2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

Like dokumenter
Årsplan i naturfag for 8. klasse

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag. Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Eureka! 9

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

SEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Årsplan i naturfag 2016/2017

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

Naturfag 8. steg

Arbeid med stoffer. Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR UKE

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

Årsplan i naturfag 9.klasse

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

Årsplan i naturfag - 4. klasse

ÅRSPLAN I NATURFAG. Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Balsfjord kommune for framtida

Fag: Naturfag. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

28. august Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Grunnleggende ferdigheter

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Årsplan, 8. trinn,

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole, 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

LOKAL LÆREPLAN VJS FAG: Naturfag 8. klasse Lærer: Ari Anttila

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Cumulus Faglærer: Kaia Bøen Jæger MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING MANGFOLD I

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Sikkerhet på laboratoriet s.14- Arbeid med stoffer side 8-13

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Nova 8 elevboka og kompetansemål

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

04. september Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN HØSTEN 2016 Læreverk: Cumulus Faglærer: Janicke R. Oldervoll Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Lokal læreplan i naturfag 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

ÅRSPLAN Laudal skole

Obj104 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Årsplan i naturfag 9.klasse

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Årsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019

Transkript:

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B 8C Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale samtale for å beskrive, dele utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper eksempler til formål mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte samtale om opplevelser observasjoner til å kunne presentere diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål hypoteser, skrive planer forklaringer, sammenligne reflektere over informasjon bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer så å beskrive observasjoner erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter ere fra feltarbeid, eksperimenter teknoliske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer symboler tilpasset formål mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk variert kildebruk tilpasset formål mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing evne til å identifisere relevant informasjon vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente sammenligne informasjon fra ulike kilder vurdere relevansen. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler grafikk. Regning i naturfag er så å kunne sammenligne, vurdere argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger vurderinger bruke regning i faglig argumentasjon. Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere publisere data fra egne andres studier, forsøk feltarbeid. Det innebærer så å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier kritisk vurdere kilder velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet dømmekraft i valg bruk av digitale kilder, verktøy, medier informasjon.

Naturfag: Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn Kjennetegnene er laget for å gi læreren støtte til å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Inndelingen i kategoriene «gjengi anvende», «kommunisere argumentere» «undersøke vurdere» er ment som verktøy for å kunne gjøre dette på tvers av hovedområdene i læreplanen. Karakteren 2. Eleven Karakterene 3 4. Eleven Karakterene 5 6. Eleven Gjengir anvender - reproduserer noe fagstoff inkluderer enkle sammenhenger - refererer naturfaglige fakta fra tekster - bruker fagkunnskaper i enkelte situasjoner oppgaver - formulerer enkle sammenhenger mellom teori observasjoner fra forsøk feltarbeid - beskriver forklarer sentrale naturfaglige sammenhenger - oppsummerer naturfaglig innhold i tekster identifiserer hovedideer - bruker fagkunnskaper i kjente situasjoner oppgaver - bruker teori i delvis riktige forklaringer av resultater fra forsøk - forklarer komplekse naturfaglige sammenhenger med korrekt faglig språk - kommenterer naturfaglig innhold i tekster skiller mellom meninger fakta - bruker fagkunnskaper i nye situasjoner oppgaver - bruker teori riktig til å tolke forklare resultater fra forsøk feltarbeid Kommuniserer argumenterer - framstiller fagstoff, resultater argumenter med hverdagslige ord, feltarbeid - framstiller fagstoff, resultater argumenter med relevant bruk av faglige begreper, - framstiller faglige forklaringer, resultater argumenter strukturert presist, med støtte i relevante observasjoner, illustrasjoner begreper eksempler illustrasjoner eksempler, fakta illustrasjoner - uttrykker relevante synspunkter - utdyper faglige synspunkter gir relevant - tydeliggjør styrker svakheter i egne andres faglige gjengir andres faglige synspunkter respons på andres faglige synspunkter resonnementer - beskriver spørsmål som angår miljø - identifiserer utfordringer knyttet til - bruker fagkunnskap om bærekraft for å vurdere argumenter i Undersøker vurderer bærekraft - gjennomfører strukturerte undersøkelser med hjelp veiledning, bruker delvis bærekraft i spørsmål som berører miljø - gjennomfører strukturerte åpne undersøkelser med noe veiledning, bruker spørsmål som berører miljø - gjennomfører strukturerte åpne undersøkelser nøyaktig selvstendig, viser fortrolighet med utstyr teknikker utstyr teknikker riktig vanlig utstyr teknikker riktig - bruker kjennetegn på gode undersøkelser er til å vurdere - formulerer enkelte kjennetegn på - formulerer kjennetegn på gode undersøkelser eget arbeid forklarer viktigheten av argumentasjon i forskning undersøkelser er er, gir eksempler på bruk av - sammenholder relevant fagstoff fra ulike kilder bruker det - finner benytter fagstoff oppgir argumentasjon i forskning konstruktivt i eget arbeid, praktiserer regler for kildehenvisning enkelte kilder - finner bearbeider relevant fagstoff fra vurderer kilders kvalitet interesser ulike kilder oppgir kildeinformasjon

Uke Emne, kapittel, sidetall Kompetansemål (K06) Materiell 34 38 Arbeid med stoffer Kap. 1, side 7-27 formulere testbare hypoteser, planlegge følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner risikovurderinger 39 40 42-43 Stoffers byggesteiner modeller Kap. 6 side 89-111 formulere testbare hypoteser, planlegge vurdere egenskaper til grunnstoffer forbindelser ved bruk av periodesystemet 41 Høstferie Bare luft Kap. 7 side 119-123 formulere testbare hypoteser, planlegge vurdere egenskaper til grunnstoffer forbindelser ved bruk av periodesystemet

47 49 48 50 2-4 Tentamensuke Kap. 8 side 129-139 5-8 Celler er grunnlaget for alt liv Bakterier Planteceller planter Dyreceller planlegge gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding analyse av ukjent stoff formulere testbare hypoteser, planlegge identifisere naturfaglige argumenter, fakta påstander i tekster grafikk fra aviser, brosjyrer andre medier, vurdere innholdet kritisk følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner risikovurderinger observere gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger undersøke klassifisere rene stoffer stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet sure basiske egenskaper innhente bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger framstille resultater grafisk beskrive oppbygningen av dyre- planteceller forklare hovedtrekkene i fotosyntese celleånding

Kap. 2, 3, 4 5 side 35-83 9 Vinterferie 10- Stjerner 14 galakser 15 Påskeferie skrive forklarende argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere Universets utvikling Teknoli utforskning av universet Historien Jorda kvaliteten ved egne andres tekster revidere tekstene beskrive universet ulike teorier for hvordan det har utviklet seg undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, sammenstille presentere informasjon fra ulike kilder forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg har endret seg gjennom tidene, grunnlaget for disse teoriene Kap. 10, 11, 12 13 side 165-243 16-19 Økoli Kap. 14 side 249-261 formulere testbare hypoteser, planlegge innhente bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger framstille resultater grafisk forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak virkning forklare hvorfor argumentering, uenighet publisering er viktig i naturvitenskapen

undersøke registrere biotiske abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet forklare sammenhenger mellom faktorene 20-24 Teknoli design Kap. 9 side 147-157 utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet livsløp i forhold til bærekraftig utvikling teste beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, gjøre rede for positive negative konsekvenser Organisering arbeidsmåter: I undervisningen har vi arbeidet med å se sammenhenger, opparbeide løsninger på sammensatte problemløsningsoppgaver prøve å lage seg strategier for å lære fagstoffet best mulig. Gjennomgang av nytt fagstoff i plenum: Bruk av eksempler åpne oppgaver som løses diskuteres i klassen sammen med faglærer, oppgaveløsing på skolen hjemme ( gitt på ukeplan hver uke ) etter periodeplan. Bruk av egenvurderingsark etter hvert kapittel. Noe bruk av læringsressurser fra nettet, ulike arbeidsoppgaver emneprøver gjennom høst- vårhalvåret.. Arbeidsmåter gjennomgang av nye emner i hel klasse lab-hefte lab-test differensiert undervisning i mindre grupper trening av ferdigheter problemløsningsoppgaver samarbeidsøvelser arbeid i grupper, elevaktiviteter/forsøk

Elevvurdering Elevene orienteres om mål kriterier i starten av nytt emne på en periodeplan Elevene vurderer sin egen måloppnåelse underveis i arbeidet ved hjelp av egenvurderingsark Elevene vurderes i forhold til muntlig aktivitet i timene Elevene vurderes i forhold til måloppnåelse ved skriftlige kapittelprøver der elevene får en framovermelding Elevene vurderes ved hjelp av terminprøver