Kort om EUs politi- og justissamarbeid
Innhold Hvorfor justissamarbeid?... 3 Et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet... 3 Menneskerettigheter og demokrati... 3 Sikkerhet og bekjempelse av kriminalitet... 4 Grensekontroll og innvandring... 4 Like regler for alle... 4 Hvordan fungerer samarbeidet?... 6 EUs tre søyler... 6 Traktatene... 6 Beslutningsprosedyrer... 7 Politi- og justissamarbeid i EU... 8 Fire områder i fokus... 10 Menneskehandel... 10 Asyl og innvandring... 11 Asylpolitikken i EU... 11 Terrorisme og annen organisert kriminalitet... 14 Samarbeid med tredjeland... 14 Les mer om EUs politi- og justissamarbeid... 15 Denne og andre publikasjoner kan bestilles på www.europakommisjonen.no Manuskriptet avsluttet juli 2009 Illustrasjon på forsiden: Europakommisjonens delegasjon Det europeiske felleskap, 2009 Gjengivelse tillatt med kildeangivelse
Hvorfor justissamarbeid? Et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet Som innbygger i EU står man fritt til å reise, arbeide og bosette seg i hele unionen. For at dette skal fungere i praksis, må alle EUs innbyggere føle seg trygge, uansett i hvilket medlemsland de befinner seg. Innbyggerne skal beskyttes mot internasjonal kriminalitet og terrorisme. De skal ha tilgang til rettsvesenet i det landet de oppholder seg og ha krav på at alle grunnleggende rettigheter til enhver tid blir respektert. Derfor arbeider EU for å skape et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet. Dette vil omfatte unionsborgerskap, asyl, innvandring og visum, fri bevegelse for personer samt kontroll av EUs ytre grenser. Videre skal samarbeidet mellom politi, rettsvesen og tollmyndighet i de forskjellige medlemslandene styrkes. Målsettingen er et harmonisert regelverk og en lik lovgivning i alle 27 medlemsland. De rettigheter som EUs innbyggere nyter godt av, skal også gjelde turister og innvandrere. Kriminelle skal dømmes etter en harmonisert og lik lovgivning. Menneskerettigheter og demokrati EU er bygget på respekt for menneskerettigheter, demokratiske institusjoner og rettsstatens prinsipper. De grunnleggende rettighetene viser til de statsborgerlige, politiske, økonomiske og sosiale rettigheter som EUs innbyggere har. Helt fra opprettelsen av EU fikk alle innbyggere muligheten til å bevege seg fritt mellom medlemslandene. Det var imidlertid først etter at Schengen-avtalen trådte i kraft at denne friheten ble reell. Som EU-borger trenger du ikke lenger å vise frem pass eller ID-kort når du skal ut og reise (med unntak av enkelte land). Denne friheten inkluderer også ca. 5 millioner mennesker som ikke er borgere av et EU land, men som befinner seg i EU for å jobbe og har oppholdstillatelse. Siden Norge er med i Schen gen-samarbeidet gjelder reglene også her. 3
Sikkerhet og bekjempelse av kriminalitet Gjennom konkrete tiltak og lovgivning, som for eksempel økt samarbeid mellom medlemslandenes politimyndigheter, skal EU bekjempe organisert kriminalitet og beskytte innbyggernes rettigheter. Siden man fritt kan bevege seg over landegrensene innenfor EU, er det blitt viktig å samarbeide om å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet. EU vil blant annet bekjempe menneskehandel, terrorisme, narkotikahandel og hvitvasking av penger. Når det gjelder sistnevnte, har EU opprettet et regelverk som forplikter banker og finansinstitusjoner til å melde fra når store pengetransaksjoner skal gjennomføres. liv innenfor EUs grenser. Kun gjennom felles anstrengelser kan EU finne løsninger på utfordringene dette medfører. Medlemslandene er blitt enige om å ha felles minimumsregler for asylsøkere. Blant annet skal alle som søker om asyl behandles likt, uansett i hvilket EU-land de leverer sin søknad. EU skal gi beskyttelse til personer som trenger det, mens EUs grensekontrollbyrå, Frontex, skal kontrollere grensene slik at ulovlig innvandring og organisert kriminalitet ikke skal spre seg innenfor EU-området. Uten en effektiv grensekontroll kan ikke et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet bli en realitet. Grensekontroll og innvandring Mange mennesker som flykter fra krig, konflikt og forfølgelse søker seg til EU. Noen kommer på grunn av naturkatastrofer; andre vil skape seg et nytt og bedre Like regler for alle Når en EU-borger befinner seg i et annet medlemsland enn sitt eget, er det viktig å kunne henvende seg til det lokale rettsvesenet dersom det skulle bli nødvendig. 4
Det er også viktig at EUs borgere ikke kan flykte til et annet medlemsland for å unndra seg straffeforfølgelse ved kriminalitet. Derfor har de nasjonale rettsinstansene inngått et omfattende samarbeid slik at en domstolsavgjørelse tatt i ett medlemsland også blir gjeldende i de andre landene 1. I sivilrettslige saker er harmonisering av reglene spesielt viktig, for eksempel ved at foreldre som havner i en barnefordelingssak kan være bosatt i forskjellige medlemsland og må kunne forvente samme rettigheter og plikter uansett bosted. 1 Det rettslige grunnlaget for dette er Lugano-konvensjonen av 1988. 5
Hvordan fungerer samarbeidet? EUs tre søyler Traktatene Traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskapet. Undertegnet i april 1951 i Paris. Trådte i kraft i juli 1952 og opphørte i juli 2002. Traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap. Også kalt Roma-traktaten. Undertegnet i mars 1957 og trådte i kraft i januar 1958. Traktaten om opprettelse av Det europeiske atomenergifellesskap. Underskrevet samtidig med Romatraktaten. Traktatene er blitt revidert og fornyet Enhetsakten. Underskrevet i februar 1986 og trådte i kraft i juli 1987. Enhetsakten dannet grunnlaget for fullføringen av det indre marked. Traktaten om Den europeiske union (Maastricht-traktaten). Underskrevet i Maastricht i februar 1992 og trådte i kraft i november 1993. Denne traktaten innebærer blant annet etableringen av en felles utenriksog sikkerhetspolitikk og et tettere samarbeid innen politi- og justispolitikk. Amsterdam-traktaten. Underskrevet i oktober 1997 og trådte i kraft i mai 1999. Europaparlamentet fikk en sterkere stilling, og det samme gjorde EU-kommisjonens president. Nice-traktaten. Signert i februar 2001 og trådte i kraft i februar 2003. En ny stemmevektsfordeling i Ministerrådet ble vedtatt, og maksimum antall kommissærer ble satt til 27. Charteret om grunnleggende rettigheter skal garantere hver enkelt EU-innbyggers rettigheter i forhold til EUs institusjoner og lovgivning. Charteret ble vedtatt som en politisk erklæring på Nice-toppmøtet i desember 2000 og var en del av forslaget til grunnlovstraktat. Lisboa-traktaten. Ble signert i desember 2007 og må ratifiseres av alle medlemsland før den trer i kraft. 6
Lisboa-traktaten Lisboa-traktaten er et ledd i moderniseringen av EU og gir EUs styringsorganer mer effektive styringsverktøy. Dette er en endringstraktat som skal erstatte dagens traktater og forandrer den nåværende søylestrukturen. Når det gjelder justissamarbeidet, beskriver traktaten hvordan det skal utøves solidaritet innen den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken, asyl, og innvandringspolitikken samt kontroll av de ytre grenser. Lisboatraktaten fører til enklere lovgivningsprosedyrer innenfor EUs justissamarbeid. Rent juridisk skal EU ifølge Lisboa-traktaten kunne operere som en juridisk enhet og dermed styrke EUs handlekraft på den internasjonale arena. Lisboa-traktaten skal gi EU bedre muligheter til å ta beslutninger når det gjelder et fritt, sikkert og rettferdig justisområde Den forplikter EU til å utvikle en felles innvandringspolitikk. Politikken skal sikre en kontinuerlig tilnærming til innvandring som tar høyde for økonomisk og demografisk utvikling, samt å åpne opp for sosial integrasjon av innvandrere. Traktaten stadfester utviklingen av et felles europeisk asylsystem og erklærer at asylsøkere som har rett til internasjonal beskyttelse skal få lik status og like rettigheter etter felles prosedyrer. Politi- og justissamarbeid som omhandles i denne brosjyren utgjør EUs tredje søyle (se figur). Rettslige tvister om EU-regler avgjøres i utgangs punktet av EF-domstolen. EF-domstolen har imidlertid kun kompetanse til å avgjøre tvister på saksområder innenfor første søyle. Det eksisterer ingen overnasjonal domstol innenfor tredje søyle. I den første søylen har Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandenes organ, formelt kalt Unionsrådet) like stor makt. I den tredje søylen har Europaparlamentet derimot mindre innflytelse. Beslutningsprosedyrer Rettsgrunnlaget i EU er traktatene. Hver eneste EU-lov skal bygge på en bestemt artikkel i traktaten. Disse artiklene bestemmer hvilken lovgivningsprosedyre som skal følges. De tre viktigste prosedyrene er medbestemmelse, konsultasjon og samtykke. Medbestemmelsesprosedyren er den mest brukte. Her har Parlamentet lovgivende makt på lik linje med Rådet. Denne prosedyren brukes på de fleste områder, blant annet i saker som angår det indre marked. Konsultasjonsprosedyren brukes ofte når det gjelder politi- og justissamarbeidet. Under denne prosedyren sender Kommisjonen forslaget sitt både til Rådet og Parlamentet, men det er Rådet som offisielt ber om Parlamentets mening. Dette vil imidlertid bli endret med Lisboa-traktaten. Her blir det lagt opp til at medbestemmelsesprosedyren kan benyttes også innenfor politi- og justissamarbeidet. 7
Politi- og justissamarbeid i EU Europol samordner etterretningsinformasjon og støtter de nasjonale politimyndighetene i kampen mot grenseoverskridende og alvorlig kriminalitet. Europols hovedmål er å bekjempe narkotikarelatert kriminalitet, menneskehandel, økonomisk kriminalitet og terrorisme. Europol finansieres gjennom bidrag fra medlemslandene, og i 2008 hadde Europol et budsjett på 66 millioner (580 millioner kroner). EUROPOL (Det europeiske politibyrået) ble opprettet med Maastricht-traktaten i 1992. Hensikten er å bekjempe organisert kriminalitet og terrorisme. I perioden fra Maastricht-traktaten trådte i kraft og frem til i dag har det foregått en betydelig videreutvikling, både på justisområdet generelt og innen politiog rettssamarbeidet spesielt. Mer informasjon finner du på: www.europol.europa.eu for en bedre koordinering mellom medlemsland ved etterforsking av alvorlig kriminalitet. I tillegg bistår Eurojust landenes påtalemyndigheter. Eurojust er et unikt nettverk av nasjonale juridiske myndigheter som legger forholdene til rette for både etterforskere og påtalemyndigheter. Innen nettverket utveksles erfaringer og informasjon, både om enkeltsaker og på et mer overordnet strategisk nivå. Eurojust kan også anmode ansvarlige myndigheter i enkeltland om å iverksette etterforskning i konkrete saker. EUROJUST (EUs byrå for påtalesamarbeid) ble etablert i 2002 for å fremme utviklingen innen det strafferettslige samarbeidet i Europa. Eurojust arbeider Eurojusts kollegium består av 27 medlemmer der alle er utnevnt av sitt eget lands myndigheter. Mer informasjon finner du på: www.eurojust.europa.eu 8
CEPOL (EUs politiakademi) er et nettverk av politihøyskoler i EU. CEPOL arrangerer hvert år en rekke kurs, seminarer og konferanser for polititjenestemenn på seniornivå. CEPOL fremmer grenseoverskridende politisamarbeid for å gjøre kampen mot kriminalitet mer effektiv. Politiakademiet ble etablert i 2005 og har sitt sekretariat utenfor London. Prüm-avtalen skal gjøre det mulig for politimyndigheter i alle medlemsland å kunne søke i hverandres nasjonale DNA- og fingeravtrykksregistre, samt i nasjonale kjøretøyregistre. Avtalen, som opprinnelig ble inngått mellom syv EU-land i 2005, ble tatt inn i EUs lovgivning i 2007. Mer informasjon finner du på: www.cepol.europa.eu Norge og Europol Europol reguleres av en egen konvensjon som kun EU-land kan slutte seg til. Konvensjonen åpner imidlertid for samarbeidsavtaler også for andre land og organisasjoner. I 2001 inngikk Norge en slik avtale med Europol. Norge har to tjenestemenn stasjonert ved Europols hovedkvarter i Haag. Norge og Eurojust Eurojust har samarbeidsavtaler med flere land utenfor EU, og Norge ble tilknyttet byrået gjennom en avtale i 2004. Det er Justisdepartementet som er ansvarlig for den norske deltakelsen i Eurojust. Norge har en statsadvokat stasjonert ved Eurojusts hovedkvarter i Haag. Norge og CEPOL Politihøyskolen har status som assosiert medlem av CEPOL. Norge og Prüm-avtalen Norge har nylig kommet til enighet med EU om å inngå en tilslutningsavtale til Prüm-samarbeidet. Dette innebærer at norsk politi vil kunne søke etter fingeravtrykk, DNA-profiler og kjøretøyopplysninger i EU-landenes kriminalregistre. 9
Fire områder i fokus Menneskehandel Handel med mennesker er en alvorlig krenkelse av menneskerettighetene. Ofre for dette tilhører gjerne sårbare grupper, for eksempel kvinner og barn fra vanskelige levekår. Derfor er EUs tiltak rettet mot sårbare grupper gjennom styrket samarbeid og samordning av medlemslandenes rettsinstanser og politimyndigheter. EU jobber også med spørsmål om kriminalisering og straffeforfølgelse av personer som står bak menneskehandel. EU har undertegnet FN-konvensjonen mot organisert grenseoverskridende kriminalitet, samt protokollene om bekjempelse av menneskesmugling, menneskehandel og handel med skytevåpen. Formålet med protokollen mot menneskehandel er å forebygge og bekjempe handel med mennesker, spesielt kvinner og barn. Videre legger protokollen opp til at ofre for menneskehandel skal få beskyttelse og bistand i tråd med menneskerettighetene. I 2003 opprettet Kommisjonen en ekspertgruppe. Denne gruppen skal føre en dialog om menneskehandel med medlemslandene, kandidatland, tredjeland, samt internasjonale og ikke-statlige organisasjoner. Menneskehandel forekommer i mange sammenhenger. EU ser blant annet på hvordan sex-turisme og utnytting av barn kan forebygges samt hvordan man kan bekjempe barnepornografi. EU arbeider også for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet som for eksempel kjøp og salg av kvinner. 10
Asyl og innvandring Schengen-avtalen ble opprinnelig inngått i 1985 mellom fem av EUs medlemsland og er i dag blitt en fellesbetegnelse på samarbeidet som finner sted mellom en rekke europeiske land. Samarbeidet tar sikte på både å redusere grensekontrollen for borgerne og å utarbeide felles retningslinjer for blant annet visum- og asylpolitikk. Avtalen omfatter i dag 26 europeiske land. I utgangspunktet var Schengen-samarbeidet et mellomstatlig samarbeid utenfor EUs institusjoner. Med Amsterdam-traktaten fra 1997 vedtok imidlertid medlemslandene at Schengen-samarbeidet skulle bli en del av EUs lovgivning. Schengen-området omfatter nå alle EUs medlemsland med unntak av Storbritannia, Irland, Kypros, Bulgaria og Romania. De tre siste blir en del av Schengen-området når tiltak for databeskyttelse, ekstern grensekontroll og politisamarbeid er på plass. Videre er Norge, Island og Sveits med i samarbeidet, mens Liechtenstein har signert en avtale om fremtidig deltakelse i samarbeidet. Ved ankomst i første Schengen-land skal de nasjonale myndighetene foreta kontroll av alle som passerer grensen. Det skal i tillegg foretas grundigere kontroll av tredjelands borgere, det vil si personer som ikke er innbyggere i Schengen-land. Vedkommende vil bli Befolkningen i Schengen-området trenger i utgangspunktet ikke å vise pass ved grensene mellom landene, men man må likevel ha med seg gyldige identifikasjonspapirer. I mange land er det kun pass som er gyldig identifikasjon, og slik vil det være inntil et felles europeisk id-kort er innført. kontrollert for gyldig visum dersom personen kommer fra et visumpliktig land. Det vil også bli sjekket om vedkommende har tilstrekkelige midler til opphold og hvilket formål man har for reisen. Det vil videre bli foretatt en kontroll mot Schengen-landenes felles database for å kontrollere om man er ettersøkt for straffbare handlinger. Tredjelands borgere som tilfredsstiller innreisevilkårene og som har fått innvilget visum, har rett til å oppholde seg innen Schengenområdet opptil tre måneder. Asylpolitikken i EU Fra å ha vært et nasjonalt anliggende, tok EU initiativ til å utforme en felles asylpolitikk under toppmøtet i 1999 (Tammerfors, Finland). Den europeiske asylpolitikken har siden den gang hatt som målsetting å opprette felles regler og standarder slik at asylsøkere blir behandlet likt i alle medlemsland. Følgende databaser sørger for et effektivt Schengen-samarbeid: VIS (Visa Information System) er en database med informasjon om visumsøknader. Nasjonale myndigheter som har ansvar for behandling av saker som gjelder visum og asyl kan søke i denne databasen. SIS (Schengen Information System) er en database hvor Schengen-land kan finne informasjon om ettersøkte personer og stjålne biler. Databasen EURODAC ble opprettet i 2003 som en forlengelse av Schengen-samarbeidet. I denne databasen registreres alle asylsøkere og deres fingeravtrykk. På denne måten kan medlemsland lettere fremskaffe dokumentasjon om tidligere asylsøknader i andre medlemsland. Formålet med databasen er blant annet å forhindre at den enkelte asylsøkere søker asyl i flere medlemsland, såkalt «asylshopping». 11
EU vedtok i 2003 Dublin II-forordningen som skal forhindre «asylshopping» og lette arbeidet for asylinstituttet. Når en asylsøker fremmer en søknad i et land knyttet til Schengen, blir man registrert i databasen Eurodac. Dublin II-forordningen regulerer ansvarsforholdet mellom medlemslandene. Det medlemslandet som først registrerte asylsøkeren, er vanlig vis ansvarlig for asylsøknaden. For å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig, må landene følge objektive kriterier i en bestemt rekkefølge. Det overordnede prinsippet er at kun ett medlemsland er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad. Her vektlegges det om asylsøkeren har familie i et medlemsland og om asylsøkeren har fått utstedt visum i et av medlemslandene. Haag-programmet ble vedtatt i 2004 og inneholder ti målsettinger innen frihet, sikkerhet og rettferdighet. Programmet er et arbeidsverktøy for EU, hvor formålet blant annet er å utforme en felles asylpolitikk, en felles tilnærming til arbeidsinnvandring og styrket grensekontroll. Haag-programmet skal gjennomføres innen 2010. I 2007 var over halvparten av disse prioriteringene allerede blitt gjennomført i praksis. I tillegg jobbes det med å utarbeide en såkalt pakt om asyl og innvandring som skal forenkle praksisen og fullføre harmoniseringen av regler i medlemslandene. Når pakten er innført, skal det opprettes rettslige instanser som skal hjelpe medlemsstatene med å balansere behovet for arbeidskraft med evnen til å integrere innvandrere. Pakten omhandler blant annet en omfattende tilnærming til lovlig innvandring, deriblant det vedtatte Blue Card-initiativet; inspirert av det amerikanske «Green Card»-systemet. Her skal det fokuseres på å tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft. Tiltaket skal gjøre det lettere for tredjelandsborgere å jobbe innen EU. En tredjelandsborger som innehar et slikt blått kort, skal ha de samme rettighetene som en EU-innbygger når det gjelder helsetilbud og andre sosiale goder. 12
Det nylig vedtatte returneringsdirektivet gir felles retningslinjer for alle medlemsland om utvisning av tredjelandsborgere uten lovlig opphold. For å oppnå en effektiv gjennomføring av dette direktivet, oppfordrer pakten til økt samarbeid mellom medlemslandene på en rekke områder, blant annet grensekontroll. EU har derfor opprettet et byrå for sikkerhet ved de ytre grensene kalt Frontex. Hovedkontoret er i Warszawa og ble etablert i 2005. Videre oppfordrer pakten medlemsstatene til å fremme samarbeid om hjemsendelse, gjenopptakelsesavtaler og å styrke kampen mot menneskehandel. Ifølge pakten forventes det at medlemslandene også utvikler et felles asylkontor kalt European Asylum Support Office. Kontoret skal tilrettelegge og overvåke gjennomføringen av asylpolitikken. Videre skal medlemslandene vedta en enhetlig asylprosedyre innen 2010. Norges forhold til Schengen: Siden 2001 har Norge deltatt i EUs Schengen-samarbeid med de rettigheter og plikter regelverket medfører. I praksis vil dette si regler om politisamarbeid, rettslig samarbeid, visumsamarbeid og personkontroll ved de ytre grensene. Politiet, påtalemyndighetene og utlendingsforvaltningen er de sentrale aktørene i dette arbeidet. Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet foregår gjennom et felles organ. Norge og Island deltar på lik linje med medlemslandene i EU. Norge har talerett og mulighet til å fremsette forslag til drøftelse i dette felles organet, men ikke stemmerett. Ved utarbeidelse av nye regler skal Europakommisjonen innhente uttalelser fra norske eksperter på samme måte som fra EU-landenes eksperter. Selv om Schengen-avtalen har et mer begrenset omfang enn EØS-avtalen, er deler av det norske embetsverket involvert. Hovedansvaret er delt mellom Justis- og politidepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet. Norge er gjennom Schengen-samarbeidet også tilknyttet EURODAC-, VIS- og SIS-databasene. Norges forhold til en felles europeisk asylpolitikk Norge har en egen samarbeidsavtale tilknyttet Dublin II-forordningen. Schengen- og Dublin II-forordningen fører derfor til at Norge er direkte og indirekte påvirket av EUs felles asylpolitikk. Norge samarbeider i dag med EU om juridiske og humanitære problemstillinger og bidrar også til den kontinuerlige evalueringsprosessen. 13
EUs strategi er tilpasset kompleksiteten som kjennetegner denne typen kriminalitet. Derfor dekker den flere områder, slik som menneskehandel, ulovlig våpen- og narkotikahandel, økonomisk kriminalitet samt korrupsjon. Også IT- og miljørelatert kriminalitet er omfattet av denne strategien. Målsettingen er å forebygge og bekjempe kriminalitet, noe som forutsetter et nært samarbeid mellom medlemslandenes myndigheter. Samarbeid med tredjeland Med bakgrunn i Maastricht-traktaten og Haagprogrammet, har EU utviklet et nært samarbeid med tredjeland. Samarbeidet omfatter en rekke bilaterale avtaler, EUs naboskapspolitikk, eksterne bistandsprogrammer og regionale samarbeidsprogrammer. Formålet er å møte utfordringene som har oppstått i kjølvannet av senere tids terroraksjoner, økt organisert kriminalitet og ulovlig innvandring. Terrorisme og annen organisert kriminalitet Terrorisme utgjør en trussel for EU-innbyggernes sikkerhet og for den europeiske økonomien. Et av EUs satsingsområder er derfor kampen mot terrorisme. Et formelt rettsgrunnlag for bekjempelse av terrorisme er nedfelt i Amsterdam-traktaten. Videre beskriver det etterfølgende Haag-programmet en rekke tiltak for bekjempelse av terrorisme. EU har for perioden 2007-2013 opprettet et program for forebygging av terrorisme samt håndtering av trusler. EU samarbeider i tillegg internasjonalt for å fremme anti-terrortiltak og lovgivning. EUs konkrete mål er å: Hjelpe kandidatland med å tilpasse seg EUs regelverk Opprettholde den transatlantiske dialogen med USA og Canada Opprette justissamarbeid med Russland Bidra til stabilitet på Balkan Videreutvikle naboskapspolitikken med Ukraina og Middelhavslandene Samarbeide med asiatiske land. EUs konkrete programmer for å oppnå målene er: Tacis: Hjelpeprogram for Øst-Europa STOP II: Samarbeidsprogram for bekjempelse av menneskehandel Falcone: Samarbeidsprogram for bekjempelse av organisert kriminalitet CARDS: Finansieringsbistand til Balkan MEDA: Bistandsprogram for Middelhavslandene OISIN II: Samarbeidsprogram for politi- og toll vesen. 14
Les mer om EUs politi- og justissamarbeid Europakommisjonen ec.europa.eu Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island www.europakommisjonen.no Europakommisjonens generaldirektorat for rettferdighet, frihet og sikkerhet ec.europa.eu/dgs/justice_home Europaparlamentet www.europarl.europa.eu Rådet for Den europeiske union www.consilium.europa.eu Europol www.europol.europa.eu Eurojust www.eurojust.europa.eu CEPOL www.cepol.europa.eu OLAF ec.europa.eu/anti_fraud FRONTEX www.frontex.europa.eu 15
07 Gruppen AS Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island Postboks 1643 Vika 0119 Oslo ISBN 978-92-79-13022-9 16 www.europakommisjonen.no www.eung.no