1) Fakta-ark for utlysningen av prosjektet WER IST WO WER? WAS IST WO WAS? - IDENTITET: MENNESKE OG STED Den 36. Østlandsutstillingen arrangeres som en kooperasjon mellom norske og tyske samarbeidspartnere: Østlandsutstillingen (NO) og BBK Schleswig-Holstein (D) samt visningsrommene. Utstillingen fokuserer på identitet knyttet til mennesker og steder og vil bli vist i Oslo og Kiel. Utvelgelsen er basert på fri innsendelse til utstillingen. Hvor? I Norge vises utstillingen sentralt i kvadraturen i Galleri LNM, Tegnerforbundet og Galleri BOA. I Tyskland vises utstillingen i galleriet i Landesbibliothek Kiel. Hva? Vandreutstilling er juryert (mer info under Jury) inkludert stedsspesifikke installasjoner (inne og ute), performance program og seminar i Oslo og evt i Kiel. Hvem? Alle kunstnere som har tilknytting til Schleswig-Holstein eller Østlandet gjennom bo-/ arbeidssted eller gjennom medlemskap i en distriktsorganisasjon, kan søke om deltagelse på utstillingen. Østlandet omfatter følgende 7 fylker i denne sammenheng: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Vestfold og Østfold. Utstillingen er basert på fri innsendelse av max 3 arbeider fra hver kunstner til en internasjonal jury. Alle kunstneriske uttrykk er tillat. Når? Søknadsfrist: 1 februar 2015 Utstillingsperiode i Norge: 6 juni til 12 juli 2015 Utstillingsperiode i Tyskland: 17 januar til 18 mars 2016 Tilleggsinformasjon: Det produseres en tospråklig katalog. Østlandsutstillingen vil dele ut tre priser à kr. 15.000. Det blir utbetalt et visningsvederlag. Det arrangeres performance og andre eventer 13.-14.06. og/eller 27.-28.06. i Oslo. Jury: Fra Norge: Natalie Hope O'Donnell (kurator / kunsthistoriker NO / GB), Hans Martin Øien (kunstner, NO), Tulle Ruth Koefoed-Jespersen (kunstner, NO) og Marianne Tjønn (kunstner, NO) Fra Tyskland: Imme Feldmann (kunstner, D), Monika Rathlev (kunstner, D), Jens Martin Neumann (kunsthistoriker, D) Spørsmål kan rettes til Martina Kaufmann (kontakt@ostlandsutstillingen.no) og Monika Rathlev (monika@monikarathlev.de) Komplett utlysning under www.bbk-schleswig-holstein.de og www.ostlandsutstillingen.no. Utlysningen består av tre dokumenter: 1) Fakta-ark 2) Introduksjon av utstillingskonsept og 3) Utfyllende utstillingskonsept. 1
2) Introduksjon av utstillingskonsept WER IST WO WER? WAS IST WO WAS? - IDENTITET: MENNESKE OG STED Den 36. Østlandsutstillingen arrangeres som en kooperasjon mellom norske og tyske samarbeidspartnere. Østlandsutstillingen 2015 fokuserer på identitet knyttet til mennesker og steder og vil bli vist i Oslo og Kiel. Utstillingens tittel speiler hvordan språklige begreper er bærere av identitet. Slike begreper kan være overførbare mellom språkene, men samtidig ikke alltid mulig å oversette direkte. Den norske motsatsen til Wer ist wo wer? Was ist wo was? ville muligens vært Hvem? Hva? Hvor?, mens en direkte oversettelse ville bety noe slikt som "Hvem er hvor hvem? Hva er hvor hva?. Dette lyder kryptisk på norsk og man kan i forlengelsen av dette spekulere i hvordan språket som et grunnleggende element i vår forståelse av identitet både søker å uttrykke noe universelt og noe spesifikt knyttet til et gitt sted med en lokal identitet. Å beskrive vår egen eller et steds identitet kan være en både kompleks og kontroversiell utfordring. Når vi inviterer kunstnere til å presentere sine egne posisjoner knyttet til temaet identitet, er det for å undersøke om det visuelle språket kan gi en mer umiddelbar inngang til ulike sider av temaet enn det verbale språk. Når kunstnere beskjeftiger seg med sin egen og den stedegne identitet eller forholdet mellom de to identitetene, så åpner det seg et omfattende og mangesidig tolkningsrom. Opprinnelsen til begrepet identitet kommer fra Latin idem: av det samme. Både i filosofi, psykologi og sosiologi, brukes betegnelsen for å skille en person, et objekt eller en tilstand fra en annen person, et annet objekt eller en annen tilstand. Samtidig er identitet et dynamisk begrep. Identitet dannes ikke ut ifra absolutte, uforanderlige koordinater, men blir til på et gitt sted, til en gitt tid i forhandlinger mellom forskjellige type erfaringer som opprinnelse, språk, miljø og kultur. Hvem er hvor hvem? Hva er hvor hva? / Hvem? Hva? Hvor? Hvordan besvarer kunstnerne på Østlandet og i det nordligste fylket i Tyskland (Schleswig-Holstein) de samme spørsmålene? På tre områder kan man finne likheter mellom visningsbyene Oslo og Kiel: Historie, geografi og kunnskaps og teknologiutvikling tilknyttet universitetene. De fire utstillingslokalene BOA Galleri, Galleri LNM, Tegnerforbundet Galleri i Oslo og Galleriet i Statsbiblioteket i Kiel oppviser også noen likheter. Denne bakgrunnsinformasjonen er samlet i et omfattende basis konsept forfattet av kunsthistoriker Siv Hofsvang og supplert av daglig leder ved Østlandsutstillingen, Martina Kaufmann. Konseptet tar bl.a. utgangspunkt i refleksjoner fra kurator og kunsthistoriker Miwon Kwon om det stedsspesifikke. i Det er ikke bare mennesker som har en identitet. Vi sier ofte at steder har sin egen karakter. Det engelske begrepet "site" bygger på et mer omfattende konsept enn det norske ordet sted eller plass. Begrepet "Site-spesific" ble etablert i slutten av 60-tallet. Kunstnerne prøvde å distansere seg fra modernismens flyttbare, transportable eller utskiftbare kunst og understreket 2
viktigheten av en definert "site" for kunstverket. Kunstverk ble utformet for bestemte steder, og kunne ikke fjernes fra stedet uten å bli ødelagt. ii I tillegg til de fysiske rammene en site utgjør, ble sosiologiske og historiske kontekster iii samt kontekstuelle og institusjonelle rammer senere også inkludert i site begrepet. Kan en vandreutstilling med fokus på identitet, mennesker og steder utfordre oppfatningen av det stedsspesifikke? Eller bekrefter vi en postmoderne posisjon? Utstillingen IDENTITET: MENNESKE OG STED vil gi oss et svar på disse spørsmål. Vi inviterer alle kunstnere til å sette seg inn i det utførlige konseptet som i tillegg til fakta-arket og kortversjonen gir detaljert informasjon om identitetstematikken og supplerende litteratur referanser. Utstillingen baseres på fri innsendelse. Utlysningen består av tre dokumenter: 1) Fakta-ark 2) Introduksjon av utstillingskonsept og 3) Utfyllende utstillingskonsept. Østlandsutstillingen Martina Kaufmann BBK Schleswig-Holstein Jürgen Baum / Monika Rathlev 3
3) Utfyllende konsept WER IST WO WER? WAS IST WO WAS? - IDENTITET: MENNESKE OG STED Et samarbeid mellom Østlandsutstillingen (NO), BBK Schleswig-Holstein (D) og fire gallerier: Galleri LNM, Galleri Tegnerforbundet og Galleri BOA i Oslo samt galleriet i Landesbibliothek i Kiel. Utstillingen Wer ist wo wer? Was ist wo was? Identitet: menneske og sted blir produsert som den 36. Østlandsutstillingen. Utstillingen arrangeres som en kooperasjon mellom norske og tyske samarbeidspartnere og vil vises i de nevnte galleriene sommeren 2015 og våren 2016. Dette dokument beskriver bakgrunnen for den kunstneriske utvekslingen mellom regionene Østlandet og Schleswig-Holstein og regionale trekk som direkte kan knyttes til prosjektets temaet identitet (I). Visningsmiljø i begge land blir konkret beskrevet (II). Teksten skisserer videre utviklingen i ideen om stedssensitive og stedsspesifikke kunstverk(iii); hvordan det stedsspesifikke går fra å være uløselig knyttet til et fysisk sted, til å forholder seg til immaterielle identitetsrelaterte problemstillinger. Avslutningsvis blir begrepet identitet drøftet (IV). Konseptet for utstillingen er utviklet i samarbeid mellom Østlandsutstillingen, kunsthistoriker Siv Hofsvang, kunstnerorganisasjonen BBK Schleswig-Holstein og visningsstedene i Oslo. (I) Utgangspunkt for konseptet og bakgrunn for utstillingen Da utstillingen "Fra Munch til vår tid" ble vist i Lübeck i 2003, var det starten til samarbeid mellom Schleswig-Holstein og Østlandet på samtidskunstfeltet. Fylkeskommunene på Østlandet har i mange år hatt en politisk samarbeidsavtale med fylket Schleswig-Holstein, som i folketall er omtrent på samme størrelse som Østlandet. Siden 2005 har man gjennom organisasjonene Østlandsutstillingen (ØU) og bildende kunstnere i Schleswig- Holstein (BBK Sch-H), jevnlig produsert utstillinger som har blitt vist i begge regionene, som for eksempel landsdelsutstillingene Østlandsutstillingen i Kiel og Landesschau in Oslo/ Akershus. I tillegg har det vært et samarbeid både om mindre ( 3+3 ) og større utstillingsprosjekter (Stereo. Not Mono), og utstillingen i 2015 føyer seg inn i denne tradisjonen. Konseptets grunnpremiss er utstillingens fokus på identitet knyttet til mennesker og steder. Opprinnelsen til begrepet identitet kommer fra Latin idem: av det samme. Både i filosofi, psykologi og sosiologi, brukes betegnelsen for å skille en person, et objekt eller en tilstand fra en annen person, et annet objekt eller en annen 4
tilstand. Samtidig er identitet et dynamisk begrep. Identitet dannes ikke ut i fra absolutte, uforanderlige koordinater, men blir til på et gitt sted, til en gitt tid i forhandlinger mellom forskjellige type erfaringer som opprinnelse, språk, miljø og kultur. Identitet knyttes slikt ikke utelukkende til mennesker men også til steder og tidsånd. Utgående fra denne definisjonen (mer informasjon under punkt IV) kan man finne likheter på tre områder mellom visningssteder i Oslo og Kiel; dette er tre felt som henger sammen og utfyller hverandre og kan være med å forme en identitet. Kunstnerens blikk på identitetsbegrepet kan ta utgangspunkt i disse fellestrekk, for eksempel som personlige betraktninger rundt forholdet mellom kunst identitet. I hvilken grad kan man snakke om byens identitet som en påvirkningskraft på menneskene som lever og bor der? Kan identitet som immaterielt begrep danne utgangspunkt for stedsspesifikke verk? Kan også følelsen for geografi og tilhørighet som individuelt oppfattede størrelser være grunnlag for stedsspesifikke verk (mer informasjon under punkt III)? Historie, geografi og kunnskaps-/teknologiutvikling er områder som undersøkes med tanke på likhetstrekk mellom Kiel og Oslo. Begge er sjøfartsbyer, sjøfart har hatt betydning for byenes utvikling og identitet. Byene er universitetsbyer, Kiel fikk universitet i 1665, Christiania i 1811. Kunnskapsutvikling er også et interessant tema spesielt med tanke på hvordan kunstnere undersøker og utvikler materiale og teknikk. I tillegg har byene noen fellestrekk fra den politiske historien; byene har i lengre tid vært underlagt den danske krone og Kieltraktaten i 1814 ga støtet til Norges arbeid med en egen grunnlov. Det vil være interessant å se hvordan man kan anspore kunstnere til å arbeide stedssensitivt i forhold til disse områdene; hvordan historiske, geografiske og kunnskapsmessige fellestrekk mellom to byer kan være med på å danne et rammeverk for kunst som forholder seg til disse to stedene. I tillegg er det et mer konkret element i stedsforankringen, nemlig de institusjonsspesifikke elementene. Her kan man se på de kunnskapsmessige likhetstrekk, bibliotek som kunnskapsbaser og trekke paralleller til kunnskapen som ligger i kunstnernes viten om og utforskning av mediene de bruker i sin kunstproduksjon. Denne bakgrunnsteksten belyser nå noen potensielt identitetsskapende trekk fra stedene utstillingen skal vises i. (II) Utstillingsstedene: bygningsmessig og historisk innplassering Byhistorie Likhetstrekk mellom Kiel og Oslo er blant annet av geografisk karakter, begge er havnebyer. I perioder har store deler av byens inntekt kommet fra byens nærhet til havet og den transportåren det er. Nærheten til vannet har vært med på å definere og gi retning til byenes historiske utvikling. Byene er også hovedsteder, Oslo / Christiania i Norge og for østlandsområdet, Kiel for Schleswig-Holstein. I tillegg er også byene 5
kunnskapssentra, i 1665 blir Christian-Albrechts-Universität grunnlagt av hertug Christian Albrecht av Holstein-Gottorf og er dermed det nordligste universitet i tysk-romerske riket, Det Kongelige Frederiks Universitet ble grunnlagt i 1811 i Christiania. Kiel har også en viktig plass i Norges og Oslos historie, med Kieltraktaten. Denne fredstraktaten som ble fremforhandlet og underskrevet i Kiel i 1814, er avtalen som ga støtet til den norske selvstendighet og grunnlov. I fredsforhandlingene mellom Danmark, som kjempet på Napoleons side, og Sverige, som bekjempet Napoleon, ble Norge gitt som krigsbytte fra den danske kong Frederik VI til den svenske tronarving Carl Johan. Norge gikk fra å være en del av et eneveldig kongedømme til å være et eget land under den svenske kongen. Unionen med Sverige fortsatte til 1905, da det norske folk valgte sin egen konge. Oslo / Christiania / Kristiania / Oslo Oslo ble grunnlagt rundt år 1000 i den bydelen som i dag er Gamlebyen, og fungerte som administrasjonsby for østlandsområdet. Byen Christiania ble grunnlagt i 1624 av Kong Christian IV, han var en av de få Dansk-Norske kongene som investerte mye tid og interesse i det norske lydriket. Årsaken til grunnleggelsen av Christiania var bybrannen som raserte middelalderbyen Oslo tidligere samme år. Middelalderbyen Oslo besto i hovedsak av lafta tømmerhus; kongsgården, bispegården, kirker og kloster var oppført i mur eller stein. Gatene var trange og byen var ikke oppført etter noen plan, med andre ord en diametral motsetning til slik Christian IV ønsket renessansebyen Christiania skulle bli. Christiania ble planlagt og lagt ut som en renessanse by, brede gater sto vinkelrett på hverandre og dannet et rutenett av parseller byens borgere kunne bygge på. Byen ble omgitt av mur og palisader, og lå beskyttet under festningen Akershus slott. Husene bygget innenfor bymuren skulle være mur eller pusset bindingsverk og ha spisse takgavler, dette for å forhindre bybrann. Byen vokste raskt og det ble meldt om tomtemangel før 1700. Gjennom tiden for det Dansk-Norske riket fungerte Christiania som sete for Stattholderen, kongens mann i landet. Christiania vokste raskt igjen på 1800- tallet, som alle større bysentra i Europa, på grunn av industrialiseringen. En del av bygningsmassen blir erstattet eller bygget om som et resultat av en ny tid og fremskrittstro, men i Christian IVs renessanseby, som har fått tilnavnet Kvadraturen, ble noen av de gamle byggene fra byens grunnleggelse stående. Kiel Kiel ble grunnlagt av greve Adolf IV av Holstein og Schaumburg mellom 1233 og 1242. Det er hovedstaden og største byen i delstaten Schleswig-Holstein. Byen var Hansaby fra 1284 til 1518, da den ble ekskludert fra det hanseatiske selskap angivelig på grunn av piratvirksomhet. 1 I 1480 ble Christian 1 av Danmark valgt til fyrste, og denne personalunionen med Danmark varte til 1864, to år senere ble Provinsen Schleswig-Holstein innlemmet i Preussen. I 1 Geni.com: http://www.geni.com/people/adolph-iv-graf-von-schauenburg- Holstein/6000000000770078169, 2014 Geni.com 6
1814 fremforhandles Kielfreden her, Kiel regjeres av den danske kongen. Etter to kriger mellom Danmark på den ene siden og en allianse mellom Preussen og Østerrike på den andre, blir Kiel etter 1866 vekselsvis styrt av Preussen og Østerrike. På denne tiden utvikles også Kiel som transportknutepunkt og handelssted, samt at byen blir den viktigste havnebyen i det Prøyssiske kongedømmet. Skipsbygging og skipsfart, og byens posisjon som Tysklands viktigste marinebase er en av årsakene til at befolkningen øker fra 18,770 i 1864 til ca. 200,000 i 1910. I løpet av 1800- tallet blir også mye av den gamle bygningsmassen revet for å gi plass til moderne bygninger og funksjoner. Under den andre verdenskrig ble omtrent 80 % av byens bygningsmasse ødelagt av bombing, mye av dagens bygninger er med andre ord yngre enn 70 år. Byen hadde utviklet seg til å bli en industri og sjøfartsby, og dette kommer tydelig frem i byplanen ved en vektlegging av transport og ferdselsårer. Visningsrom Galleri BOA, billedkunstnernes eget galleri i Oslo og Akershus, er lokalisert i Rådmannsgården, Rådhusgata 19, dette er det eldste bygget fra Christiania ble grunnlagt, 1624. Bygget ble oppført av rådmann Laurits Hansen, og bygningen ligger ved siden av Christiania torg, byens første torg. Ved byens torg lå også byens første kirke og rådhuset lå rett over Rådhusgaten fra Rådmannsgården, dette var et flott strøk. Etter Laurits Hansen og hans kone Marthe Hansdatter døde 1665 kom en turbulent periode i gårdens historie. Rundt 1700 tilfalt gården staten og hadde deretter forskjellige leiere og eiere. I løpet av 1800tallet ble den brukt av Universitetsbiblioteket, Deichmanske bibliotek og også som militært sykehus. I 1879 kjøpte Christiania kommune gården. I Rådhusgaten 19 er det noen utfordringer i forhold til å vise kunst, ettersom bygget har strenge vernebestemmelser og opprinnelig var det bygget som bolig. Måten man har løst dette på er ved å sette opp lettvegger foran originalveggene. Dermed får man en tydeliggjøring av "kunstigheten" av den hvite kuben som visningsarena for kunst. BOA har i tillegg arbeidet med et bibliotekprosjekt som også henter opp bygningens historie. Dette er interessant i forhold til at mange samtidskunstnere arbeider med historien som materiale i sin kunst, historien som kunnskapskilde til kunsten. Christiania torg var byens første torg og byens første kirke lå inntil denne plassen. Uvanlig nok ble torget ikke lagt til midten av byen, som ville vært krysset Kongensgate /Tollbodgaten, men det ble lagt på et av de høyeste punktene i Christiania. Plassen var åstedet for handel i byen og dermed et knutepunkt med omlandet og utlandet. I bybrannen i 1686 brant byens første kirke ned. Da Stortorget ble anlagt etter 1730 forsvant betydningen av det opprinnelige torget. En økning i befolkningen på 1600 tallet førte til byens utvidelse og etablering av Kristiania Torg. Industrialiseringen på 1800 tallet førte til enda større befolkningsvekst. I kvadraturen medførte dette endringer i bygningsmassen enten ved ombygging eller rivning, som tilfellet er med både Kongensgate 2 og Rådhusgaten 17. 7
Bygningen i Kongensgt 2, hvor galleri LNM holder til, er fra 1894, og oppført etter tegninger av arkitekt Henrik Nissen. Gården ble oppført med leiligheter og kontorlokaler i første etasje. Byggherren Henrik Christensen bodde selv i bygget som ble oppført som pakk- og våningshus. Det er et av de tidlige husene som er bygget med elektrisk personheis. Fasaden mot bankplassen var veldig forseggjort, noe som tyder på at det var på den tiden en prominent plass. Bankplassen var ikke mulig før 1830 tallet, da deler av festningens forsvarsverk ble revet. Christiania Theater lå blant annet ved plassen, og fungerte som hoved-teater frem til Nationaltheatret ble innviet i 1899. Byens første filial av Norges bank fortsatt gjør. Norges bank filialen, oppført 1830, og Christiania Theater ble begge tegnet av arkitekt Christian H Grosch. Bankplassen er omkranset opp gjennom tidene med de tre Norges bank byggene som har vært og er i Oslo. Landsforeningen Norske Malere er et mediespesifikt visningssted, institusjonen har blant annet som oppgave å vise maleriets utvikling og malernes forskning på egen teknikk. Ettersom dette bygget heller ikke er i utgangspunktet bygget for dagens bruk, merker man til en viss grad den samme balansegangen mellom arkitekturens tydelige fremtreden som en historisk skikkelse og et offentlig gallerirom i en whitecube tradisjon. Tegnerforbundet befinner seg i Rådhusgaten 17. Denne bygningen ble oppført på slutten av 1930 tallet, det ble lagt inn en rivesak i 1938, hvor det blant annet er nevnt at 1600tallsbygget som sto her tidligere måtte røkes ut med svovel. Bygget ble tegnet av arkitekt Ulf Haslev (MNAL), og planlagt som butikk og kontorlokaler. Under den andre verdenskrig var store deler av bygget tatt i bruk av flere av Nasjonal Samlings organer. Det har siden vært forskjellige butikker og annen næringsvirksomhet. Tegnerforbundet flyttet inn i 1991. Tegnerforbundet er også et mediespesifikt visningssted, og institusjonen har gjennom flere år undersøkt hva tegning er og hva det kan være gjennom sitt utstillingsprogram. Disse undersøkelsene har man også kunnet fordype seg i gjennom de forskjellige Tegnebiennalene. Forbundet har også et bibliotek med bøker av først og fremst norske illustratører. Landesbibliotek i Kiel ble opprinnelig oppført som et havnelager i 1925-26 for rederiet Sartori & Berger, arkitektene var Ernst Stoffers og Hermann Müller og begge hadde tidligere arbeidet med lager- og butikklokaler i Kiel. Spedisjonsfirmaet Satori & Berger ble grunnlagt i 1862, dette vokste til et av de store spedisjonsfirmaene i Kiel. Bygningen utstillingen skal vises i, ble oppført som kontor og lagerbygg, men huser nå Schleswig-Holsteinische Landesbibliothek. Dette biblioteket er et spesialbibliotek for regionen, i tillegg har institusjonen spesialsamlinger av musikk, mynter og sjakk. Landesbibliothek i Kiel er plassert på kaia, og områdene rundt er preget av at havneområdet har vært og er et aktivt sted. Nærområdet rundt bygget er oppgradert som uteområde, men det er også begrenset av en stor vei. 8
Felleselementer for visnings- og byrommene Ingen av visningsrommene er bygget spesielt for visning av kunst noe som gjør at byens historie blir mer tilstedeværende i arkitekturen. Dette skaper også en likhet mellom byggene, og er dermed et av de sammenbringende elementene til tross for at byggene er forskjellig utformet, fra sine tider med sine opprinnelige funksjoner. Begge byene er kunnskapssentra, først og fremst gjennom universitetenes tilstedeværelse. Ved siden av akademisk forskning er forskning gjennom kunst, både formalt og innholdsmessig, representert ved utdanningsinstitusjoner og i visningssteder. Det er en annen side ved kunnskapsutviklingen. Tegnerforbundet og LNM er for eksempel mediespesifikke visningssteder; disse institusjonene spesialiserer seg med andre ord på formale kriterier, men samtidig forsker de på, utvider og undersøker kriteriene. Galleri BOA s bibliotek og Landesbibliothek er også kunnskapssentra, dog i forskjellig grad. Bibliotek BOA skal bli en liten studiesamlling for bygningens og renessansebyens særtrekk og impliserte kunstneriske problemstillinger; Landesbibliothek er en etablert institusjon med et offentlig forvaltningsansvar. Disse felleselementene er det interessant å se i lys av den teoretiske diskusjonen omkring stedsspesifikke kunstverk, som blant annet Miwon Kwon har arbeidet med. et av elementene hun diskuterer er flyttbarheten av stedsspesifikke verk, da gjennom å se på om det er nødvendig å knytte det stedspesifikke til ett fysisk sted eller om begrepet like gjerne kan forholde seg til immaterielle tilstander som for eksempel identitet eller historiske fakta. (III) Det stedsspesifikke Det stedssensitive Det stedspesifikke som begrep og problemkompleks har vært diskutert i lengre tid, og det er elementer av denne diskusjonen det kan være interessant å trekke inn her i et prosjekt som Østlandsutstillingen 2015. Dette prosjektet består av en utstilling som vises i flere institusjoner og byrom, en katalog og i tillegg et formidlingsprogram med seminar og debatter. Utviklingen mot en slik allsidighet og et sammensatt program er helt i tråd med samtidskunstens utvikling. Verkene som velges ut må dog fungere i to ulike visningsbyer. Dermed kan Østlandsutstillingen 2015 bidra med å undersøke det stedssensitive, et kan hende mer dekkende begrep for hvordan man ønsker at stedenes mange aspekter skal spille sammen med kunstverkene. I sin doktorgradsavhandling og i boken One Place After Another: Site-Specific Art and Locational Identity diskuterer Miwon Kwon den historiske utviklingen av stedsspesifikke kunstverk, hvordan og hvorfor ser vi en endring av kunstverkenes absolutte forankring til et fysisk sted til i dag å se stedsspesifikke tilknytninger til immaterielle strukturer og situasjoner. I tråd med denne utviklingen vil det være interessant å se hvordan kunstnere responderer på felleselementene som binder de fire visningsstedene sammen og om disse elementene kan være med på å skape en idebakgrunn for 9
kunstproduksjon og anknytning til for eksempel identitetsrelaterte problemstillinger. Innenfor ideen om stedssensitivitet eller stedsspesifikkhet, er det flere aspekter; formale forhold, fysiske forhold og intellektuelle forhold. Alt sammen knytter an til betrakteren og betrakterens egen identitet. Etter minimalismens undersøkelser på 60 og -70 tallet 2, begynte forskjellige kunstnere på slutten av 70-tallet å tenke på stedet kunstverket vises, ikke bare som et romlig fysisk sted men også som et kulturelt rammeverk definert av visningsinstitusjoner. I tillegg til at stedsspesifikke verk har utvidet stedstilknytningen til også å omfavne immaterielle karakteristika for stedet, som for eksempel historiske 3 og sosiokulturelle aspekter 4. I lys av denne teoretiske utviklingen kan det være interessant å se på visningsstedene for Østlandssutstillingen 2015, og invitere kunstnere til å arbeide i forhold til noen av de mange historiske, sosiokulturelle og sjangerspesifikke aspektene som kan knyttes an til stedene. (IV) Identitet Østlandsutstillingen 2015 fokuserer på identitet knyttet til mennesker og steder. Å beskrive vår egen eller et steds identitet kan være en både kompleks og kontroversiell utfordring. Når vi inviterer kunstnere til å presentere sine egne posisjoner knyttet til temaet identitet, er det for å undersøke om det visuelle språket kan gi en mer umiddelbar inngang til ulike sider av temaet enn det verbale språk. Når kunstnere beskjeftiger seg med sin egen og den stedegne identitet eller forhold mellom de to identitetene, så åpner det seg et omfattende og mangesidig tolkningsrom. Stedene og visningsrommene er blitt presentert i dette dokumentet. Tolkningen av begrepet identitet vil i første omgang skje i kunstnerens kreative prosess og deretter i publikums møte med kunstverkene. 2 Miwon Kwon, One Place After Another: Site-Specific Art and Locational Identity. London and Cambridge, Mass.: Massachusetts Institute of Technology, 2002: The work of art was created in the site and could only exist and in such circumstances - it can not be moved or changed. Site is a current location, which comprises a unique combination of physical elements: depth, length, weight, height, shape, walls, temperature. 3 Prof Johanne Staniczek, Ortsspezifische Kunst, Beispiele aus der Praxis. Im Rahmen des Projektes Ortsspezifische Kunst unter der Leitung von Prof Johanne Staniczek, Justus- Lieblib-Universität in Giessen. So vermag Ortsspezifische Kunst soziale und historische Dimensionen eines Ortes eröffnen und längst Vergessenes... neu in dem Bewusstsein des Rezipienten platzieren. S 13 4 Miwon Kwon, One Place after Another: Notes on Site Specificity, October, Vol. 80. (Spring, 1997), pp. 85-110.", the distinguishing characteristic of today's site-oriented art is the way in which both the art work's relationship to the actuality of a location (as site) and the social conditions of the institutional frame (as site) are subordinate to a discursively determined site that is delineated as a field of knowledge, intellectual exchange, or cultural debate. Furthermore, unlike previous models, this site is not defined as a precondition." 10
Opprinnelsen til begrepet identitet kommer fra Latin idem: av det samme. Både i filosofi, psykologi og sosiologi, brukes betegnelsen for å skille en person, et objekt eller en tilstand fra en annen person, et annet objekt eller en annen tilstand. Samtidig er identitet et dynamisk begrep. Identitet dannes ikke ut ifra absolutte, uforanderlige koordinater, men blir til på et gitt sted, til en gitt tid i forhandlinger mellom forskjellige type erfaringer som opprinnelse, språk, miljø og kultur. Utstillingens tittel speiler hvordan språklige begreper er bærere av identitet. Slike begreper kan være overførbare mellom språkene, men samtidig ikke alltid mulig å oversette direkte. Den norske motsatsen til Wer ist wo wer? Was ist wo was? ville muligens vært Hvem? Hva? Hvor?, mens en direkte oversettelse ville bety noe slikt som "Hvem er hvor hvem? Hva er hvor hva?. Dette lyder kryptisk på norsk og man kan i forlengelsen av dette spekulere i hvordan språket som et grunnleggende element i vår forståelse av identitet både søker å uttrykke noe universelt og noe spesifikt knyttet til et gitt sted med en lokal identitet. Hvem er hvor hvem? - Hva er hvor hva? Wer ist wo wer? Was ist wo was? Hvordan besvarer kunstnerne på Østlandet og i det nordligste fylket i Tyskland (Schleswig-Holstein) de samme spørsmålene? Noen av resultatene blir presentert på utstillingen fra 6. Juni 2015. ------------------------------------------- Dette utfyllende utstillingskonsept er utarbeidet av kunsthistoriker Siv Hofsvang og supplert av daglig leder ved Østlandsutstillingen, Martina Kaufmann. Hele utlysningen av Østlandsutstillingen 2015 består av tre dokumenter: 1) Fakta-ark 2) Introduksjon av utstillingskonsept og 3) Utfyllende utstillingskonsept. Østlandsutstillingen BBK Schleswig-Holstein Frittstående skribent Martina Kaufmann Jürgen Baum / Monika Rathlev Siv Hofsvang VEDLEGG 1. Grunnplan, oppriss og foto Galleri BOA 2. Grunnplan, oppriss og foto Galleri Tegnerforbundet 3. Grunnplan, oppriss og foto Galleri LNM 4. Forslag til videre lesing og Litteraturliste i Utlysningsdokumentene ble oversatt og tilpasset av Jürgen Baum, BBK Sch-H, og Martina Kaufmann, ØU. ii Miwon Kwon. "One Place After Another: Site-Specific Art and Locational Identity". London and Cambridge, Mass.: Massachusetts Institute of Technology, 2002- Sitat: The work of art was created in the site and could only exist and in such circumstances - it can not be moved or changed. iii Ortsspezifische Kunst, Beispiele aus der Praxis. Im Rahmen des Projektes Ortsspezifische Kunst unter der Leitung von Prof Johanne Staniczek, Justus-Lieblib-Universität in Giessen. So vermag Ortsspezifische Kunst soziale und historische Dimensionen eines Ortes eröffnen und längst Vergessenes... neu in dem Bewusstsein des Rezipienten platzieren. S 13 11