Styringsgruppens medlemmer: Rektor Dag K. Bjerketvedt, dekan Arild Hovland og studiedirektør Bjørn Goksøyr.

Høgskolen i Telemark Avdeling for allmennvitenskapelige fag Åshild R. Kise Internt notat Journalnr: 2007/2063 Dato: 25.10.2010 Gjennomgang av studieporteføljen for Høgskolen i Telemark. Justert sluttrapport. Oppfølging av S-sak 51/10 ved Avdeling for allmennvitenskapelige fag. Styrets vedtak Styret fattet i møte 17.06.10 vedtak i S-sak 51/10 Gjennomgang av studieporteføljen ved Høgskolen i Telemark Sluttrapport av 10.05.10. Vedtaket inneholder en rekke tiltak om oppfølging av sluttrapporten. Punkt 5 i vedtaket lyder slik: Styret vedtar at det etableres et prosjekt ved Avdeling for allmennvitenskapelige fag, Institutt for kultur- og humanistiske fag, som skal gjennomgå studieporteføljen ved instituttet med sikte på en fremtidig økonomisk bærekraftig studieportefølje. Rektor gis fullmakt til å fastsette mandat for og sammensetning av en prosjektgruppe til å gjennomgå studieporteføljen ved Avdeling for allmennvitenskapelige fag, Institutt for kultur- og humanistiske fag. Organisering av arbeidet og sammensetningen av prosjektgruppen Arbeidet skal organiseres gjennom en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Prosjektgruppens medlemmer: Professor Sven Arntzen (instituttleder), Førsteamanuensis Øystein Heggelund (engelsk), professor Nils Ivar Agøy (historie), professor Ellen Schrumpf (kulturstudier), førsteamanuensis Eivind Landmark (norsk), førsteamanuensis Mario Ramirez-Orozco (spansk), førsteamanuensis Otto Christensen (idéhistorie/filosofi). Gruppen er blitt pålagt å rapportere til en styringsgruppe. Styringsgruppen skal ha ansvar for at arbeidet har god fremdrift og å vurdere om de ulike punktene i mandatet besvares på en tilfredsstillende måte. Det skal være minst to møter mellom styringsgruppen og prosjektgruppen i løpet av prosjektperioden. Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Hallvard Eikas plass, Bø i Telefon 35026200 Kristin Midtbø 3901 Porsgrunn Telemark Telefaks 35575002 35952613 postmottak@hit.no Internett www.hit.no kristin.midtbo@hit.no

2 Styringsgruppens medlemmer: Rektor Dag K. Bjerketvedt, dekan Arild Hovland og studiedirektør Bjørn Goksøyr. Prosjektgruppens arbeid: fremdrift og arbeidsmåte Prosjektgruppen har hatt møte den 25. august; instituttleder har hatt møte med styringsgruppen den 22. september; prosjektgruppen har hatt møte med styringsgruppen den 11. oktober. Umiddelbart etter prosjektgruppens møte, ba instituttleder om møte med styringsgruppen. Dette møtet fant ikke sted før fire uker etter prosjektgruppens møte. På prosjektgruppens møte la instituttleder frem forslag som, med noen kommentarer og korrektiver, fikk prosjektgruppens tilslutning. Utover dette har instituttleder jevnlig kommunisert forslag til prosjektgruppens medlemmer og hatt samtaler med enkeltmedlemmer vedrørende eksisterende og mulige tilbud innen de enkelte humanistiske fagene ved instituttet. I denne perioden, er IKH blitt utpekt som pilot i gjennomføringen av kvalifikasjonsrammeverket, noe som har påvirket prosjektgruppens arbeid og fremdriften i arbeidet med studieporteføljen. Prosjektgruppens mandat På bakgrunn av vedtak i S-sak 51/10 ble følgende mandat fastsatt for prosjektet: 1. Utrede og foreslå endringer i de tre eksisterende bachelorgradsstudiene. 2. Beskrive hvordan en adjunkt- og lektorutdanning der PPU, som i dag skal tas i tillegg til disiplinstudiene, kan markedsføres for å rekruttere flest mulig studenter. 3. Utrede og foreslå mulig samlings- og nettbasering av øvrige studium på lavere grads nivå. 4. Utrede og foreslå eventuelle andre endringer med sikte på å bedre den økonomiske bærekraften i IKHs studieportefølje. Prosjektgruppens konklusjoner, jf. mandat. 1. Utrede og foreslå endringer i de tre eksisterende bachelorgradsstudiene. IKH tilbyr i dag tre bachelorgrader: Kultur - arrangering, formidling og forvaltning. Litteratur og språk, med valg av fordypning (80 stp.) i enten engelsk eller norsk.

3 Historiske fag, fordypning i historie (90 stp.) Examen philosophicum (10 stp.) og lingvistikk (10 stp.) er obligatoriske emner for oppnådd bachelorgrad i litteratur og språk; examen philosophicum (10 stp.) og examen facultatum (10 stp.) er obligatoriske emner for oppnådd bachelorgrad i historiske fag. Dette innebærer at det i bachelorgraden i litteratur og språk er anledning til å ta 80 stp. i emner i andre fag enn fordypningen, mens det i bachelorgraden i historiske fag er anledning til å ta 70 stp. i emner i andre fag enn fordypningen. I praksis er det vanlig at studenter utover sin fordypning tar et helt årsstudium i et annet fag. Aktuelle årsstudier på IKH er engelsk litteratur og språk, norsk litteratur og språk, historie, idéhistorie, spansk og latinamerikansk språk og kultur. Prosjektgruppens forslag: IKH vil tilby to bachelorgrader: (a) Bachelor i kultur arrangering, formidling og forvaltning, og (b) Bachelor i humanistiske fag. 1. Bachelorgraden i kultur - arrangering, formidling og forvaltning beholdes slik den er i dag. Begrunnelse: Studieplanen for bachelorgraden i kultur - arrangering, formidling og forvaltning har de siste årene vært gjenstand for stadig revisjon; det er behov for å se effektene av siste revisjon. Rekrutteringen til studiet har det siste året vist en oppadgående tendens. For å øke rekrutteringen ytterligere virker det rimelig å vektlegge måten undervisningen i studiet ledes og gjennomføres på, i stedet for ytterligere å endre studieplan på nåværende tidspunkt. 2. Bachelorgraden i litteratur og språk og bachelorgraden i historiske fag erstattes av én bachelorgrad i humanistiske fag, med tre ulike fordypninger: engelsk litteratur og språk, norsk litteratur og språk og historie. Kommentarer: Obligatoriske emner (à 10 studiepoeng) for bachelor i humanistiske fag, examen philosophicum (alle fordypninger) og examen facultatum (fordypning i historie og i historie og filosofi) og lingvistikk (fordypning i engelsk og norsk) legges til 3. semester (exphil) og 4.

4 semester (exfac/lingvistikk), fordi det virker tydeligere og mer tilretteleggende at første studieår i fordypningene i engelsk, norsk og historie er sammenfallende med årsstudiene i disse fagene. 3. år av en bachelor i humanistiske fag består av obligatoriske og valgfrie emner. Her kan studenter velge å ta et årsstudium i et annet humanistisk fag, eventuelt i et fag ved annet institutt, eller studere et semester eller år ved institusjon i utlandet. Bachelorgraden i humanistiske fag fremstilles i studieplanen med én bestemt progresjon fra et studieår til et annet. Prosjektgruppen mener at med dette vil studietilbudene i de humanistiske fag fremstå på en tydeligere måte for studentene. Samtidig er studiets og fagenes karakter slik at studenter til en stor grad selv kan bestemme progresjonen i sine studier. Instituttkonsulent og fagkoordinatorer vil være tilgjengelig med studieveiledning for den enkelte student. Den foreslåtte bachelorgraden er basert på eksisterende emner ved IKH og vil ikke medføre ekstra kostnader. Derimot vil den strukturering av emner og undervisning man legger opp til innebære visse innsparinger. Den foreslåtte bachelorgraden har en oppbygning og inndeling som har felles trekk med Bachelor i kultur- og samfunnsfag ved Universitetet i Oslo, med fordypninger i ulike fag: historie, filosofi, lingvistikk, etc. 2. Beskrive hvordan en adjunkt- og lektorutdanning der PPU, som i dag, skal tas i tillegg til disiplinstudiene, kan markedsføres for å rekruttere flest mulig studenter. En del studenter på humanistiske fag studerer med tanke på å supplere sine fagstudier med PPU, mhp. undervisning i skolen. De ulike fordypningene i Bachelor i humanistiske fag, samt årsstudiene i disse fagene, oppfyller kravene til opptak til PPU ved EFL (skriftlig tilsagn 29.09.2010 fra Anne Glenna, Instituttleder, Lærerutdanningsfag, og 10.11.2010 fra Helge Røis, Instituttleder, Pedagogikk) som følger: Engelsk og spansk PPU fremmedspråk, norsk PPU norsk, historie PPU samfunnsfag. Prosjektgruppens forslag:

5 1. IKH vil søke å tydeliggjøre at årsstudier og bachelor i humanistiske fag vil, med tillegg av PPU, gir adjunktkompetanse for undervisning i skoleverket. For dette er det avgjørende med et tett samarbeid med Høgskolens nettsideansvarlige. Vi viser i denne forbindelse til i. Forskrift til opplæringsloven, 14-2, 2b Tilsetjing i undervisningsstilling på ungdomstrinnet i grunnskolen, 4. strekpunkt, som spesifiserer et av alternative krav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling på trinn 8-10 i grunnskolen: Universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter 14-1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande likevel ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for faget, og ii. Forskrift til opplæringsloven, 14-3 Krav for tilsetjing i den vidaregåande skolen, pkt a, første strekpunkt, om et av alternative krav for tilsetting i undervisningsstilling i studieforberedende krav i den videregående skolen: Universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter 14-1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning. Med tillegg av PPU (60 stp.) vil en student med en bachelor i humanistiske fag (180 stp.) ved IKH, dvs. en universitets- og eller høgskoleutdanning som utgjør minst 240 studiepoeng oppfyller krav til tilsettelse i undervisningsstilling på skoletrinn 8-10 og videregående skole for i alle fall ett og muligvis to (avhengig av studentens valg) av fagene som inngår i en bachelor i humanistiske fag ved IKH. 2. IKH vil, sammen med andre fagmiljøer ved AF, tydeliggjøre muligheten for å kombinere studier i et eller flere humanistiske fag med et ikke-humanistisk fag, samt en master i dette, slik at disse studiene supplert med PPU, gir lektorkompetanse for undervisning i skoleverket.

6 Eks. 1: Bachelor i humanistiske fag + 60 stp. natur-, helse- og miljøvernfag + master i natur-, helse- og miljøvern + PPU = lektor. Eks. 2: Årsstudium i humanistisk fag + bachelor med 60 stp fordypning i relevante idretts-, friluftslivs- eller kroppsøvingsfag + minst 20 stp samfunnsfaglige fag eller pedagogiske emner + master i kroppsøving, idrett og friluftsliv + PPU = lektor. 3. Studiene i humanistiske fag ved IKH markedsføres i forhold til en målgruppe av dem som ikke har bestemt seg for hvorvidt de vil bli lærere eller bruke sine studier i andre yrkessammenhenger eller som utgangspunkt for høyere grads studier, og/eller ønsker en faglig konsentrasjon i sine studier uten praksisintegrering. Dette vil si: IKH s målgruppe er ikke den samme som for GLU. 3. Utrede og foreslå mulig samlings- og nettbasering av øvrige studium på lavere grads nivå. Følgende samlings- og nettbaserte studier er i gang eller under utvikling: 1. I gang: Kultur - deltidsstudier: 3324 Kuratorarbeid, betalingsstudium 30 stp. over 1 år (14 studenter à kr. 6500 pr. semester), 303 Kultur og ledelse/ Kultur og leiing, betalingsstudium 60 stp. over 2 år (15 studenter, à kr. 6500 pr. semester). 2. I gang: nettbasert årsstudium i norsk litteratur og språk 60 stp. over to år (19 studenter). 3. Under utvikling: nettbasert årsstudium i historie 60 stp. over to år, oppstart høsten 2011. Oppbygging: Årsstudiet i historie slik det undervises i Bø er i høstsemesteret viet eldre og nyere verdenshistorie ved to emner à 10 studiepoeng samt et 10 studiepoeng valgemne, hvorav en komponent (tilsvarende 5 stp.) omhandler tema i eldre verdenshistorie og en annen komponent (tilsvarende 5 stp.) omhandler tema i nyere verdenshistorie. Årsstudiets andre semester (vår) er viet eldre og nyere norsk historie ved to emner à 10 studiepoeng samt et 10 studiepoeng valgemne, hvorav en komponent (tilsvarende 5 stp.) omhandler tema i eldre norsk historie og en annen komponent (tilsvarende 5 stp.) omhandler tema i nyere norsk historie. Det nettbaserte studiet i historie vil bli

7 samordnet med undervisningen på studiestedet i Bø slik at hvert semester i det nettbaserte studiet vil tilsvare halvparten av undervisningen som finner sted i Bø i henhold til følgende plan: Første semester (høst) Eldre verdenshistorie: 3501 Frå demokratiets fødsel til Bastillens fall. Verdshistoria før ca 1800 10 stp. + Emne overensstemmende med det som undervises i eldre verdenshistorie det semesteret i Bø, for eksempel Kirke og helgenkult i middelalderens Europa 5 stp. Andre semester (vår) Eldre norsk historie: 3504 Oversyn over norsk historie før 1800 10 stp. + Emne overensstemmende med det som undervises i eldre norsk historie det semesteret i Bø, for eksempel Trolldomsprosessar med vekt på tida 1550 1700 5 stp. Tredje semester (høst) -- Nyere verdenshistorie: 3502 Mot ei verd. Verdshistoria etter ca. 1800 10 stp. + Emne overensstemmende med det som undervises i nyere verdenshistorie det semesteret i Bø, for eksempel Utbrotet av første verdenskrig 5 stp. Fjerde semester (vår) Nyere norsk historie: 3505 Oversyn over norsk historie etter 1800 10 stp. + Emne overensstemmende med det som undervises i nyere norsk historie det semesteret i Bø, for eksempel Det moderne gjennombrotet kulturbrytningar i Noreg på slutten av 1800-talet eller Militær motstand i Noreg under den andre verdskrigen 5 stp. Skisse over studieløp:

8 Emnekode Emnets navn S.poeng O/V*) S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) 3501 Verdshistoria før 1800 10 v 10 xxxx Valemne* i eldre verdshistorie 5 v 5 3504 Oversyn over norsk historie før 1800 10 v 10 xxxx Fordjupingsemne* i eldre norsk historie 5 v 5 3502 Verdshistoria etter 1800 10 v 10 xxxx Valemne* i nyere verdshistorie 5 v 5 3505 Oversyn over norsk historie etter 1800 10 v 10 xxxx Fordjupningsemne* i nyere norsk historie 5 v 5 Sum: 15 15 15 15 * = betegnelser som er i bruk, under revurdering. Det nettbaserte studiet i historie tenkes bygget opp på en slik måte at undervisningen i dette studiet kan inngå i ordinære arbeidsplaner. For godkjennelse og igangsettelse av nettstudiet vil det bli søkt om utskillelse av de 5 studiepoengs komponenter som egne emner med egne emnekoder. Organisering: Hvert semester tenkes å ha to samlinger à 10 timer i Bø. Hver uke vil det bli det lagt ut en undervisningslydfil på 35-45 min. på fronter, som ikke har form av tradisjonell forelesning, men er en faglig samtale mellom to faglærere om ukens tema. Lydfilen

9 blir liggende tilgjengelig ut semesteret. Videre vil studentene organiseres i grupper som har gruppesamtale med en faglærer én time per uke på Skype. Antallet grupper hvert semester vil være betinget av antallet studenter. Ut over dette vil faglærerne være tilgjengelige på e-post og telefon. Studenter på det nettbaserte årsstudiet tenkes å være tatt opp til studiet på samme måte studenter ved det ordinære studiet. Avsluttende skoleeksamen vil organiseres sammen med avsluttende skoleeksamen for de relevante emner på det ordinære årsstudiet i historie. Rekruttering: Det er forutsetning for rekruttering at det nettbaserte studiet gjøres synlig på HiTs nettsider og at potensielle studenter har lett tilgang via disse sidene til informasjon om studiet. Institutt for kultur- og humanistiske fag vil i januar-februar, når studie- og fagplaner for 2011-12 er publisert på HiTs nettsider, ta egne steg i markedsføringen med sikte på rekruttering til både de ordinære og de nettbaserte studiene. Hvor omfattende og dermed også arbeidskrevende for instituttets tilsatte slike tiltak blir vil være avhengig av hvorvidt profileringen på HiTs nettsider er egnet til å rekruttere et godt antall studenter. I denne forbindelse er det verdt å påpeke fordelen ved at de faglige tilsattes arbeid er best viet til fag i undervisning, forskning og publisering, snarere enn markedsføring. Vurderingsform/arbeidskrav: Studentene leverer tre oppgaver via fronter i løpet av semesteret, der de to beste til sammen teller 40 %. Sluttprøve teller 60% og vil finne sted under tilsyn. Økonomi: Som nevnt over, tas det sikte på at de tilsattes arbeid med det nettbaserte studiet inngår i ordinære arbeidsplaner. Utover dette er det nødvendig med administrativ og teknisk støtte, som forventes levert av eksisterende personale ved AF. Det tas ikke sikte på at studenter skal betale mer enn semesteravgift samt for eventuelt studiemateriell som produseres på Kopisenteret i Bø (jf. Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler 3-1). Inntjeningen for IKH forventes å ville komme i form av tildeling etter regler som gjelder de ordinære studier ved AF.

10 Forarbeid: Fagmiljøet på historie er i dialog med fagmiljøet på norsk for å lære av deres erfaringer med henblikk på oppstarten høsten 2011. Faggruppen i historie planlegger til våren 2011 et pilotprosjekt med studenter ved det ordinære studiet med henblikk på å teste den planlagte organiseringen av det nettbaserte studiet. 4. Nettbasert studium i engelsk stilles avventende til videre erfaringer vedr. rekruttering, gjennomførbarhet, osv. for nettstudier i norsk og historie. Foreløpig kan det fastslås at det nettbaserte studiet i norsk har hatt positiv effekt på rekruttering til norsk generelt ved IKH. P.g.a. av bemanningssituasjonen som resultat av avgang uten nye tilsettinger, er det engasjert i en 40% stilling for å ivareta dette studiet. Generelt er å bemerke at norskfaget ved IKH med for tiden to faste stillinger er underbemannet. For nettbaserte studium i historie og eventuelt engelsk er det meningen at disse kan ivaretas av faste tilsatte og at arbeidet med dette inngår i ordinær arbeidsplan. 4. Utrede og foreslå eventuelle andre endringer med sikte på å bedre den økonomiske bærekraften i IKHs studieportefølje. De økonomiske omstendigheter vedrørende fag-/studitilbud ved IKH og den økonomiske bærekraften IKH s studieportefølje hviler på to hovedbetingelser: rekruttering av studenter, og driftsutgifter: lønn og kostnader knyttet til undervisningsformer. Rekruttering av studenter: Markedsføring, synliggjøring og presentasjon på Høgskolens nettsider: Det er problemer med synliggjøring av IKH s studier og faglige tilbud på HiTs hjemmesider. Blant annet er nettstudiet i norsk plassert under videreutdanning, og ikke under en egen lenke nettbaserte studier, slik det er gjort for nettbaserte studier ved EFL. Prosjektgruppens forslag: 1. Det opprettes, både for siden om HiTs studietilbud generelt, for hvert studiested/avdeling og for studietilbudet i kultur- og humanistiske fag en lenke til nettbaserte studier. 2. For siden om HiT s studietilbud generelt bør lenken vise til alle HiT s nettbaserte studier; for hvert studiested/avdeling bør lenken vise til alle studiestedets/avdelingens nettbaserte studier; for studietilbudet i kultur- og humanistiske fag bør lenken vise til alle IKH s nettbaserte studier.

11 Én viktig del av IKHs studieportefølje består av humanistiske fag. Det er ikke åpenbart for den utenforstående hva et humanistisk fag er. Derimot er det rimelig å mene at alle har tanker om hva historie er, hva engelsk språk og litteratur er, hva spansk og latinamerikansk språk og kultur er, osv. De som søker seg til studier ved IKH gjør det mest sannsynlig ut fra interesse for slike fag. Prosjektgruppens forslag: 1. HiTs nettsider bør bli satt opp på en slik måte at listen over høgskolens fagtilbud (så vel som studieprogram) er lett synlige og tilgjengelige. Ved å klikke seg inn på fag av interesse, bør potensielle søkere kunne få en videre redegjørelse for omfanget av studietilbud innen det relevante fag og for hvordan faget inngår i et studieprogram (årsstudium, bachelor, etc.). 2. IKH bør, i nært samarbeid med ansvarlige for HiTs nettsider, fremstille bachelorstudiet i humanistiske fag på en måte som umiddelbart gjør det forståelig for potensielle søker hva slags fag, studier, osv. dette dreier seg om. 3. HiT s nettsider bør også lages slik at HiT s organisasjon i form av enheter institutter, avdelinger, sentre blir lettere synliggjort. På hovedsiden bør det være en lenke som sier Institutter, avdelinger, sentre, el.l. (se for eksempel UiT, UiA), og det enkelte institutt må på en lettfattelig og oversiktlig måte kunne presentere sine fag- og studietilbud og sine ansatte. Dette ville også være til hjelp for andre utenfor Høgskolen, bl.a. medier og næringsliv, som søker kontakt med spesiell faglig kompetanse ved høgskolen og bidra til bedre kontakt mellom Høgskolen og interesser innen det lokale og regionale nærings- og kulturliv. 4. IKH vil ta nærmere kontakt med videregående skoler i allmennfag i Telemark og deres rådgivere med henblikk på å profilere instituttets studietilbud, både i form av foredrag/forelesninger og opplysninger om fag og studiemuligheter. Instituttet har jevnlig kontakt med Bø videregående skole. 5. IKH vil ved sin markedsføring synliggjøre at bachelorstudiet med fordypning i historie, der det tredje året består av årsstudium i idéhistorie gir faglig kompetanse for undervisning i programfaget Historie og filosofi i videregående skole. 6. IKH vil stimulere til økt rekruttering til sine fag og emner ved å tilby studier i samarbeid med andre institutter og fagdisipliner. Under utredning er, i samarbeid med IØI, en bachelorgrad i Reiseliv, språk og kultur med et dobbelt siktemål: å gi det faglige grunnlag for undervisning i programfaget Reiseliv og språk i videregående skole og å gi en reiselivsutdanning til dem som ønsker en vektlegging på språk- og kulturstudier for utdanning innen reiseliv. Bachelorgraden vil bl.a. bestå av allerede eksisterende emner fra reiselivsstudiet ved IØI, språk, litteratur og kultur (engelsk eller

12 spansk) ved IKH, kulturfag (herunder tverrkulturell kommunikasjon v. IØI eller flerkulturell kommunikasjon v. IKH). 7. En faktor i rekruttering er omfanget av studietilbud. Pr. i dag kan ikke IKH tilby det faglige grunnlag for en lektorutdanning i noe bestemt fag. I samarbeid med fagmiljø ved EFL er det planlagt en master i engelsk og norsk fagdidaktisk retning. Forutsetningene for oppstart 2012 er for tiden under utredning. 8. Under utredning er også muligheten for å etablere en studieretning innen den eksisterende master i kulturstudier ved IKH som, med tillegg av PPU, vil gi lektorkompetanse i historie. 9. Arbeidet med å etablere Ibsen-studier ved HiT bør føres videre, samtidig som eventuelt oppstart gjøres betinget av at et slikt studium er økonomisk bærekraftig. Under pkt. 2.2.2 Samordning av studieprogrammer og emner, har rapporten Gjennomgang av studieporteføljen ved Høgskolen i Telemark tatt for seg studietilbud ved ulike avdelinger som i større eller mindre grad kan sies å være overlappende. I tråd med dette, har man lagt til grunn at IKHs arbeid med studieporteføljesaken ikke skal resultere i et tilbud som dupliserer det man har i GLU ved EFL. Vi mener vi har tatt hensyn til dette under pkt. 2 c over (side 4-5). Samtidig er vi blitt kjent med at EFL rekrutterer og vil rekruttere til studier som utgjør 60 studiepoeng innen fag som ved IKH tilbys som 60 studiepoengs årsstudier. Dette gjelder norsk (NOR 501, NOR 502, NOR 503, NOR 504, som hver gir 15 studiepoeng, til sammen 60 studiepoeng) og vil fra høsten 2012 gjelde engelsk (ENG 1 og ENG 2, hver på 30 studiepoeng, til sammen 60 studiepoeng). Det fremgår av EFL s studie- og fagplaner at disse studietilbudene ved EFL er rettet mot undervisning på ungdomstrinnet (trinn 5-10) og at målgruppen dermed er studenter som tar lærerutdanning i form av GLU eller allerede utdannede lærere som søker videreutdanning som lærere. Men i den grad det rekrutteres utover denne målgruppen, er dette en faktor som svekker rekruttering av studenter til IKH s årsstudier i engelsk og norsk (se vedlagt notat fra engelsk faggruppe ved IKH). Prosjektgruppens forslag: EFL s rekruttering til 60 studiepoengs studier i engelsk og norsk rettet mot undervisning på skoletrinn 5-10 bør begrenses til studenter som søker lærerutdanning i form av GLU og allerede utdannede lærere som søker 60 studiepoeng innen disse fagene som videreutdanning. Driftsutgifter: lønn og kostnader knyttet til undervisningsformer.

13 i. IKH er for tiden inne i et generasjonsskifte: i løpet av studieåret 2010-2011 forsvinner en professor ved forfatterstudiet, en professor i historie, en professor i engelsk, en førsteamanuensis i engelsk, en professor i norsk, og en førsteamanuensis i norsk. Prosesser er i gang for å rekruttere til stillinger som tar over etter disse, fortrinnsvis på førstestillingsnivå. Siden vi regner med å rekruttere yngre folk med lavere ansiennitet, regner vi med en reduksjon i lønnskostnader. Samtidig søker vi allsidige folk som kan bidra med undervisning i ulike områder utover det som måtte være snevre spesialområder. Fleksibiliteten som følger av dette kan ha en innsparende effekt mht. bruk av timelærere. ii. IKH søker å legge opp studietilbud på en slik måte at enkelte emner kan inngå i ulike studieløp. Hittil har vi følgende fellesemner (foruten exphil, exfac, lingvistikk): 3311 Kulturhistorie inngår i (1) Idéhistorie årsstudium og (2) Kandidat- og bachelorstudiet i Kultur- arrangering, formidling og forvaltning. 3312 Kunsthistorie inngår i (1) Idéhistorie årsstudium og (2) Kandidat- og bachelorstudiet i Kultur- arrangering, formidling og forvaltning. iii. Pr. i dag tilbys det i norsk fire emner (to om høsten, to om våren) til påbygging utover årsstudiet. Dette tilbudet vil med den nye bachelorgraden i humanistiske fag med fordypning i norsk bli redusert til to fordypningsemner, som vil gå i høstsemesteret. Dette vil innebære en besparelse mht. timelærer i vårsemesteret. iv. Pr. i dag tilbys tre påbyggingsemner (30 studiepoeng) i historie hver høst. Disse vil reduseres til to emner, for en påbyggingsdel som til sammen gir 20 studiepoeng, i overensstemmelse med historiestudier på lavere grad ved de fleste universiteter/høgskoler. Dette vil innebære en besparelse mht. timelærer. v. Til de to foregående punkter må tas et visst forbehold. Til opptak til masterstudier i engelsk, norsk og historie ved en del av landets institusjoner kreves en bachelorgrad med 90 (60 + 30) studiepoengs fordypning innen det relevante fag. En nærmere undersøkelse har avdekket at det ikke er noen intensjon eller tendens til å lempe på dette kravet. De relevante fagmiljøene ved IKH vil drøfte dette og komme frem til en ensartet løsning på denne problemstillingen, under forutsetning av at dette ikke vil medføre ekstra kostnader.

14 vi. Studieprogrammet Scandinavian Studies in Telemark tilbyr i dag norskundervisning på tre nivå: basic, intermediate, advanced (høstsemester). Dette vil bli redusert til to nivå: basic og intermediate, noe som forventes å representere en viss innsparing. Forutsetninger: I mandatet til prosjektgruppen legges forutsetninger til grunn for arbeidet med prosjektet. Hver av disse vil bli kommentert ettersom de nevnes: Det skal søkes utviklet en studieportefølje ved IKH som på sikt vil være økonomisk bærekraftig uten inntektene fra samarbeidet med Gateway College. Dersom prosjektet viser at dette ikke er mulig, skal det legges frem forslag til alternativ finansiering av aktuelle studier. Samarbeidet med Gateway College har for IKH vist seg å være en forholdsvis effektiv måte å sikre seg inntekter på som ellers ville ha uteblitt, og det er vel rimelig å si at disse inntektene de siste årene har vært vesentlige i å sikre instituttet økonomisk. Det har vært en vanlig oppfatning blant de tilsatte at instituttet med dette samarbeidet har oppfylt kravet som ble stilt de ulike fagmiljøer for noen år siden om å øke inntjening fra eksterne kilder. Instituttets ansvar i dette samarbeidet har omfattet faglig tilrettelegging (fagplaner, pensum, osv.) og faglig og administrativ kvalitetssikring. Disse funksjonene er helt avhengig av den faglige kompetansen som eksisterer ved instituttet. Instituttet har i dag (høsten 2010) 351 studenter, hvorav 47 er studenter på master i kulturstudier. Basert på foreliggende data vedr. finansiering basert på produksjon av studiepoeng og finansiering knyttet til basisbevilgning, tilsier en grov utregning at instituttet bør ha ytterlige noe i overkant av 100 studenter for å være økonomisk bærekraftig uten inntektene fra samarbeidet med Gateway College. Som et første skritt har prosjektgruppen foreslått tiltak egnet til å øke rekrutteringen av studenter og tiltak som kan redusere driftsutgifter. Den foreslåtte bachelorgraden i humanistiske fag er ment å fremstille instituttets studier på en mer entydig og tydeligere måte som vi tror vil øke sjansen for at studerende søker seg til instituttet. Et vesentlig ledd i bestrebelsene på å øke rekruttering er knyttet til markedsføring på Høgskolens nettsider og til kontakten med videregående skoler. De siste årene er driftsutgiftene blitt redusert ved ledige stillinger som ikke er blitt besatt. Siden en forsvarlig gjennomføring av studier krever en viss bemanning går prosjektgruppen heller inn for å fylle stillinger som nå blir ledige med fagpersoner som har fleksibilitet i sin kompetanse slik at de kan bidra med undervisning på flere områder, etter behov, noe som igjen kan være besparende med henblikk på bruk av timelærere. Prosjektgruppen vil ikke foreslå nedleggelse av studier eller opprettelse av nye studier utover den foreslåtte bachelor i humanistiske fag. Dette bachelorstudiet er basert på

15 eksisterende fagtilbud. Det er forventet en viss besparelse ved at noen emner innen det nye bachelorstudiet ikke nødvendigvis må tilbys med samme hyppighet eller i samme semestre som i dag. Det er prosjektgruppens syn at nedlegging av ett studium ved IKH ville ha negative ringvirkninger for rekruttering til andre av instituttets studier. Slik nedlegging ville også svekke grunnlaget for rekruttering til master i kulturstudier og det ville svekke den faglige forankringen ved IKH både for master i kulturstudier og for det planlagte doktorgradsstudiet i kultur. Studieporteføljesaken har gitt fagmiljøene ved IKH anledning til å vurdere nærmere de ulike fagtilbudene og samordne dem på en mer effektiv måte. Med rekrutteringsfremstøt som gir resultater er det i første omgang et håp om at varige rutiner og stabilitet kommer på plass på instituttet og, som en følge av dette, at arbeidsinnsatsen blant de tilsatte kan konsentreres om det som har med fag å gjøre: undervisning og forskning, som jo også gir uttelling mht. finansiering. Det er verdt å nevne at Telemark interkommunale næringsfond har innvilget kr 2.500.000 til støtte for et 3-bindsverk om Telemarks historie. Dette arbeidet ledes av historiemiljøet ved IKH men involverer flere fra Høgskolens ulike fagmiljøer. Det er også et tilbud til masterstudenter ved IKH om å skrive masteroppgave i tilknytning til dette prosjektet. Utformingen av et markedsføringskonsept for en adjunkt- og lektorutdanning med PPU må skje i dialog med Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning. Utdanningen skal være et supplement til GLU. Det forutsettes at det tas kontakt med Telemark fylkeskommune med sikte på å avklare eventuelle særskilte behov for kompetanse innen kultur- og humanistiske fag i videregående opplæring. Se under mandat pkt. 2. Det har ikke latt seg gjøre å få kontakt med relevante personer i fylkeskommunen (pga. høstferie). Nye forsøk vil bli gjort i videreføringen av instituttets arbeid med denne saken. Imidlertid er det vanlig at man i stillingsutlysninger for videregående skoler i Telemark har prosent-stillinger i fagområder som er representert på IKH. Nåværende faglige tilbud bidrar til å tilfredsstille de behov Telemark fylkeskommune måtte ha for å tilsette lærere i fagvise prosentstillinger med sikte på at en person kan ta hånd om mer enn et fag. Det skal utformes nye studieplaner som er i samsvar med forutsetningene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Prosjektet skal inngå som en del av pilotene knyttet til implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket.

16 Prosjektgruppen har forstått denne forutsetningen slik at den i første omgang (innen 15.10.2010) gjelder bachelorgraden i humanistiske fag. Som pilot knyttet til implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket, vil IKH ha på plass andre studieplaner, fagplaner og emneomtaler i tråd med kvalifikasjonsrammeverket innen 15. november. Dette arbeidet er allerede i gang. Avsluttende bemerkninger Med denne rapporten har prosjektgruppen foreslått en ny strukturering og til dels nytt format (nettbasering) av eksisterende faglige tilbud, spesielt innen humanistiske fag, ved IKH. Prosjektgruppen mener at dette, sammen med mer aktive rekrutteringsfremstøt og økonomisk styring, bør prøves ut før ytterligere endringer vurderes. Humanistiske fag har en særegen rolle og karakter. De er reflekterende og tradisjonsbærende fag. Innad i Høgskolen i Telemark forventes det at disse fagene lar seg plassere inn i Høgskolens faglige profil og intensjoner. For de humanistiske fagene ved IKH søkes dette gjort på flere måter. Den foreslåtte bachelorgraden er ment å plassere disse fagene i en utdanning som er mer yrkesrettet. Videre bidrar disse fagene til rekruttering til master i kulturstudier, og de utgjør et nødvendig faglig fundament for både master og dr.-grad i kulturstudier, mht. både kompetansenivå, faglig nivå og faglig profil. Og fagene, hvert fag på sin måte, lar seg plassere i forhold til andre fag og studier ved Høgskolen i Telemark. Et tydelig eksempel er instituttets bidrag i Philosophy of Science and Ethics til dr.-gradsstudiet ved TF. Et annet eksempel er forbindelsen mellom språk- og kultur- og historiske fag, på den ene side, og studier som internasjonal markedsføring og reiseliv, på den annen. Samtidig har instituttet ved sitt fagpersonale et ansvar for å bevare disse fagene i deres særegne rolle og karakter. Dette er både en verdi i seg selv for disse fagene og en nødvendig betingelse for at fagene skal kunne inngå i Høgskolens faglige profil og intensjoner. For prosjektgruppen ved IKH/AF Arild Hovland Dekan, AF Sven Arntzen Instituttleder, IKH Vedlegg:

17 Internt notat Gjennomgang av studieporteføljen for Høgskolen i Telemark - Sluttrapport. Oppfølging av S-sak 51/10 ved Avdeling for allmennvitenskapelige fag. Notat vedrørende opptak av eksterne studenter i GLU.