FORSLAG TIL HÅNDTERING AV OVERVANN OG FUKTSIKRING AV BYGNINGER PÅ ENGERJORDET

- 1 - FORSLAG TIL HÅNDTERING AV OVERVANN OG FUKTSIKRING AV BYGNINGER PÅ ENGERJORDET

- 2-1 BAKGRUNN OG OPPSUMMERING...3 2 OVERVANNSHÅNDTERING...4 2.1 TAKVANN...4 2.2 VANN PÅ TERRENG...6 2.3 BORTLEDNING AV OVERVANNET: VEGFYLLINGER OG DRENSKUMMER...7 3 FUKTSIKRING AV BYGNINGER...8 3.1 FUKT UTENFRA...8 3.2 FUKT INNENFRA...8 3.3 KOMBINER MED ISOLERING...8 3.4 GJENNOMFØRING TRINN FOR TRINN...9 4 DRENERINGSPLAN FOR ET REKKEHUS...12

- 3-1 BAKGRUNN OG OPPSUMMERING På årsmøte i 2002 ble det vedtatt en hovedplan for setningstiltak, vann og avløp. Planen var basert på geotekniske og bygningstekniske redegjørelser utført av eksterne konsulenter på oppdrag fra styret. Det ble blant annet anbefalt å gjennomføre noen forebyggende tiltak mot setninger, Et av tiltakene i hovedplanen var å få utarbeidet prinsippløsninger for overvannshåndtering med anbefalte utbedringsområder, blant annet håndtering av takvann og terrengjusteringer. Med denne rapporten er det utarbeidet prinsippløsninger som er relevante for husene på Engerjordet. Dokumentet tar for seg prinsippene for 1. håndtering av takvann 2. justering av terreng 3. etablering av avskjærende drenering 4. infiltrasjon og fordrøyning av overflatevann 5. bortleding av overflatevann 6. fuktsikring kjellermurer/reetablering av drenering og viser til dels hvordan dette kan gjennomføres rent praktisk. Løsningene som er beskrevet kan gjennomføres hver for seg og gjerne i den prioriterte rekkefølgen som vist over. Prinsippløsningene har blitt prøvd ut i full skala for husrekke 160-154 og 152-146 sommeren/høsten 2003. Dette arbeidet ble i sin helhet satt bort til anleggsgartner Kim Olsen Graveservice AS (tlf: 48030514, e-post: m-kolsen@online.not) etter anbudsrunde mot flere aktører på markedet. Arbeidene ble gjennomført tilfredsstillende og til meget konkurransedyktig pris. Om du ønsker å gjennomføre hele eller deler av et slikt prosjekt i egen regi kan du enten betale for en gravemaskin med fører, eller leie en minigravemaskin og grave selv. Leien er 1500-2000 kroner per døgn for maskinen. Materialkostnadene med unntak av isolasjon og tilkjørte drensmasser er lave, men deler av arbeidet er tungt, tidkrevende og krever erfaring. Ved større arbeider og ved full fuktsikring av kjeller vil jeg derfor anbefale at man setter bort arbeidet. Forespør gjerne flere og vær nøye med å få tilbudene skriftlig med en totalpris som dekker alt arbeid inkludert materialer, og med en avtalt ferdigstillingsdato. Jeg vil også anbefale at flere husrekker går sammen om ett slikt prosjekt. Da kan man oppnå bedre priser og det blir lettere å få gjennomført helhetlige tiltak mht med å lede bort vannet. Spørsmål og kommentarer kan rettes per e-post til 158@engerjordet.com. Jørgen Berg Sivilingeniør Engerjordet, 16. April 2004.

- 4-2 OVERVANNSHÅNDTERING Dette avsnittet skisserer noen prinsippløsninger for håndtering av takvann, vann på terrenget, og avskjærende drenering når huset står på en skrånende tomt. Det naturlige avrenningsmønsteret varierer over året med nedbørssituasjonen. Man bør derfor registrere både en normal og en flomsituasjon, f.eks. under sommer-/høstregn og under snøsmelting om våren. o Hvor samles vannet, og hvor kan drens/infiltrasjonsgrøfter legges? o Hvor er drenskummer og andre muligheter for overvannsavløp? 2.1 Takvann Vann fra taknedløp må man lede bort fra bygningen. Helst skal dette gjøres over terreng til grøfter eller lignende, men på Engerjordet med små tomter og manglende fall på terrenget har mange huseiere på Engerjordet pytonslanger i hagene sine i mangel av bedre avrenningsmulighet. Bilde 1 - Pytonslanger på Engerjordet En grei metode for å unngå pytonplagen på er å grave en grøft rett ut fra huset ved taknedløpene i 3 4 meters lengde ut fra huset med godt fall i bunnen. Bytt ut den tette slagen med ett fleksibelt drensrør (skal ha spalter på oversiden) og legg det i grøfta omsluttet av finpukk og fiberduk, matjord og plen på toppen som vist i Figur 2. Taknedløpet kan kobles rett på dette røret, men vannet må siles før det renner ned i drensgrøften. Anskaff en rist som legges i takrenna ved nedløpet, for å hindre at bladverk og annet rusk fyller igjen dreneringssystemet. Dette får man tak i på byggvarehus som Maxbo, Byggmakker, etc. Silen må etterses jevnlig og holdes fri for bladverk som kan tette igjen taknedløpet.

- 5 - Figur 2 - Grøft for bortleding av takvann Figur 3 - Sluk med sandfang og rist for siling av takvann En alternativ og en mer proff metode er å anlegge ett sluk med sandfang rett under taknedløpet, med en dykkert som leder ut i drensgrøfta. Sluket kan lages av ett plastrør (eller annet passende emne) med 20 cm diameter og 1 meters lengde. Sett dette plastrøret ned i bakken og koble til drensrøret slik det er vist i Figur 3. Sluket må ha en inspeksjonsluke/rist på toppen, og en rist på innsiden over utløpet til drensgrøfta for å hindre at blader etc. fra taknedløpet trenger inn. Sluket ettersees vår og høst. Hold risten fri for bladverk og tøm sandfanget for rusk. For at takvannet som til slutt havner i drensgrøfta skal forsvinne kan man enten lede vannet mot ett fortdrøyningsbasseng i hagen, en avskjærende drensgrøft/infiltrasjonsgrøft, eller veifyllingen til fordrøyning og infiltrasjon av takvannet. 1. Fordrøyningsbasseng Grave ett stort hull med diameter 1 meter og 1 meters dybde. Fyll det med pukk og legg fiberduk, matjord og plen på toppen. Drensgrøften ledes inntil bassenget og røret stikkes godt inn i drensmassene. 2. Avskjærende drensgrøft/infiltrasjonsgrøft Led grøfta for takvannet mot en avskjærende drensgrøft/infiltrasjonsgrøft (se beskrivelse i neste avsnitt) som brukes til å lede vannet videre bort fra eiendommen. 3. Veifylling En enkel måte å oppnå fordrøyninger er lede grøfta for takvannet mot nærmeste vegfyllinger der dette er mulig. Drensgrøften ledes inntil vegfyllingen og røret stikkes godt inn i sprengsteinsfyllingen under vegskulderen.

- 6-2.2 Vann på terreng Det er nødvendig å planere terrenget slik at overflatevann ikke renner inn til bygningen. Terrenget bør planeres med fall, helst 1:20, men minst 1:50 fra bygningen til en avstand på minst 3 m. Man må ta hensyn til en viss synking i tilbakefyllingen mot veggen. Grunnens øverste lag bør være så tett at det meste av vannet renner bort, dvs. ikke synker ned i grunnen og belaster kjellerens drenering. De leirholdige massene på Engerjordet sikrer dette de fleste steder, så lenge den er hardpakket. Å planere med fall langs husrekken til lavereliggende terreng der forholdene ligger til rette, bør også gjøres. Se Figur 4 a og b. Ved oppretting av terrenget rundt husene må man ta spesielle hensyn der det er store setninger i grunnen. Der hvor det ligger til rette for det, kan oppretting skje ved avgraving. Oppretting som medfører stor tilleggsbelastning på grunnen (ved påføring av nye masser) er uakseptabelt. Dette innebærer at deler av grunnen i så tilfelle må masseutskiftes med lette fyllemasser, f.eks. løs Leca. Det løse Leca laget dekkes så av ett sjikt med tett leire for å hindre at vannet trenger ned i grunnen rett ved huset. Figur 4 - Avleding av vann på terreng. a. Fall fra bygningen, b. Fall langs bygningen Der det er mulig skal man forsøke å oppnå avrenning til et terrengsystem av åpne grøfter og lavbrekk i terrenget, som kan lede overflateavrenningen bort på en kontrollert måte. Dette er den enkleste, sikreste og rimeligste metoden for å bli kvitt overvannet på. På Engerjordet er det mange steder ikke mulig med 3 meter fall ut fra huset pga stikkveiene som ligger kloss inntil husene. Andre steder er det heller ikke mulig å justere terrenget langs husrekken. I disse tilfellene må man regulere terrenget så mye som mulig og så etablere en infiltrasjonsgrøft med fall langs husrekken som kan lede vannet raskt vekk. For å fange opp overflatevannet, bør man lage en forsenkning i terrenget over grøften med vanngjennomslippelige masser i toppen.

- 7 - Figur 5 - Forslag til infiltrasjonsgrøft Om man benytter grøfter for takvannet og leder disse inn mot infiltrasjonsgrøften bør man supplere denne med et drensrør for å ta unna vannet. Står huset på en skrånende tomt, der store mengder vann renner ned mot huset, må du regulere terrenget på den siden der det er høyest. Du bør da supplere dreneringen med enda et drensrør. Dette må plasseres i overgangen mellom det naturlige og det regulerte terrenget. ' Figur 6 - Avskjærende drenering 2.3 Bortledning av overvannet: Vegfyllinger og drenskummer Der det er mulig skal man forsøke å oppnå avrenning til et terrengsystem av åpne grøfter og lavbrekk i terrenget, som kan lede overflateavrenningen bort på en kontrollert måte. VA-grøftene og sprengsteinsfyllingene i vegene kan også utnyttes til fordrøyning og infiltrasjon av overvannet der det er hensiktsmessig. De fleste rekkehus på jordet har en dreneringsskum i tilknytning til drenssystemet rundt grunnmuren. Denne kan også benyttes, men du skal være forsiktig med å koble deg rett på en slik dreneringsskum dersom takvann for flere hus ledes mot en slik kum. Kapasitetsproblemer ved store nedbørsmengder kan medføre at vannet ledes inn i kjellerens dreneringssystem med fare for fuktskader på bygningene. Videre så er ikke det kommunale avløpssystemet på Engerjordet dimensjonert for å ta imot så store mengder vann og man kan risikere å få tilbakeslag med kloakk i kjellerne nederst på Engerjordet. Takvannet skal av disse grunner ledes bort fra husets eget dreneringssystem, men fordrøyning via ett fordrøyningsbasseng anlagt i nærheten av drenskummen er tilrådelig.

- 8-3 FUKTSIKRING AV BYGNINGER Den opprinnelige dreneringen av kjellemurene på Engerjordet består av 1 eller 2 rekker teglrør med diameter 10 cm. Rørene er lagt butt i butt og omsluttet av leire uten noen form for drenerende masse rundt rørene eller mot kjellerveggen. Etter ca. 45 år med setninger og innsig av finstoff i rørene er dreneringen i mange tilfeller sterkt redusert eller er helt ute av funksjon. I kjellere med uholdbart mye fukt (periodevis eller permanent) bør man gjennomføre tiltakene for overvannshåndtering som skissert i forrige avsnitt. Dette kan redusere behovet for en full reetablering av dreneringssystemet rundt kjellermuren, men 100 % fuktsikker blir ikke kjelleren. Ekstreme nedbørssituasjoner, flom og tele/snøsmeltesituasjoner kan fortsatt trenge forbi den ytre sikringen. Videre vil jordfukt og kondens innenfra fortsatt kunne være ett problem som medfører fuktskader og lukt. Dette avsnittet skisserer en prinsippløsning med forslag til gjennomføring for å kunne reetablere den opprinnelige dreneringsfunksjonen langs kjellermurene. Best effekt har man av dreneringen om den etableres rundt hele huset, men på Engerjordet har mange bygget terrasser på fremsiden som man nødig vil rive. Fremsiden er i tillegg overdekt av verandaene i andre etasje og behovet for ny drenering her er noe mindre. Som eksempel så ble det for husrekke 160-154 ble dreneringen strukket rundt hele kjellermuren med unntak av 10 meter på forsiden hvor dreneringen ble lagt utenom 2 terrasser. Videre så ble det i husrekken 152-146 ikke drenerte på fremsiden av huset i det hele tatt. 3.1 Fukt utenfra Fukt utenfra stammer fra overflatevann som trekker ned, eller fra grunnvannsspeilet som stiger opp på kjellerveggen, spesielt på visse tider av året. På denne måten oppstår det rett og slett et vanntrykk utenfra på deler av kjellerveggen og gulvet i kjelleren. Og vannet vil finne selv den minste sprekk å trekke inn gjennom. Her er løsningen å grave opp langs huset, helt rundt, og etablere ett drenerende lag på utsiden av kjellerveggen. Dette laget skal lede vannet til drensrøret og videre til drenskummen for husrekka. Alle huseierne på Engerjordet skal ha mottatt kartskisse som viser hvor dreneringskummen (og hovedkranen) er plassert. 3.2 Fukt innenfra Kondens kan oppstå ved at varm romluft blir avkjølt mot den kalde betongveggen. Da kommer det fukt på samme måten som på baderomsspeilet når man dusjer. Kondensproblemer kan løses med innvendig etterisolering. Men du må da være helt sikker på at fukten kommer innenfra, og ikke legge for mye isolasjon heller! Bygningene på Engerjordet er oppført med kjellermurer i plasstøpt betong med ett 5 cm isolasjonssjikt innvending. Denne, antatt cellulosebasert, isolasjonen er dekket med murpuss og har en noe redusert virkningsgrad sammenlignet med moderne isolasjonsmaterialer. Dagens byggforskrifter krever at kjellermur skal isoleres med 15 cm isolasjon. Av byggtekniske årsaker vil isolasjonstykkelse på 10 cm innvendig være det absolutt maksimale, da tykkere isolasjon vil flytte kondenseringspunktet på innsiden av veggen, og skape mulighet for fuktskader. 3.3 Kombiner med isolering Når du først skal grave opp, kan du likeså godt utføre en utvendig etterisolering av kjellerveggene. På den måten kan du ikke bare få opp temperaturen i kjellerveggen slik at du unngår innvendig kondensfukt, du beskytter samtidig kjellerveggen mot bevegelser og frostsprengninger.

- 9 - Videre så fungerer isolering som ett trykkbrytende lag som beskytter grunnmursplasten mot skader fra gjenfyllingsmassene. Dette gir en varm og tett mur, og du kan fylle tilbake med de oppgravde massene, uten å kjøpe dyre drensmasser. Massetransporten er dermed redusert til ett minimum. 3.4 Gjennomføring trinn for trinn 3.4.1 Utgraving Først må matjordlaget graves av og legges godt tilside. Tenk ut på forhånd hvor massene skal plasseres. Jorda og leira kan fort ta mer plass en du forestiller deg. Grav hele kjellerveggen fri. Forskriftene sier at rør skal ligge 20 cm under kjellergulvets nivå, men av hensyn til setninger og eventuelt grunnvannsproblemer anbefales det at drensrøret legges 10 cm over underkant av grunnmuren om mulig. Hver meget forsiktig med å undergrave grunnmuren da det kan medføre setningsskader. Nede må det lages en minst 50 cm bred, plan bunn. Hellingen på den skrå sida mot jordbakken avhenger av hvor faste massene er. De fleste stedene på Engerjordet er det faste leirmasser som gjør det mulig å lage tilnærmet loddrette grøftekanter. Noen steder er det tildeles våte leirmasser og grøfta kan lett rase sammen særlig i perioder med mye nedbør. 3.4.2 Utbedring av skader på grunnmur Fins det utstikkende deler på kjellerveggen, må de hogges vekk, slik at ikke knasteplasten blir skadd når grøft fylles igjen og trykket mot veggen øker. Bruk hammer og meisel. Fyll deretter opp alle fordypninger med sementmørtel som du blander av en del sement til tre deler sand. 3.4.3 Montering av grunnmursplast Innerst mot grunnmuren monteres platene med grunnmursplast. Legg knastene inn mot muren slik at det dannes ett sammenhengende luftsjikt som ventilerer bort fukttransporten som går muren. Avslutt med dekklist øverst som kan festes med spikerplugger 4 x 40 mm. 3.4.4 Montering av isolasjonsplater Utenpå grunnmursplasten plasseres isolasjonsplatene. Det foreslås at man benytter 50 mm tykke isolasjonsplater. Det finnes flere produkter på markedet, men velg en ekstrudert (hardskum) isolasjonsplate for tøffere forhold med lavt vannopptak og god mekanisk fasthet. F.eks. Jacofoam 200. For å få platene til å stå på plass til du fyller igjen, må platene støttes opp av plankebord. 3.4.5 Drensrør fall og dimensjoner Drensrørene som skal legges rundt huset, er av plast og kan enten kjøpes i store ruller med fleksible rør, eller som stive rør som fåes i 3 4 m lengder. De stive rørene er litt dyrere, men enklere å legge med riktig fall og med redusert fare utilsiktede høy og lavbrekk som kan medføre at rørene slammes igjen. Rørene er ustyrt med en masse små hull som vannet lett kan sive inn gjennom. NB! Perforeringen på drensledningen skal vende opp. Utleggingen bør helst foretas av fagfolk hvis du ikke har vært med på den slags arbeid før. Rørene bør ha ett fall på 10 mm per meter for å være selvrensende, og de må ligge på ett stabilt underlag av grus og med fin pukk rundt.

- 10 - Figur 7 Drensledning må ha jevnt fall til uttrekk. Drensledningen må ikke ha mindre innvendig diameter enn 80 mm, men det anbefales at det benyttes rør med diameter 100 mm. Drensrøret skal legges i bunnen av drensgrøfta. Det må legges med et fall på minimum 5 mm per meter mot det punktet der det skal kobles på drenskummen, men det anbefales at man legger med fall på 10 mm per meter pga selvrensingen. Fallet reguleres ved å justere grusunderlaget. Skal dreneringen legges rundt hele huset så legg det høyeste punktet slik at avstanden til drenskummen blir like lang begge veier. Se Figur 7. Bruk 90 graders bend ved bygningens hjørner og skjøtemuffer til skjøtingen av rørene. 3.4.6 Fiberduk & omfylling For å sikre at vannet blir ledet effektivt bort anbefales omfyllingsmasser av finpukk med kornstørrelse innenfor området 4-16 mm. Omfyllingslaget med finpukk må beskyttes mot de øvrige massene. Til dette benyttes en fiberduk som legges rundt hele omfyllingen (også under) og strekkes ett stykke opp langs veggen. Rull ut fiberduken, legg minst 5 cm pukk under drensrøret og fyll finpukken rundt drensrøret samtidig med at du sikrer deg at røret ikke forskyver seg. Fyll på ca. en halv meter finpukk til omfylling rundt og over røret. Figur 8 - Omfylling av drensrør Fiberduken beskytter omfyllingsmassene rundt dreneringen mot finpartikler fra grunnen og eventuelt fra tilfylte masser. Forskjellige typer tynne fiberduker framstilt av syntetiske fibre er å få kjøpt. Man kan få dukene levert på ruller og i store dimensjoner i flere kvaliteter til forskjellige bruksområder. Til fuktsikringen på Engerjordet kan man bruke fiberduk som fanger opp partikler

- 11 - mindre enn 0,015 mm (siltig grunn) og med dimensjoner som gjør at man før omsluttet drenspølsa av finpukk og rør. Regn med 2 meters bredde til dette. Figur 9 Dreneringsløsning 3.4.7 Dreneringskummen Dersom det legges drenering rundt hele huset kan man koble de to ledningene sammen med greinrør med en ledning fra uttrekket og videre til drenskummen. Drenskummen kan ha flere innløp, slik at man kan koble ledningen fra hver side av bygningen direkte på kummen. Se Figur 7. 3.4.8 Gjenfylling Ved gjenfylling skal du bare fylle opp cirka en halv meter om gangen og husk å komprimere hvert lag grundig enten ved å klemme med grabben på gravemaskinen eller ved hjelp av en platevibrator. Du kan bruke de utgravde massene for å redusere kostnadene (massetransport og dyre drensmasser). Dette forutsetter at man har godt fall fra huset og at takvannet ledes bort noe som anbefales uansett. Alternativt kan man legge et 20 cm tykt drenerende lag innerst mot isolasjonen. Dette drenslaget beskyttes med fiberduk på toppen før matjorda legges på til slutt.

- 12-4 DRENERINGSPLAN FOR ET REKKEHUS C Overbygd veranda B A Drenskum og husdrenering B, C Fordrøyningsbasseng og takvannsgrøfter D Avskjærende drenering ved skråning E Infiltrasjonsgrøft m/drensrør for bortledning av takvann Tra Tra A Overbygd veranda D E