Foredrag - Trondheim 2.5.2014 02 Mai, 2014, Oppdatert 02.05.2014

Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Foredrag - Trondheim 2.5.2014 02 Mai, 2014, Oppdatert 02.05.2014 1

Jeg vil informere dere litt om : Barnevernets sviktende argumentasjonsgrunnlag - svikten i det faglige grunnlaget for barnevernets beslutninger Svikter dette faglige grunnlaget, hvilket det svært ofte gjør, så er deres beslutninger ikke hverken rettslig eller faglig holdbare. Norges største overgriper? Barnevernet 1500 sexovergrep i barnevernet. 1990-2001, 702 døde barn i barnevernets varetekt. Mange vet ikke om hvilke kriterier om skal være oppfylt for at et faglig arbeide skal holde den etter loven akseptable standard. Og er det en ting som svikter i barnevernet så er det KUNNSKAP! Jo mer komplekst problem, jo større er svikten. Derfor skal jeg informere dere om noen av disse krav til faglighet: Men først: På tirsdag leste jeg i Dagbladet at en forsker var bekymret for forskning på flåttbitt. Han skrev: "Helsetilsynet ser særlig alvorlig på at forskningen ikke var godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskning, som nettopp skal se til at forsøk personenes velferd og integritet ivaretas, og at forskningen følger aksepterte vitenskapelige prinsipper, i tråd med Helsinkideklarasjonen om medisinsk forskning. Dette prosjektet ville neppe fått noen godkjenning fordi forskerne ikke sammenliknet sin metode med dagens best tilgjengelige metoder." Da slo det meg ; Hva om slike krav ble stilt til barnevernet? Aksepterte vitenskapelige premisser og best tilgjengelige metoder! Barnevernet hadde vært lagt ned på dagen om flere fikk innsyn i hvordan åpenbare brudd på faglighet skjer i den etaten. Dens virke minner mer om en sekt enn en fagetat. La oss se på noen metodiske krav: 2

Forskjellen på gruppenivå og individ Dere har sikkert hørt barnevernet og deres psykologers påstander om at foreldre som er i en risikosone bør fratas barna. Typisk er en mor som selv har vært barnevernsbarn og derfor regnes for å mangle evne til omsorg! En slik mor er statistisk i en gruppe der man oftere finner problemer rundt omsorg. Og siden man er i den gruppen, bruker barnevernet dette til å ta omsorgen ofte timer etter at barnet er født. Dette er selvfølgelig ren svindel. Rent statistisk er sjansen for at en råkjører er mann, større enn at det er en kvinne. Rent statistisk er sjansen for at en mann kjørte ved en kollisjon større enn at en kvinne gjorde det. Skal man følge barnevernets logikk så bør man frata alle menn sertifikat for da blir det mindre råkjøring og kollisjoner! De fleste forstår at en slik logikk er ren galskap. Poenget er at majoriteten av menn ikke kjører for fort eller kolliderer, slik er det med tidligere barnevernsbarn også. Det at en ung mor selv har vært barnevernsbarn betyr ikke at denne moren er en dårlig omsorgsperson. Dette er misbruk av statistikk og har intet med faglighet å gjøre. For å finne ut om en bestemt mor er dårlig så må man observere denne konkrete moren. Derfor er barnefjerning ved fødsel, det samme som myndighetene utsatte tatere for, ren svindel! Det er barnetyveri. Begrunnelsen holder ikke faglig mål. Slike fagfolk viser alvorlig svikt i kunnskap og de lever i en teoretisk boble skapt av folk som Kari Killen, en av barnevernets guruer som i årtier har vært premissleverandør til barnevernets utdanningslitteratur. Korrelasjonsforskning 3

- er et annet begrep det syndes grovt mot. At 2 hendelser skjer samtidig i tid betyr ikke at den ene er årsak til den andre. Ofte er det en 3 variabel som er årsak. Dette misbrukes av barnevernet og deres psykobablere. Om sommeren drukner flest, om sommeren spiser flest is. Det betyr selvfølgelig ikke at is-spising er årsak til økt drukning. Det er en tredje variabel, nemlig økt temperatur som forårsaker begge. Dette sviktes det grovt med i barnevernet. At et barn påstås ha problemer på skolen og moren er et barnevernsbarn selv, betyr ikke at moren er årsak til barnets adferd. Det kan være en rekke faktorer som avgjør barnets adferd. Temperament, skolen, venner, ja frykten for barnevernets inngripen kan være årsak til barnets adferd. Adferd styres i stor grad av impulser som aktiverer gener. Etterprøvbarhet For at et faglig arbeide skal være faglig holdbart må det være etterprøvbart. Andre må kunne komme til det samme resultat. For at dette skal være mulig må grunnlaget for en avgjørelse være tilgjengelig. Og her møter barnevernet seg selv i døren. De nekter innsyn i grunnlaget for sine vurderinger. Taushetsplikt må vite. Vel da er deres faglighet ikke akseptabel og deres rapporter må underkjennes. Og nekte innsyn har de ofte god grunn til å gjøre, for deres beslutninger er ofte basert på : - jeg tror - jeg føler - jeg synes - det virker som - jeg har hørt at - noen har sagt at - magefølelsen begreper som ikke har noe som helst med faglighet å gjøre, men desto mer med subjektive synsinger å gjøre. Dette er typisk for barnevernet. Og de må gjerne synse og føle til de blir blå i trynet, men det har intet i noen faglig vurdering å gjøre! 4

Erfarings basert empiri Det vil si at kunnskap skal være basert på et vitenskapelig erfaringsbasert grunnlag. Metoder skal være utprøvd og holde vitenskapelig standard. Kunnskap skal bygge på vitenskapelige prinsipper. Årsak skal fremkomme av eksperimenter og ikke korrelasjoner. Avhør av barn, ledende spørsmål Her syndes det grovt. Eksempler som: Du har ikke blitt utsatt for overgrep, ikke sant? eller Mamma har slått deg ikke sant? Du har det bedre hos fosterfamilien ikke sant? Barn lar seg lett påvirke og det gjør også deres hukommelse. Dette er manipulasjon. I en rettsal hadde man steilet! Kjønnsforskjeller Observasjoner av mor og far kan ikke bygge på samme kriterier fordi det er kjønnsforskjeller i hvordan mor kontra far viser omsorg for barn. Barnevernet derimot synes ikke ha slik kunnskap og tolker de ulike kjønns adferd ut ifra samme maal. Den samme problematikk ser vi ved mange psykologer. De mangler åpenbart kunnskap om det de driver med og vitenskapelig metodikk. Reaktivitet Det handler om at den som blir observert reagerer på den som observerer. Men dette er aldri tema når barnevernet kommer hjem til en familie for å observere deres omsorgsevne. En så stressende situasjon bidrar selvsagt til den observertes adferd, men det tar barnevernet sjelden hensyn til. Kanskje er de feil mor/far gjør preget at stresset ved observasjonen? Kanskje er barnets adferd preget av de som skal fjerne det fra foreldrene? Hvorfor blir ikke dette vurdert av den som observerer? Jo fordi dette har de ikke kunnskap om. Ville de observerte vist samme adferd uten barnevernet til stede? Det vurderes ikke. Det gjør vurderingen verdiløs. 5

Traumer går fra en generasjon til neste Forskning viser nå at traumer i tidlig barndom kan gå i arv til neste generasjon. Det er ikke genene som forandrer seg, men deres evne til å aktiveres i neste generasjon. Man har sett at kjemiske stoffer, såkalte methyl grupper, CH3, følger genet og påvirker hvor lett genet aktiveres i etterfølgende generasjoner. Traumer fører til at visse gener aktiveres raskere. Det betyr at om en generasjon har opplevd traumer, så vil neste kunne ha gener som lettere lar seg aktivere enn normalt. BV bruker dette mot tidligere BV-barn. Breivik er et typisk eksempel. Hans mor Wenche vokste opp med en schizofren mor som utsatte henne for traumer. Det fikk konsekvens for Breiviks gen-oppsetting. Han er en narsissist. Hans mors omsorg aktiverte de gener som skaper en slik personlighet. Hans adferd hadde ett mål: Nå så dere meg. En åpenbar kompensasjon for den svikt han selv ble utsatt for. Psykologene ville ta Breivik fra moren, men barnevernets saksbehandler så ikke noe galt i leiligheten! Det kostet 77 mennesker livet. Derfor er barnevernets mishandling og tyveri av barn så skadelig, for disse barna utsettes åpenbart for traumer som de tar med seg til neste generasjon! Og det er jo påfallende at barnevernsbarn som gruppe skal være så dårlige omsorgspersoner slik barnevernet påstår! Fikk de ikke en bedre omsorg etter at de var fjernet fra sine foreldre? Noe er jo riv ruskende galt i dette systemet! Hvorfor får ikke disse barna som gruppe det bedre?? Hvor er kvalitetssikringen? Påstanden om at de som gruppe allerede er skadd, henger ikke på greip, fordi omsorgsovertakelse har jo som mål at denne gruppen skal få det bedre! MEN DET VISER ALL STATISTIKK AT DE IKKE FÅR! Derfor er barnevernets begrunnelse for omsorgsovertakelser ren svindel. Rundt 70 barn dør i barnevernets omsorg årlig. Noen begår selvmord, noen drepes av fosterfamilien, felles er at de fleste får en alvorlig død. Fosterfamilier og institusjonsansatte begår daglig overgrep mot disse barna, mens barnevernet lar det skje. Ukulturen gjør at ingen straffes for dette. Totalt viste forskningen at barna kom enten dårligere ut ved fosterhjemsplassering eller i beste fall like bra som om de hadde fortsatt å bo 6

hjemme. Undersøkelsene viste at barnet ikke oppnådde gevinst ved å bli skilt fra familien. For eksempel viste Bohman og Sigvardsson (1980) at det var dobbelt så mange tidligere fosterbarn som var registrert som kriminelle elle som rusmisbrukere i 20-30-årsalderen enn hva tilfelle var for de barna som vokste opp i risikohjem. Denne kunnskap blir underslått av barnevernet. Barn kan ha ulik tilknytning til ulike omsorgspersoner Barn kan ha trygg tilknytning til en forelder, og utrygg til en annen. Barn kan ha trygg tilknytning til biologiske foreldre, og utrygg til fosterforeldre. I institusjoner får de ingen tilknytning. Flytting i fosterhjem likeså. Det BV er flinke til er å ødelegge tilknytning. Tap og savn Ofte hører man at barn som har vært på samvær til sine foreldre fremviser en såkalt bekymringsfull adferd ved retur til barnevernets fosterforeldre eller institusjon. Og i mange tilfeller tolker man dette som at barnet har hatt det ille hos biologiske foreldre. Men det kan like gjerne være en sorgreaksjon, en tapsopplevelse som aktiveres. Et savn etter foreldre de tross alt er knyttet til og har hatt det godt med. Dette vurderes ikke av barnevernet i det hele tatt. Alt fokus er på at feil må ligge hos foreldre! Slik ensidig fortolkning er ikke faglig holdbar. Vi ser mye av den samme adferd ved skilte familier, der barnet etter retur fra samværsforelderen ofte trenger noen dager på å "lande". Det er oppspilt, det har hatt det bra og savner ofte den andre forelder. Bostedsforelder tolker dette ofte negativt slik barnevernet gjør. Alt tolkes ut ifra dem selv. Evne til objektivt se andre forklaringer er svært begrenset. Mentaliseringsevne? Det å ta barna fra foreldrene er mer skadelig enn å la barna være hos angivelig dårlige foreldre. Det er verd å merke at disse forskningsresultatene, ikke er blitt imøtegått av norske fagfolk; man har I stedet opptrådt som om de ikke har eksistert. Stress, påvirkning på hippocampus og læring 7

Stress og de fysiologiske reaksjoner det medfører er svært skadelige for barn jo yngre barnet er. Særlig skadelig er kronisk stress. Det behøver ikke være traumer, men konstant opplevelse av stress. Som f.eks. sorg og tapsopplevelser eller frykt. Frem til 3 års alder utvikler hjernen seg ekstremt raskt. Milliarder av tilkoblinger og nerveceller utvikler seg og knyttes opp i ufattelig mange nettverk. Fremtidens nervestrukturer dannes i disse tidlige år. Stress og traumer på dette utviklingsstadiet får negativ konsekvenser for fremtidens fungering, personlighet og temperament. Hippocampus er en liten del av hjernens limbiske system. Vi kan enkelt sagt si det er hjernens bibliotekar. Den delen vet hvor minner lagres og hvor de kan gjenfinnes. Vi vet at stress skader hippocampus. Det verste stress du kan utsette et barn for et trusler mot tilknytningen til omsorgspersoner. Det truer barnets eksistens. Ingen tilknytning og vi har garantert alvorlige forstyrrelser. Dette får store konsekvenser for barnets evne til å lære. Man kan si det så enkelt at barnevernets traumatisering og påføring av taps og sorgreaksjoner, som barna ikke får bearbeidet, fører til at barna tar skade. Og dette påstår de ofte er foreldrenes skyld! Igjen, de har ikke kunnskap om hva de egentlig driver med. ikke rart erstatningskravene mot barnevernet for lengst har passert milliardene og er i ferd med å eksplodere. Kari Killen Selve barnevernsguruen, som barnevernet i stor grad bygger sin kunnskap på. Hvis bøker i en årrekke har vært pensum for sosionomer. Hun har til og med mottatt kongens fortjenestemedalje for sin "innsats" for barn. Jeg vil påstå det er den største svindleren i barnevernets historie. Det minste man må kunne forvente fra en slik guru, er at hun klarer gi god omsorg til sine egne barn. Kari Killens barn og familiemedlemmer skyr henne som pesten. Av dem beskrives hun med adjektiver man finner fra psykopatbeskrivelser. Dette er en person som i sine bøker skriver at "Som barnevernsansatte er vi lært opp til å hjelpe foreldre" for så i neste avsnitt beskrive hvordan man kan stresse og frustrere foreldre for å finne grunnlag for omsorgsovertakelse. Slik dobbeltkommunikasjon finner man ofte ved svært forstyrrede personligheter. 8

Barnevernet Antall barn i statlig omsorg pr. 31.12.2012-10 877 barn fra 0-17 år. Fra 1990-2001 døde 702 barn i barnevernets varetekt, skyhøyt i forhold til barn i samfunnet ellers. Rettssikkerhet Krav til uavhengighet, objektivitet og saklighet sentrale rettssikkerhets garantier. Spørsmål om kontradiksjon, innsyn og underretning aktualiseres i forbindelse med de prosessuelle rettssikkerhetskravene. Adgang til bistand og representasjon (advokat og privat sakkyndig, vitner) er meget viktig. Krav til utforming av avgjørelsen, overprøving og kontroll er viktige deler av prosessuell rettssikkerhet. Dette svikter fullstendig i BV. Når saker bringes inn for Fylkesnemda, er det alvorligste rettssikkerhetsproblemet at i fylkesnemnda kreves ingen bevisføring, kun en bevisframlegging. Det hadde aldri blitt akseptert noe annet sted. Psykologer som har flere sakkyndig-oppdrag i barnevern saker, opptrer ikke sjelden på møter med barnevernet uten at den private part er til stede, og tar svært ensidig informasjon. Slik tar man I utgangspunktet negative synspunkter på den private part før utredningen er påbegynt, og sakkyndige kan dermed bygge på faktisk galt grunnlag. Kvilhaug - beskrev at det er sammenheng mellom atskillelse mellom barn og foreldre og senere fysiske og/eller psykiske lidelser for barnet, gjerne langt ut i voksen alder. Artikkel 10 i verdenserklæringen for menneskerettigheter: "Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig 9

behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skat fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres. Det skjer ikke i fylkesnemda. De bryter derfor mot verdenserklæringen. Menneskerettighetsbrudd Den norske barneverntjenesten begår daglig brudd på en rekke grunnleggende menneskerettigheter. I henhold til EMKs artikkel 8 kreves det at barneverntjenesten må bevise med grundig, entydig dokumentasjon at en forelder er til skade for barnet for å foreta så sterke inngrep i retten til privatliv og familieliv. Barneverntjenesten har den hele og fulle bevisbyrde og må kunne dokumentere at det ikke fins tvil om at en forelder utgjør en fare for barnet dersom de er sammen uten tilsyn (jfr. Nødrett. Straffelovens 47). I tillegg til krenkelser mot familieliv, privatliv og hjem, erfarer barn, øvrige biologiske familie, den måten tilsynsfører og barneverntjenesten behandler dem på som både "umenneskelig" og "nedverdigende"- og brudd på EMK artikkel3, EMKs artikkel: lngen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Adele Johansen vs Norway, 1996 Her skriver EMK: "The Court considers that taking a child into care should normally be regarded as a temporary measure to be discontinued as soon as circumstances permit. Any measures of implementation of temporary care should be consistent with the ultimate aim of reuniting the child with its natural parents and the State should act in a manner calculated to enable the family tie to be developed. " Norske myndigheter er forpliktet til a følge domsavgjørelsene ved EMD (Art. 46), noe både barnevern og rettsapparat i stor grad unnlater a gjøre. Profesjonell saksbehandling 10

- innebærer at man lytter og tar inn over seg at foreldre kan ha mer kunnskap om sine barn enn man selv har. Saksbehandler må kunne redegjøre for hvilke metoder som benyttes og at metodene kan etterprøves. Det skjer ikke. Saksbehandler må sjekke at de premisser som legges til grunn ikke er usanne. Dersom det ikke gjøres aktive forsøk på verifikasjon, men usanne premisser legges til grunn for avgjørelser, er vurderingene i rapporten ugyldige for det som skal undersøkes. Saksbehandlers holdning påvirker hva slags informasjon som innhentes og hvordan. Det er ikke akseptabelt at saksbehandler samler inn opplysninger som kun taler for en bestemt løsning i saken. I prinsippet skal saksbehandler få fram alle opplysninger/argument som er relevante i saken (Jfr. Forvaltningsloven 17). Kildekritikk - er så godt som ikke eksisterende I barnevernet. Der brukes anonyme kilder, bekjente og kollegaer om hverandre. Dette umuliggjør etterprøving og gjør rapporter fullstendig verdiløse rent faglig. Om kilden holder mål vurderes ikke. Det bryter mot de fleste lover og regler. Etter en samlet vurdering "Etter en samlet vurdering mener barnevernet at det beste for barnet er omsorgsovertakelse", mens vurderingsgrunnlag for hva denne vurdering bygger på ofte utelates. Det umuliggjør etterprøvbarhet. "Barnevernfaglige vurderinger" Er ikke særlig annet enn det folk flest ville kalle "synsing". Barnevernet mener at barnevernfaglige vurderinger som baseres på "synsing" er valide fordi "synsingen og beslutningen" er basert på erfaring de har tilegnet seg gjennom praksis, såkalt "taus kunnskap". "Taus kunnskap" kan imidlertid ikke etterprøves eller predikeres ut fra definerbare kriterier. Dermed ivaretas verken barnets eller foreldrenes rettsikkerhet i måten journalene føres på. 11

Barnevernets arbeidsmetoder Barnevemets arbeidsmetoder ser ut til a være skremmende enkle. Alle som ikke er enig med barnevernet og ikke gjør eller sier det barnevernet vii, blir omskrevet på en negativ måte, men de som er enige med barnevernet eller i hvert fall sier og gjør som barnevernet befaler, blir omskrevet i positive vendinger. Dette er selvfølgelig ikke holdbart. Advokat Thiis definerer definisjonsmakten slik: - Hvis barnet ikke vii ha fysisk kontakt er det fordi det har blitt neglisjert. - Hvis barnet er ukritisk og vil sitte på alles fang er det fordi de har blitt neglisjert. - Atskillelsesproblematikk finns ikke når et barn lytter fra dårlige foreldre til et offentlig godkjent hjem. - Hvis barna under knapt tilmålte samvær med foreldrene er avvisende, blir det oppfattet som at de er likegyldige overfor foreldrene. - Er de passive eller hyper blir begge deler oppfattet som bekreftelse på det dårlige samspillet. - Om foreldrene sier at barna er helt annerledes overfor dem enn tidligere, blir ikke foreldrene trodd, eller ignorer!. - Gråter de ved atskillelse er man overbærende forståelsesfullt innstilt til det, men foreldre som har problemer med å takle atskillelsen fra barnet selv, blir sett på som dårlige foreldre, mens de som virker uberørt følelsesmessig, enten blir sett på som dyktige og hensynsfulle foreldre eller avflatede personer som ikke er engasjert i barnet sitt. Faglig begrunnelse Det kreves faglig begrunnelse for mistanke om at barnet utsettes for skadelige forbehold. Det er ikke tilstrekkelig at vedkommende har personlige oppfatninger uten støtte i skrevne retningslinjer. Det skal med andre ord forklares skriftlig hvilke spesifikke observasjoner som blir gjort, og hvordan disse rettferdiggjør brudd på tausbetsplikten. Innhenting av opplysninger I straffesaker er det straffeprosessloven som inneholder nøye regulerte forskrifter for registrering av informasjon. 12

I barnevernssaker er dette helt annerledes. Der mangler helt regler for innhenting, og opplysningene blir ofte nedskrevet uten at det stilles et eneste krav om informasjon eller behandling. Hos politi må avhør leses opp og godkjennes. Hos BV skriver en saksbehandler det de vil, uten kontroll. Offentlig godkjenning Dawes (1994: 139) House of cards, uttaler at offentlig godkjenning av psykologer ikke gir noen garanti for faglig kvalitet. Grunnen er at det ikke er noen kontroll av anvendte teorier og metoders vitenskapelighet. Den skolering som kreves er ikke nødvendigvis i noe som er vitenskapelig valid, eller noe som fungerer, eller noe som ikke er skadelig. Det hele dreier seg om at en lærer meningene til noen med høy status i feltet. Derfor vil offentlig godkjenning først og fremst beskytte profesjonen selv, framfor å beskytte offentligheten slik den angivelig skal gjøre. Konsekvensen blir at man som godkjent psykolog utgir seg for a være "ekspert" på alt som er "psykologi" og at det kan forsterke mangelen på å erkjenne og uttrykke det man ikke vet. Rettsvesenet låner psykologenes skinn av troverdighet til å legitimere beslutninger: Autoriteter med lang klinisk erfaring er falske, mener Dawes. Han påviser at profesjonelle klinikere egner seg svært lite til å forstå og forutsi enkeltindividers atferd. Eks. Psykolog Slaastuen og hans flytting av barnet til far, som så drepte barnet. Mekaniske prosedyrer, aktuariske metoder, (statistikk, tester) for å kombinere informasjon, er overlegen psykologers subjektive vurderingsevne. Dawes dokumenterer at lang erfaring ikke bedrer treffsikkerheten i vurderingene. En grunn til dette mener han er mangelfull tilbakemelding på arbeidet, i den forstand at det tar lang tid før en vet hvordan det eksempelvis går med barna på sikt. M.A.O. sakkyndige lærer ikke, ingen konsekvens, av gale vurderinger. Den barnesakkyndige kommisjon - ble i 2010 opprettet for å overprøve sakkyndiges utredninger. Kommisjonen består av spesialister i klinisk psykologi (muligens også psykiatere) som mangler utredningsmetodisk kompetanse for å kunne overprøve sakkyndige utredninger. Kommisjonsmedlemmene har selv jobbet som sakkyndige og 13

skal kanskje gjøre det igjen senere. De er formelt sett ikke bedre kvalifisert for denne oppgaven enn de sakkyndige selv. Her kommer igjen den erfaringsbaserte tause kunnskapen inn i bildet, som en faktor som svekker rettssikkerheten. Dermed blir kritikken den barnesakkyndige kommisjon framsetter, stort sett begrenset til å påse at visse formaliteter er oppfylt, mens en grundig overprøving av faktorer som kan svekke utredningenes validitet ikke foretas. NPFs etiske utvalg: Etikk og ikke faglige feil. Dekontekstualisering ta ting ut av sin sammenheng Kan også forekomme når sakkyndige tar deler av en tekst eller handling ut av sin sammenheng og dermed hindrer leseren i å forstå sammenhengen. Dette gjør det umulig for domstoler og andre å vite hva som ligger bak et utsagn eller en handling. Slik dekontekstualisering er I realiteten uakseptabel både etisk og faglig. Denne type feil gjør rapportene verdiløse som faglige dokumenter. Dommere ser ikke dette, slik svindler BV. Saksbehandling Barnevernet oppfyller på ingen måte saksbehandlingskrav I saker som undersøkes for eventuell omsorgsovertakelse. De grunnleggende kravene som ikke oppfylles er: (1) Påvisning av på hvilken måte (hvordan) barnet har blitt eller blir utsatt for omsorgssvikt. (2) Omsorgssvikt: Foreldres ansvar for omsorgssvikt - hvilke forhold som gjør at de ikke er i stand til å gi barnet tilstrekkelig omsorg. (3) Hjelpetiltak: Hvilke hjelpetiltak har vært iverksatt? (4) Begrunnelse for omsorgsovertakelse bør inneholde vurdering av skadevirkninger med omsorgsovertakelse, mot de fordeler plassering i fosterhjem kan ventes å ha. Barneverntjenesten er pliktig til å hjelpe klienter med å utferdige klager til Fylkesmannen, jfr forvaltningsloven 17. Barnevernet er altså den instans som har ansvaret / skal bistå foreldre med evt. klager på barnevernet selv! Mye svikter i BV: 14

- Riksrevisjonen om svikt i tilsyn - Lovbrudd i 90 av 114 undersøkte kommuner - BV somler i 9 av 10 saker - Evaluering av hjelpetiltak svikter i 40 av 44 kommuner - NIBR/Telemarksforskning melder om sviktende tillit til BV - I 70% av BV sakene finnes det ikke spor av at saksbehandler har snakket med barnet selv om loven sier at barn skal høres Det blir ikke mer latterlig enn det! Så stå på folkens, Sammen er vi sterke! Takk for meg. 15