holdningsskapende arbeid får større effekt. Investering i tilrettelegging involverer blant annet omdisponering av grunn. Erfaringer viser at involvering fra blant annet idrettslag kan gi gode løsninger som også grunneierne er fornøyd med. Organisasjonene kan bistå med dugnad, og kan også bidra gjennom prosjekter som får annen offentlig støtte. Senest under behandling av kommunedelplan Idrett og Fysisk aktivitet bør det settes av årlige øremerkete midler for å gjennomføre prioriterte tiltak. Vi ber våre folkevalgte å tenke gjennom den store effekten tiltakene har på fysisk og psykisk helse på trivsel og på samfunnsøkonomi. Investering i folkehelse og ikke minst friluftsliv lønner seg! Vedlegg Kartbilag; for utskrift i A3; utarbeidet av Nittedal Orientering på oppdrag fra Kulturetaten Tiltaksoversikt Utfartsområder; fortrinnsvis for utskrift i A3 Referanser (1) SINTEF A11851 Åpen rapport; Analyse og dokumentasjon av friluftslivets effekt på folkehelse og livskvalitet (2) TNS Gallup; Natur og miljøbarometeret (3) Helsedirektoratet http://www.helsedirektoratet.no/fysiskaktivitet/ (4) Folkehelseprogram Nittedal kommune 2010-2013 (5) Utdanningsdirektoratet; Læreplaner, for eksempel kompetansemål for kroppsøving (6) Salten friluftsråd www.salten.no (sidene viser tiltak og har også linker til andre friluftsråd)
Tilrettelegging for friluftsliv i Nittedal kommune Innspill fra arbeidsgruppe som representerer idretten og frilufts-organisasjonene Innhold: 1. Innledning 2. Sammendrag av foreslåtte tiltak 3. Kort presentasjon av organisasjonene i arbeidsgruppen 4. Detaljering av noen av de foreslåtte tiltak 5. Anbefalinger 1. Innledning Nittedal kommune er et godt sted å bo for de fleste. Bygda har et rikt kulturliv, et variert idrettstilbud, grønne områder og nærhet til Marka. Nittedal kommune har et omfattende folkehelseprogram (4) og støtter folkehelsetiltak i bygda gjennom partnerskapsavtaler med idrettslag og foreninger med motto Det gode liv i Nittedal. Bygdas idrettslag og frivillige organisasjoner har både enkeltvis og i fellesskap etablert flere lavterskeltilbud som fremmer folkehelse. Bygda har også en god lokalavis som fremmer kulturliv og idrett med sin dekning. Ifølge kommunestyrets vedtak 14/12-09 skal Rådmannen i samarbeid med Nittedal Idrettsråd utarbeide en ny hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for perioden 2011-2013. En hovedrullering bør være på et mer detaljert nivå og bør også inneholde oversikt av kommunens idrett og friluftsliv generelt samt utvikling i dets vilkår. ( Ifølge rådmannens saksdokument). I forbindelse med inngåelse av partnerskapsavtale har Kulturetaten bedt Turkameratene om innspill til friluftsliv delen av planen. Turkameratene har derfor i samarbeid med Idrettsrådet etablert en arbeidsgruppe med formål å representere alle friluftsorganisasjoner og all idrettsaktivitet i friluft. Selv om arbeidsgruppen dekker behovene fra de aktive i bygda, har arbeidsgruppens fokus vært friluftsliv for ALLE. Helsedirektoratet påpeker klare sammenhenger mellom fysisk aktivitet og helse (3). Forskning viser at friluftsaktivitet har størst virkning både for fysisk og psykisk helse, og at økt friluftsliv har en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst (1). Selv om Nittedal kommune har gode forutsetninger med sin nærhet til marka, ligger Nittedal dårligere an på flere helsestatistikker enn kommuner med tilsvarende forutsetninger (4). Flere trender gjør vår utfordring større: Vi har sterk befolkningsvekst og antallet eldre er i særlig sterk økning (4). Heldigvis øker også antall spreke eldre, og dette må vi understøtte! Vi har vært gjennom en samfunnsutvikling med økt bruk av bil, og økt tilbud av fritidsaktiviteter. Det er i seg selv positivt, men også friluftsaktiviteter bør tilrettelegges for at folk flest skal benytte de. Dette betyr lavterskel tilbud og å ta konsekvensen av at bil brukes av folk flest for å få mest mulig kvalitetstid. Opinionsundersøkelser viser da også at med tilrettelagt tilbud øker bruken av friluftsaktiviteter (2). Arbeidsgruppen har derfor vurdert og foreslått tiltak som har stor effekt for økt friluftsliv. Friluftsaktiviteter innbefatter ikke bare turer inn i marka, men også bruk av Nitelva og nærmiljøet til lek, lufteturer, bading, fiske, kanoturer med mer. Også dette behandles i innspillet. Arbeidsgruppen ønsker å gi kommunens administrasjon og våre folkevalgte et beslutningsgrunnlag og en reell mulighet for å ta de riktige beslutningene, uavhengig av politisk ståsted.
2. Sammendrag av foreslåtte tiltak A. Vedlikehold av grønne korridorer. Nittedal har mange grønne korridorer i bebyggelsen. Dessverre er en overveiende del av de grønne korridorene mangelfullt vedlikeholdt, slik at de ikke lenger er i bruk. Dette har flere uheldige konsekvenser, hvor økt biltrafikk er en av disse. Enkle tiltak kan derfor gi en langt bedre utnyttelse av denne infrastrukturen som allerede er der. Arbeidsgruppen foreslår innledningsvis et holdningsskapende arbeid hos velforeninger, boligeierlag og privatpersoner. Både Nittedal kommune og organisasjonene kan bidra på flere måter. I videre arbeid med dette tiltaksområdet vil det hjelpe å ha en detaljert oversikt over offentlige grønne korridorer, og andre grønne korridorer (i borettslag el.) som er tilgjengelige for passasje. Det kan da være mulig å prioritere behov for skilting, rydding og lignende. B. Anleggelse av turveier Dette er tiltak som har vist seg å ha god effekt for å bedre lavterskeltilbudet for friluftsliv, samtidig som særlig rullestolbrukere, gående med barnevogn, syklister og skiløpere får flere muligheter. Det er ønskelig med tilrettelegging slik at turveiene kan få flerbruk. Dette stiller krav til bredde og underlag. Turveier som også benyttes som hovedsykkelvei må også utformes på en slik måte at farlige situasjoner ikke oppstår så lett. Samtidig er det ønskelig at naturinngrepet ikke blir for stort, særlig innenfor markagrensa. Jo lenger inn i Marka jo smalere og mindre opparbeidet kan en turvei være. Turveier kan bidra til å forlenge preparerte skiløyper og blåmerkete stier fram til flere befolkningssentra, for eksempel som foreslått i Sentrumsutvikling i Nittedal. Der det er hensiktsmessig kan turveiene benytte allerede grønne korridorer, men det er dessverre eksempler på at selv nye grønne korridorer er lagt i for bratt terreng. Syklister benytter de fleste tilgjengelige veier og bedre stier. Den foreslåtte turveien Lilloseter-Burås vil bedre syklistenes muligheter for rundturer i Lillomarka. Tilsvarende tiltak kan være aktuelle andre steder, for eksempel fra Åneby inn mot vei ved Høldipla, samt mellom bebyggelsen på Tøyenhaugen og Glittredumpa. Arbeidgruppen anbefaler at Turveien langs Nitelva, som også var et av tusenårsmålene som samlet stor støtte, gis prioritet. Arbeidsgruppen anbefaler at Nittedal kommune etabler Arbeidsgruppe turvei Nitelva med representanter for friluftsinteresser, naturvernmyndigheter/organisasjoner og grunneiere med mandat å foreslå trasé og prioritering for delene av sammenhengende turvei. C. Tilrettelegging ved utfartsområder Arbeidsgruppen har gjennomgått alle de viktigste utfarts-områdene i bygda, og vurdert behov for tilrettelegging. For hvert utfartsområde med tilhørende utfartssteder er det vurdert behov fra ulike typer friluftsaktiviteter vurdert hvilket tilbud som gis fra DNT, Skiforeningen og deres samarbeidspartnere. Dette tilbudet medfører behov for tilgang vurdert eksisterende utfartsparkering, tilrettelegging for funksjonshemmede og andre forhold av betydning vurdert hvilke tiltak som bør iverksettes for å dekke behovet (gapanalyse). Arbeidsgruppen har forsøkt å prioritere de foreslåtte tiltakene basert på vår forståelse av kostnadene for dem. Et tettere samarbeid med flere etater i Nittedal kommune vil kunne gi et bedre kostnadsbilde, og dermed en bedre prioritering.