EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

Transkript

1 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) NR 1051/2013 av 22. oktober 2013 om endring av forordning (EF) nr. 562/2006 med sikte på fastsettelse av felles bestemmelser om midlertidig gjeninnføring av grensekontroll på de indre grenser under ekstraordinære omstendigheter EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, og særlig artikkel 77 nr. 1 og 2, under henvisning til forslag fra Europakommisjonen, etter oversendelse av utkast til regelverksakt til nasjonalforsamlingene, i samsvar med ordinær regelverksprosess 1 og ut fra følgende betraktninger: 1) Opprettelsen av et område der fri bevegelighet for personer er sikret på tvers av de indre grensene, er noe av det viktigste Unionen har oppnådd. I et område uten indre grensekontroll er det nødvendig med en felles reaksjon i situasjoner som i alvorlig grad påvirker offentlig orden eller indre sikkerhet i området, eller i deler av det, eller i en eller flere medlemsstater, ved å tillate at kontrollen på de indre grensene gjeninnføres under ekstraordinære omstendigheter, men uten at dette krenker prinsippet om fri bevegelighet for personer. I lys av hvilke virkninger denne siste utveien vil få for alle som har rett til å ferdes fritt i området uten indre grensekontroll, bør det fastlegges vilkår og prosedyrer for gjeninnføring av slike tiltak, for å sikre at de kun anvendes i ekstraordinære omstendigheter, og at prinsippet om forholdsmessighet blir respektert. Omfanget og varigheten av enhver midlertidig gjeninnføring av slike tiltak bør begrenses til det som er strengt nødvendig for å møte en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet. 2) Fri bevegelighet for personer i området uten indre grensekontroll er et av Unionens viktigste resultater. Ettersom en midlertidig gjeninnføring av indre grensekontroll innvirker på retten til å ferdes fritt, bør enhver beslutning om å gjeninnføre denne kontrollen treffes etter felles, omforente kriterier og meddeles Kommisjonen på behørig måte, eller være anbefalt av et unionsorgan. Likevel bør gjeninnføring av indre grensekontroll forbli et unntak og bare gjennomføres som en siste utvei i et strengt begrenset omfang og tidsrom, basert på spesifikke objektive kriterier, og på en vurdering av nødvendigheten som bør kontrolleres på unionsnivå. Når en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet krever øyeblikkelig handling, bør en medlemsstat kunne gjeninnføre grensekontroll på sine indre grenser i et tidsrom av høyst ti dager. En eventuell forlengelse av dette tidsrommet må kontrolleres på unionsplan. 3) Nødvendigheten og forholdsmessigheten av å gjeninnføre indre grensekontroll bør veies opp mot den trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet som har utløst behovet for en slik gjeninnføring, og det samme gjelder alternative tiltak som kan treffes nasjonalt og/eller på unionsnivå, samt denne kontrollens innvirkning på retten til å ferdes fritt i området uten indre grensekontroll. 4) Det kan unntaksvis være nødvendig å gjeninnføre indre grensekontroll når det foreligger en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet i området uten indre grensekontroll eller 1 Europaparlamentets standpunkt av (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av

2 på nasjonalt nivå, framfor alt etter terrorhendelser eller terrortrusler, eller på grunn av trusler knyttet til organisert kriminalitet. 5) Migrasjon, og det forhold at et stort antall tredjestatsborgere krysser yttergrensene, bør ikke i seg selv anses som en trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet. 6) I samsvar med rettspraksis ved Den europeiske unions domstol må et unntak fra det grunnleggende prinsippet om fri bevegelighet for personer fortolkes strengt, og begrepet offentlig orden forutsetter at det foreligger en reell, tilstedeværende og tilstrekkelig alvorlig trussel som berører en av samfunnets grunnleggende interesser. 7) Ut fra erfaringene med hvordan området uten indre grensekontroll fungerer, og med sikte på å bidra til å sikre en enhetlig gjennomføring av Schengen-retten, kan Kommisjonen utarbeide retningslinjer for gjeninnføring av indre grensekontroll i tilfeller som krever et slikt tiltak på midlertidig basis, og i tilfeller som krever øyeblikkelig handling. Disse retningslinjene bør inneholde klare indikatorer som gjør det lettere å vurdere de omstendigheter som vil kunne utgjøre en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet. 8) Når alvorlige mangler i gjennomføringen av yttergrensekontroll avdekkes i en evalueringsrapport utarbeidet i henhold til rådsforordning (EU) nr. 1053/2013 av 7. oktober 2013 om innføring av en evaluerings- og overvåkingsmekanisme til å kontrollere anvendelsen av Schengen-retten 1, og med sikte på å sikre at rekommandasjoner vedtatt i henhold til nevnte forordning blir overholdt, bør Kommisjonen gis myndighet til å anbefale at den evaluerte medlemsstaten treffer bestemte tiltak, for eksempel å utplassere europeiske grensekontrollørteam, å legge fram strategiske planer eller, som en siste utvei og med høyde for situasjonens alvor, å stenge et bestemt grenseovergangssted. Denne myndighet bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 av 16. februar 2011 om fastsettelse av allmenne regler og prinsipper for medlemsstatenes kontroll med Kommisjonens utøvelse av sin gjennomføringsmyndighet. 2 På bakgrunn av ordlyden i artikkel 2 nr. 2 bokstav b) iii) i nevnte forordning får framgangsmåten med undersøkelseskomité anvendelse. 9) Midlertidig gjeninnføring av grensekontroll på visse indre grenser etter en særlig prosedyre på unionsnivå kan, under ekstraordinære omstendigheter og som en siste utvei, også være berettiget når hele området uten indre grensekontroll står i fare for ikke å fungere som følge av vedvarende, alvorlige mangler i forbindelse med yttergrensekontrollen, avdekket ved en grundig evalueringsprosess i samsvar med artikkel 14 og 15 i forordning (EU) nr. 1053/2013, når disse omstendigheter vil utgjøre en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet i dette området eller i deler av det. En slik særlig prosedyre for midlertidig gjeninnføring av kontroll på visse indre grenser vil også kunne utløses, på de samme vilkår, når den evaluerte medlemsstaten har grovt forsømt sine forpliktelser. Med hensyn til det politisk sensitive i slike tiltak som rører ved nasjonal utøvende og håndhevende myndighet vedrørende indre grensekontroll, bør Rådet gis myndighet til å vedta rekommandasjoner etter denne særlige prosedyren på unionsnivå, etter forslag fra Kommisjonen. 10) Før det vedtas rekommandasjoner om midlertidig gjeninnføring av kontroll på visse indre grenser, bør muligheten for å benytte tiltak for å løse den underliggende situasjonen undersøkes grundig og i god tid, herunder bistand fra Unionens organer, kontorer eller byråer, for eksempel Det europeiske byrå for forvaltning av det operative samarbeidet ved de ytre grensene ("Frontex"), opprettet ved rådsforordning (EF) nr. 2007/2004 3, eller Det europeiske politibyrå ("Europol"), opprettet ved rådsbeslutning 2009/371/JIS 4, og tekniske eller finansielle støttetiltak nasjonalt 1 Se side 27 i denne EUT. 2 EUT L 55 av , s Rådsforordning (EF) nr. 2007/2004 av 26. oktober 2004 om opprettelse av et europeisk byrå for forvaltning av det operative samarbeidet ved de ytre grensene til medlemsstatene i Den europeiske union (EUT L 349 av , s. 1). 4 Rådsbeslutning 2009/371/JIS av 6. april 2009 om opprettelse av Det europeiske politibyrå (Europol) (EUT L 121 av , s. 37).

3 og/eller i Unionen. Når en alvorlig mangel påvises, kan Kommisjonen gjennom finansielle støttetiltak hjelpe den berørte medlemsstat. Dessuten bør enhver rekommandasjon fra Kommisjonen og Rådet være basert på underbygde opplysninger. 11) Kommisjonen bør ha mulighet til å vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar anvendelse, i behørig begrunnede tilfeller som gjelder nødvendig forlengelse av kontrollen på de indre grensene, når det av tidsgrunner er tvingende nødvendig. 12) De evalueringsrapporter og rekommandasjoner som er nevnt i artikkel 14 og 15 i forordning (EU) nr. 1053/2013 bør ligge til grunn for å utløse de særlige tiltakene ved alvorlige mangler i forbindelse med yttergrensekontrollen, og av den særlige prosedyren når ekstraordinære omstendigheter gjør at hele området uten indre grensekontroll står i fare for ikke å fungere, som omhandlet i denne forordning. Medlemsstatene og Kommisjonen foretar i fellesskap jevnlige, objektive og upartiske evalueringer for å kontrollere at denne forordning anvendes slik den skal, og Kommisjonen samordner evalueringene i nært samarbeid med medlemsstatene. Evalueringsmekanismen består av følgende elementer: flerårige og ettårige evalueringsprogrammer, anmeldte og uanmeldte besøk på stedet av et lite team bestående av representanter for Kommisjonen og eksperter utpekt av medlemsstatene, rapporter om utfallet av de evalueringer som er vedtatt av Kommisjonen, og rekommandasjoner om korrigerende tiltak vedtatt av Rådet etter forslag fra Kommisjonen, hensiktsmessig oppfølging, overvåking og rapportering. 13) Ettersom målet for denne forordning, som er å fastsette felles regler om midlertidig gjeninnføring av indre grensekontroll under ekstraordinære omstendigheter, bare kan nås på unionsplan, kan Unionen vedta tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i TEU. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, fastsatt i nevnte artikkel, går denne forordning ikke ut over det som er nødvendig for å nå dette målet. 14) I samsvar med artikkel 1 og 2 i protokoll nr. 22 om Danmarks stilling, som følger som vedlegg til TEU og til TEUV, deltar Danmark ikke i vedtakelsen av denne forordning, og den er derfor ikke bindende for Danmark og får ikke anvendelse der. Ettersom denne forordning bygger på gjeldende Schengen-rett, skal Danmark, i samsvar med artikkel 4 i nevnte protokoll, innen seks måneder etter at Rådet har truffet beslutning om denne forordning, beslutte om landet skal gjennomføre den i sin nasjonale lovgivning. 15) Denne forordning utgjør en videreutvikling av bestemmelser i gjeldende Schengen-rett der Det forente kongerike ikke deltar, i samsvar med rådsbeslutning 2000/365/EF av 29. mai 2000 om anmodningen fra Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland om å delta i visse bestemmelser i Schengen-retten 1. Det forente kongerike deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning, og den er ikke bindende for Det forente kongerike og får ikke anvendelse der. 16) Denne forordning utgjør en videreutvikling av bestemmelser i gjeldende Schengen-rett der Irland ikke deltar, i samsvar med rådsbeslutning 2000/192/EF av 28. februar 2002 om anmodningen fra Irland om å delta i visse bestemmelser i Schengen-retten 2. Irland deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning, og den er ikke bindende for Irland og får ikke anvendelse der. 17) Hva angår Island og Norge utgjør denne beslutning en videreutvikling av bestemmelser i gjeldende Schengen-rett i henhold til avtalen som Rådet for Den europeiske union, Republikken Island og Kongeriket Norge har inngått om de sistnevnte statenes deltakelse som assosiert i gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-retten 3, som hører under det område som er omhandlet i artikkel 1 punkt A i rådsbeslutning 1999/437/EF 4 om visse gjennomføringsbestemmelser til avtalen. 1 EFT L 131 av , s EFT L 64 av , s EFT L 176 av , s EFT L 176 av , s. 31.

4 18) Hva angår Sveits utgjør denne forordning en videreutvikling av bestemmelsene i gjeldende Schengen-rett, i samsvar med avtalen som ble inngått mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om sistnevnte stats deltakelse som assosiert i gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-retten 1, som hører under det område som er omhandlet i artikkel 1 punkt A i beslutning 1999/437/EF sammenholdt med artikkel 3 i rådsbeslutning 2008/146/EF 2. 19) Hva angår Liechtenstein utgjør denne forordning en videreutvikling av bestemmelsene i gjeldende Schengen-rett, i samsvar med den protokoll som ble undertegnet mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap, Det sveitsiske edsforbund og Fyrstedømmet Liechtenstein om Fyrstedømmet Liechtensteins tiltredelse til avtalen som ble inngått mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om sistnevnte stats deltakelse som assosiert i gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-retten 3, som hører under det område som er omhandlet i artikkel 1 punkt A i beslutning 1999/437/EF sammenholdt med artikkel 3 i rådsbeslutning 2011/350/EU 4. 20) Hva angår Kypros er denne forordning en rettsakt som bygger på gjeldende Schengen-rett eller er knyttet til den på annen måte i henhold til artikkel 3 nr. 2 i tiltredelsesakten fra ) Hva angår Bulgaria og Romania er denne forordning en rettsakt som bygger på gjeldende Schengen-rett eller er knyttet til den på annen måte i henhold til artikkel 4 nr. 2 i tiltredelsesakten fra ) Hva angår Kroatia er denne forordning en rettsakt som bygger på gjeldende Schengen-rett eller er knyttet til den på annen måte i henhold til artikkel 4 nr. 2 i tiltredelsesakten fra ) Denne forordning respekterer de grunnleggende rettigheter og overholder de prinsipper som er nedfelt i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, herunder retten til å ferdes fritt, og til opphold. Denne forordning skal gjennomføres i samsvar med disse rettigheter og prinsipper. 24) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 562/2006 av 15. mars 2006 om innføring av fellesskapsregler som regulerer bevegelsen av personer over grenser (Schengen grenseregler) 5 bør derfor endres i samsvar med dette VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 I forordning (EF) nr. 562/2006 gjøres følgende endringer: 1) I avdeling II skal nytt kapittel IV a lyde: "KAPITTEL IVa Særlige tiltak ved alvorlige mangler i forbindelse med kontroll på de ytre grenser 1 EUT L 53 av , s EUT L 53 av , s EUT L 160 av , s EUT L 160 av , s EUT L 105 av , s. 1.

5 Artikkel 19a Tiltak på de ytre grenser og støtte fra Byrået 1. Når alvorlige mangler i gjennomføringen av kontroll på de ytre grenser avdekkes i en evalueringsrapport utarbeidet i henhold til artikkel 4 i rådsforordning (EU) nr. 1053/2013 av 7. oktober 2013 om innføring av en evaluerings- og overvåkingsmekanisme til å kontrollere anvendelsen av Schengen-retten*, og med sikte på å sikre at de rekommandasjoner som er omhandlet i artikkel 15 i nevnte forordning blir fulgt, kan Kommisjonen ved en gjennomføringsrettsakt anbefale at den evaluerte medlemsstaten treffer visse særlige tiltak, som kan omfatte ett eller begge følgende tiltak: a) å iverksette utplassering av europeiske grensekontrollørteam i samsvar med forordning (EF) nr. 2007/2004, b) forelegge sine strategiske planer for Byrået, basert på en risikovurdering, herunder opplysninger om utplassering av personell og utstyr, slik at Byrået kan avgi en uttalelse. Gjennomføringsrettsakten skal vedtas i samsvar med framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 33a nr Kommisjonen skal jevnlig underrette den komité som er nedsatt i henhold til artikkel 33a nr. 1 om framdriften i gjennomføringen av tiltakene nevnt i nr. 1 i denne artikkel, og om hvordan de innvirker på manglene som er avdekket. Den skal også underrette Europaparlamentet og Rådet. 3. Når en evalueringsrapport som nevnt i nr. 1 har konkludert med at den evaluerte medlemsstaten grovt forsømmer sine forpliktelser og derfor skal rapportere om gjennomføringen av den relevante handlingsplanen innen tre måneder i samsvar med artikkel 16 nr. 4 i forordning (EU) nr. 1053/2013, og når Kommisjonen etter disse tre måneder finner at situasjonen vedvarer, kan den utløse anvendelse av prosedyren omhandlet i artikkel 26 i denne forordning når samtlige vilkår for å kunne gjøre dette er oppfylt. * EUT L 295 av , s. 27." 2) Artikkel skal lyde: "Artikkel 23 Generell ramme for midlertidig gjeninnføring av grensekontroll på de indre grenser 1. Når det i området uten indre grensekontroll foreligger en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet i en medlemsstat, kan denne medlemsstat unntaksvis gjeninnføre grensekontroll på alle eller på bestemte deler av sine indre grenser for et begrenset tidsrom av inntil 30 dager, eller så lenge den alvorlige trusselen forventes å vare dersom dette er mer enn 30 dager. Den midlertidige gjeninnføringen av grensekontrollen på de indre grenser skal ikke være mer omfattende eller vare lenger enn det som er strengt nødvendig for å møte den alvorlige trusselen. 2. Grensekontroll på de indre grenser skal bare gjeninnføres som en siste utvei og i samsvar med artikkel 24, 25 og 26. Det skal tas hensyn til de kriterier som er omhandlet i henholdsvis artikkel 23a og 26a i alle tilfeller der det overveies å treffe en beslutning om å gjeninnføre grensekontroll på de indre grenser i henhold til henholdsvis artikkel 24, 25 og Dersom den alvorlige trusselen mot offentlig orden eller indre sikkerhet i den berørte medlemsstat varer lenger enn nevnt i nr. 1 i denne artikkel, kan medlemsstaten forlenge grensekontrollen på sine indre grenser, med høyde for de kriterier som er nevnt i artikkel 23a og i samsvar med artikkel 24, av de samme grunner som dem som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel og,

6 idet det tas hensyn til eventuelle nye elementer, for tidsrom på inntil 30 dager, som kan forlenges. 4. Gjeninnføringen av grensekontroll på de indre grenser skal ikke overstige seks måneder totalt, medregnet forlengelser i henhold til nr. 3 i denne artikkel. Når det foreligger ekstraordinære omstendigheter som nevnt i artikkel 26, kan perioden forlenges til høyst to år totalt, i samsvar med nr. 1 i nevnte artikkel. Artikkel 23a Kriterier for midlertidig gjeninnføring av grensekontroll på de indre grenser Når en medlemsstat som en siste utvei treffer beslutning om midlertidig gjeninnføring av grensekontroll på en eller flere av sine indre grenser, eller på deler av dem, eller beslutter å forlenge en slik gjeninnføring, i samsvar med artikkel 23 eller artikkel 25 nr. 1, skal den vurdere i hvilken utstrekning et slikt tiltak vil kunne gi en tilfredsstillende reduksjon av trusselen mot offentlig orden eller indre sikkerhet, og om tiltaket står i forhold til trusselen. Når medlemsstaten gjør en slik vurdering, skal den særlig ta hensyn til følgende: a) hvordan eventuelle trusler sannsynligvis vil innvirke på den offentlige orden eller indre sikkerhet, herunder etter terrorhendelser eller terrortrusler, samt trusler knyttet til organisert kriminalitet, b) hvordan et slikt tiltak sannsynligvis vil innvirke på retten til å ferdes fritt i området uten indre grensekontroll. Artikkel 24 Prosedyre for midlertidig gjeninnføring av grensekontroll på de indre grenser etter artikkel 23 nr Når en medlemsstat planlegger å gjeninnføre grensekontroll på de indre grenser i henhold til artikkel 23 nr. 1, skal den underrette de øvrige medlemsstater og Kommisjonen om dette senest fire uker før planlagt gjeninnføring, eller innen et kortere tidsrom når omstendighetene som gjør det nødvendig å gjeninnføre grensekontroll på de indre grenser blir kjent mindre enn fire uker før den planlagte gjeninnføringen. For dette formål skal medlemsstaten opplyse om følgende: a) grunnene til den foreslåtte gjeninnføringen, herunder alle relevante opplysninger om hendelsene som utgjør en alvorlig trussel for dens offentlige orden eller indre sikkerhet, b) omfanget av den foreslåtte gjeninnføringen, og ved hvilken del eller hvilke deler av de indre grenser det skal gjeninnføres grensekontroll, c) navnene på de godkjente overgangsstedene, d) datoen for og varigheten av den planlagte gjeninnføringen, e) eventuelt de tiltak som skal treffes av de øvrige medlemsstatene. En underretning i henhold til nr. 1 kan også sendes inn av to eller flere medlemsstater i fellesskap. Om nødvendig kan Kommisjonen be om ytterligere opplysninger fra den eller de berørte medlemsstater. 2. Opplysningene nevnt i nr. 1 skal forelegges Europaparlamentet og Rådet samtidig som de meddeles de øvrige medlemsstater og Kommisjonen i henhold til nevnte ledd. 3. Medlemsstater som gir en underretning i henhold til nr. 1 kan, om nødvendig og i samsvar med nasjonal rett, beslutte å gradere deler av opplysningene.

7 Slik gradering skal ikke være til hinder for at Kommisjonen stiller opplysningene til rådighet for Europaparlamentet. Oversendelse og håndtering av opplysninger og dokumenter oversendt Europaparlamentet i henhold til denne artikkel skal være i samsvar med de regler om videresending og håndtering av graderte opplysninger som gjelder mellom Europaparlamentet og Kommisjonen. 4. Etter at en medlemsstat har gitt en underretning i henhold til nr. 1 i denne artikkel, og med henblikk på konsultasjoner som omhandlet i nr. 5 i denne artikkel, kan Kommisjonen eller enhver annen medlemsstat, med forbehold for artikkel 72 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte, avgi en uttalelse. Dersom Kommisjonen på grunnlag av opplysningene i underretningen eller andre opplysninger den har mottatt nærer tvil om hvorvidt den planlagte gjeninnføringen av grensekontroll på de indre grenser er nødvendig eller forholdsmessig, eller dersom den anser at konsultasjoner om visse sider ved underretningen vil være hensiktsmessig, skal den avgi en uttalelse om dette. 5. Opplysningene nevnt i nr. 1, samt enhver uttalelse fra Kommisjonen eller en medlemsstat i henhold til nr. 4, skal være gjenstand for konsultasjoner, herunder felles møter når det er hensiktsmessig, mellom den medlemsstat som planlegger å gjeninnføre grensekontroll på de indre grenser, de øvrige medlemsstater, særlig de som blir direkte berørt av disse tiltakene, og Kommisjonen, med henblikk på å organisere, når det er hensiktsmessig, et gjensidig samarbeid mellom medlemsstatene, og undersøke om tiltakene står i forhold til hendelsene som ligger til grunn for gjeninnføringen av grensekontroll og trusselen mot offentlig orden eller indre sikkerhet. 6. Konsultasjonen nevnt i nr. 5 skal finne sted minst ti dager før den planlagte datoen for gjeninnføring av grensekontroll. Artikkel 25 Særlig prosedyre i tilfeller som krever øyeblikkelig handling 1. Når en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet i en medlemsstat krever øyeblikkelig handling, kan vedkommende medlemsstat unntaksvis gjeninnføre grensekontrollen på de indre grenser straks, for et begrenset tidsrom av høyst ti dager. 2. Når en medlemsstat gjeninnfører grensekontroll på de indre grenser, skal den samtidig underrette de øvrige medlemsstater og Kommisjonen om dette, og skal gi dem opplysningene nevnt i artikkel 24 nr. 1, herunder grunnene som berettiger bruk av prosedyren fastsatt i denne artikkel. Kommisjonen kan rådføre seg med de øvrige medlemsstater umiddelbart etter å ha mottatt underretningen. 3. Dersom den alvorlige trusselen mot offentlig orden eller indre sikkerhet vedvarer ut over det tidsrom som er fastsatt i nr. 1, kan medlemsstaten beslutte å forlenge grensekontrollen på de indre grenser for tidsrom av høyst 20 dager, som kan forlenges. Når den berørte medlemsstaten gjør dette, skal den ta hensyn til de kriterier som er nevnt i artikkel 23a, herunder en ajourført vurdering av om tiltaket er nødvendig og forholdsmessig, samt eventuelle nye elementer. Ved en slik forlengelse skal bestemmelsene i artikkel 24 nr. 4 og 5 få tilsvarende anvendelse, og konsultasjonen skal finne sted straks etter at beslutningen om forlengelse er meddelt Kommisjonen og medlemsstatene. 4. Med forbehold for artikkel 23 nr. 4 skal gjeninnføringen av grensekontroll på de indre grenser ikke overstige to måneder totalt, medregnet det opprinnelige tidsrommet i henhold til nr. 1 og forlengelser i henhold til nr Kommisjonen skal umiddelbart underrette Europaparlamentet om meddelelser i henhold til denne artikkel.

8 Artikkel 26 Særlig prosedyre når ekstraordinære omstendigheter gjør at området uten indre grensekontroll står i fare for ikke å fungere 1. Under ekstraordinære omstendigheter der hele området uten indre grensekontroll står i fare for ikke å fungere som følge av vedvarende, alvorlige mangler i forbindelse med yttergrensekontrollen som nevnt i artikkel 19a, og i den grad disse omstendigheter utgjør en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet i området uten indre grensekontroll eller i deler av det, kan grensekontroll på de indre grenser gjeninnføres i samsvar med nr. 2 i denne artikkel for et tidsrom av inntil seks måneder. Dette tidsrommet kan forlenges, men bare tre ganger, med et ytterligere tidsrom av inntil seks måneder, dersom de ekstraordinære omstendighetene vedvarer. 2. Rådet kan, som en siste utvei og som et tiltak for å verne om felles interesser i området uten indre grensekontroll, når ingen andre tiltak, og særlig dem som er nevnt i artikkel 19a nr. 1, reduserer den alvorlige trusselen som er avdekket, anbefale at en eller flere medlemsstater beslutter å gjeninnføre grensekontroll på alle eller på bestemte deler av sine indre grenser. Rådets rekommandasjon skal være basert på et forslag fra Kommisjonen. Medlemsstatene kan be Kommisjonen legge et slikt forslag fram for Rådet med sikte på en rekommandasjon. I sin rekommandasjon skal Rådet som et minimum gi de opplysninger som er nevnt i artikkel 24 nr. 1 bokstav a) e). Rådet kan anbefale en forlengelse i samsvar med de vilkår og prosedyrer som er fastsatt i denne artikkel. Før en medlemsstat gjeninnfører grensekontroll på alle eller på bestemte deler av sine indre grenser i henhold til dette ledd, skal den underrette de øvrige medlemsstater, Europaparlamentet og Kommisjonen om dette. 3. Dersom en medlemsstat ikke gjennomfører den rekommandasjon som er nevnt i nr. 2, skal den umiddelbart underrette Kommisjonen skriftlig om grunnene til dette. I et slikt tilfelle skal Kommisjonen legge en rapport fram for Europaparlamentet og Rådet med en vurdering av den berørte medlemsstatens begrunnelse og av hvilke følger dette vil få for vernet av felles interesser i området uten indre grensekontroll. 4. Ved behørig begrunnet hastesaksbehandling, i situasjoner der de omstendigheter som gjør det nødvendig å forlenge grensekontrollen på de indre grenser i samsvar med nr. 2 blir kjent mindre enn ti dager før den foregående gjeninnføringsperioden er over, kan Kommisjonen vedta eventuelle nødvendige rekommandasjoner i form av gjennomføringsrettsakter som får umiddelbar anvendelse, i samsvar med prosedyren nevnt i artikkel 33a nr. 3. Innen 14 dager etter at slike rekommandasjoner er vedtatt, skal Kommisjonen legge et forslag til rekommandasjon fram for Rådet i samsvar med nr Denne artikkel berører ikke tiltak som kan vedtas av medlemsstatene når det foreligger en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet i henhold til artikkel 23, 24 og 25. Artikkel 26a Kriterier for midlertidig gjeninnføring av grensekontroll på de indre grenser når ekstraordinære omstendigheter gjør at hele området uten indre grensekontroll står i fare for ikke å fungere 1. Når Rådet, som en siste utvei i samsvar med artikkel 26 nr. 2, anbefaler midlertidig gjeninnføring av grensekontroll på en eller flere indre grenser eller på deler av dem, skal det vurdere i hvilken utstrekning et slikt tiltak vil kunne gi en tilfredsstillende reduksjon av trusselen mot offentlig orden og indre sikkerhet i området uten indre grensekontroll, samt vurdere om tiltaket står i forhold til den aktuelle trusselen. Vurderingen skal baseres på detaljerte opplysninger fra den eller de berørte medlemsstater og fra Kommisjonen, og på alle andre

9 relevante opplysninger, herunder opplysninger innhentet i henhold til nr. 2 i denne artikkel. Ved en slik vurdering skal det særlig tas hensyn til følgende: a) hvorvidt det foreligger tekniske eller finansielle støttetiltak som kan benyttes eller er benyttet nasjonalt og/eller i Unionen, herunder bistand fra Unionens organer, kontorer eller byråer, som for eksempel Byrået, Det europeiske støttekontor på asylfeltet, opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 439/2010* eller Det europeiske politibyrå ("Europol"), opprettet ved rådsbeslutning 2009/371/JIS**, og i hvilken utstrekning slike tiltak vil kunne gi en tilfredsstillende reduksjon av trusselen mot offentlig orden eller indre sikkerhet i området uten indre grensekontroll, b) den aktuelle og sannsynligvis framtidige innvirkningen av alvorlige mangler i forbindelse med yttergrensekontrollen, avdekket i forbindelse med evalueringer som er gjennomført i henhold til forordning (EU) nr. 1053/2013, og i hvilken utstrekning slike alvorlige mangler utgjør en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet i området uten indre grensekontroll, c) hvordan gjeninnføring av grensekontroll sannsynligvis vil innvirke på retten til å ferdes fritt i området uten indre grensekontroll. 2. Kommisjonen kan, før den vedtar et forslag til rådsrekommandasjon i samsvar med artikkel 26 nr. 2: a) be medlemsstatene, Byrået, Europol eller andre organer, kontorer eller byråer i Unionen om ytterligere opplysninger, b) gjennomføre besøk på stedet, med støtte fra eksperter fra medlemsstatene og fra Byrået, Europol eller andre relevante organer, kontorer eller byråer i Unionen, med sikte på å innhente eller etterprøve opplysninger som er relevante for rekommandasjonen. Artikkel 27 Informasjon til Europaparlamentet og Rådet Kommisjonen og den eller de berørte medlemsstater skal snarest mulig underrette Europaparlamentet og Rådet om alle forhold som kan utløse anvendelse av artikkel 19a og artikkel 23 26a. * EUT L 132 av , s. 11. ** EUT L 121 av , s. 37." 3) Artikkel 29 og 30 skal lyde: "Artikkel 29 Rapport om gjeninnføring av grensekontroll på de indre grenser Innen fire uker etter at grensekontrollen på de indre grenser er opphevet, skal den medlemsstat som har foretatt grensekontroll på de indre grenser, legge fram en rapport for Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om gjeninnføringen av grensekontroll på de indre grenser, der den særlig redegjør for den innledende vurderingen og hvordan kriteriene nevnt i artikkel 23a, 25 og 26a er oppfylt, hvordan kontrollene er gjennomført, det praktiske samarbeidet med nabostater, hvordan dette har innvirket på retten til å ferdes fritt, hvorvidt gjeninnføringen av grensekontroll på de indre grenser har vært effektiv, herunder en etterhåndsvurdering av om gjeninnføringen av grensekontroll har vært forholdsmessig.

10 Kommisjonen kan avgi en uttalelse om denne etterhåndsvurderingen av den midlertidige gjeninnføringen av grensekontroll på en eller flere indre grenser, eller på deler av dem. Kommisjonen skal minst hvert år gi Europaparlamentet og Rådet en rapport om hvordan området uten indre grensekontroll fungerer. Rapporten skal inneholde en liste over alle beslutninger om å gjeninnføre grensekontroll på de indre grenser som er truffet i løpet av det aktuelle året. Artikkel 30 Informasjon til allmennheten Kommisjonen og den berørte medlemsstat skal på en samordnet måte informere allmennheten om en beslutning om å gjeninnføre grensekontroll på de indre grenser, med angivelse av tiltakets start- og sluttdato, med mindre det det finnes overordnede sikkerhetsmessige grunner til ikke å gjøre det." 4) Ny artikkel 33a skal lyde: "Artikkel 33a Komité 1. Kommisjonen skal bistås av en komité. Denne komiteen skal være en komité som definert i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 av 16. februar 2011 om fastsettelse av allmenne regler og prinsipper for medlemsstatenes kontroll med Kommisjonens utøvelse av sin gjennomføringsmyndighet*. 2. Når det vises til dette ledd, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011/EF anvendelse. Om komiteen ikke avgir noen uttalelse, skal Kommisjonen ikke vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt, og artikkel 5 nr. 4 tredje ledd i forordning (EU) nr. 182/2011 får anvendelse. 3. Når det vises til dette ledd, får artikkel 8 i forordning (EU) nr. 182/2011/EF, sammenholdt med artikkel 5 i samme forordning, anvendelse. * EUT L 55 av , s. 13." 5) Ny artikkel 37a skal lyde: "Artikkel 37a Evalueringsmekanisme 1. I samsvar med traktaten om Den europeiske unions virkemåte og traktaten om Den europeiske union, og med forbehold for deres bestemmelser om prosedyrer ved overtredelser, skal den enkelte medlemsstats gjennomføring av denne forordning evalueres gjennom en evalueringsmekanisme. 2. Reglene om evalueringsmekanismen er fastsatt i forordning (EU) nr. 1053/2013. I samsvar med denne evalueringsmekanismen skal medlemsstatene og Kommisjonen i fellesskap foreta jevnlige, objektive og upartiske evalueringer for å kontrollere at denne forordning anvendes på rett måte, og Kommisjonen skal samordne evalueringene i nært samarbeid med medlemsstatene. I henhold til denne mekanismen skal hver medlemsstat evalueres minst hvert femte år av et lite team bestående av representanter for Kommisjonen og eksperter utpekt av medlemsstatene.

11 Evalueringene kan bestå av anmeldte eller uanmeldte besøk på stedet, på de ytre eller de indre grensene. I henhold til denne evalueringsmekanismen har Kommisjonen ansvar for å vedta de flerårige og ettårige evalueringsprogrammene og evalueringsrapportene. 3. Ved eventuelle mangler kan rekommandasjoner om korrigerende tiltak rettes til den berørte medlemsstat. Når det avdekkes alvorlige mangler ved gjennomføringen av yttergrensekontrollen i en evalueringsrapport som er vedtatt av Kommisjonen i samsvar med artikkel 14 i forordning (EU) nr. 1053/2013, får artikkel 19a og artikkel 26 i denne forordning anvendelse. 4. Europaparlamentet og Rådet skal holdes underrettet i alle faser av evalueringen og få oversendt alle relevante dokumenter, i samsvar med reglene om graderte dokumenter. 5. Europaparlamentet skal umiddelbart gis full informasjon om ethvert forslag om å endre eller erstatte reglene i forordning (EU) nr. 1053/2013." Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den tjuende dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i medlemsstatene i samsvar med traktatene. Utferdiget i Strasbourg, 22. oktober For Europaparlamentet For Rådet M. SCHULZ V. LESKEVICIUS President Formann

12 Erklæring fra Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen er tilfreds med vedtakelsen av forordningen om endring av Schengen grenseregler med sikte på fastsettelse av felles bestemmelser om midlertidig gjeninnføring av grensekontroll på de indre grenser under ekstraordinære omstendigheter, og av forordningen om innføring av en evaluerings- og overvåkingsmekanisme til å kontrollere anvendelsen av Schengen-retten. De mener at disse nye mekanismene på tilfredsstillende måte imøtekommer oppfordringen fra Det europeiske råd i dets konklusjoner av 24. juni 2011, om å styrke samarbeidet og den gjensidige tilliten mellom medlemsstatene i Schengen-området, og om å innføre et effektivt og pålitelig overvåkings- og evalueringssystem som gjør det mulig å håndheve felles regler og å styrke, tilpasse og utvide kriteriene som bygger på gjeldende EU-rett, samtidig som de minner om at Europas yttergrenser må forvaltes på en effektiv og konsekvent måte, på grunnlag av felles ansvar, solidaritet og praktisk samarbeid. De erklærer at denne endringen av Schengen grenseregler vil styrke koordineringen og samarbeidet på unionsnivå, på den ene side ved å fastlegge kriterier for en eventuell gjeninnføring av grensekontroll fra medlemsstatenes side, og på den annen side ved å innføre en EU-basert mekanisme til bruk i virkelig kritiske situasjoner der hele området uten indre grensekontroll står i fare for ikke å fungere. De understreker at dette nye evalueringssystemet er en EU-basert mekanisme, og at det vil omfatte alle sider ved Schengen-retten og trekke inn eksperter fra medlemsstatene, Kommisjonen og relevante EU-byråer. De går ut fra at Europaparlamentet vil bli rådspurt om ethvert framtidig forslag fra Kommisjonen om endring av dette evalueringssystemet, slik at det, så langt det er mulig, kan tas hensyn til dets uttalelse før den endelige teksten blir vedtatt.