Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST Thomas Horn

Like dokumenter
Fakultetsoppgave i strafferett

Innhold. Forord GRMAT ABC i alminnelig strafferett indb :58

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema.

Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger en skade. Lillevik har fått en tann knekt og hevelser rundt munnen.

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Strafferett for ikke-jurister dag III

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017

Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 11. oktober 2013

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Oppgavegjennomgåelse Fakultetsoppgave H 2010 Jon T. Johnsen

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009

Tiltalene må alltid behandles separat, men det er i og for seg ingenting galt i å si det eksplisitt.

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat John Christian Elden) D O M :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/642), straffesak, anke over dom, (advokat Berit Reiss-Andersen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, (advokat Aasmund O. Sandland til prøve)

Høst JUS sensorveiledning

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2110), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

Eksamen i Strafferett Mønsterbesvarelse fra Tiltale mot Marte. Tiltalepost nr.1

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1122), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Jæger Folkestad) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

Forelesninger alminnelig strafferett oktober Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden)

Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/659), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd

NORGES HØYESTERETT. Den 28. februar 2019 avsa Høyesterett bestående av dommerne Matningsdal, Møse, Normann og Bull og kst.

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet

PROVOKASJON MED VEKT PÅ RETTENS SKJERPENDE OG FORMILDENDE MOMENTER I HENHOLD TIL STRAFFELOVEN 228 TREDJE LEDD OG 229 JF. 56

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1568), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500)

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i

OSLO TINGRETT -----DOM Avsagt: Saksnr: MED-OTIR/08. Rettens leder: Meddommere: Gunn Eva Bekken Knut Ivar Ødegård

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Oddmund Enoksen) (advokat Pål Sverre Hernæs)

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

Strafferett for ikke-jurister

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.

NORGES HØYESTERETT. Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i

Strafferett for ikke-jurister

Straffeloven av om straffutmålingsfrafall

Sensorveiledning JUR4000P høsten praktikumsoppgave i strafferett

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

Sensorveiledning JUR4000p våren 2013 dag 1

NORGES HØYESTERETT. Den 10. september 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Indreberg og Ringnes i

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1482), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORD-ØSTERDAL TINGRETT

Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/307), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Nicolai V.

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Overordnet problemstilling er om Marte kan straffes for tyveri etter 321 for å ha tatt mobiltelefonen som Marte mistet i kinosalen.

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1909), straffesak, anke over dom, (advokat Torbjørn Kolås Sognefest til prøve)

Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

Først må det vurderes om Marte har oppfylt gjerningsbeskrivelsen i 204, for i så fall vil det ikke være tale om et forsøk.

Transkript:

Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST 2010 Thomas Horn 1

NOEN GENERELLE TIPS: - Ta utgangpunkt i tiltalen (aktors krav om straff), ikke i forsvarers påstand om frifinnelse. Forsvarers innsigelser brukes mest elegant på riktig sted i resonnementet - Ta for deg ett og ett tiltalepunkt. - Drøft alltid bare en straffebestemmelse om gangen (f.eks ikke både 228 og 257 parallelt). - Ved flere fornærmede: Ofte et straffbart forhold for hver fornærmet person. - Ikke innled med å nevne alle fire straffbarhetsvilkår. Gå rett på. - Typisk fremgangsmåte (men ikke alltid): O Objektivt foreligger objektiv overtredelse av bestemmelsens vilkår O Subjektivt har tiltalte handlet med nødvendig skyld? Husk dekningsprinsippet O Evt. straffritaksgrunner O Tilregnelighet: Unødvendig å ta opp tilregnelighet med mindre oppgaven gir konkret foranledning til dette. O Vurder likevel annen oppbygging. Vær effektiv. Rett fokus mot det sentrale og det avgjørende, unngå daukjøtt Velg en disposisjon som lar deg belyse de problemstillingene oppgaven legger opp til Velg en disposisjon som reduserer behovet for subsidiære drøftelser 2

- Led leseren gjennom resonnementet. O Drøft det tvilsomme, men slå fast det klare. O Vis hvordan du kommer frem til (utleder) de interessante problemstillingene ved å lede leseren gjennom et klart, presist og effektivt resonnement. O Sørg for at problemstillingen er mest mulig presis F.eks: Ikke drøft forsett generelt hvis det er mulig å presisere til spørsmål om sannsynlighetsforsett. O Prøv å stille opp en presis problemstilling der rettsregelen anvendes på faktum. O Eksempel for forsett om skade : - 1) Konstatere at det kreves forsett jf strl 40-2) Konstatere hensikt ikke er aktuelt. Blir derfor spørsmål om sannsynlighetsforsett. - 3) Stille opp presis problemstilling med kombinasjon av rettsregel og faktum: Spørsmålet er om Peder Ås holdt det for overveiende sannsynlig at han ville påføre Holm en skade da han slo ham med ishockeykøllen. - 4) Drøft pro et contra - 5) Konkluder - Ved drøftelser: O Husk bare én problemstilling om gangen! O Sørg for at problemstillingen er absolutt presis (f.eks om forsett ) O Hold deg til problemstillingen (Sjekk: Svarer jeg nå på min egen problemstilling?) 3

O Rettskilder? Man kommer ofte langt med: Ordlyd Formål Lovens system Evt HR-praksis (veldig bra) O Bruk oppgavens faktum Er noe ubrukt? O Er det en fordel å angi argumentets retning, eller taler argumentet for seg? O Konkluder (og sjekk at konklusjonen er et direkte svar på problemstillingen!) - Orden, systematikk og pedagogikk O Besvarelsen skal være lett å lese og lett å følge O Del opp og bruk luft! O Avsnitt mellom ulike tema O Gjør problemstillingene tydelige. Skill gjerne ut med avsnitt O Lengre drøftelser kan med fordel deles opp med avsnitt (gjerne ved på den annen side ) O Konklusjoner på lengre drøftelser kan gjerne skilles ut med avsnitt 4

- Ha kontroll på forsettsbegrepet. Forsett er helt sentralt. O Skill mellom: Hensikt Sannsynlighetsforsett Dolus eventualis etter den positive innvilgelsesteori Forholdet mellom sannsynlighetsforsett og dolus eventualis: Dolus eventualis forutsetter lavere risiko, men har sterkere preg av hensynsløshet ved at følgen er positivt innvilget. O Pass på å ikke blande forsett med beviskravet Forsett: Peder Ås holdt det for overveiende sannsynlig at slaget ville føre til skade. Beviskrav: Er faktum hevet over rimelig tvil? Eks: Er det hevet over rimelig tvil at Peder Ås holdt det for overveiende sannsynlig at slaget ville føre til skade. Feil: Er det overveiende sannsynlig at Peder Ås har handlet forsettlig. 5

- Tips til eksamen (når ikke særlig hensyn til 1. semesterstudenter og oppgaven ikke har avgrensing mot prosessuelle spørsmål): O Husk påtalebegjæring og påtalekompetanse. O Ekstra sjekk ved omsubsummering. Adgang til omsubsumsjon? (forholdet tiltalebeslutning/dom) Husk: Sjekk på nytt mht påtalebegjæring og påtalekompetanse. 6

- PÅTALEMYNDIGHETEN PEDER ÅS [0. PEDER ÅS KREVER AT SAKEN MÅ AVVISES] a. Forsvarer anfører at bare idrettens egne straffebestemmelser får anvendelse. - Anførselen er åpenbart uholdbar, og savner rettslig grunnlag. - Straffeloven retter seg i utgangspunktet mot enhver o jf formuleringen av pliktsubjekt; den som - Ville kreve særlige holdepunkter dersom det skulle være unntak fra dette utgangspunktet - Konklusjon: Straffeloven får anvendelse. b. Forsvarer anfører at saken må avvises fordi forholdene allerede var pådømt av idrettens egne organer. - Mulig rettslig grunnlag må evt. være strpl 51 jf forbudet mot gjentatt straffeforfølgning ( dobbeltstraff ) i EMK P7-4. - Strpl 51: avgjort ved rettskraftig dom henspeiler bare på rettskraftige straffedommer. - Men EMK P7-4? Forutsetter straff i konvensjonens forstand. o EMD praksis: omfatter ikke disiplinær-reaksjoner => ikke straff o EMK P7-4 kommer ikke til anvendelse - Konklusjon: Saken avvises ikke. 7

1. TILTALEN FOR LEGEMSBESKADIGELSE MED SÆRLIG FARLIG REDSKAP OVERFOR LARS HOLM (STRL 229 JF 232) a. Foreligger gyldig påtalebegjæring? - Det foreligger gyldig påtalebegjæring. - Offentlig påtale etter strl 77 (intet annet bestemt for 229, i motsetning til 228 i.f) - Spiller altså ingen rolle at Lars Holm ikke har ønsket Peder straffet. - Statsadvokaten har kompetanse til å ta ut tiltale, jf strpl 63 jf 66. b. Har Peder overtrådt strl 229 første straffalternativ? - Peder har slått Lars Holm i ansiktet med kølle og slått ut tre tenner. - Strl 229 første straffalternativ dermed objektivt overtrådt. o Kan drøftes om foreligger skade, men relativt klart. o Mange fine drøftelser. o Noen momenter: Ordlyd Forholdet til 228-229 må avgrenses mot 228, ikke enhver vold Varig tenner slått ut Ansikt Rettspraksis 8

- Kreves forsett om skade, jf strl 40. o Hensikt? Uklart (men forsvarlig å forutsette hensikt, evt. ikke hensikt) o Sannsynlighetsforsett Problemstilling: Holdt Peder det for overveidende sannsynlig at han ville påføre Holm en skade ved å slå ham med hockeykøllen? - Enhver skade behøvde ikke forutse at han skulle slå ut tre tenner. Skal mindre til før noe utgjør skade - Slag med hockeykølle - Slag mot ansikt - Slo med slik kraft at tre tenner faktisk ble slått ut. - Klart at Peder må ha holdt skade som overveiende sannsynlig følge av slaget Konklusjon: Foreligger sannsynlighetsforsett - Provokasjon ingen straffrihetsgrunn etter 229 (sml 228 tredje ledd). Altså uten betydning for straffbarheten at Peder ble taklet i klar scoringsposisjon. - Forsvarer anfører at dette var noe man må regne med kunne skje i kampens hete på en ishockeyarena. - Spørsmål om samtykke som straffrihetsgrunn, jf strl 235. 9

- Strl 235: deri samtykket kreves altså at Holm har samtykket til legemsbeskadigelse - Klart at Lars Holm ikke har samtykket til legemsbeskadigelse. o Ishockey: Ligger implisitt at deltagelse i ishockey omfatter samtykke til maktbruk som ikke ville være tillatt i dagliglivet f.eks. taklinger som er lovlige i ishockey, men som utenfor banen ville vært en legemsfornærmelse o Men legemsbeskadigelse ligger langt utenfor implisitt samtykke. [Mulig noe betydning for straffutmåling, men det er annet spørsmål] - [En del vurderer betydningen av at slaget falt ifbm ishockeykamp under innfallsvinkelen rettsstrid. Akseptabelt, selv om 235 har mer preg av lex specialis.] - Konklusjon: Peder Ås har overtrådt strl 229 første straffalternativ. [Mulig å nevne at 235 også gjelder når 228/229 anvendes i kombinasjon med 232 fordi 232 er skjerpende omstendigheter, og ikke selvstendig straffebestemmelse. Men kommer altså uansett ikke på spissen her.] c. Kommer strl 232 til anvendelse? - Klart at hockeykølle brukt som slagvåpen mot hode må anses som særlig farlig redskap. - Også klart at Ås hadde forsett om at køllen ble brukt på en slik måte. Konklusjon: Peder Ås kan straffes for overtredelse av strl 229 første straffalternativ jf 232 overfor Lars Holm. 10

2. TILTALEN FOR LEGEMSBESKADIGELSE MED SÆRLIG FARLIG REDSKAP OVERFOR TRINE HAUG (STRL 229 JF 232) a. Foreligger gyldig påtalebegjæring? - Det foreligger gyldig påtalebegjæring, jf strl 77. - Statsadvokaten har kompetanse til å ta ut tiltale, jf strpl 63 jf 66 b. Har Peder overtrådt strl 229 første straffalternativ? - Peder har kastet køllen og truffet Trine Haug i ansiktet slik at hun måtte sy åtte sting. - Strl 229 første straffalternativ dermed objektivt overtrådt. o Kan gjerne drøftes om Trine haug er påført skade, men relativt klart. o Noen momenter: Ordlyd Forholdet til 228-229 må avgrenses mot 228, ikke enhver vold Måtte behandles sys med åtte sting Hode Rettspraksis - Kreves forsett, jf strl 40. Har Peder handlet med forsett om skade? o [Alternativet er at forsettet bare omfatter legemsfornærmelse, og ikke skadefølgen]. o Vet lite om hva Peder faktisk tenkte o Legger til grunn at Peder ikke hadde hensikt om å skade o Sannsynlighetsforsett? 11

o Problemstilling: Holdt Peder det for overveiende sannsynlig at skade ville inntre som følge av at han kastet hockeykøllen opp på tribunen Det å kaste hockeykølle innebærer klart skadepotensiale Men usikkert hvordan køllen ble kastet har mye å si Intet vant som beskyttet tilskuerne Ikke målrettet tilfeldig tilskuer Rimelig tvil skal komme tiltalte til gode Dolus eventualis ikke aktuelt (ingen holdepunkter for positiv innvilgelse) o Konklusjon: Forsettet omfatter ikke skadefølgen. - Peder Ås kan da ikke domfelles for overtredelse av strl 229. - Kan Peder Ås straffes for overtredelse av 228 annet ledd (legemsfornærmelse med skadefølge)? [må drøftes] - Klart at Peder har utøvd vold slik begrepet skal forstås i 228 første ledd. - Dessuten også inntrådt skadefølge, slik det kreves etter 228 annet ledd. - Altså objektiv overtredelse av 228 annet ledd. - Subjektivt kreves forsett om vold. Klart. - I tillegg kreves culpa levissima ifht skadefølgen, jf 43. Klart. - Forsvarers anførsel om at tilskuere som setter seg nær vantet må være forberedt på å bli skadet kan åpenbart ikke føre frem. Intet grunnlag for samtykke. - Konklusjon: Peder har overtrådt strl 228 annet ledd. 12

o [Retten har kompetanse til subsumsjonsendring, jf strpl 38 annet ledd. Dog skal retten gi partene anledning til å uttale seg, jf strpl 38 tredje ledd.] o [Gyldig påtalebegjæring foreligger selv om forholdet omsubsummeres til 228 fordi Trine Haug har begjært påtale, jf 228 siste ledd] 13

d. Kommer strl 232 til anvendelse? - Spørsmål om hockeykøllen er anvendt som særlig farlig redskap - Kastet opp på tribunen vet ikke hvordan, eller med hvilken kraft - Synes ikke målrettet lite preg av å være brukt som redskap - Heller ikke brukt mot spesiell kroppsdel bare slengt ut og traff tilfeldigvis hodet - Konklusjon: Strl 232 kommer ikke til anvendelse. [Motsatt konklusjon forsvarlig]. Konklusjon: Peder Ås kan bare dømmes for overtredelse av straffeloven 228 annet ledd jf første ledd. 14

3. TILTALEN FOR RAN OVERFOR NILS NILSEN (STRL 268 FØRSTE LEDD JF 267 FØRSTE LEDD) a. Foreligger gyldig påtalebegjæring? - Ran er undergitt offentlig påtale, jf strl 77 - Statsadvokaten har kompetanse til å ta ut tiltale, jf strl 63 jf 67 b. Har Peder ÅS overtrådt strl 267? - Har slått Nils Nilsen, og har tatt lommenboken - Men ran forutsetter at volden utøves i vinnings hensikt, jf i hensikt derved - Peder Ås oppdaget og tok lommeboken først etter at Nils Nilsen var slått ned - => ikke vinnings hensikt - Konklusjon: Peder Ås kan ikke straffes for ran. - [Heller ikke objektivt overtrådt har ikke bemektiget seg en gjenstand ved å øve vold ] - Spørsmål om adgang til alternativ subsumsjon? o tyveri strl 257 samt legemskrenkelse 228/ 229 - Klart at Peder Ås kan straffes for tyveri, jf 257 o [Ikke naskeri ( 391a fordi straffeskyld ikke kan regnes som liten )] o [Adgang til omsubsummering, jf strpl 38? Samme forhold.] o [Undergitt offentlig påtale, jf 77] 15

- Kan Ås straffes for overtredelse av 228 første ledd? o [Foreligger ingen skade etter strl 229.] o [Adgang til omsubsummering, jf strpl 38? Samme forhold.] o [Foreligger påtalebegjæring fra fornærmede Nils Nilsen, jf 228 siste ledd] - Klart at foreligger objektiv overtredelse av strl 228 første ledd (vold mot anden person) - Også klart at Ås har hatt forsett om å øve vold mot en andens Person o Forsettet behøver bare dekke gjerningsbeskrivelsen; her en andens Person o Dermed uten betydning for forsettet at Ås trodde at Nilsen var provokatøren fra kampen - Dermed i utgangspunktet straffbar overtredelse av 228 første ledd - Forsvarer: Frifinnes på grunn av rus. - Klart at Ås var tilregnelig, jf 44 o Ikke bevisstløs, jf 44. Gjelder dessuten ikke ved selvforskyldt rus. - Likevel spørsmål om provokasjon kan gi grunn for straffritak etter strl 228 tredje ledd o Jf at Peder Ås trodde at Nils Nilsen hadde kastet en flaske etter ham og skjelt ham ut. - Men Nilsen var feil mann var ikke ham som hadde provosert. Hvilken betydning har det at Peder Ås slo feil mann? o Utg.pkt: Loven krever gjengjeldelse her ikke gjengjeldelse, men vold mot uskyldig tredjemann 16

o Likevel regelen om situasjonsvillfarelse i strl 42. Tiltaltes oppfatning av situasjonen skal legges til grunn. Rettspraksis: Tiltaltes egen oppfatning av situasjonen skal også legges til grunn også for provokasjon, jf ludder -dom (Rt. 1983 s. 1268) o Gjelder dette også når villfarelsen ikke var aktsom? Opplysning fra Nilsen før slaget. Burde skjønt at Nilsen var feil mann. Likevel: Uaktsom situasjonsvillfarelse kan bare straffes for uaktsom overtredelse, jf 42 annet ledd. Strl 228 første ledd krever forsett, jf 40. Uaktsom overtredelse av strl 237 ikke aktuelt krever skade Altså ikke betydning at villfarelsen var uaktsom o Villfarelse på grunn av selvforskyldt rus, jf 42 tredje ledd [ 42 tredje ledd tilføyd ved lov 1997 sensorveiledning fra 1995 ] Skal se bort fra villfarelse pga selvforskyldt rus. Utvilsomt selvforskyldt rus. Problemstilling: Ville Peder Ås forstått at Nilsen ikke hadde provosert ham dersom Peder Ås selv hadde vært edru? - Mangler holdepunkter i faktum. Tvilen skal komme tiltalte til gode. - Forutsetter derfor at villfarelsen også hadde skjedd dersom Ås var edru. o Delkonklusjon: Ås innbilte provokasjon skal legges til grunn. Forholdet skal altså bedømmes på bakgrunn av Ås sin oppfatning om at Nilsen hadde forsøkt å kaste en flaske etter ham og skjelt ham ut. 17

- Provokasjon etter strl 228 tredje ledd forutsetter forutgående legemsfornærmelse eller ærekrenkelse o Legemsfornærmelse? Tilskuer som kastet flaske etter Peder Ås. Traff ikke. Foreligger ikke legemsfornærmelse. Er forsøk tilstrekkelig? Andenæs: trolig ja. o Uansett ærekrenkelse? Legger til grunn at skjelt ham ut innbefatter ærekrenkelse. o Foreligger i så fall en forutgående provokasjonshandling. - Kreves også en viss sammenheng i tid mellom provokasjonen og gjengjeldelsen, jf lovens ordlyd gjengjældt samt praksis. o Her ikke umiddelbar gjengjeldelse møtet mellom Ås og Nilsen skjedde først senere på kvelden, og slaget var derfor alt annet enn en spontan reaksjon. o Likevel fant hendelsen sted første gang Ås møtte Nilsen. o Sammenlignet med Rt. 1992 s. 923 (samme kveld) tilsier dette at det var tilstrekkelig nærhet i tid. [motsatt konklusjon forsvarlig] 18

- Likevel ikke rett til straffritak, jf ordlyden kan i strl 228 tredje ledd. - Bør retten tillegge den innbilte provokasjonen straffriende virkning? o Rettspraksis sjelden straffritak. Høy terskel (annerledes som formildende omstendighet) o Krever uansett forholdsmessighet mellom provokasjonen og gjengjeldelseshandlingen. o Her klart uforholdsmessig. o Dessuten må vektlegges tidsmomentet o Konklusjon: Det foreligger ikke grunnlag for straffritak etter strl 228 tredje ledd. - Konklusjon: Peder Ås kan straffes for overtredelse av strl 228 første ledd. 19

4. TILTALEN FOR VOLD MOT OFFENTLIG TJENESTEMANN OVERFOR NILS NILSEN (STRL 127) - [Utvidelse av tiltalen til nye straffbare forhold under hovedforhandling: Strpl 254 annet ledd. Klart at tiltalen etter 127 gjelder annet forhold enn tiltalen for ran (interesse-lære). Krever rettens samtykke + tiltaltes samtykke/uforbeholden tilståelse.] - [Tiltale for strl 127 forutsetter påtalekompetanse. Pflm Ask har ikke kompetanse, jf strpl 67. Etter strpl 63 må saken avvises for så vidt gjelder tiltalen for 127, med mindre statsadvokaten kontaktes og tiltale tas ut av statsadvokaten (må være reell overveielse).] - Klart at Peder Ås objektivt sett har utøvd vold da han slo ned Nils Nilsen o [HR praksis: Hvilken som helst kraftanvendelse ]. - Provokasjon er ikke straffrihetsgrunn etter 127. (annet ledd om utilbørlig forhold fra tjenestemannens side klart ikke aktuelt) Spiller altså ingen rolle at Ås trodde at Nilsen var provokatøren. - Men objektivt vilkår at volden er utøvet for å søge at formaa tjenestemannen til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling. - Klart ikke oppfylt. Ås ikke prøvd å hindre tjenestehandling, men å gjengjelde en innbilt provokasjon. - [Kan i stedet/også drøfte om Nilsen var offentlig tjenestemann. o Rettslig sett spm om nok at Nilsen faktisk var politimann, eller om han også må opptre i egenskap av politimann. Avgjørende om politimannen opptrer med kompetanse til å handle som politimann. Til en viss grad også på fritiden. I vår sak 20

vanskelig å se hva som skal utgjøre tjenestehandlingen. Må evt. være at han som politimann griper inn og prøver å stoppe vold mot seg selv ved å si fra til Ås og vise politiskiltet.] - Konklusjon: Peder Ås kan ikke dømmes for overtredelse av strl 127. 21