Nettverket for Framtidens byer Etablering av flomsoner langs sjøen, vurderingstema i kommuneplanen i Bærum Ved Pedro Ardila Utviklingsenheten i Bærum kommune NETTVERKSSAMLING OM HAVNIVÅSTIGNING I TRONDHEIM 12.-13. JANUAR 2010
Prosjekt: GIS for ROS og klimautfordringer i Bærum kommune Oppstartsmøte 8.2.08 1- ROS og klimautfordringer, Arthur Wøhni 2- FELLES RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR ASKER OG BÆRUM KOMMUNER, Marianne Wegner Lund-Høie 3- Presentasjon av prosjektet, Pedro Ardila 4- Spørsmålsrunde og eventuelt Fra undring til handling
Prosjekt: GIS for ROS og klimautfordringer i Bærum kommune
Bakgrunn Klimaendringer er et faktum. FNs klimapanel regner det som meget sannsynlig at mesteparten av klimaendringene de siste 50 år er menneskeskapte. (Meget sannsynlig > 90 % sannsynlighet) Til og med USA har begynt å endret synspunktet om dette. Fysiske virkninger (flom, skred, ras, kollaps av konstruksjoner osv.. )
Prosjektets målsetting Mål: Bidra aktivt til forebygging og bedre ivaretakelse av alle forhold som har noe å gjøre med klimaendringer, risiko og sårbarhet i Bærum kommune. Etablere en kunnskapsdatabase (GIS-basert) for håndtering av klimaendringer og ivaretakelse av risiko og sårbarhet i kommunen. Eksisterende miljødatabase hvor noen temaer er etablert, utvides med alle de temaene som lar seg håndtere grafisk og strategisk. Temaene omhandler konsekvenser for klimaendringer og de 28 hendelsene om risiko og sårbarhet som rådmannen identifiserte i 2007. Produsere resultater i form av kart med lenker til oppsummerte rapporter. Strukturere en strategi for informasjon og opplæring.
S a n n s y n l i g e h e n d e l s e r Sammenbrudd i elektrisitetsforsyningen Ulovlig plassering/ deponering/ spredning av spesialavfall Svikt og forurensning av Radioaktivt nedfall/ radioaktiv drikkevannsforsyningen forurensning som følge av lokale utslipp Svikt eller brudd i avløpssystemet Eksplosjoner Større/ farlig skogbrann Terrorhandlinger Terrormål Branner med større konsekvenser Sabotasje/ skadeverk (bygninger, industri osv.) Sammenrasing av bygninger/ Vold eller trussel om vold, rans- og konstruksjoner gisselsituasjoner Større ulykke i sammenheng med byggog anleggsvirksomhet Invasjon av smitteførende dyr Større trafikkulykker ( land/ sjø/ luft ) Epidemier av smittsomme sykdommer bla., -chartertrafikk Snøras, jordras, leirras eller steinskred Næringsmidler, mat og drikkevarer som inneholder gift og/eller smittestoffer Flom og springflo Brudd på telekommunikasjon Storm og orkan, ekstremvær Uhell/ skader på kommunens dataanlegg Dødsfall under opprivende Brudd på transportnettet omstendigheter og/eller større ulykker Oljeutslipp på land og i sjø Bortfall av tjenester i samfunnsviktige funksjoner (ved streik, sykdom osv.) Gassutslipp på land og i sjø (NB Samfunnssikkerhet og beredskap i utvikling med lokal gassfyring) sammenheng med arealplanlegging Kjemikalieutslipp på land og sjø
Andre temaer/farer for helsen Radon Støy Støv Smittekilder Forfalne anlegg Lokaliteter som er forurensede fra før (sjø og land) Lysforurensing Osv., osv.
Prosjektansvar/Bestiller/ Styringsgruppe Bestiller: Samfunnsdirektør Eva Solvi og Plansjef Arthur Wøhni Styringsgruppe: Samfunnsutvikling, Plan- og miljøavdelingen og Tekniske tjenester v/ Eva Solvi, Arthur Wøhni og Johan Filseth, med bidrag fra Pedro Ardila som prosjektleder Instruks/myndighet: Godkjenner prosjektorganisasjonens omfang og oppbygging. Godkjenner prosjektorganisasjonens totale arbeid. Tar de overordnete avgjørelsene. Er ansvarlig for innstillingens faglige innhold. Godkjenner og fremlegger sakene for ledelsen/rådmannen.
Prosjektorganisering og arbeidsgruppe Prosjektstøtte og arbeidsgruppe: Bistand fra andre deler av organisasjonen og noen eksterne aktører på følgende måte: Eksterne deltakere: Brannvesenet ved Anne Hjort og Politiet ved Per Arne Torkildsen Interne deltakere 1- Hedi Anne Pettersen og Rune Skatt Miljørettet helsevern og andre relaterte tema 2- Leiv Henry Moe Samferdsel på land og vann og andre relaterte tema 3- Guro Holte Forurensning og renovasjon og andre relaterte tema 4- Siri Oppheim, eller representert av Tore Moss IKT og andre relaterte tema 5- Odd A. Smedstad representert av Syv Kjeldsen Flom, skred og andre relaterte tema 6- Roar Askeland Plan og regulering og andre relaterte tema 7- Øyvind Ryen og Anne-Mai Eriksen Geodata, fremstilling og organisering av kart og andre relaterte tema 8- Pedro Ardila (prosjektleder) Plan- og miljøavdelingen, koordinering av arbeidet Kvalitetssikring/Faglig støtte Hans Anton Støen PMA faggruppe miljø Prosjektleder avklarer med styringsgruppen og tjenestestedsledere hvem som til enhver tid skal bidra til prosjektet. Styringsgruppen forholder seg direkte til prosjektleder som nærmeste overordnet i prosjektet.
Arbeidsgruppens mandat Forventede resultater: Innhente all informasjon som foreligger for de ulike fagtemaene og andre relaterte tema, som den enkelte representant har ansvar for. (Teknisk GIS kompatibilitet mellom systemer er en stor utfordring) Dersom informasjonen er ufullstendig, gjøre det som er nødvendig for å fremskaffe den. Fylkesmannen har en liste over hvor mer informasjon finnes. Lage gode kartmanus slik at karttegningene blir så komplette som mulig og lage oppslagsinformasjon av de temaene som ikke lar seg illustrere i form av kart. Drøfte behov for en gradering av temaene/informasjonen i arbeidsgruppen. Bidra til strukturering av en strategi for informasjon og opplæring. Produsere resultater i form av kart med lenker til oppsummerte rapporter som blir gjenstand for en strategi for informasjon og opplæring. Holde kartene oppdatert med ny informasjon. Målet er minst hver 6. måned.
Den nærmeste veien videre En nærmere beskrivelse av prosjektsaktiviteter vil snart bli utsendt for drøftelser i arbeidsgruppen. Milepæler og møtetidspunkter avklares. Innsamling av relevante problemstillinger og dokumentasjon relatert til tjenestestedsansvaret fra nå av. Begynne å tenke på problemstilling omkring gradering av informasjon. Knytting av kontaktnettverk relatert til tjenestestedsansvaret og relaterte tema fra nå av. Forsterke samarbeidet med våre nabokommuner og fylkesmannen.
Kunnskapsbanken Foreløpige resultater Flomfare Temakart flomfare i GIS-systemet, men også i Kommuneplanen 10-års flom 200-års flom Kjellerfri sone Flomsone langs sjøen knyttet til stormflo er nå hevet til nivå 2,5. Den nye sjøkote 2,5 vil tilsvare kote 2.71 (NN54) og høyde 3,52 i forhold til sjøkartnull.
Foreløpige resultater - Flomfare
Kunnskapsbanken Foreløpige resultater - skredfare Temakart skredfare Soner med potensiell fare for leirskred med fargekoder etter faregrad og navn. Tegnet (G) betyr at grunnundersøkelser foreligger. Med tre grader av fare for skred. Soner med fare for steinsprang med sine utløsningsområder (brattere enn 30 grader) og nedre grense for steinsprang. Nedre grense for steinsprang
Foreløpige resultater - Skredfare
Kunnskapsbanken Foreløpige resultater Andre tema Dambrudd Viktige punkter for brannvesenet Ekplosjonssimulering med farlig stoffer Viktige punkter i det kommunale datanettverket Radon Forurensing på land og i sjø Nedgravde oljetanker Nettverk med høyspentlinjer Vannledninger Avløpsledninger Anlegg for sosial infrastruktur (barnehager, skoler, helseanlegg, sosiale anlegg og idrettsanlegg) Trygghet/sikkerhet Kulturminner Kulturmiljøer Trafikkintensitet Viktig punkter for trafikksikkerhet
Energi- og klimaplan for Bærum kommune vedtatt oktober 2009
Bærums klimagassutslipp Bærumsamfunnets klimagassutslipp i 2006 var 323 832 tonn CO2-ekv. Utslipp fra mobile kilder gikk ned i 1998 pga. nedleggelse av Fornebu flyplass, men er nå på vei opp pga. økt veitransport. Utslipp fra stasjonære virksomheter er redusert fra 1991 til 2006; skyldes delvis avfallsforbrenning med energigjenvinning. Uten tiltak forventes 3 % utslippsøkning per år - på grunn av økning i folketall og økt veitransport.
Energi- og klimaplan Vedtatt juni 2007 av kommunestyret å utarbeide klimahandlingsplan som del av miljøhandlingsplan Utkast til klimahandlingsplan utarbeidet av administrasjonen vinter/sommer 2008 Energiforbruk og klimagassutslipp henger sammen omdøpt til energi- og klimaplan Plan diskutert med klimapanel høst 2008; klimapanel overtok planen Planutkast sendt til politisk behandling januar 2009 Plan behandlet i sektorutvalg levekår, formannskap og kommunestyre oversendt fra formannskap til rådmann november 2009
Målsetting Overordnet målsetting om 20 prosent reduksjon av energibruk og klimagassutslipp i Bærum innen 2020 er beholdt Klargjør at Samme krav stilles til kommunens virksomhet som til resten av samfunnet Tiltak skal gjennomføres uansett statlige støtteordninger
Tiltakstabell Tiltakstabell fra utkast til energi- og klimaplan er gjennomgått og justert av Sektorutvalg levekår (2 møter) Formannskap Kommunestyre Justerte punkter er merket med rødt. I tillegg er en del punkter strøket begrensninger mht. bruk av privatbil ingen klimakvotekjøp ingen flomsikring Isielva og Sandvikselva info. og kommunikasjon
Tiltak kommunal transport 1. Etablere ordning for bruk av elbiler til tjenestekjøring 2. Utskiftning av gamle biler til biler med lav-co2 eller elbiler 3. Stille miljøkrav til innleiebiler 4. Rådmannen skal vurdere behov for reglement for tjenestekjøring for å redusere bruken av privatbil 5. Tilby økokjøringskurs bare til ansatte som kjører mye i tjenesten 6. Videreføre bonusordning for tjenestesykling 7. Stimulere ansatte til å gå/sykle/kjøre kollektivt til jobben 8. Administrative bestemmelser om at seminarer arrangeres nær god kollektiv transport 9. Etablere ordning for å redusere reisevirksomhet
Tiltak generell transport 10. Nye gratis elbil-parkeringsplasser 11. Utbedring av innfartsparkering 12. Utarbeide sykkelstrategi 13. Utarbeide plan for sykkelparkering 14. Utarbeide plan for sikring av gang- og sykkelveier til skoler 15. Utarbeide retningslinjer for arealplanlegging mht. redusert bilbehov/tilgjengelig offentlig kommunikasjon 16. Retningslinjer for utbygging mht. kommunikasjon og parkeringsplasser 17. Utarbeide parkeringsnormer for sykkel i Bærum 18. Tilstrebe god bussfremkommelighet
Kommuneplan Tiltak stasjonær virksomhet 19. Planlegg helhetlig mht. fornybare energikilder 20. Miljøoppfølgingsprogram for større utbyggingsområder Reguleringsplan og byggesak og tilsyn 21. Alle reguleringssaker skal inneholde energiredegjørelse 22. Informere befolkning om miljøgunstige energikilder 23. Vannbåren oppvarming i ny bebyggelse, helst knyttet til fjernvarme/nye fornybare energikilder 24. Planlegge og prosjektere bebyggelse mht. minimering av energibruk over levetid
Tiltak stasjonær virksomhet Nye kommunale byggeprosjekter 25. Krav om lavenergistandard på alle nye bygg 26. Samlokalisere tjenester 27. Vektlegge miljø ved valg av energikilder og materialvalg 28. Fortsette arbeidet med kommunale forbildeprosjekter 29. Klimagassregnskap for nye kommunale bygg 30. Miljøsertifisering av nye kommunale bygg 31. Miljøkrav til bygningsmasse/arealer som leies inn
Tiltak stasjonær virksomhet Eksisterende kommunal bygningsmasse 32. Energireduksjon i eksisterende bygg og konvertering til ikkefossile brensler 33. Utvide dagens energioppfølging til å omfatte barnehager og omsorgsboliger 34. Vurdere utbygging av varmeanlegg 35. Plan for miljøsertifisering av kommunale virksomheter 36. Aktiv deltakelse i Grønn byggallianse Vei-, vann og avløp 37. Prøveprosjekt for ny belysningsteknologi (LED) for veier og uteområder 38. Stille krav til redusert transport i prosjekter innen vei, vann og avløp 39. Gjenoppta prosjekt om helhetlig massehåndtering
Tiltak klimavennlig innkjøp 41. Fremme forslag til revidert anskaffelsesstrategi 42. Deltakelse på kompetansehevende kurs 43. Inkludere vedtatte miljøkrav i anskaffelsesprosessen 44. Utarbeide miljøkriterier for nye produkter 45. I anbudskonkurranser skal energibruk og klimagassutslipp vektlegges, anbudsstillere skal synliggjøre merkostnader som klimavennlig teknologi medfører 46. Stille krav om at tømmer fra regnskog ikke skal brukes 47. IKT-strategi for redusert energibruk og klimagassutslipp
Tiltak samspill med næringsliv 56. Møter med utvalgte næringsorganisasjoner 57. Samarbeidsprogram med minst 3 bedrifter per år mht. energi- og klimagunstig innkjøp, tjenestereiser og bygg 58. Pilotprosjekt i 3 skoler mht. integrering av klimakunnskap i samfunnsfag, deretter tilsvarende prosjekt i 3 skoler per år 59. Delta i Framtiden byer 60. Delta i klimasamarbeidet i Vestregionen 61. Utarbeide informasjonsplan for energi- og klimautfordringer
Klimatilpassning Tiltak Klimatilpassning Selv om dagens klimagassutslipp reduseres, forventes klimaendringer i form av økt temperatur, nedbør, havstigning, skredfare, vind etc. som kan påvirke helse, bygninger, vann og avløp, vei, bane og ledningsnett, samt friluftsliv i Bærum. Mål for klimatilpassning: Kommunen skal i plan- og byggesaker forebygge skader som følge av klimaendringer. Kommunale tjenester i form av vann, avløp, veier etc. skal ta høyde for klimaendringer. Kommunens beredskap skal tilpasses forventede klimaendringer.
Foreløpige resultater - Støysoner
Hvorfor er dette så viktig? Kan noen bevisste saksbehandlere og fagansvarlige bidra til at disse situasjonene blir minimale eller uaktuelle?
Oppdatering, oppdatering. Det foreligger en god del informasjon og mer vil komme for å oppdatere dagens standpunkter.
Takk for deres oppmerksomhet!