Møtereferat Til stede: Konsultasjonsgruppa: Evyy Jørgensen (Fylkesmann en i Troms), Jens Laugesen (Veritas), Gijss Breedveld (NGI), Solveig Lone (Multiconsult), Frøydis Rørtveit (Kystverket), Karl Kristensen (Bellona), Jarle Klungsøyr (Havforskningsinstituttet), Trond Guldbrandsen (Statoil) Kystverket: Kristine Pedersen-Rise, Ida Almvik, Eivind Edvardsen Rambøll: Aud Helland Miljødirektoratet: Bjørn Bjørnstad, Marit Ruge Bjærke, Erik Høygaard, Jeanette Beckius, Henriette Givskud, Harald Solberg, Kristoffer Glosli Bergland, Ingeborg Stene, Helga Gunnarsdottir, Maria M Pettersvik Arvnes, Hege Langeland, Morten Ingebrigtsen Wedege, Eivind Dypvik Fylkesmannenn i Østfold: Carl Henrik Jensen, Knutt Fløgstad, Håvard Hornnæs Hvaler kommune: Gunn Karin Karlsen, Robert Moan, Anna Karin Hellstrøm Fredrikstad kommune: Ivar Andreas Grønli Forfall konsultasjonsgruppa: Per Erik Schulze (Naturvernforbundet), Torgeir Bakke (NIVA) Dato: 29. januar 2014 Møtested: Miljødirektoratet, Helsfyrr Referent og dato: Eivind Dypvik, 30. januar 2014 Møte i Miljødirektoratets konsultasjonsgruppe forr opprydding av forurenset sjøbunn farledsmudring i Borg havn 1. Velkommen v/bjørn Bjørnstad Bjørn ønsket velkommen og presenterte konsultasjonsgruppas rådgivende rolle samt noen utfordringer ved arbeidett med forurenset sjøbunn. Alle møtedeltagerne presenterte segg selv. 2. Farledsutdypingen gjennomga ng av prosjektet v/eivind Edvardsen Eivind Edvardsen er Kystverkets prosjektleder for farledsmudringsprosjektet i Borg havn. Han presenterte prosjektet. Presentasjonen ligger vedlagt. Etter presentasjonen ble det åpnet for oppklarende spørsmål. Konsultasjonsgruppa spurte om Kystverkets planer for kommunikasjon med miljøvernorganisasjoner og lokalbefolkningen, samt om det er gjort noen vurdering avv risikoreduksjon (for blant annet grunnstøting) som følge av farledsutdypingen. Kystverket har hatt, og vil ha møter med miljøvernorganisasjoner og lokalbefolkningen. De ønsker en "åpen linje". I forbindelse med prosjektets
samfunnsøkonomiske analyse har dett blitt gjennomført en analyse avv risikoreduksjon ved å utvide og utdype farleden. Det ble også spurt om spredningsmodellering av sedimenter under mudring og deponering. Dette ble besvart av Audd Helland under punktt 3. 3. Gjennomgang av forurensningspotensialett ved prosjektet v/audd Helland Rambøll har vært involvert i prosjektet de siste tre årene. Aud Helland presenterte miljøfaglige undersøkelser og vurderinger gjort i den forbindelse. Presentasjonen ligger vedlagt. 4. Diskusjon av forhåndsoppsatte spørsmål Generell diskusjon Det var bred enighet om at den største miljøutfordringen ved v gjennomføring av prosjektet er spredning av partikler ved mudring og deponering og påfølgende nedslamming. Estimatenee av potensiell mengdee masser somm kan spress ved deponering tilsvarer 1-10 %. Mengdene som kan spres vedd mudring kan også komme opp mot 10 %. Derfor kan man underveis i tiltaksfasen få en betydelig sedimentering i noen delområder. Økosystemet i området err utsatt for stor naturlig variasjonn og tidvis høy turbiditet i vannmassene som følge av Glommas utløp. Slike økosystemer er ofte robuste, men dersom de blir "modifisert" kan de bli destabilisert. Det er veldig viktig å sikre en stabil fremtid for økosystemet i området. Saken er mer komplisert enn normaltt grunnet at tiltaksområdet ligger midt i Glommas utløp. Den potensielle sedimentspredningen somm følge av tiltaket er vurdert å være av samme størrelsesorden som de naturligee sedimenttilførselene. Det ble tatt opp om Kystverket hadde vurdert hva de ville gjøre om det var merr forurenset i noen områder etter mudring enn før. Kystverket informerte om at de ikke hadde planer om å forlate tiltaksområdet dersom det er mer forurenset ennn ved oppstart. Flere i konsultasjonsgruppa mente att det kunne gi nyttig informasjonn å gjennomføre et praktisk full-skala f forsøk, særlig med deponering for å se på oppvirvling og spredning. Det finnes mye utstyr for mudring og deponering som ikke i er brukt i Norge. Derfor er det vanskelig å forutsi mudringsmassenes vanninnhold ved deponering. Dersom en internasjonal entreprenør skall utføre arbeidet er det viktig å være klar over at det er mindre fokus på partikkelspredning i Europa, og at Kystverket derfor må være nøye medd å informere om de miljøkravenem e som kan komme. Det er viktig å finne en god løsning på mudringsutstyr. Mudringsskip med sugemudringsutstyr har god kapasitet (opp til 50 000 m 3 masser om bord), men sugemudring resulterer i muddermas sser med høyt vanninnhold (ofte mer enn 90 %
vann), som igjen kan føre til større spredning ved deponering. Konsultasjonsgruppa oppfordret til å tenke gjennom problemstillinger som: Vil vannet kunne pumpes tilbake? Vil man kunne ha et renseanlegg om bord i mudringsfartøyet? t? Hvordan kan man minimere andelen av masser som spres? Det er viktig å finne en løsning på disse problemstillingene. Deponeringen. Er det greit med to deponiområder? Det var stort sett enighet i konsultasjonsgruppa om at det kan være greit med to sjødeponier dersom det kunne bidra til at tiltaksperioden blir kortere. Det er imidlertid viktig å få klarhet i størrelsen på influensområdet til hvert t av deponiene. Det vil være bekymringsverdig dersom rundt 10 % av massene spres fra selve deponeringen. Land eller sjø? Bør tilstandsklasse III i landdeponi eller sjødeponi? s Et godt sjødeponi er mye bedre enn et dårlig landdeponi. Deler at konsultasjonsgruppa mener at det virker fornuftig å legge tilstandsklasse III i landdeponi. Andre i konsultasjonsgruppa mener det viktigste er å minimere mengden forurensning som blir biotilgjengelig, ikke hvilken tilstandsklasse de deponerte massene tilsvarer. I oppryddingenn av Oslo havn ble mudringsmasser i tilstandsklasse IV og V deponert i sjø, men i Borg havn-prosjektet har en slik løsning møtt stor motstand. Konsultasjonsgruppa mener at man ikke nødvendigvis bør se s seg blindd på klassegrenser når man skal velge land- eller sjødeponi, men at man også bør se hen til den reelle faren for utlekking av de forskjellige komponentene. Hvaler kommune opplyste at det er en stor utfordring å få tilslutning til å deponere masser i tilstandsklasse IIII i sjø. Deponering av tilstandskla asse IV og V i sjø vil være svært vanskelig å få igjennom. Dettee har også ligget til grunn for planleggingen av prosjektet de siste årene.. Hva er et godt sjødeponi? Bør et rør gå helt ned til bunnen, slippe ut massene på 30 meters dyp eller bør det brukes splittlekter? Konsultasjonsgruppa mener det viktigste er å vurdere spredningen, men var enige om at massenee som skal deponeres bør føres ned i rør, nær punktet det skal slippes ut. Kraften bør reduseres før massene slippes ut gjennom røret. Kystverket ble oppfordrett til å få klarhet i alternative deponeringsløsninger på land, utover FREVAR sitt landdeponi. l. Tidsaspekter. Er rask gjennomførelse bedre enn sakte gjennomførelse? Deler av konsultasjonsgruppa mener tiltaksgjennomførelsen bør komprimeres i tid t så godt det lar seg gjøre, uten å utsette økosystem og arter for signifikant risiko. Det vil eventuelt kun gå utover en vekstsesong for lokal marin biota. Det ble også foreslått å komprimere tiltaksgjennomførelsen i to tidsmessig adskilte deler, men dette vil være krevende anleggstekn nisk og logistisk.
Spredning er synlig. I sommerhalvåret er det høy friluftsaktivitet i området og vekstsesong. Dette må tass i betraktning. Det ble kommentert at det kan være lettere å overskride økosystemets (eller populasjoners) tålegrense dersom tiltaket komprimeres uten pauser underveis i tiltaksgjennomførelsen (for eksempel i de mest utsatte periodene). Hvaler kommune påpekte at vårflommen som regel forekommer i juni og at de fleste badestrendene ikke ligger vendt mot Borg havn, men syd-/øst-vendt. Frem til slutten av juli er man vant til møkkete vann i området. Juli og august er normal badesesong. Miljødirektoratet nevntee at vilkår om mudringsstans mellom 15. mai og 15. september ofte settess på grunn av fugleliv. I store prosjekter kann tiltak gå som normalt gjennom denne perioden, mot at det gjøres avbøtende tiltak. Vil det være best med en fast turbiditetsgrense eller en fluktuerende grensee ut ifra nivåer ved en referanse stasjon? Konsultasjonsgruppa mener at dette bør vurderes nærmere, men fluktuerende turbiditetsgrense ut fra overskridelsee av referansestasjon vil v være å foretrekke. Det blir mer spredning jo høyere vannføring. Derfor er dett viktig medd klare oppfatninger av når mudring/deponering skal stanses ellerr fortsette. Muligheten for å stille krav om at anleggsvirksomheten må stanses midlertidig dersomm vannføringen overskrider en bestemtt grense ble diskutert. Andre kritiske elementer? Overvåkning ble nevnt som et viktig element. Dette kan gjøres i transekter med prøvestasjoner i og utenfor tiltaksområdet. Supplerende visuell overvåkning og overvåkningsstasjoner rundt sårbare områder ble foreslått. Det er viktig at Kystverket har et realistisk tidsperspektiv i fremdriftsplanen. Miljødirektoratet trenger antagelig i underkant av et halvtt år på å behandle en søknad av denne størrelsen. I tillegg må det påregnes tid til t å revidere søknadenn og tillatelsen etter gjennomført anbudsrunde, og behandle eventuelle klager. Reguleringsplanen må også revideress siden den inneholderr utdatert informasjon om mengden masser som skall deponeres. Fremdriftsplan og kommunikasjon. Hva er viktig å legge vekt på? God informasjon og kommunikasjon utad er viktig, for eksempel dialog med lokale myndigheter, befolkning og miljøvernorganisasjoner. Informasjon børr gå gjennom fleree kanaler. Dette kan løse mange potensiellee problemerr ved prosjektgjennomførelsen. God pedagogisk formidling (grafisk fremstilling) ), ærlighet og høy faglig kvalitet er viktig. Man må få frem hva som er årsaken til prosjektet og hvor forurensningsproblemet ligger. Det er viktig å være tidlig ute u å fremme den faglige begrunnelsen for å få en felles f forståelse av fakta. Det blee også foreslått å leggee frem de økonomiske fordelene/ulempene ved sjødeponi kontra landdeponi. Fylkesmannenss representanter oppfordres til å delta på folkemøter.
Det ble uttryktt usikkerhett rundt begrepene dumping vs. deponering. Miljødirektoratet opplyste om at lovverket ikke skiller mellom dumping og deponering (alt defineres som dumping), men at man i fagsammenheng bruker begrepet "deponering" nårr masser legges kontrollert ned på et egnet sted på sjøbunnen og dekkes til med rene masser for å forhindre spredning avv forurensning og at miljøgifter blir biotilgjengelige, mens man bruker begrepet "dumping" når masser kun slippes fra overflaten (f.eks. med splittlekter).. Spørsmål som kan fokuseres på i folkemøter og møter medd lokal politikere: Hvorforr gjør man dette? Hvilke fysiske inngrep skal skje? Hva har kommet av kritikk tidligere og hva har dette medført av endringer? Hva skjer under anleggsarbeidet? Hva gjøres med massene? Hvordan blir det etterpå? Hva er den beste metoden? Evaluering av møtet Både konsultasjonsgruppa og de øvrige deltagerne var enige om at det var et spennende og nyttig møte, og at dett var positivt at konsultasjonsgruppa fikk mulighet til å ta opp dagsaktuelle saker i slike fokusmøter. Kystverket opplevde det som positivt å få saken sin diskutert i konsultasjonsgruppa.