Kap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA

Like dokumenter
Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

Grunnleggende cellebiologi

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen ( ) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

BI Celle- og molekylærbiologi

GENER, genregulering, og genfamilier

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

Flervalgsoppgaver: Arvestoffet

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob )

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

ML-208, generell informasjon

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

Den komplette DNA sekvens fra en organisme.

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:

Oversikt over kap.10. Kap 10. Rekonstruksjon av Genomet. Splitt og overvinn strategien imøtekommer de fleste utfordringer

ML-208, generell informasjon

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I

Den eukaryote cellen I. Prokaryote celler

BIOS 2 Biologi

EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

UNIVERSITETET I OSLO

Membran-proteiner (Del 3.4)

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Ulike former for DNA-replikasjon. DNA er selv templat for replikasjon. Meselson og Stahls eksperiment (1958) I løpet av cellens

Naturfag for ungdomstrinnet

2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori dsrna-duplekset har en lengde fra 8 basepar (bp) ti 30 bp.

Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener?

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. Gruppeleder: Harald Barsnes

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS

Hva er bioinformatikk? Introduksjon til bioinformatikk. Summary. Menneskets genom. Prokaryoter og eukaryoter. Lars O. Baumbusch

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:

UNIVERSITETET I OSLO

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

DNA - kroppens byggestener

Examination paper for Bi2014 Molecular Biology

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

FARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer

Cellesyklus. Medisin stadium IA, 17. september 2012

BI Celle- og molekylærbiologi

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK

Genkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging

FYS3710 Molekylærbiologi

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Medisin stadium 1c Geir Slupphaug, IKM Regulering av genuttrykk

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre.

Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Figurer kapittel 6: DNA er arvestoffet Figur s. 152

Vcu. ( K"nto ev-e<ne* - fil, H-oS) UNIVERSITETET I OSLO. Det matemati sk-n aturviten skapelige fakultet. Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV)

Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Bare et fåtall av genene uttrykkes i hver celle

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

DNA replikasjon. Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler. Dannelse av primere og Okazaki-fragment

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater. Audun F. Buene

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle- og molekylærbiologi

UNIVERSITETET I AGDER

Plan. Pensum i bioinformatikk. Hva er bioinformatikk?

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna

SPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning

Protein Sorting- Kap. 17

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer. ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens

~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Den genetiske revolusjon til nytte for meg?

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry)

Transkript:

Kap 12. Det eukaryote kromosom En organelle for pakking og styring av DNA

Oversikt over kapittel 12 Komponentene i et kromosom: DNA, histoner, og nonhiston proteiner Ett langt DNA molekyl og mange typer proteiner Kromosomstruktur Hvordan variabel DNA-protein samvirkning skaper reversible nivåer av kompakthet Spesialiserte elementer som sikrer nøyaktig duplisering og segregering av kromosomer Telomerer, sentrum for replikasjon, og sentromerer Hvordan kromosomal pakking påvirker genaktivitet Dekondensering går forut for genuttrykning Ekstrem kondensering demper genuttrykning

Hvert kromosom pakker et langt DNA molekyl Kjemisk og fysisk analyse Studier av strekking og rekveiling viser at lange stykker kveiles saktere enn korte stykker Pulsfelt elektroforese» Separerer store stykker av DNA antall og størrelse korresponderer med antall og størrelse som forventes hvis hvert kromosom inneholder et stykke av DNA

Protein komponenter av DNA Det er rikelig med histonproteiner i kromatin i alle eukaryote celler Histoner små proteiner med basiske positivt ladete aminosyrer som lysin and arginin Bindes til og nøytraliserer negativt ladet DNA Utgjør halvparten av all kromatin på vektbasis Fem typer: H1, H2A, H2B, H3, og H4 Kjernehistoner utgjør nukleosomet: H2A, H2B, H3, and H4 DNA og histonsynteseregulering korrelerer timingen slik at begge syntetiseres sammen Høy grad av histonlikhet blant ulike organismer

Protein komponenter i DNA Nonhiston proteiner er en heterogen gruppe Halvparten av proteinene i kromatin er nonhistoner Stor variasjon av nonhiston proteiner 200 2,000,000 i diploide genomer Stor variasjon i funksjoner» Bærebjelke ryggrad i kromosomer» DNA replikasjoner e.g., DNA polymeraser» Kromosom segregering eks., motorproteiner til kinetichorer» Transkripsjons regulering største gruppe regulerer transkripsjon under genuttrykning Opptrer i forskjellige mengder i ulike vev på grunn av variasjon i funksjon

Nukleosomet: den grunnleggende enhet for kromosompakking oppstår fra DNAs assosiasjon med histoner Fig. 12.3 a Kromatinfibre med kuler har en diameter på omkring 100 Å og strenger har en diameter på 20 Å

Nukleosomet: den grunnleggende enhet for kromosompakking oppstår fra DNAs assosiasjon med histoner Kulen er et nukleosom med omkring 160 bp av DNA surret to ganger rundt en kjerne med av 8 histoner 40 bp med DNA lenker nukleosomene sammen Fig. 12.3 b

Nukleosomet: den grunnleggende enhet for kromosompakking oppstår fra DNAs assosiasjon med histoner Røntgen diffraksjon analyse Fig. 12.3 b DNA kveiles ikke glatt Basesekvensen bestemmer den foretrukne nukleosomposisjon langs DNA Mellomrom og struktur påvirker genetisk funksjon

Nukleosomet: den grunnleggende enhet for kromosompakking oppstår fra DNAs assosiasjon med histoner Avstand mellom nukleosomene påvirker genuttrykning Områder mellom nukleosomer er tilgjengelig for samvirkning med proteiner som er involvert i uttrykning, regulering og videre fortetning Bestemmer hvordan og hvorvidt spesielle proteiner samvirker med spesielle sekvenser Pakking i nukleosomer kondenserer DNA sju ganger 2 meter med DNA forkortes til mindre enn 0.25 meter

Modeller av kraftigere pakking prøver å forklare ekstrem kompakthet av kromosomene i mitosen Dannelse av 300 Å fiber gjennom supertvinning Fig. 12.4 a

Modeller av kraftigere pakking prøver å forklare ekstrem kompakthet av kromosomene i mitosen Radial løkkestøtte modell for høyere nivåer av kompakthet Fig. 12.4 b Hver løkke inneholder 60-100 kb av DNA bundet fast med nonhiston støtte proteiner

Radial løkke-støtte modell fortsatt Fig. 12.4 c

Eksperimentell støtte for radial løkke-støtte modellen Fig. 12.4 a Elektron mikroskopi -bilder viser lange DNA løkker som utgår fra støtteproteinene

Et nærmere blikk på karyotyper: fullstendig kompakterte metafase kromosomer har unike reproduserbare bånd mønstre Fig. 12.6 a Båndmønstrene er høyt reproduserbare Det er ikke kjent hva de representerer

Et nærmere blikk på karyotyper: fullstendig kompakterte metafase kromosomer har unike reproduserbare bånd mønstre Fig. 12.6 b Båndmønstre er nyttige til å lokalisere gener

Et nærmere blikk på karyotyper: fullstendig kompakterte metafase kromosomer har unike reproduserbare bånd mønstre Fig. 12.6 c Båndmønstre kan brukes til å analysere kromosomale forskjeller mellom arter Kan også brukes til å avsløre årsak til genetiske sykdommer eks., Downs syndrom 3 kopier av kromosom 21

Spesialiserte kromosomale elementer sikrer nøyaktig replikasjon og segregering av kromosomene Det er mange replikasjonsorigo Replikasjonen skjer i ca 8 timer under S fasen under aktiv deling av humane celler DNA polymerase kan sette sammen nytt DNA i en hastighet på omkring 50 nukleotides per sekund Mange replikasjonsorigo kreves for å fullføre oppgaven med å kopiere DNA i et genom I pattedyr er det 10,000 replikasjonsorigo Hver toveisreplikasjon kalles et replikon Replikasjonsorigo er spredd gjennom kromatinet, med 30 300 kb imellom dem

Telomerer bevarer helheten av lineære kromosomer Telomerer er beskyttende kapsler på eukaryote kromosomer Hindrer fusjon med andre kromososmer Fig. 12.8

Fig. 12.9 DNA polymerase kan ikke replikere 5 ende på en DNA tråd

Binding av telomerase til TTAGGG og addisjon av RNA utvider endene Fig. 12.10

Segregation av kondenserte kromosomer avhenger av sentromeren Sentromerer vises som forsnevringer på kromosomene Holdes innen blokker av repeterte, ikkekodende sekvenser kalt satellitt DNA Satellit DNA består av korte sekvenser på 5-300 baser i lengde Sentromerer har to funksjoner Holde søsterkromatider sammen Kinetochor struktur dannet av DNA og protein som hjelpekraft til kromosombevegelse

Sentromer struktur og funksjon Fig. 12.11 a

Hvordan kromosomal pakking påvirker genaktivitet Dekompaktering går forut for genuttrykning Grenselinje elementer avgrenser områder for dekompaktering Nukleosomer i det dekompakterte området avtvinnes for å muliggjøre transkripsjonstart» Transkripsjons faktorer (nonhiston proteiner) avtvinner nukleosomer og fjerner histoner ved 5 ende av gener» Avtvunnede deler er åpne for samvirkning med RNA polymerase som kan gjenkjenne promotor og starte gen uttrykning

Ekstrem kondensering demper uttrykning Heterokromatin Mørkfargede områder på kromosomet Sterkt kompakte selv under interfase Vanligvis funnet i områder nær sentromeren Konstitutivt heterokromatin forblir kondensert det meste av tiden I alle celler (eks., Y kromosomer i fluer og mennesker) Eukromatin Lysfargede områder på kromosene Inneholder mest gener

Heterokromatin mot eukromatin Heterokromatin er mørkfarget Eukromatin er lysfarget C-båndsteknikker farger konstitutivt heterokromaotin nær sentromeren Fig. 12.13

Posisjons effekt i Drosophila: flytting av et gen nær heterokromatin hindrer dets uttrykning Fig. 12.14 a Fakultativt heterokromatin Flytting av et gen nær heterokrmatin demper dets aktivitet i noen celler og ikke i andre

Barr legemer: eksempel på heterokromatin som senker genaktivitet Barr legemer inaktivering av ett X kromosom for å kontrollere dosekompensering i hunn pattedyr Ett X kromosom vises i interfase som en mørkfarget heterokromatin masse