BU-camp på ski-nm side

BYGDE UNGDOMMEN NR. 1/2012, 77. årgang. Medlemsblad for NBU. BU-camp på ski-nm side 5 Norges største ekteskapsbyrå? side 8 Det store NBU-kartet side 10 Bilder fra NBU-vinteren side 14

Starter... Alltid. Den nye revolusjonen. Den nye profesjonelle STIHL MS 241. Nytt M-tronic system som letter din hverdag! Se den i 360 på www.stihl-showroom.no BYGDE UNGDOMMEN NR. 1/2012, 77. årgang. Medlemsblad for NBU. LEDER: Bevares! 2011 ble et godt år for bygdeungdomslagene rundt omkring. I frykt for å bli beskyldt for å være i overkant glad i tall skal jeg gi noen eksempler. I fjor kurset NBU mellom 500 og 600 ungdommer gjennom vår organisasjonsskole. Vi arrangerte den gode bygdefesten for over 20.000 ungdommer, vi hadde 1.318 tevlingsstarter på våre landsarrangementer og fotokonkurransen fang Øyeblikket fikk 440 unike bidrag på 10 delkonkurranser. Og for de som tvilte: dette er særdeles morsomme tall! NBU økte medlemstallet med 10 % i året som gikk; et tall som i seg sjøl reflekterer høyt aktivitetsnivå på lokalt plan. Siste halvdel av 2011 sto dessuten utrolig sterkt i bygdepolitikkens tegn, og mediaeksponeringen var betydelig! Takket være ivrige og dyktige tillitsvalgte og ansatte var vi innom blant annet alt av radiokanaler i NRK, foruten Alltid Klassisk. Noe som ikke gjør noe. I tillegg var NBU innom TV-ruta og jevnlig på trykk. Ungdomsengasjement og valgdeltakelse, grønn utdanning og kåringen av Årets Unge Bonde, kompetansearbeidsplasser i distriktene, lyntog og sentralisering, og det å stramme inn på lappegrensa for ungdom var alle temaer der vi mente noe og ble spurt om å mene noe. Vi tok solide byks i retning av å være en naturlig og selvsagt høringsinstans for temaer rundt ungdom og bygd. og 2012 startet friskt. Idet Spellemannsvinnerne Plumbo brukte setningen «vi er bare et enkelt band fra bygda» som del av sin forsvarstale, dukket spørsmålet opp hos oss: «krever vi ikke mer av oss selv?». Spørsmålet er spennende. Ikke bare i forhold til at vi nører oppunder klassiske stereotyper ved å omtale oss selv som «enkle folk fra», noe NBU har vært ute og kommentert, men også fordi vi kan bruke spørsmålet til så mye annet. Hvor mye krever vi av oss selv som arrangører, for eksempel? Leverer vi arrangementer som står som gode omdømmebyggere og reklameplakater for vår egen organisasjon, for bygda, for ungdommen? Leverer vi arrangementer der vi inkluderer og involverer? Hvor mye krever vi av oss selv, når det gjelder å arrangere det som medlemmene våre ønsker seg av arrangementer? Hvor mye krever vi av oss selv når det gjelder kvalitet, og det å strekke oss etter gullet og å ta den siste finishen? Lykke til med vårens arrangementer! - Inger Johanne BYGDEUNGDOMMEN NR. 1/2012, 77. årgang. Medlemsblad for NBU. Opplag: 6600 Redaktør: Ole Ramshus Sælthun Grafisk form: Guribye design Trykk: Ecoprint Forsidefoto: Ingrid Tennebekk Bjørke Dødlinje neste nr: 25.05.2012 ISSN: 0333-1997 Du tror det ikke før du har prøvd den. Les på www.stihl.no Annonsepriser: 1/1-side: 7.200 kr, 1/2-side: 4.200 kr, 1/4-side: 2.700 kr, 1/8-side: 1.300 kr. Alle priser eks. mva. Adresse: NBU Pb. 9377 Grønland 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 00 post@nbu.no www.nbu.no Signerte innlegg representerer ikke nødvendigvis NBUs standpunkt.

4 BYGDEUNGDOMMEN 01 12 5 NBU-aktuelt på Til enhver tid skjer det mye i Norges Bygdeungdomslag og de tillitsvalgte har mange saker oppe til diskusjon og vedtak i sine møter. I denne spalten får du på fem minutter oversikt over det viktigste som skjer i organisasjonen akkurat nå. Denne gangen kommer de fleste sakene fra 1.sentralstyremøte og 1.representantskap 2012. Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: arkiv/internett NBU til København Sentralstyret vedtok i januar at organisasjonsutvalget skal arrangere tur til København for medlemmer fra 23 år og oppover. Turen skal arrangeres 2.-4. november 2012 dersom interessen er stor nok, og det skal settes opp et program med både faglig og sosialt fokus. Er du klar for røde pølser, danske smørbrød og kanskje en lille Tuborg? Sjekk ut mer info når det kommer på nbu.no og i senere utgaver av Bygdeungdommen. Jubileumskomite 1.representantskap 2012 støttet sentralstyrets innstilling om å sette ned en jubileumskomite som skal jobbe med 70-årsjubileumet til NBU i 2016. Hovedmandatet til den eksterne komiteen vil bli å utarbeide en jubileumsbok om organisasjonens historie. Mer info vil komme. 5 minutter Vårkurs Siste helga i mars blir NBUs årlige vårkurs avholdt på Ringsaker i Hedmark. Her blir de fylkestillitsvalgte i NBU kurset i sine verv, samt at de kan ta flere valgfrie kortkurs. Om lag 100 deltakere samles til denne skoleringshelga. Krever satsning på digital infrastruktur 1.representantskap 2012 vedtok en uttale med fokus på at Staten bør øke satsningen på utbyggelse av høyhastighetsbredbånd og mobilnett i alle deler av Distrikts-Norge. Uttalen ble i etterkant sendt ut til fylkes- og lokallag, samt diverse media. Hele uttalen kan leses på nbu.no under «Bygdepolitisk». Kurslederkurs for fylkestillitsvalgte 1. representantskap 2012 vedtok å innføre kurslederkurs for fylkestillitsvalgte. Disse kursene skal arrangeres av fylkeslagene i forkant av høstkursene. Mer info kommer på nbu.no. BU-camp under ski-nm på Voss Skifest i vest - idrettsglede og folkefest! Slagordet for Ski NM på Voss kunne neppe vore ei betre skildring av den flotte helga i slutten av januar. RØDT, KVITT, BLÅTT: Norgesflagget må opp og fram i alle former under et NM. Tekst og foto: Ingrid T. Bjørke, infoleiar Hordaland BU Med ein enorm dugnadsvilje var det berre snjomangel som kunne laga krøll - og er det ein stad i Noreg det verkeleg har kome snjo denne vinteren so er det her på vestlandet! Lavoar og bålpanner poppa opp Onsdag gjekk startskotet for folkefesten, med eit fullspekka opningsshow der diverse vossakjendisar deltok. På arenaen hadde lavoar og bålpanner poppa opp og bar med seg lovnadar om god stemning og kos! Vinden gjorde sitt beste for å redusera stemninga dei fyrste dagane, men både Johaug, Bjørgen, Northug - og fyrst og fremst Sjur Røthe - trossa vind og kuldegrader og då kunne ikkje publikummet - som møtte opp i tusenvis kvar dag - vera dårlegare! Alle fekk jubel Tøffe BU-jenter overnatta i lavo (som nesten like tøffe NBU-MODELLAR: Gode NBUarar stilte opp til reklame for Mills og Vossafår BU-karar hadde sett so skikkeleg opp at den overlevde dei voldsomme vindkasta), og på haugen der bygdeungdomslaget hadde rigga seg til vart det høgare stemning for kvar dag som gjekk! Høgdepunktet var utvilsamt laurdagen, då det syda av folk i norgeshuer og godt i koppen, og sørga for løypa sitt desidert høgaste lydnivå! At Sjur n gjekk inn til tredjeplass sette ikkje akkurat noko dempar på stemninga, men det skal seiast at alle som gjekk forbi fekk jubel og oppmuntring, om det so var utøvarar, løypemannskap eller ein malplassert publikummar. NM er iallefall skikkeleg morro - me gler oss til neste gong! Mesterskapsplan 2013 NBUs sentralstyre vedtok i januar mesterskapsplanen for 2013 etter at den hadde vært ute på høring i fylkeslag og aktuelle hovedkomiteer. Her er det noen endringer fra mesterskapsplanen som gjelder for inneværende år: NBUM kokkekamp blir flyttet tilbake fra høstarrangementet til landsstevnet i 2013 og NM i osteanretning kommer inn igjen på høstarrangementet mens det valgfrie NBUM som hovedkomiteen velger i 2012 faller vekk i 2013. Oppsummert ser forskjellene på mesterskapslanene i 2012 og 2013 slik ut: 2012: Landsstevnet: - Valgfri NBUM fra NBUs tevlingsarkiv som NBU står for Høstarrangementet: - Kokkekamp 2013: Landsstevnet: - Kokkekamp (Valgri NBUM fra 2012 går ut) Høstarrangementet: - Osteanretning (Tilbake på mesterskapslanen FAN: Therese etter å ha vært ute i 2012) Johaug var en Med andre ord vil mesterskapsplanen favoritt 2013 blant være de identisk med mesterskapsplanen som mannlige ble gjennomført BUerne. i 2011.

6 ALL MAKT: Stortinget har igjen all makt når det gjelder landbrukets framtid i Norge, konkluderer Christian Anton Smedshaug. Jordbruksoppgjøret og landbruksmeldinga er avgjørende arenaer for landbrukets framtid her illustrert ved bygdepolitisk nestleder i NBU, Espen Eikaas Syljuåsen, da han overrakte ekspedisjonssjef i Landbruks- og matdepartementet Leif Forsell gulrotfrø med budskapen «gi jordbruket gode nok rammevilkår, eller la politikerne dyrke maten selv». Fra 4H er til BU er 4H og BU er to veldig like organisasjoner som begge vil utvikle aktiv og samfunnsengasjert bygdeungdom samt skape liv i bygde-norge. Tekst: Beate Aandstad Fagerlund, Vestre Toten BU Det blir arrangert fantastiske leirer og landsstevner, det er god kursing i organisasjonsarbeid og ikke minst er det den utrolig fine bygdeungdommen som man får bli kjent med. Eneste forskjell er at organisasjonene er for to litt ulike aldersgrupper. Fort bitt av basillen Det er gjennom 4H mye av rekrutteringa til BU ligger, og siden organisasjonene er såpass like er det lett for 4H ere å bli med i BU når de etter hvert vil et hakk videre. Mange 4H ere kommer rett inn i lokallagsstyrene siden de allerede er godt kjent med organisasjonsarbeid og det å engasjere seg, noe som da også blir positivt for BU. Da skal det heller ikke mye til før man er bitt av BU-basillen, og dermed har BU blitt minst like moro som det var da man var veldig aktiv i 4H. Det som egentlig er det aller beste med både 4H og BU er at man møter så utrolig mange flotte personer som er med på å gjøre hver leir, hvert landsstevne og hvert kurs helt uforglemmelige og man får så mange gode minner og gode vennskap som varer resten av livet. Er det rart vi fortsetter? Det fine med å kunne bli med i BU etter man føler seg litt ferdig med 4H, er egentlig at man bare fortsetter med det man liker aller best sammen med de samme flotte menneskene som man allerede har mange fine 4H minner med; dra på enda flere kurs og få være med på enda flere artige stevner om sommeren. Er det rart vi fortsetter? Tanker fra en NBUer: BYGDEUNGDOMMEN 01 12 7 Norsk landbruk mellom oljesektoren og eiendomsboblen Landbruksminister Lars Peder Brekk la nylig fram en melding til Stortinget om landbrukspolitikken. Den dokumenterer store utfordringer knyttet til produksjonsvolum, import og følgelig selvforsyning. Samtidig har Norge sterk kredittvekst og en stadig voksende oljesektor som påvirker kampen om ungdommen i norsk landbruk. Første november 1975 ble det fattet et historisk vedtak på Stortinget. Det ble kalt opptrappingsvedtaket fordi det der ble vedtatt at jordbruket i løpet av tre stortingsperioder skulle nå samme inntektsnivå som industriarbeidere. Året etter kom stortingsmelding 14. der mer detaljerte mål for opptrappingen ble satt. Selvforsyningen skulle økes til 49 % fra drøye 40 %. Kornarealet skulle opp fra 3 millioner dekar til 3,6 millioner dekar og totalt areal økes med en million dekar - til 10 millioner alt innen 1990. Mange tror fallende råvarepriser vil vare «for evig» Dette ble oppnådd til tiden. Men det kom ikke av seg selv. Tilskuddene økte, målprisene steg og investeringer på gjennomsnittsbruket ble kraftig stimulert, ungdom og voksne satset med trygghet om en framtid i landbruket. Underveis trengte man både melkekvoter og konsesjoner for å holde igjen produksjonsveksten. Allerede i 1982, under Willoch I, ble inntektsmålet erklært nådd og situasjonen stabiliserte seg. Utover på 1990-tallet ble jordbruksstaten tatt ned, særlig etter EU-kampen, selv om Bondevik I bidro til inntektsvekst. Under Bondevik II derimot økte forskjellene og riktignok har Stoltenberg II nok en gang stabilisert inntektsutviklingen, men gapet grunnet etterslep fra 1990-tallet og første halvdel av 2000 er stort. Utfordringene for landbruket er nå todelt. Politisk sett har en stadig økt tro på frihandel og såkalt økende globalisering minsket viljen til å satse på Tekst: Christian Anton Smedshaug, Landbrukets utredningskontor, foto: arkiv landbruket i mange vestlige land. Mange har trodd og tror fortsatt at fallende råvarepriser vil vare evig og at verdensmarkedet er en sikker plass å hente forsyninger. Satser på hyttebygging heller enn jordbruk Økonomisk sett har veksten i eiendomssektoren fra midten av 1990-tallet og stadig økende trykk i oljeutvinningen lagt stort press på landbruket. Særlig kystjordbruket sliter i kampen om framtidens arbeidskraft i et svært opphetet arbeidsmarked knyttet til oljevirksomhetens mange ringvirkninger. I innlands-norge har den billige kreditten ført Norge i verdenstoppen i husholdningsgjeld, og gjort at mange bønder og ungdom i fjellbygdene heller har begynt med hyttebygging og -service eller solgt deler av eiendom, framfor å fortsette i næringa. Dette har gjort Norge i stadig i økende grad avhengig av areal og produksjon i utlandet for å fø egen befolkning. De siste offisielle tall (2010) viser en selvforsyningsgrad på 45 %. Justert for fôrimport kryper den under 40 %. Tallene for 2011 vil sannsynligvis bli enda lavere. Håpet ligger i at den norske landbruksmodellen er rimelig komplett med virkemidler som kan styrkes for å nå mål om økt produksjon i norsk landbruk og landbasert næringsmiddelindustri. Politikkens rammeverk er til stede, men det må finansieres tilstrekkelig. Stortinget skal nå behandle landbruksmeldingen og deres vilje vil avgjøre om de makter, som Stortinget 1973-77, å sette mål og bruke ressurser på en næring som er avgjørende for det norske samfunn. Norge er nå en generasjon etter opptrappingsvedtaket snart tilbake til det samme utgangspunktet for norsk matproduksjon som i 1975. Og det trengs å legge til rette for ungdom som vil satse. Stortinget har all makt Bønder sør og nord på kloden er tjent med at Norge greier å øke sin produksjon fra dagens nivå og slik sett avlaste verdensmarkedet maten som blir produsert her trenger andre enn nordmenn. Verden trenger å se at en demokratisk familiebasert jordbruksstruktur fortsatt kan fornyes for det 21. århundre. Det trengs globale alternativer mellom selvbergingsbruket og godseierjordbruket. Det er familiejordbruket som har bidratt til produksjonsveksten fram til i dag og samtidig vært avgjørende i utvikling av demokrati og like muligheter for alle. Da petroleumsvirksomheten ble utviklet på 1970-tallet ble det skrevet en stortingsmelding (nr. 25 1973ø74) som sa at: Virkemidlene i landbruks- og fiskeripolitikken vil bli utviklet med sikte på at de kan bidra til å motvirke dette, og til at det nåværende bosettingsmønster i hovedsak kan opprettholdes. Akkurat som på 1970-tallet er EU-medlemskap uaktuelt, det blir ingen internasjonal landbruksavtale i WTO og all makt er tilbake i Stortinget når det gjelder spørsmålet om norsk landbruks framtid. Dagens jordbruk i press mellom oljesektoren og kredittboblen krever sammen virkemidler, skal norske familiebruk fornyes for en ny generasjon. Passive tevlere Et stort spørsmål under forberedelsestiden før aktivitetsdager i fylkene er Hvilke tevlinger skal vi ha med denne gangen?.vi leser om et styremøte hvor folk tok til tårer for å få med sine favorittevlinger, og at noen sliter mer med å velge bort tevlinger enn å velge hvilke som skal på agendaen. Ja, takk! Begge deler! Tekst: Silje Pettersen Røisgård, Vestfold BU Her i Vestfold har vi til tider hatt problemer med det motsatte. Hvilke skal vi trøble oss gjennom denne gangen? Grunnen til dette er absolutt ikke fordi tevlingene er kjedelige, men at vi sliter en del med å få folk til å bli med på tevlingene. Prestasjonsangst? Jeg hadde en liten intervjurunde med noen ferske BU ere for ikke mange ukene siden, og spurte hvilke tevlinger de kunne tenke Tanker fra en NBUer: Beate Aandstad Fagerlund frå Vestre Toten BU i Oppland er tidligere svært aktiv 4H`er og deler her sine tanker om hvorfor NBU er et naturlig steg videre i organisasjonslivet viss man har bakgrunn frå 4H. seg å prøve seg på. Må man tevle? Jeg får prestasjonsangst, jeg! og Jeg tar blomsterdekorering, jeg.. Da ser ingen hvor dårlig jeg er.. alle suger, jo! Jeg fikk grøsning av den siste kommentaren, og ba gutten utdype valget. Han mente at uansett hvor hissen han var på å brøyte seg gjennom motorsagtevlingene, eller svinge seg hemningsløst på gulvet med ei frøken i armene, så kom han på hvorfor han faktisk ikke gjorde Silje Pettersen Røisgård sitter i fylkesstyret i Vestfold BU, og slår her et slag for mer opplæring innen de ulike tevlingsgrenene. det. Jeg kan det jo ikke! Jeg er ikke god! Jeg har ikke fått muligheten til å øve!. Rekka var lang.. Bør få opplæring Jeg har hatt dette i bakhodet i lange tider, men aldri trodd det var så ille. Her må vi få endra på ting. Jeg mener at hvis vi skal forvente at folk i det hele tatt skal tevle, må vi ha opplæring. Swingkurs er en standard, og vi har hatt flere av dem, så der kan man ikke klage. Men når det kommer til motorsag, TRT, og liknende tevlinger som stort sett er knyttet til gårdsbruk, kan ikke et fylke som vårt, hvor en tredjedel av medlemmene bor i tette boligfelt, regne med at alle folk har peil. Derfor er vi svært interesserte i å kunne lære opp folk. De medlemmene som har muligheten til å drive med dette på fritida bør rett og slett kunne sette av litt tid til å kunne rekruttere litt til tevlingene. Mange får ikke vist seg fram Skal det være tevling trenger man konkurranse, og konkurranse blir det ikke mye av når 99% av folka på tevlingsplassen er tilskuere. Jeg syns derfor opplæring bør være i fokus dette året! Vi har mange flinke folk i BU som ikke får vist seg frem, og skal vi ha et skikkelig samhold kan vi ikke sitte og se på at 10 stykker tevler seg til topps, mens 70 stykker står og ønsker at det var dem selv! Jeg skal være aktiv i mitt fylke for å få til at alle får muligheten til å prøve seg frem! Kanskje er det en supertevler som ikke har funnet sin gren ennå?! De skal ha funnet den i løpet av året! Har du sterke meninger om tevling, festkultur, bygdepolitikk, organisasjonsopplæring eller annet som har med NBU å gjøre? Send en e-post til info@nbu.no, så kommer dine meninger på trykk!

8 BYGDEUNGDOMMEN 01 12 9 Norges største ekteskapsbyrå? Mange finner hverandre i Norges Bygdeungdomslag, og slik har det alltid vært. Vi har tatt en prat med noen av «NBU-ektepara»! Tekst: Ida Marie Lundeby Grimstad, organisasjonskonsulent NBU, foto: privat Monika Tjåland og Ola Anton Liverud giftet seg 27. mai 2006 Linn Irene og Theodor Bye giftet seg 30. juli 2011 - Når og hvordan møtte dere hverandre? - På Årsmøte/årsmøtefesten på Hellerud i 2004 - Beste minne ifra Norges Bygdeungdomslag: - Theodor: Landsstevnet i Trøgstad 2010 og TRT lag på landsstevnet på Toten 2009. - Linn Irene: Har vel nesten utelukkende bare bra minner! De beste minnene jeg har er nok av alle de herlige menneskene rundt om i landet som jeg har fått treffe og drive organisasjonen videre med. Dessuten så var tida da jeg satt i sentralstyret spesielt bra, fikk oppleve mye moro der! - Tips til bygdeungdom som fortsatt er på jakt etter den store kjærligheten? - Dra på Landsstevne og vær en aktiv tevler! Jane Dahl og Øyvind Sogn giftet seg 30. mai 2009 - Når og hvordan møtte dere hverandre? - Vi var aktive bygdeungdommer i hvert vårt lokallag i Oppland BU på begynnelsen av 2000-tallet. Vi var uenige i svært mye på det organisatoriske plan, så det hele starta for så vidt med uvennskap. Noen kompromisser ble inngått i Øyvinds campingvogn på landsstevnet i Rogaland i 2003 og dermed var det duket for vennskap, etterhvert forelskelse, frieri, giftermål og et par unger.. - Beste minne ifra Norges Bygdeungdomslag? - Det er gode minner gjennom 15 år, og det er ikke lett å sette det ene opp mot det andre! Jane husker årsmøtet på Hellerudsletta i Akershus i 2005 med stor glede. Der mottok hun som lokallagsleder NBUs aktivitetspris på vegne av Biri Bygdeungdomslag. Øyvind ble tildelt Sprellemannsprisen i 2002 for iherdig innsats for Oppland BU, og for å innha et hjerte som gløder for NBU. Ser vi på dette med et videre syn er kanskje Åslaug Haga sin Nei til EU-tale under NBUs årsmøte, HKH kronprins Haakon Magnus sitt besøk på HA på Hadeland i 2006, og Vazelina Bilopphøggers` opptreden på landsstevnet på Toten i 2009 opplevelser vi aldri glemmer. Til syvende og slutt er det alle de sosiale situasjonene under org.arbeid og arrangementer, samholdet og alle bygdegledene vi har skapt sammen som sitter igjen som et samlet BU-minne. - Tips til bygdeungdom som fortsatt er på jakt etter den store kjærligheten? - Om du er viser engasjement for turbotakter i distrikta er du garantert å finne en likesinnet i bygdeungdomslaget! Også hjelper det jo å være litt serviceminded. - Når og hvordan møtte dere hverandre? - Vi møttes av alle ting på fylkesstevnet til Akershus BU på Blaker i 2002. Hun fra Rogaland og jeg fra Østfold. Ganske tilfeldig at vi begge var der. Vi i Østfold var bedt dit da Østfold ikke hadde eget sommerstevne det året fordi vi arrangerte landsstevnet. Monika var med ei venninne og de var der for å reklamere litt for landsstevnet de skulle ha i 2003. - Beste minne ifra Norges Bygdeungdomslag: - Monika: Mange gode minner frå BU. Skal et enkelt minne trekke fram må det være da jeg traff Ole Anton på sommerstevne i Akershus 2002. Ellers har BU vært en arena for mye fart og moro, i alt fra styreverv og sosialt møtested til tevlinger, ulike arrangementer og dans. Trekker da spesielt fram det å få være med å arrangere landsstevnet på Øksnevad 2003, utrolig sosialt, utfordrende, travelt og lærerikt. Ragna Marie og Olav Mauset giftet seg 11. juni 1994 - Når og hvordan møtte dere hverandre? - 1992 er nøkkeltallet vårt. Vi deltok begge på sommerstevne i Fræna og landstevnet i Etne. Når det var duket for høstarrangementet samme året reiste vi sammen. Vi hadde truffet hverandre før, det var i 1986 på høstkurs i Surnadal, uten at noen av oss kan komme på at den andre var der ( men historien sier det). Så var vi på høstkurs i Fræna i 1988, det husker vi begge, siden fylkeslederen nedla alkoholforbud, da flere var på tur opp trappa med ølkasser. De som hadde mulighet til å reise hjem og på fest til kvelds gjorde det, og vi andre ble igjen. - Beste minne ifra Norges Bygdeungdomslag: - Vanskelig å sette mange gode minner opp mot - Ole Anton: Veldig mange gode minner. Var selvfølgelig stort å møte min kone, men høydepunktet var nok mitt første skikkelige møte med BU på landsstevnet i Ås i 1997. Landsstevnet i 2003 i Rogaland var og helt rått, Da var jeg der bare for å nyte det og slappa av etter at vi hadde arrangert landsstevnet i 2002. Var og som 19-åring med på NM i Motorsag på Brummundal. En virkelig artig opplevelse. Et annet godt minne var da jeg blei Norgesmester i Bløtekakepynting i 2006 og kronprinsen var til stede på premieutdelinga. Og i 2007 var jeg leder for høstarrangementet i Spydeberg. Det var en glede og avslutninga på 10 gode aktive BU-år. - Tips til bygdeungdom som fortsatt er på jakt etter den store kjærligheten? - Vær sosial og aktivt med på det som skjer i BU over hele landet. Og ikke minst, lær dere å danse. Det er skjekketriks nr. 1. Og fylkesgrenser er ingen hindring. hverandre, vi har vært med på mye. Vi er begge enig om at det rette svaret nok burde være året 1992, men vi har hver for oss hatt mange gode minner. Olav med sitt første landsstevne på Eidsbeg i 1984, Ragna Marie hadde Evjemoen i 1993 sitt første landsstevne som fylkesleder. Men størst av alt er nok landsstevnet i Surnadal 2006, som vi begge fikk være med å gjøre mulig, sammen med mange andre. - Tips til bygdeungdom som fortsatt er på jakt etter den store kjærligheten? - Vis dere fra deres beste side, vær sosial og hyggelig. Vår oppfordring er at dere reiser på landstevnet og høstarrangementet med glede, de beste finner du der. Rabatt for bygdeungdom Krev Agrol-rabatt på byggevarene hos Montér og Byggmakker Vil du ha rabatt på mobil, data, internett, foto, video, hotell, leiebil, gårdsbil, reservedeler, elektriker, verktøy, briller, bensin, diesel, propan, bilvask eller skadedyrbekjempelse? se www.agrol.no Tlf.: 815 24 765 Agrol pruter for medlemmene i Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag og for ansatte i bedrifter tilsluttet Norsk Landbrukssamvirke.

10 BYGDEUNGDOMMEN 01 12 11 SØR: Jevnaker med sine mange åkerlappar er den sørlegaste staden blant dei ni nordlegaste fylka der det har eksistert og framleis eksisterer lokallag. Jevnaker BUs historie er vesentleg lengre og meir innhaldsrik enn Karasjok Bus.. NORD: Karasjok er den nordlegaste staden der det har eksistert lokallag. Historia til Karasjok BU er verken lang eller særskild innhaldsrik, men lokallaget har altså eksistert. Frå Karasjok til Jevnaker Gjennom Norges Bygdeungdomslags historie over 66 år har organisasjonen hatt aktivitet i samtlege 19 fylker i Norge. Her er den ultimate oversikta over korleis NBU-kartet ser ut! Tekst og illustrasjon: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: internett Visste du at NBU har hatt over 240 lokallag opp gjennom tidene? Og at det har vore eige lokallag i Karasjok? Eller at Nordland og Troms har hatt svært aktive lokal- og fylkeslag? Vidstrakt aktivitet Om du tek ein titt på kartet som står på dei to neste sidene ser du at så er tilfelle. Me har nemleg laga til eit kart med alle lokallag det er framskaffa opplysningar om som har eksistert i NBU opp gjennom tidene. I denne utgåva av Bygdeungdommen presenterer me lokallaga i dei ni nordlegaste fylka, frå Karasjok BU (Finnmark) i nord til Jevnaker BU (Oppland) i sør. For at du skal få vita litt meir om den bokstaveleg tala vidstrakte aktiviteten som har vore i NBU gjev me deg her ei kort oppsummering av aktiviteten som har vore i dei ulike fylka: Finnmark: På ingen måte noko BU-fylke, men det har altså eksistert eit lokallag i Karasjok og det ganske nyleg. 11.februar 2004 starta lokallaget opp og dei hadde fungerande styre med leiar, tevlingsleiar og eit styremedlem. Men aktiviteten vart rimeleg kortvarig; i 2009 sende styret brev til NBU sentralt med beskjed om at Karasjok BU var formelt nedlagd. Troms: Starta opp i 1975 og gjekk dukken ei gong på fyrste del av 90-talet. Sentrum for aktiviteten i Troms var Trondenes BU rett utanfor Harstad, som hadde dei fleste styremedlemmar og stod for det meste av årsmøter. Troms BU ser ut til å ha fått problem på midten av 80-talet, men hadde ein opptur i 1990 då Nordreisa BU vart starta. Men trass i at medlemstalet vart dobla dette året, føreligg det ingen årsmeldingar frå Troms BU frå midt på 90-talet og etterpå har det ikkje vore aktivitet. Likevel vart det både halde fylkesstemner, utstrakt kursing og mykje møteaktivitet i den 20-årsperioden fylkeslaget eksisterte. Fylkeslaget låg i heile perioden på stort sett mellom 100 og 200 medlemmar der 1976 ser ut til å vera toppåret med 207 medlemmar. I årsmeldingane vert store avstandar stadig nemnd som ei problematisk utfordring. Nordland: Formelt stifta 22.februar 1981 med Fauske, Saltdal og Nesna BU som dei tre fyrste lokallaga, men det hadde vore aktivitet sidan 1977 med Fauske BU som primus motor. Det ser ut til at Nesna BU har vore eit sentrum for mykje av aktiviteten og styrearbeidet, men på slutten av 80-talet har lokallaget på øya Vega flest medlemmar. Medlemstalet i fylkeslaget ser ut til å ha ligge på rundt 150 i denne perioden. I årsmeldinga frå 1991 omtalar Nordland BU seg sjølve som eit fylkeslag i vekst, men i eit intervju med leiaren i Steigen BU i Bygdeungdommen 5/1994 skin det gjennom at det skjer lite i fylket. Truleg døydde aktiviteten i fylkeslaget heilt ut rundt 1995. Nord-Trøndelag: Det nordlegaste fylket som har hatt fylkeslag gjennom heile NBU-historia. Hadde landsstevnet allereie i 1948 i Stjørdal. Medlemsmassen har variert veldig, og i periodar har dei vore det største fylkeslaget i Midt-Norge mellom anna tok dei skalpen på sine to naboar i sør i 1986 og talde heile 517 medlemmar, noko verken Sør-Trøndelag eller Møre og Romsdal var i nærleiken av. Likevel var medlemsmassen halvert alt to år etter. Likevel har aktiviteten vore godt spreidd utover i spesielt dei sørlege delene av fylket, så det er vanskeleg å sjå noko veldig dominerande lokallag, men av dei lokallaga som er aktive no ser ein at særskild Inderøy og Levanger BU har hatt mykje representantar i fylkesstyret opp gjennom. Hadde ved utgangen av 2011 totalt 103 medlemmar og fem levande lokallag Sør-Trøndelag: Var med frå starten, og har historisk sett vore størst av fylka i Midt-Norge, men må i periodar ha sett seg slått av Nord-Trøndelag og Møre & Romsdal. Senteret for aktivitet har ligge i kommunane sør for Trondheim Meldal, Horg & Flå og Orkanger BU/BU Samhald har hatt mesteparten av fylkesstyreverv opp gjennom. Dessutan går to etternamn mykje att mellom dei som har sitte i fylkesstyra Hoston og Dombu. Det fyrste landsstevnet i fylket vart halde i Trondheim i 1955. Medlemstalet har vore svært varierande til dømes var det heile 743 medlemmar i STBU i 1979 og berre 151 i 1988. Hadde ved utgangen av 2011 totalt 405 medlemmar, og åtte levande lokallag. Møre og Romsdal: Fylkeslaget starta opp våren 1963 og hadde sitt fyrste landsstevne to år etter i Åndalsnes. Surnadal BU har heile vegen vore det største lokallaget og det laget som har hatt flest fylkesstyremedlemmar. Også Rindal, Valldal og Halsa BU har hatt bra med medlemmar og fylkesstyreverv til dei fleste tider. Medlemstalet vaks jamt fram til midten av 70-talet, og heldt seg då i ein tiårsperiode på stort sett mellom 400 og 500 medlemmar, men på midten av 80-talet byrja det å søkkja att fram til botnen rundt tusenårsskiftet med under 100 medlemmar. Men så tok det seg opp att, og frå midten av 2000-talet har ikkje medlemsmassen gått under 300. Ved utgangen av 2011 var det tre levande lokallag og totalt 605 medlemmar. Truleg har aldri Møre & Romsdal BU vore fleire! Sogn og Fjordane: Fylkeslaget starta opp i 1971, og hadde sitt fyrste landsstevne i Førde i 1983. Laget hadde nedslagsfelt i midtre og indre deler av Sunnfjord og dei søndre delene av midtre Nordfjord med svært god spreiing lokallaga mellom når det kom til fylkesstyrerepresentantar. Fylkeslaget vaks kjapt og hadde ein temmeleg stabil medlemsmasse på stort sett mellom 300 og 450 fram til fyrste del av 90-talet. I 1983 året for landsstevnet i Førde nådde dei truleg toppen på medlemsfronten med 439 medlemmar. Mot slutten av 90-talet er det tydeleg at aktiviteten og medlemsmassen byrja å dala, men likevel hadde fylket landsstevnet i år 2000 på Breim. Sogn og Fjordane hadde oppegåande fylkesstyre fram til 2006 og noterte seg då med 150 medlemmar. Då forvitra fylkeslaget, men eitt lokallag Haukedalen BU heldt det gåande til 2009, før dei då la dei seg sjølve ned. Ved utgangen av 2011 var det ingen kjend BU-aktivitet i Sogn og Fjordane, men fylket står notert med 17 medlemmar totalt. Oppland: Må kunne kallast ein verkeleg bauta i BU-samanheng. Har vore med heile vegen, hadde sitt fyrste landsstevne på Gjøvik i 1952 og vore representerte med lokallag i stort sett heile fylket historisk sett; unntaket må vera dei vestre delene av Gudbrandsdalen. Hadde ein voldsom medlemsvekst på 60- og 70-talet då dei gjekk inn i 60-åra med om lag 1000 medlemmar og ut av 70-åra med rundt 20 lokallag og over 3000 medlemmar eit medlemstal nesten ingen andre fylke har klard å oppnå. Oppland klarde seg også noko lunde gjennom 80-talet, og hadde framleis over 2000 medlemmar ved utgangen av tiåret. Men så kom noko som vel kan minna om medlemsflukt, og i 1997 vart det botnnotering med berre 393 medlemmar. Likevel klarde fylkeslaget å gjera ein imponerande snuoperasjon rundt tusenårsskiftet, og i 2004 var Oppland det største fylkeslaget i NBU med rett i overkant av 1000 medlemmar. Aktiviteten var noko vridd reint geografisk NBU forvitra i midtre og nordre deler av Gudbrandsdalen ettersom sterke lokallag som Sel BU og dei to laga i Fron forsvann på vegen men til gjengjeld styrka NBU sin posisjon i søndre deler av fylket. Litt opp og ned har det gått også dei seinare åra, men Oppland BU har ikkje søkke under 600 medlemmar att, og står ved utgangen av 2011 med totalt 741 medlemmar, og totalt 10 levande lokallag. Hedmark: Har på mange måtar ein temmeleg lik historie som sine nemnde naboar i vest; hovudskilnaden er nok at medan Oppland BU har hatt rimeleg geografisk spreidd aktivitet, har NBU i Hedmark heile vegen stått svært sterkt på eit lite geografisk området som i hovudsak dekkjer kommunane Ringsaker, Hamar, Løten og Stange. Det var også på Hamar Hedmark fekk sitt fyrste landsstevne, i 1949. Som ein ser av kartet har det vore fleire lokallag i andre deler av fylket, men det har vore rimeleg få representantar i fylkesstyra opp gjennom frå desse laga. Medlemstalet var på i underkant av 800 ved inngangen av 60-åra og vaks jamt og trutt fram til 1975; då vart det eit byks i medlemsmassen slik at fylket kom rett over 2000 medlemmar og det heldt dei særs stabilt over ein tiårsperiode. Så gjekk det nedover fyrst sakte på siste del av 80-talet slik at ein i 1989 stod med drygt 1400 medlemmar, så gjekk det i bratt nedoverbakke på 90-talet, og i 1998 var berre 185 medlemmar att i Hedmark BU. I motsetnad til Oppland BU klarde ikkje Hedmark å gjera nokon stor snuoperasjon rundt årstusenskiftet, så det er fyrst i 2008 ein ser markant auke i medlemstalet då var dei oppe i 575 medlemmar og om lag der har fylkeslaget halde seg, før det i 2011 kom eit nytt, gledeleg hopp til 701 medlemmar totalt! Antal levande lokallag var ni. I neste utgåve av Bygdeungdommen presenterer me lokallagskartet over dei ti sørlegaste fylka i Norge. Følg også med på nbu.no; her vil me etter kvart byrja på ein serie i 19 deler der lokallagskartet for kvart fylke vert presenterte på fredagar. Her vil me gje ytterlegare utfyllande opplysningar om aktiviteten som har vore i lokallaga rundt om i det ganske BU-Norge.

12 BYGDEUNGDOMMEN 01 12 13 NBU-kartet del 1 NI I NORD: Kartet syner alle lokallag me kjenner til i Norges ni nordlegaste fylker. Tilhøvet mellom storleiken fylka har fått på kartet og den fysiske storleiken i røynda stemmer ikkje overeins på kartet har me blese opp fylker med mange lokallag og nedjustert storleiken på fylker med færre lokallag. Dette for å gjera kartet så oversiktleg som mogleg. Likevel er fylka oppstilte temmeleg rett etter korleis dei ligg i høve nord-sør og austvest-aksane. Strinda BU Kleiva BU Nesna BU Nærøy BU Yttre Øtterøy BU Namdalseid BU Malm BU Leksvik ogmosvik BU Frosta BU Norrøna BU Åfjord BU Ørland/Bjugn BU Byneset BU BU Samhald Skaun BU Meldal BU Vefsn BU Fauskevåg BU Steigen BU Vega BU Sømna BU Kvæfjord BU Vestbygd BU Fauske BU Saltdal BU Sørfjord ungdomslag Øvre Salangen BU Trondenes BU Verdal BU Inderøy BU Målselv BU Steinkjer BU Levanger BU Flora BU Stadsbygd BU BU Sambandet Nideleven BU Melhus BU Horg og Flå BU Hølonda BU Haltdalen BU Soknedal BU Bardu BU Ungdomslaget Daggry Ibestad BU Lurøy BU Bardal BU Snåsa BU Beitstad BU Reisa BU Karasjok BU Naustdal BU Fossegrimen BU Viksdalen BU Halsa BU Gjemnes BU Fræna BU Molde BU Breim BU Byrkjelo BU Sandane BU Varden BU Haukedalen BU Vågå BU Valdres BU Surnadal BU Rindal BU Nesset BU Rauma BU Valldal BU Gausdal BU Land BU Eina BU Brandbu BU Jevnaker BU Dovre og Lesja BU Sel/Heidal BU Tolga BU Alvdal BU Norda Koppang BU Søndre Stor-Elvdal BU Døde/levande lokallag Nord-Fron BU At eit lokallag er markert som svart betyr ikkje at laget i praksis er dødt. Inndelinga i døde og levande lokallag er nemleg basert på innleveringa av årsmeldingsskjema 2011. Med andre ord dersom lokallaget ikkje leverte årsmeldingsskjema i 2011 vert det på kartet kategorisert som dødt sjølv om det kan ha vore aktivitet der. Sør-Fron BU Ringebu & Fåvang BU Øyer/Tretten BU Fåberg BU Biri BU Vardal Snertingdal BU Vestre Toten BU Østre Toten BU Kolbu BU Gran BU Brøttum BU Ringsaker BU Veldre BU Levende lokallag = grønt Døde lokallag = svart Nedlagte lokallag = rødt Nes BU Furnes BU Vang BU Løten BU Romdal/Stange BU Odal BU Strandbygda BU Trysil BU Solør BU Grue BU Kongsvinger BU Rennebu BU

14 BYGDEUNGDOMMEN 01 12 15 BILDESERIEN: NBU-VINTEREN Hordaland BU har hatt skiweekender i Hemsedal og holdt BU-camper både under ski-nm på Voss og skiflygings-vm i Vikersund. Stokke og Andebu BU i Vestfold måtte grave ut bilene etter en snørik hyttetur. Akershus BU holdt vinterstevne på Ullensaker med TRT-tevling på glattisen. I Hedmark har Vang BU hatt hockeykveld og Ringsaker BU holdt glattkjøringskurs. Her får du en smakebit av alt i bildeform! Bilder: Ingrid Tennebekk Bjørke, Helga Heiberg, Inger-Martha Skjelland, Martine Lie og Kristin Aamot Brodalen

16 NBUs prosjekter: Skal kapre grønne studenter med bondesjakk Bondesjakk er en del av rekrutteringskampanjen Grønn utdanning, som frem til 16. april skal overbevise flere unge om å velge en landbruksrelatert utdanning. Det hele ble sparket i gang under et lanseringsevent på McDonaldsrestauranten i Storgata i Oslo 6.mars. Tekst og foto: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU/Gambit - Vi har nettopp blitt sju milliarder mennesker på denne kloden, og Norge er et av de landene i Europa hvor befolkningen øker mest. Vi blir en prosent flere nordmenn hvert år, det vil si at folketallet har økt med en million om tjue år. Og er det en næring som vil bestå så lenge det finnes mennesker på kloden, så er det matproduksjon, sa politisk rådgiver i Landbruks- og matdepartementet, Ane H. Kismul, under lanseringseventet for rekrutteringskampanjen Grønn utdanning. Utradisjonelle kanaler Eventet var lagt opp med små foredrag fra ulike aktører som mener det er viktig med rekruttering til grønne utdanninger. Tilhørerne og foredragsholderne bestod av ungdommer fra Tomb videregående skole, en gjeng fra Norges Bygdeungdomslag, utsendelser fra Landbruks- og matdepartementet, Bondelaget og McDonald s, samt et lite pressekorps. GODT OPPMØTE: McDonalds hovedrestaurant i Storgata i Oslo var fylt av folk som ville høre mer om årets rekrutteringskampanje. For gjennom aktiv bruk av utradisjonelle kanaler har Norsk Bygdeungdomslag (NBU), Nationen og McDonald s gått i bresjen for å få Facebook-generasjonen ut i fjøset. Det er tredje gang kampanjen gjennomføres og i år introduserer samarbeidspartnerne enda et nytt virkemiddel i kampen om de kloke hodene. - Krever kløkt Vi har laget vår egen versjon av bondesjakk på facebook og som mobilapplikasjon som vi håper vil engasjere bredt, og gjerne også enda yngre kommende grønne studenter. Hvis du er god i bondesjakk har du en del kløkt, og da passer du også til å ta grønne utdanninger, sa Espen Eikaas Syljuåsen, bygdepolitisk nestleder i NBU og konferansier for eventet. Rekrutteringskampanjen Grønn utdanning: Startet i 2010 En vårdel med diverse tiltak for å få ungdom til å søke grønne utdanninger Det første året kampanjen ble gjennomført økte søkertallene til landbruksfaglige utdanninger med nesten 18 prosent. I 2011 ble disse søkertallene opprettholdt. En høstdel som kårer Årets unge bonde. Videre vil rekrutteringskampanjen i år forløpe med flere grønne «stunts» på McDonald s-restauranter på ulike steder i Norge for å treffe ungdommen der de er, i tillegg til å ta i bruk brettunderlag på alle landets McDonald s-restauranter frem til søknadsfristen for høyere utdanning 16. april. Husk å søke om penger til trafikkaktivitet! Vi kjører i gang en ny runde med trafikksikkerhetsprosjektet i samarbeid med Gjensidige og Trygg Trafikk, og nå kan ditt lokallag søke om penger til å gjennomføre lokal aktivitet i dette prosjektet. Tekst: Annette Lindahl Raakil, tevlingsleder NBU, foto: Brøttum BU Konseptet har fått en del endringer fra i fjor. Vi har gått bort fra det noe tunge og krevende opplegget med grupper og mengdetreningsopplegg, til en lettere og noe vi tror kommer til å bli en mer fengende utgave. Søk innen 1.april! Årets utgave fokuserer mer på lokallags- og fylkesbasert aktivitet. Dette med fokus på aktiviteter, kurs og foredrag for fylkene og lokallaga, men også aktiviteter og arrangement for alle i bygda. Eksempler KURSING: Brøttum BU deltok i fjor på trafikkprosjektet og hadde i fjor en praktisk kursdag med blant annet fokus på førstehjelp ved trafikkulykker på aktiviteter er promillebriller, dag på glattkjøringsbane, aksjoner, førstehjelpskurs og diverse foredrag. Det som var premiepenger i fjor (25 000 kroner), vil nå bli satt i en pott som lokallagene og fylkene kan søke fra. Søknadsfrist er 1.april! Søknader på potten rettes til okonomi@nbu.no. Utmerkelse vanker Gjennom samarbeidet med Gjensidige har vi gode kontaktpersoner rundt om i regionene som hjelper oss BYGDEUNGDOMMEN 01 12 17 TRAFIKK- PROSJEKTET med å få ting så billig som mulig, i beste fall gratis. I tillegg har lokallagene og fylkene svært gode muligheter for å få penger fra Gjensidigestiftelsen. Fra NBUs side er det blitt opprettet en idébank med eksempler på aktiviteter og kontaktinformasjon til relevante samarbeidspartnere. Denne kan du se på www.nbu.no under Tevling-Trafikkprosjektet-2012. Før NBUs årsmøte vil det bli sett på innsatsen og aktiviteten rundt om i organisasjonen, og det vanker en utmerkelse til de som skiller seg ut. Reiser, arbeid, opplevelser! AgriVenture tilbyr alle unge mellom 18 og 30 en unik mulighet for å bo og arbeide i Australia, New Zealand, Canada, USA, Japan og noen land i Europa. Reisene varer mellom 3 og 14 måneder og gir deg en enestående experience of a lifetime. Opplevelser og utfordringer, som gir deg en selvtillit, personlig utvikling, forbedrer dine fremtidige karrieremuligheter, fantastiske minner og vennskap for resten av livet. Et skritt i din karriere Nye mennesker, en ny kultur - en helt ny verden. Uansett hva din nåværende erfaring er, vil en reise med Agriventure utvide den og gi deg nye impulser. Du kan velge mellom AgriVenture Traditional - Arbeid, reise og opplevelser. AgriVenture Plus - Utvikle dine karrieremuligheter. AgriVenture Workabout - Sesongarbeid. Don t just visit, live it! For mer informasjon om reiser og opplevelser med AgriVenture - klikk inn på www.agriventure.com eller tlf.: 22 05 48 00 Norges Bygdeungdomslag Postboks 9377 Grønland 0135 Oslo Skapende distrikter «Bygda er skapt for folk som søker hvile og ro. Husene står der som små gravstener med et lite gravsted foran, og en liten grønn flekk med plass til blomster og en Volvo. Menneskene realiserer seg gjennom plenklipping og hagestell.» KREATIVITET: Moods of Norway med opphav i Stryn i Sogn og Fjordane er et godt eksempel på gründervirksomhet med bygda som utgangspunkt. Her representert gjennom NBUmodellene Arnild Heggemsli Harstad og Marius Solbakken Mellum. Tekst: Inger Johanne Sveen, leder NBU, foto: Arkiv Så heter det i boka «TrendMania hvordan trender skapes» av trendforsker Ståle Økland som kom ut sommeren 2011. Poenget hans er at bygda er steder der lite skapes, kun konserveres. Kreativitet, trender, innovasjon og nyskapning er alle ord som ikke med rette kan brukes for å beskrive det som skjer i distriktene. Det er simpelthen lite nytt som kommer derfra. Han får svar. Gode eksempler «Ut fra min erfaring, kan ikke folk som bor på et lite sted velge og vrake i jobber og må i større grad skape sin egen hverdag.», sier designer Matilda Gullermot. Hun er en av mange bevis på at bygdene og distriktene avler kreative, trendskapende, innovative og nyutvinnende mennesker og foretak som evner å skape sin egen arbeidsplass, og ta bygda i bruk. Andre eksempler finner vi i el-bilen Think!, Moods of Norway, Kari Traa og opp mot opplevelsesgründere med virke innen turistindustri, ekstremsport og festivaler. Lyst på bygda satt i system Terrenget rundt entreprenørskap og gründervirksomhet på bygda er spennende. Hvordan kan man bruke ressursene vi har i distriktene? Hva kan man skape? Det å skape sin egen arbeidsplass, og kanskje også arbeidsplasser til flere, er noe Ungt Entreprenørskap jobber for. I Ungt Entreprenørskap i Sogn og Fjordane har de satt Lyst på bygda-tematikken i et herlig system. Gjennom prosjektet REAL (Ruralt Entre- BOLYST prenørskap gjennom Aktiv Læring) jobber de for å få elevene til å se mulighetene ved å utnytte ressursene i sitt lokalsamfunn, og hvordan de kan skape sin egen arbeidsplass der de bor. Dette gjøres ved å utdanne lærere i REAL-pedagogikken gjennom Høgskulen i Sogn og Fjordane. Disse underviser så elevene i alt fra identifisere ressurser og bedrifter i lokalmiljøet, positivitet og kreativitet, til å dra på bygdevandringer og besøk hos hjørnesteinsbedrifter. Et spennende, og godt tiltak for å sørge for at trenden med nyskapning i distriktene holdes i hevd. Skal lage NBUs egne brettspill Februar 2013 skal NBUs organisasjonsbrettspill lanseres. Utarbeidelse av brettspillet vil NBUs organisasjonsutvalg stå for, men vi trenger din hjelp for å få dette til. Kom på workshop i Oslo lørdag 21. april eller send inn spørsmål til organisasjon@nbu.no. Mer informasjon vil komme på www.nbu.no

18 Vil få opp revyaktiviteten Revy og scenekunst er et uttalt aktivitetsområde for NBU, men i praksis er det relativt lite revyaktivitet rundt om i organisasjonen. Derfor er Kulturnemnda sitt hovedprosjekt i år «Klar revy-gå!». Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU/Kristin Samskott, kulturleder NBU, foto: Arkiv Kulturnemnda har fått økonomisk støtte frå LNU til å kjøre et todelt revyprosjekt. I korte trekk vil prosjektet forløpe som følger: Kurshelg, revy og scenekunst: Denne blir 28.-29. april. Her skal deltakerne få opplæring i aktuelle fagområder, dette inkluderer tekstskriving, scenografi, koreografi, teatersport, revyadministrasjon, markedsføring og så vidare. Eksterne intruktører vil bli brukt. Målet med denne helga er at vi skal få med oss lokale ressurspersoner med KLAR REVY GÅ! interesse for revy og scenekunst. Dette blir en spennende hotellhelg med utfordringer, læring og nye venner fra hele BU- Norge. Et tilbud du ikke vil gå glipp av! Du får hotellovernatting, alle måltider og muligheten til å lære av en profesjonell kursholder for kun 400 kr! Først til mølla gjelder ved påmelding til kristinsamskott@live.no. NORGES RÅESTE MOTORBLAD Traktor kommer ut seks ganger i året. Ordinær pris for helårs-abonnement er kr. 432,-.Traktor selges i løssalg for kr. 76,- per blad. Abonnementet løper til det sies opp av abonnenten. Tilbudet gjelder kun nye abonnenter i Norge og gjelder til 31. 12. 2012. TALENT?: Kulturmønstring er et årlig innslag under landsstevnet og mang en mer eller mindre talentfull revyartist har fått sin debut her. Gjennom prosjektet «Klar-revy-gå» vil Kulturnemnda gi NBU et løft når det gjelder både kompetanseog aktivitetsnivå innen revy. Regionale revyfaglege tiltak Vi ønsker å gjennomføre seks regionale tiltak i kursform der sentrale revyemner blir gjennomgått. Disse tiltakene skal ha sterk lokal forankring. Innholdet i tiltakene kan her i stor grad tilpasses lokale behov. Det er lokal- eller fylkeslag som står for den praktiske gjennomføringen, med administrativ støtte fra sentralledd. Lokal kompetanseoverføring er et stikkord, vi ønsker å dra nytte av den kompetansen som finnes i lokalmiljøene der vi er til stede. Har du spørsmål eller innspil til prosjektet, ta kontakt med kulturleder Kristin Samskott på telefon: 906 17 937/e-post: kristinsamskott@live.no BLI ABONNENT KUN 259,- FOR 6 UTGAVER Du sparer 43 % (Pris per magasin i løssalg er 76 kr.) BESTILL I DAG! Send SMS med kodeord traktor til 1960, kontakt oss på telefon: 21 31 44 41 eller e-post: abonnement@tunmedia.no NBUlandet rundt - Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for å se hva som har skjedd i vinter og vår Jolabord i Kvam BU Den tiande dagen i desember var det duka for det som no har blitt ein tradisjon i Kvam BU, nemleg eit heidundrande jolabord. Tekst: Andreas Kjelby, foto: Morten Kolltveit, begge Hordaland BU Lokalet vart etter kvart fylt av feststemde og pynta deltakarar som var klare for eit av årets store høgdepunkt. Det vart i tradisjonens tru servert pinnekjøt frå Marit Botnen, som fall i smak hjå kvar og ein. Etter middagen vart det levert eit forrykande revyinnslag, før det var duka for dans med musikk frå DJ Morten. Jolatre i taket, geiter på scenen og sceneakrobatikk er ting ein sjeldan opplever andre stader. Takk til Kvam BU for eit kjempebra jolabord! Østfold Hordaland REVY: Eit heidundrande revyinnslag sette ein ekstra spiss på jolabordet i Kvam BU. Kokkekurs med Råde BU Råde BU valgte denne gangen å arrangere noe litt utenom det vanlige og inviterte medlemmer og andre til kokkekurs! Tekst og foto: Ida Marie Strekerud, Østfold BU Kurset ble holdt på ungdomsskolen i Råde. Det gikk over to onsdagskvelder, med en kjempeflink instruktør med navn Anne Tofteberg. Desserten først Den første kvelden hadde vi fokus på desserter, til alles store glede. Vi lagde is med forskjellige sauser, tempurafrukt, bakte litt kjeks og lagde sjokoladefromasj, for å nevne noe. Vi lagde også et par middager, blant annet kjøttkaker. Etterpå spiste vi maten, og konkluderte med at det var suksess. Onsdagen etter lagde vi også masse god mat, med fokus på at det ikke skulle være så vanskelig å lage. Blant rettene her kan det nevnes fiskegrateng, DESSERTKOKKER: Det ble stort fokus på dessertene under Råde BUs kokkekurs. fløtegratinerte poteter, potetstappe, creme brulèe og sjokoladefondant. Til tross for at kurset var gratis var det ikke all verdens oppmøte. Men de oppmøtte var en fin gjeng i alderen 13-25 år. Vi som var der koste oss veldig, og konkluderte med at det var et vellykka kurs! BYGDEUNGDOMMEN 01 12 19 Omskrevet versjon: Mitt favorittdyr er biffen (Ordtak om mat) Sauseflekker, mel i fjeset, for lite salt og for mye pepper, ihjælkokte poteter, vasne grønnsaker, Det lukter brent!, tallerken i tusen knas Ja, veien er lang når man skal bli flink med mat. Heldigvis tok ikke gjengen fra Råde BU det så alvorlig, da ungdommene tusla inn gjennom ungdomsskole-kjøkkenet i Råde og slengte seg ned på noen stoler. Anne Tofteberg instruerte og her skulle hendene vaskes først. Ingen mat uten god hygiene! Et godt lokketriks for Råde, var å starte kurset med noen saftige desserter. Hvem sier vel nei til gratis mat her i Østfold? Is med alle slags søte sauser du kan tenke deg, sjokoladefromasj, créme brûlée, sjokoladefondant og sprø kjeks. Det heter seg at man ikke skal spise desserten før middag, det har vi lært av mor. Så litt tortur ble det, når det måtte settes vekk til fordel for middagen som skulle lages. Tradisjonelle kjøttkaker, fiskegrateng, fløtegratinerte poteter men også potetstappe. Noen fikk anlegge maten på tallerker, andre ryddet og vasket. Det ble helt klart stemning når middagen var spist opp og dessertene skulle påbegynnes. Med tenner som løp i vann, ble tallerkene med is og annet snadder fort tomme! Det er ingen kjærlighet mer oppriktig, enn kjærligheten til mat.