OPPHAVSRETT HØST 2010 Ideelle rettigheter Advokatfullmektig Stine Helén Pettersen
HVORFOR IDEELLE RETTIGHETER? Naturrettens begrunnelse for opphavsrett Personlighetsteorien Vederlagsteorien Den rettsøkonomiske begrunnelse 2007 - Universitetsbiblioteket i Tromsø 2
NATURRETTEN: PERSONALITETSTEORIEN 2005-2010 Listal.com IMANUEL KANT 1704-1784 Verket er et uttrykk og en inkarnasjon av forfatterens personlighet. Siden dette er en forlengelse av forfatteren burde forfatteren ha kontroll over sitt eget legeme. GEORG WILHELM FRIEDRICH HEGEL 1770-1831 Personlighet er noe abstrakt, men det kan inkarneres i noe fysisk. Vedkommende 1724-1804 som inkarnerer personligheten sin i et objekt bør være den nærmeste til å eie det. 2010 University of Adelaide 3
NATURRETTEN - VEDERLAGSTEORIEN JOHN LOCKE 1632-1704 Hver person har en eiendomsrett av å ha sin person. Dersom en person gjennom en tilstrekkelig mengde personlig arbeid skaper en gjenstand som etterpå ikke kan skilles fra hans intellekt så skal vedkommende ha en eiendomsrett i dette. HUGHES: 1724-1804 Arbeid er en ubehagelig aktivitet og vi bør belønnes med eiendomsrett for det. 4
DEN RETTSØKONOMISKE BEGRUNNElSE 5
IDEELLE RETTIGHETER Berne Conv. art. 6bis Åndsverkloven Retten til å navngis Respektretten Klassikervernet Ødeleggelse av originaler Tilgangsretten 6
RETTEN TIL Å NAVNGIS åvl. 3(1) Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplarer av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for allmennheten. CBS Rognstad s. 202: Det bør skje på en måte som gjør at publikum får en rimelig mulighet til å oppfatte hvem som er verkets opphavsmann 7
RESPEKTRETTEN Åvl 3 (2) Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelseeller egenart. Endringer eller tilgjengeliggjøringer må ikke skje på en måte som er krenkende for: Opphavsmannen Verket Allmenne kulturinteresser Krenkelsesvurderingen Subjektiv vurdering etter en objektiv målestokk Snow v. The Eaton Centre (1982) 70 CPR (2d) 105 Tourism Toronto 8
KRENKELSESVURDERINGEN ENDRING AV VERKET NJA 1975 s. 679: Bruken gjaldt helt andre forhold enn det som opprinnelig hadde inspirert dikter og komponist. UfR 1997 s. 975: Bortskjæring av en betydelig del av bildene med den følge at bildekomposisjonen i en rekke sekvenser må anses som lemlestet, at detaljer av betydning for personkarakteristikken er utgått og det oppstod uoverensstemmelser mellom bilde og dialog. NJA 2008 s. 309: Spillefilmer er mer sårbare en andre typer filmer. Ved oppdeling brytes dramaturgien og kontinuiteten. Å innlemme fremmede bilder i verket er egnet til å krenke opphavsmannens egenart. Reklame har et kommersielt formål. Hensikten med reklame er å dra oppmerksomheten vekk fra filmen til reklamen. 9
KRENKELSESVURDERINGEN I SAMMENHENG MED VERKET Oslo byrett: NIR 1983 s. 138: Utdragene i boken er benyttet som om den var pornografisk og at dette inntrykk er forsterket gjennom redaksjonens oppfordring hvor denne krenkende bruk av boken ble utnyttet og videreført i introduksjonen av den pornografiske AM-boken som skulle være et salgsfremmende innslag i bladet. RG 1990 s.843: Beskyttelsesregelen i åndsverksloven 3 er nettopp begrunnet i å unngå at Purvis artikkel bringes ned på et nivå der den åpenbart ikke hører hjemme. NJA 2005 s. 905: Et verk kan brukes i en krenkende sammenheng uten at det kvalifiserer til en krenkelse av respektretten. 10
Arne Lindaas, Edens Hage, 1972 Arne Lindaas / BONO 2009 11
EDENS HAGE ANNO 17. JUNI 2009 Foto: Thea Marie Astrup 12
RETT TIL Å IKKE NAVNGIS Åvl 3 (4) Selv om opphavsmannen har gitt gyldig samtykke til bruken, har han, hvis verket gjøres tilgjenglig for almenheten i slik krenkende skikkelse som nevnt i annet ledd, rett til å kreve at det enten ikke skjer under hans navn eller at det angis på fyldestgjørende måte at de foretatte endringer ikke skriver seg fra ham. Dersom det er en krenkelse etter 3(2) kan opphavsmannen kreve at tilgjengeliggjøring ikke skjer i hans havn Andre land SE, DK, FI: Tilsvarende finnes ikke FR: Tilsvarende rett uavhengig av om det foreligger krenkelse eller ikke Topnews 13
KLASSIKERVERNET Åvl 48 (2) Uten hensyn til om vernetiden er utløpet eller ikke kan vedkommende departement, når opphavsmannen er død, forby at et åndsverk gjøres tilgjengelig for allmennheten på en slik måte eller i en slik sammenheng som nevnt i første ledd. Slikt forbud kan departementet også nedlegge på begjæring fra en opphavsmann som lever, dersom verket ikke er vernet her i riket. Åvl 48 (3) Bestemmelsen i 3, første ledd får tilsvarende anvendelse, selv om opphavsrettens vernetid er utløpet eller verket er uten vern her i riket. Staten kan tre inn og ivareta kulturpolitiske hensyn Andre land SE, DK, FI: Tilsvarende finnes ikke FR: Tilsvarende rett uavhengig av om det foreligger krenkelse eller ikke Gjelder også etter utløpet av vernetiden 14
ØDELEGGELSE AV ORIGINALER Åvl 49 (1) Krever omstendighetene at originaleksemplar må ødelegges, skal opphavsmannen, hvis han er i live, gis varsel i rimelig tid når det kan skje uten særlig oppofrelse. Kjøp av kulturverdi medfører ansvar for allmenne kulturinteresser og ovenfor opphavsmannen Opphavsmannen skal ha varsel dersom originaleksemplar ødelegges Sanksjon: Oppreisning Sør-Hedemarks herredsrett RG 1992 s. 652 Diskotekveggen 15
TILGANGSRETT Åvl 49 (2) (3) Innehaver av originaleksemplarer som uten rimelig grunn hindrer opphavsmannen i å gjøre bruk av sin rett efter 2, kan ved dom pålegges å gi opphavsmannenslik adgang til eksemplaret som retten finner rimelig. Sak som nevnt i andre ledd kan bare reises av opphavsmannen personlig med samtykke av vedkommende departement. Opphavsmannens samværsrett med originaleksemplaret Retten gjelder kun for opphavsmannen, ikke for arvinger eller allmennheten 16
Åvl 3(3) (4) OVERDRAGELSE Europa (Frankrike/kontinental): Ideelle rettigheter kan ikke overdras UK/US Ideelle rettigheter kan ikke overdras, men de kan waives /gis avkall på Sin rett etter første og andre ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg, med mindre den bruk av verket som det gjelder, er avgrenset efter art og omfang. Selv om opphavsmannen har gitt gyldig samtykke til bruken, har han, hvis verket gjøres tilgjenglig for almenheten i slik krenkende skikkelse som nevnt iannet ledd, rett til å kreve at det enten ikke skjer under hans navn eller at det angis på fyldestgjørende måte at de foretatte endringer ikke skriver seg fra ham. Denne rett kan opphavsmannen ikke gi avkall på. 17
SANKSJONER Straff + erstatning: kap 1 og 2, jf 54 og 55: Retten til å navngis 3 (1) Respektretten 3 (2) Retten til å ikke bli navngitt 3 (4) Klassikerverket 48 (2) Erstatning, jf 55: Ødeleggelse av originaler 49 (1) Tilgangsretten (2)(3) 18