DISputten. Slektsforskerdagen 2012 En liten postkorthistorie DIS-Norges tur til USA Ti på topp i Aker

DISputten Utgave 3-2012, årgang 19 Medlemsblad for DIS-Oslo/Akershus ISSN 0808-9647 Messeavis Slektsforskerdagen 2012 Slektsforskerdagen 2012 En liten postkorthistorie DIS-Norges tur til USA Ti på topp i Aker

Leder Carl Birger van der Hagen Leder DIS-Oslo/Akershus leder@oa.disnorge.no Foto: Hanna Louise van der Hagen Fra hele Norge er det bevart middelalderbrev bl.a. om arv, eiendomssalg og tvister. De er et viktig grunnlag for slektsforskning om middelalderens mennesker og levekår. De aller fleste middelalderbrev finnes i bokform også. I arkivene rundt om i landet finnes mange personlige brev bevart, men ute i private hjem må det være mange fler. Det er et viktig ledd i Slektsforskerdagen 2012 å stimulere til systematisk bevaring av slike brev. Noen kvier seg kanskje for på en måte å utlevere nære slektningers personlige følelser, men om en generasjon eller to kan slike brev bli verdsatt på en helt annen måte. Kanskje har du også noen brev som er vanskelige å tyde? Ta dem med til Slektsforskerdagen og få hjelp til å lese dem! Hvor raskt blir VI glemt? Vår tid er neste generasjons fortid. Det sies ofte at i dagens nettsamfunn finnes det nær sagt utallige elektroniske spor etter oss. Noen opplysninger har allmennheten begrenset adgang til, men å fjerne noe som er spredt på nettet, skal visst være nær sagt umulig. Hvordan denne datamengden skal oppbevares for fremtiden har nok mange tenkt på, men noen aksepterte løsninger finnes neppe. I disse dager kan man lese om media som skal kunne bevares i «lesbar» form i millioner av år. Kanskje kan vi spørre våre venner arkivarene om dette? Dette nummer av DISputten er både medlemsblad for DIS-Oslo/Akershus og messeavis for Slektsforskerdagen 2012 i Oslo/Akershus. Dagens emne er «Gamle brev forteller» og historie omkring post. På bildet under fra et av foredragene på Slektsforskerdagen 2011 i Auditoriet på Riksarkivet Foto: Sigbjørn Elvebakken Amerikabrev forteller først og fremst om hva utvandrerne fra landet vårt opplevde «over there», men de kan også si oss mye om hva de forlot, om forhold de som ble igjen, ikke noterte ned. Det finnes mange amerikabrev i bokform, men igjen; mange fler spredt i private hjem. Det er hyggelig når det detter ned et postkort i postkassen. Da har noen tenkt på nettopp deg et eller annet sted for noen dager siden. Facebook er adskillig mer upersonlig. Hvilken «venn» tenkte du mest på da du la ut noe? Les en liten beretning om noen gamle postkort i dette nummeret av DISputten. Et evig liv her på jorden ønsker vel ingen av oss. Om det hinsidige er det delte oppfatninger også blant slektsforskere. Hvor fort blir vi glemt? Hvilke spor vi setter etter oss, kan vi til en viss grad bestemme selv, men som person blir vi glemt. Uvegerlig. Velkommen til Slektsforskerdagen 2011! 2 DISputten 3/2012

Innhold Redaktør Leder...2 Innhold/Redaktør...3 Slektsforskerdagen 2012...4 Hilsen fra statsarkivaren...8 DIS-Norges tur til USA...9 Ti på topp i Aker...11 Kretser i Aker...14 En liten postkorthistorie...17 Presentasjon av styret...20 Møtereferater...24 Grasrotandelen...25 Fakta-side...26 Møtekalender...27 Utstillerkart SFD...28 Nittedal Hurdal Nannestad Gjerdrum Eidsvoll Ullensaker Nes Sørum Skedsmo Bærum Fet Oslo Vestområdet Rælingen Aurskog-Høland Lørenskog Asker Nesodden Nedre Romerike Oppegård Enebakk Ski Frogn Ås Follo Vestby Øvre Romerike 4 7 10 9 11 17 Liv Ofsdal Redaktør DISputten red@oa.disnorge.no Foto: Sissel Beate Eriksen Skar Også i år blir Slektsforskerdagen arrangert i Riksarkivbygningen i samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo, og vi sprer oss i 2 etasjer. Dette nummeret av DISputten er også betegnet som en messeavis siden store deler handler om nettopp dette arrangementet. Du finner program og liste over utstillere inne i bladet. Baksidebildet er for anledningen byttet ut med et kart hvor du kan se hvor de ulike utstillerne er plassert. Det ble også plass til litt andre artikler som du ser av innholdslisten. Ellers vil jeg nevne den store aktiviteten i DIS-O/A både med tanke på brukergrupper for fire slektsprogram, kurs og ikke minst lokale grupper. Jeg skal få med litt mer om dette i et senere nummer. All hønnør til de som gjør en ekstra innsats!! Redaksjonen DISputten, nr. 3/2012 Redaktør: Liv Ofsdal Konsulent: Laila N. Christiansen Forsidebilde: SFD-plakaten Redaksjonen avsluttet 11.10.2012 Kontaktadresse: DIS-Oslo/Akershus Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo Epost: red@oa.disnorge.no Nettside: http://oa.disnorge.no Så vil jeg ønske alle en fortsatt fin høst, lykke til på Slektsforskerdagen 2012! DISputten 3/2012 3

Slektsforskerdagen 2012 Svein L. Rasch Prosjektleder SFD-2012 Foto: Jan-Erik Østlie For 11. gang arrangeres Slektsforskerdagen, siste lørdag i oktober, i Oslo. Dagen feires over hele landet med små og store arrangementer. Her møtes slektsforskere, både de erfarne, nybegynnere og de som ikke har kommet i gang ennå. SFD 2012 i Oslo er et samarbeid mellom Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo og DIS Oslo/Akershus. Temaet i år er: BREV, POSTKORT, POSTVESEN Bildet under viser køen ved åpningen av SFD 2011 Foto: Sigbjørn Elvebakken Også i år ble DIS-O/A invitert av Riksarkivet til å holde Slektsforskerdagen i Riksarkivbygningen, et tilbud vi mottok med stor glede, spesielt fordi det er her mesteparten av kildene blir oppbevart. Her er det også samlet kompetanse på de kildene som hjelper oss å finne slekt som levde for lenge siden, samt kilder som forteller om levevilkår. Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo byr på åpen lesesal og mulighet til å få rekvirert arkivalier. Lesesalen har et stort bibliotek med gards- og slektshistoriebøker for hele landet og mye annen slektsfaglig litteratur. Nytt av året er at vi har fått Norske Postkortsamlere til å ha en stand i 2.etg. På stands rundt omkring i bygningen står det fagfolk som er klar til å svare på spørsmål i forskjellige emner. Vi byr på hjelp til søk og minikurs i slektsforskning med mulighet til å prøve seg under veiledning. Det blir «kurs» i å søke etter kilder i Arkivportalen og hvordan man bestiller arkivalier. Her skulle det være noe for enhver smak, både for dem som lurer på hvordan en skal gå fram for å finne slekten sin, for dem som har kommet i gang, og for dem som har holdt på en stund. Felles interesse er det som binder folk sammen på et slikt arrangement. Det er en god og lang tradisjon at slektsforskere hjelper hverandre. Slik blir det også her. Ta med det du vet om slekten din i perm eller på PC, enten du er nybegynner eller erfaren. Snakk med dem som sitter på stands, be om råd eller få hjelp til søk. Slapp av i kantinen med litt å spise den er åpen 11.00 15.00. 4 DISputten 3/2012

Slektsforskerdagen 2012 PRAKTISK INFORMASJON Vi fortsetter for tredje år på rad samarbeidet med Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo om gjennomføringen av Slektsforskerdagen (SFD). Årets SFD-leder er Svein L. Rasch, sekretær er Nina K. Magnussen og komitémedlem er Arne B Kristiansen. For øvrig har styret i DIS-O/A og mange medlemmer hjulpet til. Adresse / Adkomst: Riksarkivet ligger i Folke Bernadottes vei 21. Inngangen for besøkende er fra Sognsvann T-bane stasjon. Stor gratis parkeringsplass. Kollektivreisende kan benytte T-bane linje 3 til Sognsvann. Det er kun 1-2 minutter å gå opp til Riksarkivbygningen. Tilpasset funksjonshemmede: Det er 3 parkeringsplasser for funksjonshemmede (med godkjent bevis fra kommunen) helt oppe ved hovedinngangen. Bygningen er bra tilpasset for rullestolbrukere. Det er heis og lett adkomst til alle rom. Foredragene holdes i Wergelandsalen som er oppkalt etter vår første riksarkivar, Henrik Wergeland. Wergelandsalen er utstyrt med teleslynge og har 136 sitteplasser. (Regler om maks. antall vil bli overholdt. Påbudt av brannvesenet!) MERK: Wergelandsalen tømmes etter hvert foredrag. Utstillerne har stands i første og andre etasje. Se utstillerkartet på baksiden. Se også utstillerkartet på veggen ved Wergelandsalen i 1. etasje og ved toalettene i 2. etasje. Lesesalen er felles for Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Den er åpen under hele arrangementet og ligger i tilknytning til veilederskranken i 3. etasje. I veilederskranken kan du få hjelp til å rekvirere arkivsaker og til å orientere deg i kataloger og andre hjelpemidler. Minikurs i Slektsforskning tilbys i møterom «Indredepartementet» i 2. etasje. Minikurs i Søk i Arkivportalen tilbys i «klasserommet» i 3. etasje bak lesesalen. Billettene til kursene fås ved DIS-O/A s stand for medlemsservice. Billettene for kursene fra kl. 13.00 vil bli utdelt etter kl. 12.00. Det er begrenset antall plasser, og kun ett-1- kurs pr person. Det er viktig at kursrommet tømmes umiddelbart etter kurset, slik at neste gruppe kan få plass. Biblioteket har egen skranke i veiledningsområdet i 3. etasje og er bemannet hele dagen. Bibliotekarene hjelper deg gjerne med å finne frem til bygdebøker, lokalhistoriske tidsskrifter med mer. Mengden hjelp til hver enkelt må begrenses utfra hvor mange som til enhver tid står og venter. Kantinen ligger i 2. etasje. Den er åpen fra kl. 11.00 til 15.00 Trådløst nett er tilgjengelig i hele bygningen. Mobilbruk: Vis hensyn og ha telefonen på lydløs i bibliotek, lesesal, foredrag og kurs. Garderobe finnes i 1.etasje bak vakten og er til bruk på eget ansvar. Det finnes også låsbare garderobeskap. (Ha en tier klar til låsen. Mynten fås tilbake etter bruk!) Toaletter finnes ved garderoben i 1. etasje og nær spisebordene i 2. etasje. Hjelpere: Hjelpere fra DIS Oslo/Akershus har røde t-skjorter samt navnelapp. Personellet fra Riksarkivet og Statsarkivet har idkort med navn. Fakta om DIS-Oslo/Akershus DIS-Oslo/Akershus er et distriktslag under DIS-Norge, Slekt og Data. O/A, som er «kjælenavnet», ble stiftet 19. mai 1994. Femtifem personer var møtt frem i Riksarkivets kantine. Sverre Munthe ble lagets første leder, et lag som nå i 2012 har et medlemstall på over 2000. Våre medlemsmøter holdes jevnlig hver første onsdag i måneden i Wergelandsalen, Riksarkivet. Og med innslag av en medlemsutflukt hvert år DISputten 3/2012 5

Slektsforskerdagen 2012 Program for Slektsforskerdagen 2012 Foredrag i Wergelandsalen (1.etasje, 136 plasser): Viktig etter alle foredrag: Når foredraget er slutt, bes alle om å umiddelbart forlate salen, slik at neste gruppe kan komme inn til neste foredrag. Besøk de over 20 utstillerne i begge etasjer! Se oversikten her i Messeavisen og på plakatene. Kantinen i 2. etasje er åpen fra kl. 11.00-15.00 Tilbud om gratiskurs Om billetter til kursene, se nedenfor! 10:20 10:45 Carl Birger van der Hagen, leder i DIS O/A, ønsker velkommen. Åpningstale ved riksarkivar Ivar Fonnes. Konferansier: Svein L. Rasch, nestleder DIS-O/A 10:45-11:30 Foredag: Posten kom fram. Brevskrivning og Postverket i norsk historie. Finn Erhard Johannessen, professor UiO. 11:45-12:25 Foredrag: Hilsen fra Amerika Knut Arveng fra Foreningen Norske Postkortsamlere 12:45 13:30 Foredrag: Om diplomer Gunnar Pettersen, 1. arkivar ved Riksarkivet 13:45 14:30 Foredrag: Brevet til kongen Tor Weidling, 1. arkivar ved Riksarkivet 14:45 15:15: Foredrag og oppsummering: Hvordan bruke gamle brev og postkort i slektsforskning. Knut Bryn, DIS-Norge, Slekt og Data Minikurs i slektsforskning (Rom: «Indredepartementet», 2. etasje, 12 plasser) Kursene starter til følgende tider: 11.00-11.45 Slektsforskning 12.00-12.45 Slektsforskning 13.00-13.45 Slektsforskning 14.00-14.45 Slektsforskning Minikurs i Arkivportalen (Rom: «Klasserommet», 3. etasje, innenfor lesesalen, 20 plasser) Kursene starter til følgende tider: 11.00-11.30 Bruk av Arkivportalen 12.00-12.30 Bruk av Arkivportalen 13.00-13.30 Bruk av Arkivportalen 14.00-14.30 Bruk av Arkivportalen Billettene til kursene fås ved DIS-O/A s medlemsservice-stand. Billettene for kursene fra kl. 13.00 utleveres etter kl. 12.00. Det er dessverre begrenset antall plasser og i utgangspunktet bare ett-1- kurstilbud pr. person. Det er viktig at kursrommene tømmes umiddelbart etter kurset, slik at neste gruppe kan få plass. Du kan også få begrenset hjelp til søk etter slektninger, f.eks. hos DIS-søk og Gravminnesøk. Utstillere: DIS-OA gjestemottak DIS-OA medlemsservice Nasjonalbiblioteket Adopter en Eidsvollsmann Lokalhistorisk Institutt Utstilling, diplomer, boksalg Romerike Historielag Oslo Byarkiv DIS-OA KROA-Kraft DIS-Nedre Romerike DIS-Asker DIS-Väst Sveriges Släktforskarförbund Arkiv Digital Genline Ab Genealogiske Föreningen Deichmanske Bibiliotek DNA i slekt Norske postkortsamlere Postkortpyramide Norsk Slektshistorisk Forening Folkeuniversitetet DIS-søk DIS-Gravminner The Master Genealogist DIS-treff DIS-Danmark Brother s Keeper Legacy Aftenpostens arkiv Genit Forlag Emigrantforllaget Vita Veritas 6 DISputten 3/2012

Slektsforskerdagen 2012 Foredragsholdere: Finn Erhard Johannessen, professor UiO Foredrag: Posten kom fram. Brevskrivning og Postverket i norsk historie. Spesialområder: Tidlig moderne tids historie, særlig økonomisk historie samt bedriftshistorie og lokalhistorie både i eldre og nyere tid Knut Arveng fra Foreningen Norske Postkortsamlere 67 år fra Oslo (3. generasjons Grünerløkka-gutt.) Pensjonert bedriftsøkonom. Postkort er en av mine mange samlehobbier, hvor jeg har spesiell interesse for objekter i forbindelse med lokalhistorie, samferdselshistorie og polarhistorie. I postkortklubben har jeg vært innom de fleste verv, både som sekretær, redaktør av bladet vårt, revisor og nå «vanlig» styremedlem Gunnar Ingolf Pettersen, f. 1944, er utdannet middelalderhistoriker ved Universitetet i Oslo. Han er førstearkivar i Riksarkivet, der han i Seksjon for eldre arkiver og spesialsamlinger særlig arbeider med middelaldersamlingene, i Seksjon for kildeutgivelse som utgiver av Regesta Norvegica. Tor Weidling Født 1957 i Halden, bor i Oslo. 1. arkivar i Seksjon for eldre arkiver og spesialsamlinger, Riksarkivet. Har historie hovedfag Universitetet i Oslo i 1988 med hovedoppgave Adel og sagbruksinteresse i Østfold på 1600-tallet. Har også en del genealogiske arbeider, flere sammen med de andre medlemmene av Adelsprosjektet (Løberg, Bjønnes og Vigerust). Har de siste årene arbeidet med sin egen slekt, og særlig Weidling i Sverige fra ca. 1650 til tidlig 1900- tall. Knut Bryn Jeg er opprinnelig fra Oslo, men bor nå i Molde. Jeg er 64 år gammel og har utdanning som sivilingeniør og historiker. I perioden 2005-2011 satt jeg i DIS-Norges hovedstyre, de siste fire årene som nestleder. Nå er jeg leder av Slektsfaglig utvalg og Valgkomitéen. En del av tiden går med til undervisning i slektsgransking ved Høgskulen i Volda. DISputten 3/2012 7

Hilsen fra Statsarkivaren i Oslo Dag Mangset, statsarkivar i Oslo Velkommen til Slektsforskerdagen 27. oktober 2012. Det er tredje året Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo samarbeider med DIS-Oslo/Akershus om dette arrangementet. Slektsforskerdagene ble en stor suksess med rundt 500 besøkende i fjor og cirka 30 utstillere. Vi gleder oss til å møte entusiastiske slektsforskere i Riksarkivbygningen også denne lørdagen i oktober! Tema for årets slektsforskerdag er Gamle brev og postkort. I Arkivverket er vi opptatt av å gjøre kilder tilgjengelige for brukerne. Folketellinger, kirkebøker, pantebøker og skifteprotokoller kan man nå enkelt finne i Digitalarkivet. I våre magasiner finnes det også mye annet materiale som er nyttige for slektsforskere, men som kanskje ikke er like kjent og tilgjengelig. Dette vil dere få vite mer om på årets slektsforskerdag, gjennom foredrag, kurs og eksperthjelp. I foredragene får dere kjennskap til brevskrivningens og Postverkets historie og hvordan man bruker gamle brev og postkort i slektsforskning. Et av foredragene og en utstilling er viet middelalderbrev. Dere kan også møte Statsarkivet i Oslo på våre nettsider og på Facebook. Jeg ønsker dere alle en interessant, inspirerende og lærerik dag hos oss, og håper å møte dere igjen både på lesesalen og internett i framtiden! Velkommen også til Arkivdagen i Oslo, som markeres 17. november. Som i fjor samarbeider de fem store arkivinstitusjonene i hovedstaden om et felles arrangement på Litteraturhuset. Tema for dagen er Møteplasser, og det blir både foredrag, gamle filmer, musikk og byvandring. Gratulerer med Slektsforskerdagen 2012! Fakta om Riksarkivet Riksarkivet ble opprettet i 1817 og har ansvaret for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen og Høyesterett. De flyttet fra Bankplassen til nåværende bygning på Sognsvann i 1978. Den delen som SFD avholdes i ble innviet i 2003.Du finner også viktige arkiver etter privatpersoner og etter private virksomheter som bedrifter og organisasjoner i Riksarkivet. Mange av de statlige folketellingene oppbevares i Riksarkivet, resten er fordelt til statsarkivene. Fakta om Statsarkivet i Oslo Statsarkivet i Oslo ble etablert i 1914. Før 1978 holdt det til i Prinsensgate 7-9, og ble i 1978 samlokalisert med Riksarkivet på Sognsvann. Statsarkivet oppbevarer arkiver etter den lokale og regionale statsforvaltningen i Oslo, Akershus og Østfold. Det betyr blant annet at de fleste kildene til slektshistorisk forskning i dette området - kirkebøker, emigrantprotokoller, skiftemateriale og mye mer finnes her. I likhet med Riksarkivet har Statsarkivet i Oslo også privatarkiver i sin bestand. 8 DISputten 3/2012

DIS-Norges tur til USA - høsten 2012 Foto: Aina Johnsen Rønning Flyet lander på flyplassen i Minneapolis og markerer starten på en ny lang busstur gjennom flere amerikanske stater. Mange slektsinteresserte er med, men også noen ledsagere som ikke er like bitt av denne basillen. Programmet skal derfor være litt variert og mer gi smakebiter og muligheter i framtida enn å sørge for å løse de mange nøttene vi alle sliter med, mens vi er på denne turen. Torill Johnsen, Leder i DIS- Norge, Slekt og Data og styremedlem i DIS-Oslo/Akershus. ge og arkiver over avisartikler, og mye mye mer organisert av NAHA. Nok et interessant sted hvor flere av oss sikkert kunne tilbrakt dager eller uker før ressursene vi kunne finne noe i var slutt. Her treffer vi også Mary Hakes som var med i Alt for Norge. I likhet med det de aller fleste amerikanere gjør, starter vi søndagen med et besøk i kirken. Mindekirken er vår adresse og der fins det egen norsk prest. Vi møter flere av kirkegjengerne ved den etterfølgende kirkekaffen og her er det flust med folk som har norske røtter. Vi har kontakt med slektsforskerne i Minneapolis, Minnesota Genealogical Society, er lokalisert her. De har et stort bibliotek med både digitale kilder og mengder av gode gamle papirbaserte kilder. Her stiller det også opp frivillige som hjelper oss med å finne så mye som mulig på den tida vi har til rådighet. Ellers blir det besøk til eldre bosettinger som Lindstrom og det som kan kalles Kristina og Karl Oscar -land. Modellen for Moberg sine bosetting av Utvandrerne. Vi rekker også innom St. Olaf colle- Vi sier adjø til Mary Hakes på St. Olafs College Men vi skal til neste sted og ankommer et landsens museum i Madison i Minnesota. Her er det dekket til lunsj og Margit Bakke venter på oss. Det er en stor glede å få overrekke den første DISbjørn som skal få bosted i USA, til nettopp henne. Deretter er det busstur igjen til Sioux Falls. Der er det En velfortjent DISbjørn til Margit Bakke slektsforskere som stiller opp og tar oss imot med god mat og prat. Det er helt utrolig hva de har stelt i stand og trakterer oss med. Enkelte har reist i over 3 timer for å rekke fram, det er ganske imponerende. Dagen etter besøker vi slektsforskernes arkiv og bibliotek. Vi drar videre via Rapid City og besøker nasjonale minnesmerker som Mount Rushmore med de fire presidenthodene hugget i fjell og det kommende gigantiske monumentet over indianerhøvdingen Crazy Horse. Så krysser vi grensen til Wyoming. Det er mye natur langs ruta vår og flere prøver seg på dyrefotografering i farta samt buffalo-leting (den heter visst egentlig bison). DISputten 3/2012 9

Gruppebilde ved Mt Rushmore med presidenthodene hugget i fjell i bakgrunnen Om kvelden ankommer vi Billings i Montana og treffer de lokale slektsforskerne. Her får vi tips om forsking i denne staten og om hva vi kan gjøre ved morgendagens arkivbesøk i Helena. I arkivet er det flere som finner godbiter, men her møter vi også Fretheim som har gjort en enorm innsats med å samle informasjon om norske utvandrere til Montana. Så er vi i farta igjen og ankommer staten Idaho. Lenge har himmelen vært grå og gitt oss noe dårlig sikt. Dette er røyk fra store skogbranner på grensa mellom Idaho og Wyoming. Når vi går ut av bussen kan vi også på lukta skjønne at det er brann et sted. Vi ender opp i Spokane denne dagen. Her fins det en norsk kirkegård Mica Creek som vi besøker. Avfotograferer og jobber med å registrere. Så vil den ende opp på Gravminner. Stedet der kirkegården ligger finner vi i et landbruksområde, mye åker og eng, men ellers nesten ingen hus. Et par biler kjører forbi og lurer nok på hva vi holder på med, en hel busslast med folk som traver rundt her. Så kom vi til reisemålet ved Stillehavet, Seattle. Her var Nasjonalarkivets avdeling det arkivet vi hadde plukket ut. Vi fikk en grundig innføring i hva slags materiale som fins for slektsforskere og deretter kyndig bistand med leting. Ellers tilbrakte vi tid i Poulsbo, en bydel med sterkt norsk preg. Vi vandret på en kirkegård der navnene fortalte at mange hadde hatt bånd til Norge. Så ble det avskjed med Seattle og siste avtale her var Nordic Heritage Museum. Nok et sted vi kunne tilbrakt adskillig mer tid og med hjelpsomme og interesserte lokale folk. Halvparten av gruppa vendte nå nesa hjemover igjen, mens den andre halvdelen dro til Salt Lake City. I Salt Lake City tilbrakte vi en del tid i biblioteket, 5 etasjer med slektsmateriale, der kunne vi blitt lenge om vi skulle ha studert alt som er interessant. Mange mente at avslutningen her i byen var prikken over i en. Vi spiste på The Roof som har både flott mat og god utsikt over byen før vi overvar Tabernakelkorets øvelse. Og da måtte også siste del av reisefølget snu og dra hjem til Norge. 10 DISputten 3/2012

Ti på topp i Aker Personhistoriske kilder fra Aker i Oslo byarkiv Oslo byarkiv forvalter materiale fra dagens Oslo, tidligere Kristiania og Aker. Mange som leter etter slekta si finner ut at adressen de søker på et tidspunkt lå i Aker, og ikke i Oslo som man kanskje trodde. Unn Hovdhaugen er kulturhistoriker og er ansatt som spesialkonsulent i Oslo byarkiv. I utstrekning var Aker i utgangspunktet 27 ganger større enn Oslo der den lå og omkranset byen. Grensen mellom de to kommunene endret seg flere ganger, og store deler av Aker innbyggerne bodde i byens forsteder som gradvis ble innlemmet i byen. Ved sammenslåingen i 1948 var det 133 000 innbyggere i Aker som ble Osloboere. Landkommunen var blitt slukt av byen, og de som hadde jobbet for å bevare Aker som en grønn oase med bondegårder og villastrøk måtte gi tapt. Uten sammenslåingen hadde ikke Oslo vært i stand til å løse bolig- og plassproblemene som vokste frem med den stadig økende befolkningen. Omveltningen fra bygd til by startet raskt, noe den kraftige veksten i drabantbyer på 1950-tallet er et tydelig tegn på. Les mer om Aker i Tobias 1 og 2/2008 http://www.byarkivet.oslo. kommune.no/oba/tobias/pdf_ arkiv/tobias_1_2_2008_for_nett. pdf De to kommunene har hele tiden hatt hver sin administrasjon, og arkivmaterialet er derfor delt. Det er mye likt som finnes bevart, men også noe er ulikt. I denne artikkelen vil vi gi en ti på topp liste over kjente og kanskje hittil ukjente slektshistoriske kilder i Aker. 1. Manntall og folketellinger Det er bevart to bokser med Manntallslister fra Aker for perioden 1832-36 og 1840-43. Listene er tatt opp rodevis. Årene 1834, 1840, 1841 og 1842 ligger digitalt på Byarkivets sine hjemmesider. http:// www.byarkivet.oslo.kommune.no/ slektshistorie/akermanntall/ Adressekort fra eiendommen Bagatell i Bernhard Herresvei Det ble holdt kommunale folketellinger for Aker i perioden 1917-1939. Tellingsårene var 1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935 og 1939. I 1917 og 1918 er tellingene ordnet etter roder. De senere tellingene er ordnet etter de fire kretsene Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand. Innad i kretsene er veiene ordnet alfabetisk, og etter eiendommer og hus uten gateadresse. Veiledning til å finne frem i materialet gis på Byarkivets lesesal. Fra 1939 og frem til 1948, hvor kommunen ble slått sammen med Oslo, ble det ikke holdt kommunale folketellinger i Aker. 2. Inn- og utflyttingsprotokoller Det finnes inn- og utflyttingsprotokoller for Østre- og Vestre Aker for perioden 1901-1917. DISputten 3/2012 11

Kartet viser byutvidelsene i Oslo. Vi kan tydelig se hvor liten Oslo var i 1794 og hvordan byen ble etter sammenslåingen med Aker i 1948 I perioden 1860 til 1901 var det i hovedsak fri innflytting, også fra utlandet. Den store masseinnvandringen av svensker skjedde i hovedsak i denne perioden. Fra 1901 skulle derimot både innenlands- og utenlands flytting meldes. 3. Adressebøker Adressebøkene er nyttig som kilde for å finne frem i folketellingene. På Byarkivets lesesal finnes det adressebøker for Aker i perioden 1916-38 på mikrofilm, mens 1952-57 finnes på papir. Adressebøkene er sortert på navn eller adresse. Det er satt i gang et samarbeid mellom Oslo byarkiv, Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo og Deichmanske bibliotek om å få digitalisert adressebøkene og få publisert de på digitalarkivet. Foreløpig finnes det noen årganger av adressebok for Kristiania og Oslo publisert. http:// www.arkivverket.no/arkivverket/ Digitalarkivet/Hjelp/Om-kjeldene/ Adresseboeker 4. Adressekortregister/ Villaregister Mange av bostedene i Aker er kun referert til med villanavn, og kan derfor være vanskelig å finne i de kommunale folketellingene. Som en god hjelp finnes det et villaregister som er sortert etter eiendommens navn. På kortene er det informasjon om gateadresse, postadresse, valgkrets, ligningskrets, tellingskrets, skolekrets, og innimellom eier. Gårds- og bruksnummer står også oppgitt. som spesielt verneverdig, unike i sitt slag, og av nasjonal og internasjonal betydning. Gamlebyen var utskilt som et eget fattigdistrikt etter de gamle grensene til Oslo Hospital, et område som strekker seg så langt som til Mortensrud. Personene som bodde i dette området finnes det ikke informasjon om i Aker Fattigvesen, men i perioden 1805-1858 kan det finnes i arkivet fra Formannskapet i Oslo (Gamlebyen). 5. Aker fattigvesen 6. Skattemanntall Arkivet etter Aker fattigvesen De eldste Skattemanntallene som er inneholder et rikt materiale som gir bevart fra Aker er fra 1835, i tillegg innblikk i enkeltpersoners skjebne er det noe bevart fra 1840- og gjennom hjemstavnsforhør, protokoller 50-tallet. Ellers finnes det skattejournaler over understøttede, klientmanntall fra 1892 og frem til 1948. etc. i perioden fra 1810 Skattemanntallene gir opplysninger til 1948. Arkivet ble sammen med om hvem som eier, og etter 1831, arkivet fra Kristiania fattigvesen i også en del opplysninger om hvem 2012 en del av Unescos nasjonale som bor på de forskjellige eiendommene og adressene. For det andre «Memory of the World-register». Foto: Lars Rogstad Arkiver på denne listen er regnet gir skattemanntallene opplysninger 12 DISputten 3/2012

om personers inntekts- og formuesforhold, men man skal være klar over at langt fra alle var pålagt å betale skatt. 7. Valgmanntall Det er delvis bevart valgmanntall for de ulike sognene i Aker for perioden 1912-1947. Manntallene er sortert etter valgkrets, og etternavn. Manntallene gir i tillegg opplysninger om hvor de stemmeberettigede bodde på det tidspunktet det var valg. 8. Fødselsmeldinger I arkivet fra Helserådet i Aker er det bevart fødselsmeldinger for perioden 1902-1947. Meldingene er ordnet etter dato og inneholder opplysninger om mors og fars navn, bosted, gift/ugift, tidligere fødsler, mors helsetilstand etc. Alle jordmødre og sykehus var pålagt å melde fødsler inn til Helserådet, og de ble innført som et ledd i arbeidet med å få bukt med den høye barnedødeligheten. 9. Dødsfall I arkivet fra Helserådet i Aker finnes det to protokoller over anmeldte døde som strekker seg fra 1915-1938. Her står det opplysninger om stilling, dødssted, bosted, sykdom, og legens navn. Materialet ble blant annet benyttet i statistisk øyemed, og sykdommene ble kategorisert. 10. Skolearkiv Byarkivet har mottatt arkiv fra flere tidligere Aker-skoler og disse kan være en god kilde til å finne barn man søker opplysninger om. Det er veldig varierende hva som er bevart fra de ulike skolene, men materiale av personhistorisk art som finnes fra flere skoler er manntallsprotokoller, karakterprotokoller og fraværsprotokoller. Eksempler på Aker-skoler vi har materiale fra er Løren, Høybråten, Bygdøy og Grorud. Grorud skole 1925, Fotograf A. B. Wilse, Oslo Byarkiv DISputten 3/2012 13

SLEKTSGRANSKING - Nettstudium Studiet er eit kompetansegjevande nettstudium, og består av to emne på 10 studiepoeng kvar: Annonse Slektsgransking 1 (SLG111): Innføring i dei mest brukte kjelder (kyrkjebøker og folketeljingar) og metodar i fagområdet. Lesing av gotisk handskrift og arbeid med originalkjelder. Opptakskrav: Generell studiekompetanse / realkompetanse. Meir informasjon: Arnfinn Kjelland, T: 70 07 51 06, E: ak@hivolda.no Grete Marry Brøste, T: 70 07 51 76, E: gmb@hivolda.no Slektsgransking 2 (SLG112): Noko meir vidaregåande problemløysing med vekt på fagleg forsvarleg dokumentasjon. Korleis skrive slektsbøker og behandle slektsrelasjonar i biografisk og lokalhistorisk litteratur. Studieavgift: kr. 3 500 pr emne + semesteravgift. Talet på plassar er avgrensa. www.hivolda.no Kretser i Aker Utarbeidet av Øystein Eike ved Oslo Byakiv Lista (se side 15) er satt opp med utgangspunkt i adresseregisteret ( villaregisteret ) fra Aker ligningsvesen. Aker valgmanntall 1937 er i tillegg kilde til valgkretser. Denne kretsinndelingen gjenspeiler ikke Aker på noe gitt tidspunkt, og er heller ikke uttømmende. Dette er kretser som har vært på et eller annet tidspunkt, og mange kretser var uforandret over lengre tid. Det kom stadig nye kretser til, ved at eldre kretser ble delt. Eldre kretsnavn kunne gå ut av bruk. Formålet med lista er å gi et riss av inndelingen av Aker som en inngang til en del kilder, som f.eks. valgmanntall, skattemanntall, skoleprotokoller og folketellinger. Kjenner man eiendommens navn, vanligvis et villanavn, vil man gjennom adresseregisteret finne ut hvilke kretser den enkelte eiendom tilhørte, og ofte med en henvisning til et bestemt folketellingsskjema. 14 DISputten 3/2012

Kretser i Aker Ligningsdistrikter Valgkretser Tellingkretser Skolekretser Ullern 1 Sørkedalen 2 Lysaker 3 Bestum 4 Bygdøy 5 Skøyen 6 Slemdal Ullern Bestum Bygdøy Huseby Lilleaker Skøyen Smestad Sørkedalen Tryvannsbanen Ullern Bestum Bygdøy Huseby Lilleaker Skøyen Sørkedalen Ullern Bestum Bygdøy Huseby Lilleaker Skøyen Vinderen Vestre Aker 7 Ullevål 8 Maridalen 9 Nydalen 10 Grefsen Vestre Aker Grefsen Kjelsås Majorstuen Maridalen Nordberg Nordmarka Nydalen Slemdal Tåsen Ullevål Vinderen Vestre Aker Grefsen Hasle Maridalen Nydalen Slemdal Ullevål Vinderen Vestre Aker Grefsen Kjelsås Maridalen Slemdal Tåsen Ullevål Nordstrand 11 Klemetsrud 12 Ljan 13 Nordstrand 14 Bekkelaget 15 Bernhus Nordstrand Abildsø Bernhus Klemetsrud Ljan Nedre Bekkelaget Nordstrand Simensbråten Øvre Bekkelaget Nordstrand Bekkelaget Bernhus Klemetsrud Ljan Nordstrand Simensbråten Nordstrand Abildsø Bekkelaget Klemetsrud Ljan Nordstrand Østre Aker 16 Opsal 17 Ulven 18 Tonsen 19 Grorud 20 Furuset Østre Aker Bryn Disen Furuset Grorud Grønvold Hasle Hellerud Høybråten Høyenhall Kværnerskogen Løren Oppsal Sinsen Solemskogen Stovner Østensjø Østre Aker Bryn Furuset Grorud Oppsal Østre Aker Bryn Furuset Grorud Høybråten Løren Oppsal Østensjø DISputten 3/2012 15

An no I anledning slektsforskerdagen: ns Prøv Aftenposten Arkiv GRATIS e (ordnær pris kr. 49/døgn eller kr. 98 mnd) Mine slektninger Søk i Aftenpostens avisutgaver fra 1860 til idag SØK Se søketips slektsforsk for ere våre nettsid på er ap.no/ark iv Arkivet er gratis på slektsforskerdagen og frem til søndag 28. oktober kl. 11:00 Gå til ap.no/arkiv NB! Visning/nedlasting av avissider fungerer kun på PC/Mac (og ikke på mobil/nettbrett grunnet Flash) 16 DISputten 3/2012

En liten postkorthistorie Carl Birger van der Hagen Leder DIS-Oslo/Akershus leder@oa.disnorge.no I min familie er det bevart over hundre postkort med korrespondanse mellom min farmor og min farfar fra det første tiåret i forrige århundre. Fig. 1 Foto: Hanna Louise van der Hagen I mange familier har man tatt vare på gamle postkort sendt til familiemedlemmer. I Norge har det vært tillatt å bruke slik åpen korrespondanse siden 1872, først med enerett for postverkets kort og siden 1883 for privat produserte kort. Jeg husker at vi i min barndom irriterte oss over at teksten ofte var vanskelig å lese, skrevet som den var på motivsiden av kortene. Forklaringen er enkel; først fra 25. februar 1905 ble det tillatt med personlig tekst på adressesiden av kortet. Storhetstiden for postkort var de første tyve årene av 1900-tallet med ca. 17 millioner sendte kort i 1910, kan man lese på nettkilden haldenkort.net. lille hotellet som enkefru Lena Omland drev i Torvgaden 4. Han ble kalt for «den pene svensken», se bildet av ham fra omkring 1904, sittende, med bestevennen Gabriel Johannessen Skaadeland. (fig.1) Femti år senere var farfar med oss til en gård langt inne på Lista. En ugift gammel tante av gårdsfolket så ham for første gang siden ungdommen. «Å, blei han sånn», var hennes tørre kommentar. Jeg har lyst til å trekke frem tre postkort fra det gamle album. Det første av dem skrev min farmor Anna til farfar 18.11.1903. (fig. 2) Datoen sees nokså tydelig i poststempelet på det ti-øres frimerket. Den dagen fylte han 22 år. Det var omtrent et år før de giftet seg, og farmor som bare var sytten og et halvt år gammel, bodde hos sine foreldre i Kjørbogaden, ca. 200 meter unna. Hun undertegner bare med «A.». (Fig. 3) Hun har ikke fått med seg at navnet hans var hollandsk, siden hun skriver «von» i stedet for «van». Han må nok ha korrigert henne, for på senere kort skriver hun etternavnet korrekt! Fig. 2 Min farfar var sjømann, født i Sverige og døpt Carl August Birger van der Hagen. En tilfeldighet førte ham om bord i en skute fra Farsund, og i denne lille sørlandsbyen slo han seg ned tidlig på 1900-tallet. Han gikk på styrmannsskolen og bodde på det DISputten 3/2012 17

Fig. 3 Fig. 4 Fig. 5 Kort nummer to sender farmor 18.3.1905. (fig. 4). Farfar hadde da tatt sin styrmannseksamen og hadde vært i marinen som signalgast siden januar. I mars er han om bord i panserskipet Eidsvold som ble sjøsatt i 1901 og senket i Narvik sammen med panserskipet Norge 9. april 1940. Kortet ble stemplet i Horten 20.3.1905, to dager etter at det ble sendt fra Farsund. (fig. 5). Ganske raskt, ikke sant? Fem øre kostet det. Kortet har nok gått med postbåten som hadde anløpssted både i Farsund og Horten. Kort nummer tre har bilde av «Panserskibet Norge». (fig. 6). Det er datert 2.5.05, vel en måned før unionsoppløsningen 7. juni 1905. (fig. 7). Dette kortet har foreløpig mange uløste spørsmål. I familien har det hett seg at farfar (som født svenske og signalgast) firte unionsflagget på et av panserskipene den 7. juni 1905 og heiste det rene norske flagg. Var det på «Norge» eller «Eidsvold»? Jeg regner med at det blir en tur til marinemuseet i Horten i vinter. Så stusser man kanskje over de mange prikker og streker på kortets himmel og sjø. Her har farfar skrevet: «Læs det med tellegraftegn!». Denne krypterte beskjeden i morsetegn skal også bli dechiffrert i vinter. Endelig må jeg føye til at i teksten til «Kjære Anna» skriver farfar om sin svigermor («Mor») at han «har ventet svært på at få hõre hur det stod til». Noen få svenske ord og vendinger bevarte han hele livet. Det er ganske mange saker som kan dokumenteres når man leser gamle kort. Hans sjømannsbanneord var på svensk og engelsk; han regnet vel med at den sørlandske Vårherre ikke forstod disse tungemål og kanskje ikke min religiøse farmor heller. Men jeg husker dem godt. Farfar var ferdig i marinen i slutten av juni, og samme høst finner vi ham til sjøs som styrmann på bark «Glimt» av Farsund. Han og farmor hadde nok hatt en hyggelig sommer i Farsund 1905, for i april 1906 ble deres førstefødte, min far Carl, født. Psykologene sier at de vi er glad i, har en plass i vår hjerne. Farmor og farfar har alltid hatt plass i min, og de får stadig større plass når jeg leser de gamle postkortene. Fig. 6 Fig. 7 18 DISputten 3/2012

Medlemstilbud DIS-Norge har en rekke medlemstilbud som tilbys medlemmene til redusert pris. Disse finner du i DIS-butikken her: http://www.disnorge.no/cms/disbutikk. html Noen av disse tilbudene (bøker) kan du få kjøpt på medlemsmøtene så benytt anledningen til å få tak i boken du ønsker deg portofritt! Nå kan du lære deg teknikkene du trenger å kunne for å forske på din slekt. Vårt nettkurs gjør det lettere å komme i gang og gir deg de kunnskapene du trenger for å starte letingen og ikke minst systematisere de opplysningene du samler inn. Kursinnhold Kurset består av disse modulene. * På søk etter røttene * Slektsprogrammet Legacy * Selvbiografi og familiebiografi * Kilder og bruk kilder * Flere ressurser og veien videre Gjennomføringsmåte Nettsiden til DIS-OA Har du vært inne på nettsiden vår? Hvis ikke så er den verd et besøk. Der ligger det mye informasjon! http://oa.disnorge.no/ På førstesiden blir det lagt ut nyheter, du finner aktiviteter, alle utgaver av DISputten (krever innlogging), informasjon om prosjekter Annonse Lærestoffet består av tekster, videoer og oppgaver på Internett. I kurset inngår dataprogrammet Legacy som du lærer å bruke. Kurset har 2 oppgaver som du leverer inn til din nettlærer, som kommenterer, retter og veileder i det videre arbeidet. Spesialpris for medlemmer av DIS Norge kr 2250,- (ordinær pris er kr 2500,-) I kurset inngår lisens på dataprogrammet Legacy, tilgang til læringsplattformen og tilbakemelding på innleveringsoppgaver. Folkeuniversitetet Nettstudier gir deg mulighet for å at utdanning på en måte som svarer til dine ønsker og behov. Vi tilbyr stor frihet og fleksibilitet - og en lærer som gir deg individuell veiledning og oppfølging. Start når du det passer deg, og gjennomfør i ditt eget tempo. For påmelding, gå inn på www.funettstudier.no eller ring 22 99 30 30 eller send en e-post til nettstudier@fu.no og mye annet. Ta deg en tur innom! DISputten 3/2012 19

Presentasjon av styret i DIS-Oslo/Akershus 2012-2013 Carl Birger van der Hagen, leder Født 1933 i Farsund. Jeg er pensjonert overlege i medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus. 1. amanuensis emeritus i medisinsk genetikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har slekt fra Vest-Agder, Trøndelag, Holland og Sverige. Slektsforskning siden 1980-årene med spesialinteresse for DNA i slektsforskning. Har vært styremedlem i DIS-O/A siden 2010 og styreleder siden høsten 2010. Svein L. Rasch, nestleder Jeg er gift, har 2 barn og 4 barnebarn. Bor i Oslo. Utdannet litograf, konsulent for alle aviser under overgangen til offset i Norge og Island. Opprettet Oslo Filmskole og drev denne i 15 år. Studerte på menighetsfakultetet i 6 år, fengselsprest på Ullersmo. Jeg er for tiden pensjonist Sigbjørn Elvebakken, sekretær Jeg jobber som fagstråleterapeut på Radiumhospitalet, skilt med to sønner på 18 og 20 år. Jeg er godt voksen, født i 1963 og har vært medlem i DIS-Norge siden 1997. Jeg har røtter nordpå, først og fremst Nordreisa, Målselv og Øksnes i Vesterålen, inkludert flyttemønster av dølaslekter sørfra til nordpå. En farmor med aner tilbake til Nord- og Sør-Trøndelag, som er evig tema for oppgave på nybegynnerkurs. Jeg ble vervet til styret i DIS-O/A på DIS-Norges første amerikatur for to år siden og har vært sekretær i distriktslaget siden våren 2011. Jeg holder nybegynnerkurs i slektsforsking sammen med Carl Birger van der Hagen. Truls Nylén, kasserer Jeg går inn i min andre periode som tillitsvalgt i DIS-O/A, denne gang som kasserer. Jeg er oppvokst i Østfold, og som østfoldinger flest har jeg forholdsvis tunge aner i Sverige, dvs. Bohuslän, Värmland og Älvsborg. Kilder fra Sverige er med andre ord sentrale for meg. Jeg bor i Oppegård og håper å få til større DIS-aktivitet i Folloregionen. Lars Lund, styremedlem Jeg er født 1937 i Melhus, Sør-Trøndelag. Har bodd i Ski siden 1953, men har fremdeles stor tilknytning til Trøndelag. Jeg giftet meg i 1966 med Ursula, som kommer fra SønderJylland, og vi har 3 barn og 6 barnebarn. Etter handelsutdannelse begynte jeg i Den norske Creditbank/DnB hvor jeg arbeidet i nesten 49 år frem til pensjonsalderen i mange forskjellige avdelinger og stillinger i og utenfor Oslo bl.a. i Moss, Vestby og Ski. Jeg utdannet meg som bankøkonom, og har hatt flere ledende stillinger som bl.a. soussjef og banksjef. I fritiden og som pensjonist dyrker jeg flere hobbyer/ interesser- hage/grønnsaker, reiser, trim, filateli, foto og ikke minst slektsforskning. Er p.t. styremedlem i DnB Pensjonistforening, Oslo, DIS-Oslo/Akershus og Ski Slektshistorielag. 20 DISputten 3/2012

Presentasjon av styret i DIS-Oslo/Akershus 2012-2013 Torill Johnsen, styremedlem Jeg har sittet i styret i DIS-O/A siden 2004, først som sekretær og etter hvert som styremedlem. DIS-medlem har jeg vært siden 1995, men hvor lenge jeg har drevet med slektsforsking er litt vanskelig å si. Da jeg var 12-13 år intervjuet jeg min morfar og spurte ham ut om slekta, så lå det nede noen år, men interessen har nok vært der hele tiden. Siden 2006 har jeg vært leder av DIS-Norge og det tar naturlig nok mye av tiden min. I tillegg er jeg styreleder i Coop Øst, et stort selskap som krever sitt, ikke minst i form av møter og forberedelser til dem. Slekta mi kommer fra Trøndelag (Støren/Horg), Vestfold/Buskerud og Østfold/Akershus og litt Oslo faktisk. I tillegg har jeg flere svenske røtter. Men jeg jobber mye med å finne fram til etterslekt og dermed levende slektninger. I dag har jeg registrert slekt i alle landets fylker, i Sverige og USA. Jan Harald Magnussen, varemedlem Jeg er varamedlem i styret på 2. året. Pensjonist har jeg vært de siste 5 årene Tidligere jobbet jeg i transportbransjen, ledende stilling, med ansvar bla for Baltikum, Norden og de gamle statene i Sovjetunionen. Bla i Schenker, Scansped, Bilspedisjon og Linjegods. Jeg er gift og vi bor i Vestby. Harald Djupvik, varamedlem Jeg er utdannet psykolog og jobber for det meste som organisasjonspsykolog, for øyeblikket i TNS Gallup. Jeg er 55 år, er gift og har to barn, bor på Hvalstad i Asker og er for øyeblikket leder av DIS-Asker. Jeg har jobbet med slektsforskning i mer enn 15 år, og har farslekten min fra Austefjorden i Møre og Romsdal og morsslektene fra Vik i Sogn. Det har vært en del utvandring til USA, og jeg har fått god kontakt med etterslekten der borte. Jeg har vært på tur over there og de har vært på besøk her i Norge. Jeg liker best å skrive historien til de enkelte, og har publisert stoff både om mine foreldre og besteforeldre i ulike slektshistoriske tidsskrift/bøker. DISputten 3/2012 21

Annonse Annonse 22 DISputten 3/2012

Annonse www.vitaveritas.no Det beste du kan dine barn nest etter gode vaner, er gode minner! Sydney J. Harris VI HJELPER FOLK TIL Å DOKUMENTERE SIN LIVSHISTORIE, OG Å GI DEN VIDERE TIL ETTERKOMMERNE. Det er enklere enn du kanskje tror! Du forteller og vi lager en bok for deg, basert på dine egne ord, bilder og minner. Du kan også gå på kurs hos oss og lære hvordan du selv kan skrive din egen bok. TA KONTAKT FOR EN UFORPLIKTENDE SAMTALE MED MARIANNE E. KJELLSTAD PÅ TLF. 915 53 735 ELLER SEND MAIL TIL: marianne@vitaveritas.no Fakta om KraFt 1923 Status for KraFt-prosjektet (registrering av folketelling 1923 for Oslo og Aker) I slutten av April så det slik ut: 234 767 personer av Kristianias 258 758 er registrert, dvs 90,7 %. Vi skal få Kristiania ferdigregistrert før vi starter på Aker, men før dette skal registreringer for Kristiania korrekturleses. Det er her det satses mest nå. Det ferdige materialet blir publisert på Digitalarkivet i bolker på noen tusen hver gang, pr. dags dato ligger det 37435 personar i 8631 forskjellige hus ute på Digitalarkivet og mer ligger klart for utlegging. Du finner denne basen ved å gå til digitalarkivet, velge Oslo på Fylke, deretter Folketellinger på Kildekategori. Da kommer FT 1923 fram i listen. Legg merke til at de skanna originaldokumentene kan fås opp ved å klikke på Person, Beboelse, Hus, Leilighet eller Personer når du har søkt fram personen du vil se nærmere på. Desverre er alle disse bildene i stående format slik at noen av bildene vises på høykant, men dette skal bli rettet opp senere. DISputten 3/2012 23

Møtereferater fra medlemsmøter Referent og foto: Sigbjørn Elvebakken Juni Sommerutflukt til Norsk Jernbanemuseum 9. juni 2012 September Mormonpionerene fra Sandsvær 65 tilhørere som var til stede på medlemsmøtet til DIS-Oslo/Akershus onsdag 5. september for å høre og se foredrag om «Mormonpionerene fra Sandsvær». Utetemperaturen var som en vakker seinsommerdag, men det hindret ikke å nesten fylle Wergelandsalen. Det var en litt regntung dag i Oslo da totalt mellom 40 og 50 slektsforskere med nær familie tok turen nordover til Hamar og Norsk Jernbanemuseum. Nestleder i DIS-Olso/Akershus, Svein Rasch hadde gjort god planlegging av turen, men værgudene rådet han ikke over. Nordover langs Mjøsa lettet skylaget heldigvis opp, vi slapp unna de verste skurene når vi ikke var under tak. Etter to timers busstur sto omvisning ute og inne på museet for tur, de hadde nemlig åpnet spesielt for oss. Vår guide var Kristin Krogrud, som delte oss opp i to grupper som vekselvis ruslet rundt i innvendige ustillinger og museumsparken. Nina fikk lov til å kjøre togsimulatoren, men ropte fort på kyndig barnehjelp. Vi er flinke i slektsforskerprogrammene våre, men kanskje ikke alltid kompetente på nymotens saker som krever simultankapasitet. Små og store fant noe av interesse i utstillingene. Tor Gervin fortalte om sin forfar og andre mormonpionerer fra Sandsvær i Buskerud. Tor er medlem av DIS-Vestfold og har jobbet som journalist, men er nå informasjonsmedarbeider i Direktoratet for Sivilt Beredskap. Finansiering og organisering av reisene for mange av de europeiske mormonemigrantene ble gjort systematisk fra sentralt styre i Utah, ofte på chartrede seilskip fra Europa. De var drevet av et ønske om å finne et felles sted for å utøve sin tro uten å bli utsatt for forfølgelse. Reisen gjennom USA foregikk til dels under svært kummerlige forhold (kuvogner, hjuldamperer på Missisippi/Missouri) til Omaha, deretter med vogntog langs The Mormon Trail (ca 600 nordmenn). Vogntogtrekkene gikk med varer fra Salt Lake og østover, immigranter vestover. Det var forventet at immigrantene gikk på beina, vognene ble fylt med bagasje og annen last. Tor Gervin holder foredrag i Riksarkivet 24 DISputten 3/2012

Tipper du? Har du valgt grasrot-mottaker? Har du lest om Grasrotandelen hos Norsk Tipping? Har du valgt en mottaker av Grasrotandelen for ditt tippebeløp? Les her hos Norsk Tipping om hva Grasrotandelen er! Vil du gi din støtte til DIS-OSLO/AKERSHUS? Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte - din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i DIS/OSLO AKERSHUS! Tenk deg at du kan spille favorittspillene dine - Lotto, Tipping og Joker for eksempel - og samtidig gi noe mer til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte. Dette er nå mulig via Grasrotandelen. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flax). Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din - du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan bestille det på www.norsk-tipping.no. Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gjør det på en av følgende måter: Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden og ditt spillerkort til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer. SMS: GRASROTANDELEN 989700081 til 2020 (tjenesten er gratis). Internett: Grasrotandelen hos Norsk Tipping Norsk Tipping Mobilspill. Du kan også følge med på hvor mye Grasrotandelene genererer for de enkelte Grasrotmottakerne. Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen! DISputten 3/2012 25

DIS Oslo/Akershus Styret 2012 2013 Carl Birger van der Hagen leder@oa.disnorge.no Svein L. Rasch slrasch@online.no Sigbjørn Elvebakken sigbjorn.elvebakken@c2i.net Truls Nylén kasserer@oa.disnorge.no Lars Lund lar-lun2@online.no Torill Johnsen torillj@gmail.com Jan Magnussen jan-hm@online.no Harald Sørgaard Djupvik harald@sorgaard-djupvik.no Per Steinar Håklev pshaklev@broadpark.no Else Granum egranum@getmail.no Kari Talsnes kari.talsnes@getmail.no Helge Haugland webmaster@oa.disnorge.no Kari Talsnes gravreg@oa.disnorge.no Hjemmeside http://oa.disnorge.no Leder Nestleder Sekretær Kasserer Styremedlem Styremedlem Varamedlem Varamedlem Revisor Valgkomité Valgkomité Webansvarlig Gravminnekoordinator Medlemstilbud Er du klar over at en rekke av medlemstilbudene som du finner i DISbutikken er til salgs på våre medlemsmøter? Benytt anledningen til å ta en titt på utvalget, og kjøp rett over disk. DISreg Lurer du på hva som er på gang av kilderegistrering i DIS-Norge, Slekt og Datas regi? Nå kan du søke i en egen database over kilderegistreringsprosjekter på DIS-weben http://www.disnorge.no/disreg/ Oppslag For hjelp til oppslag er Slektsforskerbasen http://www.disnorge.no/sfbasen/ et nyttig hjelpemiddel. Ny slektsforskerbase er på plass med samme innlogging som til andre DIS-Norgesider. Slektsforum (etterlysnings-forumet) http://www.disnorge.no/slektsforum/ er også veldig nyttig. Der er det mange som kan hjelpe med oppslag i bygdebøker og annen slektslitteratur. DISchat er også verd et besøk - kanskje det er noen inne fra ditt distrikt der? http://www.disnorge.no/irc/ Interessert i kurs? Følg med på DIS-Oslo/Akershus sin kurskalender, http://oa.disnorge.no/kurskalender og les epostmeldinger fra lokallaget! Kursene kommer ofte raskt i gang, og blir fort fulltegna. Det lønner seg derfor å melde seg raskt på. Ta kontakt med styret hvis det er kurs du ønsker deg - og ikke minst, hvis du kan bidra til at det blir arrangert kurs i nærheten av der du bor! Kursadministrator: kurs@oa.disnorge.no Adresse-endring? Får du ikke Slekt og Data selv om medlemsskapet er i orden? Kanskje du har flyttet? For å endre postadresse logger du deg på med brukernavn og passord på forsiden til DIS-Norge, Slekt og Data og klikk så på Min Medlemsside og gjør de endringer som trengs. Hvor finner jeg brukernavn og passord? Brukernavn finner du sammen med navnet og adressen på ditt eget eksemplar av Slekt og Data. Har du glemt passordet ditt kan du spørre etter det her: http://www.disnorge.no/cms/glemt-passord.html Epostmelding Vi sender epostmelding med varsel om møter og andre aktivitetstilbud til medlemmene. Til dette trenger vi epostadressen din. Har du ny epost-adresse eller om denne er endret så gå til Min Medlemsside som beskrevet over. All fakturering blir også sendt via epost så det er viktig å ha din riktige epostadresse! 26 DISputten 3/2012