UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOK 8 Kunnskapsbærerne 1811-2011 Akademikere mellom universitet og samfunn AV JAN EIVIND MYHRE UNIVERSITATSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011
INNHOLD FORORD 11 1 KUNNSKAPSBÆRERNE MELLOM UNIVERSITET OG SAMFUNN 13 Hovedstadens universitet i norsk høyere utdanning 13 Samfunnet 17 De tre fasene 19 «Akademiseringen»: Den horisontale spredningen 20 Universitetet som eliteprodusent: 24 Den vertikale dimensjonen 24 Universitetet i offentligheten 27 Universitetet og profesjonene 30 Samlende perspektiver 32 2 EMBETSSTANDENS OG EMBETSSTATENS UNIVERSITET 37 Artianere, studenter, kandidater, embetsmenn, akademikere 41 Tynt utover landet 46 Et akademikerland? 50 Akademikernes arbeidsmarked - juristenes dominans 50 Teologene 53 Medisinere, filologer og realister 55 Arbeidsmarkedet utvides 56 Brødstudier og lyststudier 57 Akademia og den økonomiske vekst 60 Universitetet og infrastrukturen 64 Universitetsbyen Christiania 65 3 UNIVERSITETET SOM ELITEPRODUSENT PÅ 1800-TALLET 71 Embetsmannsstaten som eliteforståelse 74 Embetsmenn og akademikere 76 Sosial rekruttering som elitegrunnlag for akademikere 80 Universitetet - embetsmannsstatens kjerne 84 Norske samfunnseliter 88 Organisasjonselite 91 Embetsstandens svanesang 92
4 UNIVERSITETET, EMBETSSTANDEN OG OFFENTLIGHETEN 95 Politikken 98 Deltidspolitikere 103 De utallige verv 104 Vitenskap og forvaltning 106 Studentersamfundet 108 Fra «Assosiationsaand» til organisasjonsvesen 110 Embetsmenn og andre akademikere som skribenter 116 5 MYE STAT, LITE PRIVAT: 123 Nye og gamle typer kandidater fra UiO 127 Embetsskolen 131 Arbeidsmarked, teologi og teologer 135 Jurister i det offentlige og private 136 Medisin 141 Til forskningen og skolen 144 Kvinner på universitetet 148 Akademikergeografien og hovedstadens dominans 153 Akademikerne, arbeidsmarkedet 155 og den økonomiske modernisering 155 En norsk akademisk Sonderweg? 158 6 GAMLE OG NYE ELITER I DET NYE ÅRHUNDRET 161 Embetsstandens fall 162 Eliter og utdanning 164 Universitetet i Oslo - ikke næringslivets institusjon 167 Examen artiums endrede rolle 170 Lukket eller åpent? Rekruttering til høyere utdanning 174 Ulike fag - forskjellig rekruttering 180 De ulike akademikeryrkers status og skjebne 182 De akademiske kvinner 184 De nye utdanningsgruppene 187 By og land og utdanning 188 Akademikernes egne institusjoner 189 Avslutning 195
7 EKSPERTISEN - AKADEMIKERE I OFFENTLIGHETEN 197 Universitetet, akademikerne og politikken 200 De aktive juristene 202 Ekspertene 208 Universitetet, akademikerne og den tidlige velferdsstaten 209 Skribentene - akademikere som formidlere 212 Den populærvitenskapelige bokverden 216 Akademikere som intellektuelle 219 Det sivile samfunn 222 Synlig i samfunnet? 225 8 FRA EMBETSKANDIDATER TIL PROFESJONSUTØVERE, 1813-1960 227 Profesjoner - begreper og realiteter 228 Profesjonenes forhistorie 230 Komparative perspektiver I: Utdanning, autorisasjon, marked 234 Komparative perspektiver II: Etikk og kritikk 236 Modellprofesjonen legene. «Vi er oss selv nu.» 239 Legene og universitetet 243 «Prestens sociale Stilling er svag nok» 246 Sakførerne og advokatene: 249 «Noget av en prest og noget av en læge» 249 Lektorene: «Skolen for skolens mænd» 252 Ingeniørene: Et kort sammenlignende perspektiv 256 Professorer som profesjon? 257 9 DET AKADEMISKE BLIR ALMINNELIG, 1960-2010 261 Universitetet i Oslo og utdanningsrevolusjonen 266 Bakgrunnen for utdanningsrevolusjonen 271 Vekslende utdanningsveier. Forskyvningen mellom 278 fakulteter og fag i UiO og andre institusjoner 278 Akademikere i arbeidsmarkedet 280 Monopol og konkurranse på arbeidsmarkedet 283 Utdanningsveksten og de store linjene: Økonomisk 287 vekst. Velferdsstat. Innvandring. Modernisering 287 Kvinner som de typiske akademikere 288 Akademisk og geografisk spredning? 291
10 EN TVETYDIG ELITE - UTDANNING SOM SOSIAL MARKØR 1960-2010 295 Utdanning og andre elitetegn 300 Rekruttering til høyere utdanning 304 Lønn og annen belønning 311 Universitetet 312 11 TILBAKETREKNING FRA OFFENTLIGHETEN? AKADEMIKERE FRA 1960-ÅRENE TIL 2000-TALLET 315 Politikken - de halvstudertes arena? 318 Akademikere som eksperter og formidlere 323 Akademikere som intellektuelle 327 12 PROFESJONALISERING OG DEPROFESJONALISERING 333 Ny profesjonalisering: Forskerne 335 Ny profesjonalisering: Høyskolekandidatene 337 Deprofesjonalisering? 342 Profesjon eller fagforening? 343 Profesjonene: Tillit. Etikk. Forskning 346 På universitetet og utenfor 348 13 BÆRERNE AV AKADEMISK KUNNSKAP: ROLLER, POSISJONER, FUNKSJONER OG STATUS GJENNOM 200 ÅR 351 Den horisontale spredning: 352 Akademikere i yrker og næringsliv 352 Den vertikale dimensjonen: Akademias sosiale status 354 Akademikere i offentligheten 357 Selvoppfatningen: Profesjonene 359 Universitetet i samfunnet - samfunnet i universitetet 360 NOTER 363 LITTERATUR OG KILDER 399 PERSONREGISTER 425 BILDELISTE 432