BRANNTEKNISK OVERORDNET RISIKOVURDERING STRAND BARNEHAGE

Modum kommune BRANNTEKNISK OVERORDNET RISIKOVURDERING STRAND BARNEHAGE Åmot Modum Utgave: 1 Utført av: Internkontroll: Pr. dato: Revisjon: TB 03.06.15 P.nr V129

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER... 3 1.1 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET... 3 1.2 HJEMMELSGRUNNLAG... 3 1.3 DOKUMENTASJON AV SIKKERHET OG RETTING AV AVVIK I ELDRE BYGNINGER... 4 1.4 BESKRIVELSE AV BRANNOBJEKTET, AREALER OG AKTIV/PASSIV BRANNSIKRING I DAG... 6 1.5 OBJEKTETS BRUK OG VIRKSOMHET, RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE... 6 1.6 OBJEKTETS BRANNENERGI... 6 1.7 OBJEKTETS STATUS SOM SÆRSKILT BRANNOBJEKT... 6 1.8 BRANNVESENETS BEREDSKAP... 6 1.9 MÅL FOR BRANNSIKKERHETEN - AKSEPT KRITERIER... 7 2. BRANNTEKNISK HOVEDUTFORMING... 8 2.1 BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK, VTEK 7-26... 8 2.2 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN, VTEK 7-23... 8 2.3 ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK, VTEK 7-24... 9 2.3.1 Overflater og kledninger... 9 2.3.2 Isolasjonsmaterialer... 9 2.3.3 Brannceller, dører, sjakter for lufting mv... 9 2.4 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN, VTEK 7-25... 10 2.4.1 Brannslokkeutstyr... 10 2.5 BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK, VTEK 7-26... 10 2.6 RØMNING AV PERSONER, VTEK 7-27... 10 2.6.1 Brannalarmanlegg... 10 2.6.2 Ledesystem... 11 2.6.3 Rømningsstrategi / beskrivelse... 11 2.7 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP, VTEK 7-28... 11 2.7.1 Tilgjengelighet... 11 2.7.2 Brannvann... 11 3. ORGANISATORISKE BRANNVERNTILTAK... 12 3.1 BRANNDOKUMENTASJON... 12 3.2 ELEKTRISK ANLEGG, FYRING... 12 3.3 LAGRING... 12 3.4 FYRING... 12 4. VEDLEGG... 12 4.1 FOTORAPPORT... 12 P:\V-prosjekt\V129 Strand barenhage, Åmot\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet tilstandsrapport 030615.doc 2 av 18

1. GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER 1.1 Beskrivelse av oppdraget Roar Jørgensen AS har på oppdrag for Modum kommune ved Knut Grimnes gjennomført en brannteknisk overordnet risikovurdering av Strand barnehage i Åmot med det formål å se på muligheten av å kunne benytte plan 2 mer permanent. Risikovurderingen inneholder elementer av NS3901 Risikoanalyse av brann i byggverk, men er ikke utført i henhold til Standarden i så måte. Det har som en del av denne rapporten blitt gått befaring på bygget sammen med Knut Grimnes. Feil og mangler er påpekt i forhold til tekniske krav i FoBToT (Forskrift Om Brannforebyggende Tiltak og TILSYN), samt sammenlignet med dagens minimums sikkerhetsnivå i barnehager. 1.2 Hjemmelsgrunnlag Hjemmelsgrunnlaget er følgende: Brann- og eksplosjonsvernloven FOBTOT (Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn) Fra 2-1 FOBTOT: Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at dette er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann. Kravene til brannteknisk utforming og utstyr er ivaretatt når tekniske krav gitt i eller i medhold av gjeldende plan- og bygningslov er oppfylt. Det branntekniske sikkerhetsnivået i bygninger bygget i henhold til nyere forskrifter, skal opprettholdes slik som forutsatt i tillatelse etter plan- og bygningsloven 93. Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Eldre byggverk som ikke er oppgradert, skal oppgraderes til sikkerhetsnivå som følger av TEK dersom det kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Dokumentasjonen må vise at valgte løsninger gir tilfredsstillende personsikkerhet. Se under 2-3. Oppgraderinger som medfører installering av brannalarmanlegg, sprinkleranlegg, ledesystem osv. er søknadspliktige etter plan- og bygningslovgivningen. P:\V-prosjekt\V129 Strand barenhage, Åmot\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet tilstandsrapport 030615.doc 3 av 18

Dokumentasjonens innhold Eiers dokumentasjon av objektet i henhold til lovens 8, herunder internkontrollforskriften, må ta utgangspunkt i følgende punkter, og tilpasses objektets risiko og kompleksitet: Beskrivelse av forutsetninger og begrensninger ved byggverket. Overordnet funksjon overført fra byggefasen, herunder tilgjengelighet og tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Oversikt over godkjente bygningsmessige endringer Brannfilosofi, mål og risikovurdering som er lagt til grunn ved byggverket (gjelder spesielt for bygning med virksomhet som faller inn under internkontrollforskriften) Tegning som beskriver byggverkets helhetlige branntekniske løsninger (brannteknisk oppdeling, symbolgitt markering av branntekniske installasjoner samt rømningsveier og rømningsarealer) Beskrivelse av oppbygging og funksjonalitet av alle branntekniske installasjoner Kontroll, ettersyn- og vedlikeholdsrutiner for branntekniske installasjoner, herunder kopi av avtaler med kvalifisert kontrollorgan (ref. også 2-4) Beskrivelse av organisasjon for brannobjektet, oppgaver og myndighet, herunder internfordeling av ansvar mellom eiere og virksomhet/bruker i henhold til avtale/samarbeidsordning Generell branninstruks for objektet, prosedyrer, rutiner (for varme arbeider, eksterne håndverkere, låsing av rømningsveier, utleie til 3. person m.m.) Avtale/samarbeidsordning mellom eier og virksomhet/bruker Dokumentasjonen bør oppbevares lett tilgjengelig og kunne fremvises for tilsynsmyndigheter 1.3 Dokumentasjon av sikkerhet og retting av avvik i eldre bygninger Byggeår : 1910-15 Ombygging : Ikke ombygget. Kun noe ominnredning, maling av flater, gulvbelegg, kjøkken, mv. Ved oppføring var det ingen gjeldende forskrift. Iht. veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av februar 2004, skal eldre bygninger oppført før 1985 og oppgradert etter FOBTOB av 1990, betraktes som objekter som oppfyller brannsikkerhetsnivået, såfremt bruken av byggverket er uendret. Eldre byggverk som ikke er oppgradert, skal oppgraderes til det sikkerhetsnivået som TEK angir, dersom det kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Disse forhold blir vurdert innunder de ulike kapitlene. Oppgraderingen kan skje ved bygningsmessige tiltak, ved andre risikoreduserende tiltak eller en kombinasjon av slike. Forskriften gir rom for at man kan forbedre brannsikkerheten ved tiltak som er teknisk enklere og billigere å utføre. Ved en oppgradering med nye bygningstekniske elementer skal i utgangspunktet utførelseskrav fra nye tekniske forskrifter av 1997 følges. Eksisterende bygningsdeler som fungerer bra og tilfredsstiller krav fra tidligere forskrifter kan i utgangspunktet beholdes eller oppgraderes. Forskriftskrav Eier av bygget plikter å sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann, eksplosjon eller annen ulykke. Eier og bruker plikter å holde bygningstekniske konstruksjoner, sikkerhetsinnretninger og øvrige sikringstiltak til vern mot brann, eksplosjon eller annen ulykke i forsvarlig stand og påse at disse til enhver tid virker etter sin hensikt. P:\V-prosjekt\V129 Strand barenhage, Åmot\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet tilstandsrapport 030615.doc 4 av 18

Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at rømningsveiene til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning. Alle bygninger må til enhver tid tilfredsstille gjeldende krav i brann- og eksplosjonsvernloven og forskrift om brannforebygging. Også i pbl fins krav som gjelder for alle eksisterende bygninger. Bygninger fra før 1985, bygd etter byggeforskriften av 1969 eller tidligere forskrifter, skal uten ugrunnet opphold oppgraderes til sikkerhetsnivået som framgår av gjeldende TEK så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Forskrift om brannforebygging stiller krav til hvordan brannsikkerheten skal ivaretas. Den regulerer eiers og brukers plikter til å gjennomføre tekniske og organisatoriske brannforebyggende tiltak. I forskrift om brannforebygging og internkontrollforskriften stilles det krav som medfører at eier må kartlegge, vurdere og dokumentere at et brannobjekt er bygd, utstyrt, vedlikeholdt og blir brukt i samsvar med: forutsetninger som gikk fram av regelverket da ferdigattest i byggesaken ble gitt tilleggskrav i gjeldende brann- og eksplosjonsvernlovgivning om forebygging av brann, blant annet om at eldre bygninger skal oppgraderes til dagens sikkerhetsnivå så langt det lar seg gjøre innenfor praktiske og økonomiske rammer. krav til rutinemessig kontroll, ettersyn og vedlikehold av brannsikringstiltak, installasjoner, utstyr, bygningsdeler, fyringsanlegg mv. Kravet om å sikre tilstrekkelig rømningstid, for eksempel for personer med bevegelsesvansker, vil ofte medføre behov for tiltak som vaktordninger eller installering av stasjonære slokkeanlegg. Etter brann- og eksplosjonsvernlovgivningen kan brannvesenet gi de påleggene og treffe de enkeltvedtakene som er nødvendige for å tilfredsstille kravene i eller i medhold av loven. Det skal settes en frist for når pålegget skal være utført. Bevaring av bygningens egenart Endringer i en eksisterende bygning bør utføres med omtanke, varsomhet og riktig valg av tekniske løsninger, slik at bygningens opprinnelige arkitektoniske uttrykk og konstruksjoner beholdes. Tiltak utover det som kreves for nybygg Minimumsløsningene som er gitt i veiledningen til TEK, er sjelden tilpasset eldre bebyggelse og er ikke uten videre aktuelle. Ved utbedring eller ombygging kan det derfor være nødvendig med tiltak utover det som kreves for et tilsvarende nybygg, fordi skjulte svakheter/feil i eksisterende bygningskonstruksjoner er mer sannsynlig. I tillegg kan flere mindre bygningstekniske svakheter til sammen gi dårligere brannsikkerhet enn for tilsvarende nybygg. Eksisterende tilstand må klarlegges som grunnlag for brannteknisk prosjektering ved ombygging og utbedring Følgende branntekniske svakheter er de vanligste, og de alvorligste, ut fra hensynet til personsikkerhet: manglende eller dårlig fungerende brannalarmutstyr (gjelder her) mangelfulle rømningsveier (gjelder her) bare ett trapperom (gjelder her) P:\V-prosjekt\V129 Strand barenhage, Åmot\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet tilstandsrapport 030615.doc 5 av 18

utette dører og dører med liten brannmotstand mellom brannceller (avdeling trapperom, loft-kjeller trapperom) (gjelder her) brennbare kledninger i rømningsveier, i mange tilfeller kan også selve trappa være brennbar, lagring i trapp (gjelder her) mulig brannspredning til trapperom gjennom uklassifiserte vindusglass (gjelder her) svake og utette tilslutninger rundt gjennomføringer og mot ulike bygningsdeler (gjelder her) gjennomgående kanaler/hulrom (gjelder her) 1.4 Beskrivelse av brannobjektet, arealer og aktiv/passiv brannsikring i dag SBHG er 1890 bygård oppført i uisolert bindingsverk. Arealer: det forefinnes ikke tegninger, men det antas en grunnflate på ca 150-170 m2. Kjeller : Ca yy m 2 1. etg. : Ca yy m 2 2.-3. etg. : Ca yy m 2 loft : Ca yy m 2 Totalt : Ca yyy m 2 Bygningen er utført med hovedbærekonstruksjoner av treverk på en kjeller av mur/stein. Bygget har kun noen få røykvarslere lokalt, håndslokkeutstyr i form av håndapparater og brannslanger. 1.5 Objektets bruk og virksomhet, risikoklasse og brannklasse Barnehagen har 2 avdelinger, en småbarns med 6 barn og 2 voksne, samt en storbarns med 18 barn og 3 voksne. De holder til i plan 1 primært, men har disp for å bruke plan 2 1,5-2 timer hver dag. Totalt antall personer i bygget vil være i størrelsesorden 30 personer. For et rent bygg som dette defineres kjeller og uinnredet loft i risikoklasse 2 og barnehage i risikoklasse 3. Med 2 tellende etasjer defineres et bygg som dette etter brannklasse 1. Dette er et ok referansenivå for et slikt bygg. 1.6 Objektets brannenergi Bygningen er oppført i treverk. Lokaler som her har normalt en brannenergi på mellom 200-400MJ/m 2 og faller dermed innunder øvre grense i normalintervallet på 400 MJ/m 2 omhyllingsflate. Mye treverk i bjelkelag, vegger, lagring og treverksloft bringer verdiene noe høyere enn vanlig. 1.7 Objektets status som særskilt brannobjekt Bygget i seg selv er et særskilt brannobjekt kategori a. bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. 1.8 Brannvesenets beredskap Modum brannvesen (MBV) har ikke kasernerte mannskaper på brannstasjon på Nedmarken i Vikersund. Til Åmot vil kjøretid være i størrelsesorden 10 minutter ca. Dette vil si at brannvesenet bruker betydelig lengre tid enn 10 minutter fra de blir varslet via tlf 110 eller brannalarm er mottatt på 110 sentralen og formidlet til mannskapene. P:\V-prosjekt\V129 Strand barenhage, Åmot\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet tilstandsrapport 030615.doc 6 av 18

MBV er godt utstyrt med biler og mannskaper i forhold til bygningen. MBV innehar både røykdykkere og vanntankbil, for innsats mot bygget. MBV kan stille opp sine biler fra veier/parkering utenfor. 1.9 Mål for brannsikkerheten - aksept kriterier For å ha mål for brannsikkerheten i det etterfølgende må vi definere akseptkriterier hva gjelder personsikkerhet og sikring av materielle verdier i bygget. Roar Jørgensen AS foreslår følgende akseptkriterier: Personsikkerhet: Sikring av materielle verdier: Oppnå tilfredsstillende brannsikkerhet i bygget slik at barn og ansatte føler seg trygge. Ingen personer skal omkomme. Det skal sikres hurtig varsling og trygge rømningsveier ut av bygget. Branner skal forebygges. En brann skal ikke få spre seg utenfor startbranncellen, samt inn i rømningsvei innen brannvesenet er på plass eller 30 minutter. P:\V-prosjekt\V129 Strand barenhage, Åmot\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet tilstandsrapport 030615.doc 7 av 18

2. BRANNTEKNISK HOVEDUTFORMING 2.1 Brannspredning mellom byggverk, VTEK 7-26 Tilfredsstillende. 2.2 Bæreevne og stabilitet ved brann, VTEK 7-23 Når det gjelder bæreevne settes ikke dette i så stor fokus, men allikevel er et riktig nivå i et slikt bygg å oppgradere bærende konstruksjoner til 30 minutter tilsvarende brannklasse 1 nivå. Registrerte forhold: Bygget har bærende bygningsdeler fra bjelkelag over kjeller til og med loft av eksisterende bindingsverk. Bjelkelag mot kjeller er isolert med Glava, resterende konstruksjoner er uisolert. Ingen konstruksjoner kan sies å ha brannteknisk bæreevne i noen grad utover noen minutter. Risikovurdering / betydning for personsikkerhet og/eller sikring av materielle verdier: Følgende forhold er vurdert: Oppgradering av bjelkelagene til REI30/B30 i alle etasjer anses nødvendig for å kunne ha en minste bæreevne som igjen stabiliserer branncellene. Takkonstruksjon råloft: Dette ligger utenfor det nivået for oppgradering som anses som viktigst, bjelkelag med gulv vil ta imot brennende takkonstruksjon i en tidlig fase. Viktig at loft er fritt for brennbar lagring, samt detektert, og har branncelle mot trapperom. Trapper: Trappen er utført i treverk i trinnene og reposer. Det stilles ikke krav til trapp i brannklasse. Dette fordrer at trappen er egen branncelle, samt at det ikke lagres noe i rømningstrappen, og at vegger og tak har tilfredsstillende kledninger og overflater. Bærende vegger: uisolerte vegger har mye hulrom som sprer brann veldig fort. Dette kan medføre at en brann fra kjeller eller plan 1 fort kan spre seg vertikalt til nye rom/avdelinger/trapp mv via utettheter. Det må vurderes å fylle veggene med innblåst ubrennbar mineralull. P:\V-prosjekt\V129 Strand barenhage, Åmot\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet tilstandsrapport 030615.doc 8 av 18

2.3 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk, VTEK 7-24 2.3.1 Overflater og kledninger SBHG skal etter preaksepterte krav ha overflater og kledninger etter nedenstående tabell: Bygningsdel Brannklassifisering Inne i avdelinger og kontorer mv Overflater på gulv Ikke særskilt krav. Innvendig overflate D-s2,d0 [In 2] Kledning K 210 D-s2,d0 [K2] I rømningsveg (trapp) Overflater på gulv Innvendig overflate Kledning G (D fl-s1) (klassifisert gulvbelegg, massivt treverk) In1 (B-s1,d0) (type gips, mur, betong, klassifiserte plater) K 210 B-s1,d0 [K1] Utvendig Kledning Ut2, ikke særskilte krav Registrerte forhold: Etter befaring på bygget er det generelt registrert treoverflater. Trapperom har ikke tilfredsstillende kledning/overflate. Dette kan for panelen sin del utføres til In1 med påstrykningsprodukter, men må sees i sammenheng med at veggene for øvrig ikke innehar noen brannteknisk klasse, det er her kun et panellag, og skal man isolert sett utbedre panelet forutsetter dette at veggen er tilfredsstillende isolert eller kledd med gips bak panelet. 2.3.2 Isolasjonsmaterialer Isolasjonsmaterialer skal generelt være ubrennbare. Registrerte forhold: Kun bjelkelag mot kjeller som er etterisolert. Resterende konstruksjoner uisolerte. Isolering kan være en del av oppbyggingen av brannceller, men dette kan også utføres med plateprodukter. Viser her til punktet over vedr. hulrom. 2.3.3 Brannceller, dører, sjakter for lufting mv Som følge av brannklasse 1 nivå kan krav til branncellebegrensende konstruksjoner generelt settes til EI30 uten å gi krav til ubrennbarhet. Kravet settes derfor til B30. Kravet til piper er EI60/A60. Kravet til brannceller er følgende: Trapperom Hver avdeling Piper Dekker/bjelkelag P:\V-prosjekt\V129 Strand barenhage, Åmot\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet tilstandsrapport 030615.doc 9 av 18

Kjeller Loft Bygget har ingen brannceller i dag. Det er svært svake brannskiller mellom kjeller og trapp og mellom loft og trapp, samt uklassifiserte vegger og dører fra avdelinger og kontor mot trapperom. Dører i branncellebegrensende konstruksjon: Bygget har ikke klassifiserte dører. Piper: Pipene kontrolleres for sprekker og skader. Disse repareres ved skader. Hvis piper brukes til sjakter må de pusses og tettes ut/ inn og dette har et krav på A60, luker har også krav A60. Feieluker som ikke sitter korrekt fast utbedres og det pusses godt inn ved svakheter, disse så ved befaring ok ut på loft. Sjakter / lufting: Det er luftesjakt ved siden av pipe, pipe brukes for øvrig ikke til fyring, ildsteder er fjernet. Luftesjaktene i seg selv må inspiseres for skader på lik linje med pipene, samt vurderes mht at luftesjakt innehar rister for lufting i hver etasje. Brannspredningsmulighet utredes. Kan vurderes tettet igjen. 2.4 Tilrettelegging for slokking av brann, VTEK 7-25 2.4.1 Brannslokkeutstyr Krav FOBTOT: Med manuelt slokkeutstyr menes brannslanger med tilstrekkelig lengde til å nå inn til alle rom, eller håndslokker. Registrerte forhold: Barnehagen er utstyrt med slokkeutstyr i form av brannslange og håndslokkere. Dette anses å være ok. Innspillene er at brannslanger ikke bør være montert inne i selve trappeløpet da slange gjennom dør slipper branngassene gjennom etter bruk. Kan utbedres med noen ekstra slokkeapparater. Blant annet i kjeller og på loft. 2.5 Brannspredning mellom byggverk, VTEK 7-26 Det er tilfredsstillende avstand mot naboeiendommene. 2.6 Rømning av personer, VTEK 7-27 Generelle krav: Et byggverk skal utføres slik at de mennesker som oppholder seg i eller på byggverket under brann kan rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader. Når rømningsveger skal planlegges og dimensjoneres, er det derfor ikke bare bredde og lengde mv. som har betydning for personsikkerheten. Bruken av bygningen og brukernes evne til å ta seg ut ved egen hjelp har stor betydning for sikkerheten ved rømning. 2.6.1 Brannalarmanlegg Barnehagen er i dag kun utstyrt med enkeltstående røykvarslere som dekker noen få rom. P:\V-prosjekt\V129 Strand barenhage, Åmot\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet tilstandsrapport 030615.doc 10 av 18

Det er av svært viktig betydning og anses som et fullstendig minimumskrav at bygget utstyres med et heldekkende adresserbart brannalarmanlegg. 2.6.2 Ledesystem Det er ikke et forskriftskrav til ledesystem, men i en risikovurdering anbefales det allikevel å installere ledelys i trapperom, ett lys minimum i annenhver etasje i trapp for å gi ledelys ved evakuering hvis strømbrudd. Kun sporadisk opphold i kjeller og på loft. 2.6.3 Rømningsstrategi / beskrivelse Bygget har ett trapperom sentralt i bygget. Ved bruk av kun plan 1 til barnehage og kontor i plan 2 er dette ok da avdelingene kan bruke åpningsbare vinduer og ta ut barna denne vegen (vinduer har mål 46x140 cm som er ok selv om de er 4 cm smalere enn minimumskravet). Ved bruk som barnehage i plan 2 krever dette en ekstra trapp på utsiden av bygget fra hver avdeling som skal brukes (skjermet for brann med branncellevegg). Kontor kan ha sekundær rømning via vindu inntil 5m over bakkenivå slik som her. Det er gitt dispensasjon fra MBV til å benytte bl.a. gymsal 1,5-2 timer pr. dag. Dette anbefales ikke av brannrådgiver på grunn av følgende: Trapperommet som eneste rømningsvei har ingen motstand mot inntrengning av brann fra f.eks kjeller og loft, samt uklassifisert lett antennbare overflater og kledninger. Trapperommet brukes til mye lagring, tørking av klær (tørkeskap) mv som både har brannenergi men også gjør flyten i rømning redusert. Slik bruk av rømningstrapp er svært uheldig. Bygget har ikke brannalarmanlegg; dvs. de ansatte blir ikke varslet ved røykutvikling i f.eks kjeller. Rømning fra avdeling i plan 2 har en sekundær utgang via en bitrapp som går opp utvendig ved siden av inngangsparti. Denne er skrudd igjen innenfra og fungerer i dag ikke som en utgang. 2.7 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap, VTEK 7-28 2.7.1 Tilgjengelighet MBV har tilfredsstillende adkomst til bygget. Trapperommet gir adkomst til kjeller og loft, men innehar ikke brannmotstand slik at røykdykkere kan bruke trapp som angrepsvei. 2.7.2 Brannvann Dette er ikke verifisert i denne rapporten. P:\V-prosjekt\V129 Strand barenhage, Åmot\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet tilstandsrapport 030615.doc 11 av 18

3. ORGANISATORISKE BRANNVERNTILTAK 3.1 Branndokumentasjon Barnehagen er i gang med elektronisk brannbok, dette er ok. Til dette må det utarbeides ett sett branntegninger, samt evakueringsplan og som også danner grunnlag for O-plan for brannalarmanlegget. 3.2 Elektrisk anlegg, fyring Barnehagen har lagt om en del av det elektriske anlegget. Fordelingsskap befinner seg i gang ved bitrapp plan 2. Hovedsikringer er eldre skrusikringer. Det henger fremdeles igjen forlegning av kabler og kontakter mv fra gammelt av, blant annet på loft. Det må her foretas en gjennomgang av elektro med en risikovurdering, samt termofotografering på mest belastet årstid for å sjekke opp farepunkter ved anlegget. Skap skal holdes låst og skal være nippeltettet rundt kabelinnføringer. På kjøkken er det i bruk kaffetraktere, vannkokere, komfyr mv. Dette området er til dels uovervåket og det bør her installeres tidsbrytere, samt komfyrvakt. 3.3 Lagring Barnehagen bærer preg av lite og uegnet lagringsplass. Dermed brukes trapperommet til en mengde oppbevaring av garderobe, ansattbekledning, tørkestativer, tørkeskap, mv. se fotorapport. Dette gjør trapperommet både lite fremkommelig, men gjør også at det skal svært lite til for et branntilløp og vokse med rask hastighet med så mye lett antennbart. Slik bruk og oppbevaring i rømningsvei er ikke forenlig med kravet til raske og ryddige rømningsveier. 3.4 Fyring Barnehagen fyres med luft-luft varmepumper, samt panelovner og lokale strålevifter. Panelovn på toalett lavtsittende med høy temperatur er uheldig da det skal svært lite til for å miste eller legge noe brennbart oppå slike ovner. 3kW stråleovner inne i avdelinger er også uheldig da disser fort kan vendes i en annen retning og glemmes av i retning brennbart materiale. 4. Vedlegg 4.1 Fotorapport P:\V-prosjekt\V129 Strand barenhage, Åmot\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet tilstandsrapport 030615.doc 12 av 18

Foto 1 Loft, kun treverk, uklassifisert bjelkelag mot plan 1, mye lagring. Foto 2 Kun en plankevegg og uklassifisert plankedør mot trapperom. P:\V-prosjekt\V129 Strand barenhage, Åmot\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet tilstandsrapport 030615.doc 13 av 18

Foto 3 Trapperommet brukes til tørk og oppbevaring av utstyr, samt fryseboks mv. P:\V-prosjekt\V129 Strand barenhage, Åmot\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet tilstandsrapport 030615.doc 14 av 18

Foto 4 Sikringsskap med både nytt og gammelt. Se punkt elektrisk. Foto 5 Trapperommet brukes til lager, garderober, kjøleskap mv. Vi ser også dør/vegg til kjeller til venstre i bildet uten brannteknisk klasse. P:\V-prosjekt\V129 Strand barenhage, Åmot\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet tilstandsrapport 030615.doc 15 av 18

Foto 6 Tørkeskap i rømningsvei. P:\V-prosjekt\V129 Strand barenhage, Åmot\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet tilstandsrapport 030615.doc 16 av 18

Foto 7 Gjenskrudd dør fra bitrapp plan 2. Foto 8 Isolert bjelkelag kjeller med plastfolie på undersiden. Ved brann i kjeller har dette svært liten motstand mot gjennombrenning og plasten vil dessuten forsterke både røykutviklingen og hastigheten på et branntilløp. P:\V-prosjekt\V129 Strand barenhage, Åmot\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet tilstandsrapport 030615.doc 17 av 18

Hønefoss, 03.06.2015 Roar Jørgensen AS Tore Bratvold Branningeniør P:\V-prosjekt\V129 Strand barenhage, Åmot\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet tilstandsrapport 030615.doc 18 av 18