OSLO TINGRETT -----DOM Avsagt: Saksnr: MED-OTIR/08. Rettens leder: Meddommere: Gunn Eva Bekken Knut Ivar Ødegård

Transkript

1 OSLO TINGRETT -----DOM Avsagt: Saksnr: Rettens leder: Meddommere: MED-OTIR/08 Tingrettsdommer Gunn Eva Bekken Knut Ivar Ødegård Nina Opsahl Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Marianne Kvambe Gulbrandsen mot A Advokat Racha Maktabi Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 DOM Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Oslo , er A, født , satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av Straffeloven 228 første og annet ledd første straffalternativ jf 232 for ved bruk av kniv eller annet særlig farlig redskap eller under andre særdeles skjerpende omstendigheter, å ha øvet vold mot en annens person, og legemsfornærmelsen hadde skade på legeme eller helbred eller betydelig smerte til følge Grunnlag: Søndag 1. juni 2008 ca. kl , i Ammerudveien 49 i Oslo, slo han B gjentatte ganger i begge bena med et balltre, med den følge at Hem fikk et kutt og flere hevelser og fortsatt hadde smerter i bena og vanskelig for å gå dagen etter. Hovedforhandling ble holdt Tiltalte møtte og erkjente seg delvis skyldig etter tiltalebeslutningen. Retten mottok forklaring fra 5 vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken. Aktor nedla påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til fengsel i 90 dager. Vider at han dømmes til å betale erstatning til fornærmede med kr 573,70,og at han idømmes sakskostnader etter rettens skjønn. Forsvarer nedla påstand om at tiltalte anses på mildeste måte, at det sivile kravet avskjæres og at saksomkostninger ikke idømmes. Rettens vurdering Tiltalte har erkjent at han utøvet vold mot fornærmede til tid og sted som beskrevet i tiltalebeslutningen, men ikke i det omfang som der er beskrevet. Retten har hørt forklaring fra tiltalte, fornærmede og fire vitner. Tiltalte og fornærmede er jevnaldrende. De har vokst opp på samme sted, gått på samme barne- og ungdomsskole og kjenner hverandre godt. Det er uomtvistet at fornærmede den aktuelle dagen var sammen med blant annet de fire vitnene og spilte basketball utenfor Ammerud skole. Tiltalte kom kjørende dit sammen med noen kamerater, og han ba fornærmede sette seg inn i bilen fordi han ville snakke med ham. Fornærmede ba tiltalte komme ut av bilen hvis han ville snakke. Etter en viss diskusjon satt fornærmede seg inn i bilen. Retten legger til grunn fornærmedes forklaring om at tiltalte deretter låste bildøren og ba sjåføren kjøre. Fornærmede låste da opp døren og gikk ut av bilen. Tiltalte og hans kamerater kjørte fra stedet MED-OTIR/08

3 Fornærmede fortsatte å spille basketball, og etter en tid kom tiltalte tilbake. Han gikk bort til fornærmede med et balltre i hånden og slo flere slag mot fornærmedes ben med balltreet. Tiltalte har ikke vært villig til å forklare seg om foranledningen til voldsutøvelsen, eller hva han ville snakke med fornærmede om da han ba ham sette seg i bilen. Han har forklart at da han kom tilbake til skolen fikk han høre at fornærmede hadde sagt noe bak ryggen hans og at det var grunnen til at han ble sur og gikk mot fornærmede med balltreet. Heller ikke fornærmede eller vitnene har opplyst hva konflikten besto i. Vitnene har nektet å forklare seg til politiet men har forklart seg i rettslig avhør uten at dette har opplyst saken i nevneverdig grad. Ut fra det tiltalte, fornærmede og vitnene har forklart ble det ikke sagt noe før tiltalte gikk bort til fornærmede og angrep ham med balltreet. Det skal heller ikke ha blitt sagt noe mens det pågikk. Ingen av de tilstedeværende grep inn. Fornærmede løp fra stedet, og tiltalte løp etter uten å klare å ta ham igjen. Fornærmede har forklart at tiltalte ropte etter ham noe slikt som at "dette er bare begynnelsen". Fornærmede fikk hjelp av en bekjent som bodde like ved skolen og ble med henne hjem. Tiltalte har erkjent å ha slått fornærmede mot bena ca fire ganger. Han mener han slo løse slag og at fornærmede parerte tre av slagene med hånden. Vitnene beskriver slagene som løse. Fornærmede har forklart at han ble slått gjentatte ganger med balltreet, han anslår det å være 5-6 slag, og at det var slag av en slik kraft at det gjorde vondt. Retten legger vesentlig vekt på fornærmede forklaring om styrken i slagene. Han klarte å løpe fra stedet, men fikk etter en tid store smerter og klarte ikke å gå. Han ringte sin far som kjørte ham til legevakten. I følge journalutskriften fra legevakten ble det konstatert vevskader og blåmerker som ble behandlet med avlastning og nedising. Fornærmede har forklart at han hadde smerter i leggen og i en ankel og at brukte krykker noen uker etter voldsutøvelsen. Han var noenlunde bra etter ca en måned, men har forklart at han fortsatt har arr med trykkømhet på leggen. Han viste frem et tydelig arr på skinnleggen. Ut fra skadebildet finner retten det hevet over enhver rimelig tvil at tiltalte har slått fornærmede flere slag mot bena med balltreet og at slagene har hatt en viss kraft. Det er fremlagt fotografier tatt dagen etter som viser hevelser og blåmerker på fornærmedes ben. Ut fra bildene og legejournalen legger retten til grunn at slagene ikke ble fullt ut parert av fornærmede slik tiltalte har forklart. Etter rettens vurdering er fornærmede påført en skade i straffelovens forstand. Retten har særlig lagt vekt på at han har fått et tydelig arr og fortsatt er øm. Retten anser skaden å ligge i det nedre skikt av hva som omfattes av straffelovens skadebegrep. Voldsutøvelsen er utført med forsett. Aktor har anført at forholdet bør omsubsumeres til overtredelse av straffeloven 229 første straffalternativ. Etter omstendighetene finner ikke retten særlig grunn til å henføre forholdet under en strengere straffebestemmelse, jf straffeloven 38 første ledd, andre punktum. Skadefølgen står i påregnelig årsakssammenheng med handlingen. Etter rettens vurdering har tiltalte kunnet ha innsett MED-OTIR/08

4 mulighet en av en slik skadefølge, jf straffeloven 43. Retten anser etter dette forholdet som en overtredelse av straffeloven 228 andre ledd. Etter rettens vurdering kommer også straffeloven 232 til anvendelse. Tiltalte brukte et balltre som slagvåpen, og brukte det til å slå fornærmede gjentatte ganger over bena. Retten legger til grunn at det ble brukt et balltre av aluminium av alminnelig tyngde, størrelse og utforming. Et slikt balltre brukt på denne måten til å slå direkte mot bena og leggbenet må etter rettens vurdering i denne sammenheng anses som et særlig farlig redskap. Tiltalte domfelles etter dette for overtredelse av straffeloven 228 andre ledd jf straffeloven 232. Straffutmåling: Tiltalte er 19 år gammel og er skoleelev i 3 vg på Wang toppidrettsgymnas. Han bor hjemme hos sine foreldre og er uten inntekter. Han er domfelt ved Oslo tingretts dom av der han ble dømt til 45 timer samfunnsstraff for overtredelse av straffeloven 228 andre ledd, og han er ilagt en bot på kroner for trafikkforseelse i Samfunnsstraffen er avtjent og boten er betalt. Han er usikker på hva han skal gjøre etter endt videregående skole. Han får gode skussmål fra en lærer som har forklart seg som vitne. Han domfelles nå for overtredelse av straffeloven 228 andre ledd jf straffeloven 232, som normalt skal medføre ubetinget fengsel. Saken gjelder voldsbruk i ungdomsmiljø, og hensynet til allmennprevensjonen må veie tungt ved utmåling av straffen. Det er straffskjerpende at tiltalte tidligere er dømt for overtredelse av straffeloven 228 andre ledd. Fornærmedes opptreden har ikke gitt noen rimelig foranledning til voldsbruken, og det er etter rettens vurdering ingen holdepunkter for at det foreligger berettiget harme slik forsvarer har anført, jf straffeloven 56 b. Foranledningen til at han angrep fornærmede er ikke kjent. Retten finner likevel ikke grunn til å anse forholdet som uprovosert vold etter straffeloven 232 slik aktor har anført. Det er forøvrig heller ikke beskrevet i tiltalebeslutningen. Retten finner intet å bemerke i formildende retning utover tiltaltes unge alder. Det er positivt at han er i ferd med å fullføre videregående skole. Aktor har påstått ubetinget fengselstraff i 90 dager. Etter rettens vurdering bør det av individualpreventive grunner, og særlig på grunn av tiltaltes unge alder, idømmes samfunnsstraff. For en ung mann som er i ferd med å avslutte videregående skole vil soning av fengselsstraff være svært negativt. En samfunnsstraff vil imidlertid være tilstrekkelig tyngende og kan også gis et innhold som kan hjelpe tiltalte med å kontrollere sin aggresjon, bedre hans konflikthåndtering og hjelpe ham til bedre impulskontroll. Retten vil anta at han vil kunne ha nytte av et opplegg for eksempel gjennom alternativ til vold eller lignende. Hensynet til straffens formål taler ikke mot en reaksjon i frihet MED-OTIR/08

5 Straffen utmåles etter dette til samfunnsstraff i 75 timer, jf straffeloven 28 a. Tiltalte er som det fremgår over i ferd med å avslutte videregående skole, og det er viktig at ikke staffegjennomføringen kommer i konflikt med dette. Retten forlenger derfor gjennomføringstiden til 6 måneder. Subsidiær fengselstraff er 75 dager. Erstatning Fornærmede har fremmet erstatning for utgifter til legebehandling på legevakten med kr. 480,- og utgifter til transport til og fra legevakten med kr 93,70. Forsvarer har påstått kravet avvist under henvisning til at det er for sent fremsatt. Det er i tiltalebeslutningen tatt forbehold om å nedlegge påstand om pådømmelse av erstatningskrav. Kravet er imidlertid først fremsatt og det ble oversendt forsvarer samme dag, dvs dagen før hovedforhandlingen. Retten er enig i at det burde vært fremsatt tidligere. Erstatningskrav skal som andre krav i saken fremsettes i tilstrekkelig tid til at tiltalte kan forberede sitt forsvar. Dette er imidlertid et begrenset krav som ikke krever større undersøkelser eller forberedelser. For et krav som dette, som gjelder dokumenterte utgifter til legetilsyn umiddelbart etter voldsutøvelsen, må det etter rettens syn åpenbart anses tilstrekkelig med en dag til forberedelse. Det samme gjelder transport til og fra legevakten. Retten anser kravet fremsatt i tide. Det foreligger ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og et påregnelig økonomisk tap. Kravet er dokumentert. Legeutgiftene er påløpt som direkte følge av den volden tiltalte faktisk har erkjent å ha utført, og han burde da etter rettens syn påtatt seg ansvar for å dekke disse utgiftene. Tiltalte dømmes til å betale erstatning til fornærmede, avrundet til 574 kroner, jf straffeprosessloven 427 jf 3. Oppfyllelsesfristen er to uker. Saksomkostninger: Overensstemmende med hovedregelen i straffeprosessloven 437 idømmes saksomkostninger, skjønnsmessig utmålt til kroner. Retten anser dette beløpet overkommelig selv for en student. Dommen er enstemmig MED-OTIR/08

6 SLUTNING 1. A, født , dømmes for overtredelse av straffeloven 228 første og annet ledd første straffalternativ jf 232 til samfunnsstraff i 75 -syttifem- timer, med en gjennomføringstid på 6 -seks- måneder og en subsidiær fengselstraff på 75 - syttifem- dager. 2. A dømmes til å betale erstatning til B, Ammerudveien 115 F, 0958 OSLO, med 574 -femhundreogsyttifire- kroner. Oppfyllelsesfristen er to uker. 3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med firetusenkroner. **** Domfelte er innkalt til frammøteforkynning i Oslo tingrett fredag 20.mars 2009 klokken Retten hevet Nina Opsahl Gunn Eva Bekken Knut Ivar Ødegård MED-OTIR/08