AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Sykepleie / Sjukepleie GRSD09 - utsatt prøve BSD3A. Anatomi, fysiologi, mikrobiologi, generell farmakologi, generell patologi Skriftlig eksamen Eksamensdato: 27. mai 2010 Eksamenstid: Antall sider/antal sider: Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel: Fagansvarlig/fagansvarleg: 5 timer. 7 (inkludert denne). Nynorsk tekst følgjer etter bokmålsteksten! Ingen Elhoucine Messaoudi / Fred Ivan Kvam Merknader/merknadar : Bokmål: Nynorsk: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Tallene til venstre på oppgavearket viser vektingen. Det kan til sammen oppnås 80 poeng. Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene. Tala til venstre på oppgåvearket syner vektinga. Ein kan til saman få 80 poeng.
Eksamen i Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (bokmål) Sykepleierutdanningen, Høgskolen i Bergen, 27. mai 2010 Generell biologi: 2 1a) Lag en skisse av en celle og sett navn på de viktigste strukturene. 4 1b) Gjør rede for hovedtrinnene i cellens danning av proteiner (proteinsyntesen). Du skal i din redegjøring bruke og forklare begrepene: gen, proteinets tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mrna, ribosom og kromosom. 2 1c) En kvinne som har blodtypen A (heterozygot) blir gravid med en mann som har blodtypen B (heterozygot). Lag et krysningsskjema som viser hvilke blodtyper barnet kan få. Forklar hvor stor sannsynligheten er for at barnet skal få de ulike blodtypene. Nervesystemet: 2 2a) Lag en skisse av en nervecelle og sett på navn. 3 2b) Lag en skisse, sett på navn og forklar kort om hinnene som ligger rundt hjernen og ryggmargen. Det endokrine systemet: 1 3a) Hva er et hormon? 2 3b) En viktig reguleringsmekanisme i fysiologien er negativt feedback. Forklar hva som menes med dette. 1 3c) Hvor ligger hypofysen? Hvilken rolle spiller hypofysen for utskillelse av hormonet tyroxin (T 4 )? 2 3d) Hvor produseres hormonene insulin og glukagon? Hvilke hovedfunksjoner har hver av disse hormonene? Lungene og respirasjonssystemet: 3 4a) Hvilke deler omfatter luftveiene? 4 4b) Lag en skisse av en alveole. Bruk denne som utgangspunkt for kort å redegjøre for gassutvekslingen i lungene. 1 4c) Hvor ligger respirasjonssenteret? Nyre og urinveier: 3 5a) Lag en skisse av et nefron og sett på navn. 5 5b) Gjør rede for hovedtrekkene ved dannelsen av urin i nyrene. Hvilke hormoner er med på å regulere utskillelsen av henholdsvis vann og salter? Forklar hvordan utskillelsen av hver av disse hormonene reguleres, og hvor de har sin virkning. 3 5c) Forklar hvordan tømmingen av urinblæren reguleres. 2
Muskel og skjelettsystemet: 3 6a) Hvilke hovedtyper muskelvev har vi og hva er karakteristisk for hver av disse? 4 6b) Gjør kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme. Kvinnelige kjønnsorgan: 3 7a) Figuren under er en skisse av kvinnens kjønnsorganer og de strukturene de ligger i nær relasjon til. Pilene er markert med et nummer. Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 4 7b) Gjør rede for menstruasjonssyklusen. Ta med en skisse som viser svingningene av de 4 mest sentrale hormonene og forandringene i endometriet. Mikrobiologi: 1 8a) Hva er den viktigste forskjellen mellom virus og bakterier? 3 8b) Nevn de ulike smittemåtene og nevn minst et eksempel på mikrobe for hver smittemåte. 1 8c) Hva er inkubasjonstid? 2 8d) Nevn minst en sykdom som forårsakes av hver av de følgende mikrober: Neisseria meningitidis Klebsiella-gruppen Enterotoksinproduserende E coli (ETEC) Dermatofytter 3
Norovirus (Norwalkvirus) 1 8e) Hva ligger det i begrepet opportunistiske mikrober? 1 8f) Nevn 3 viktige momenter en må ta hensyn til ved prøvetaking og forsendelse av mikrobiologiske prøver. 1 8g) En deler gjerne immunsystemet inn i en uspesifikk og en spesifikk del. Forklar kort hva som ligger i hvert av disse begrepene. 1 8h) Hva er MRSA og hvorfor overvåkes forekomsten av denne mikroben så nøye? 1 8i) Hva er sammenhengen mellom vannkopper og helvetesild? Hva skyldes disse sykdommene? Generell farmakologi: 1 9a) Hva menes med synonympreparater? 1 9b) Hva forstår en i farmakologien med en antagonist? 2 9c) Hva mens med første passasje effekten? 2 9d) Hva menes med en interaksjon? 2 9e) Hva menes med toleranseutvikling? Gi et konkret eksempel. Generell patologi: 1 10a) Nevn de 5 klassiske kjennetegnene på akutt betennelse i et vev. 2 10b) Hva er forskjellen på inflamasjon og infeksjon? Hvilken rolle spiller nøytrofile granulocytter i betennelsesprosessen? 3 10c) Hva er et ødem? Forklar hvilke faktorer som kan bidra til at det dannes et ødem? 2 10d) Forklar hva et infarkt er. Nevn 2 mulige årsaker. 4
Eksamen i Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (Nynorsk) Sykepleierutdanningen, Høgskolen i Bergen, 27. mai 2010 Generell biologi: 2 1a) Lag ei skisse av ei celle og sett namn på dei viktigaste strukturane. 4 1b) Gjer greie for hovedtrinna i cella si danning av proteiner (proteinsyntesen). Du skal i utgreiinga bruka og forklara omgrepa: gen, proteinet sin tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mrna, ribosom og kromosom. 2 1c) Ei kvinne som har blodtype A (heterozygot) vert gravid med ein mann som har blodtype B (heterozygot). Lag eit kryssingsskjema som viser kva blodtypar barnet kan få. Forklar kor store mogelegheitene er for at barnet skal få dei ulike blodtypene. Nervesystemet: 2 2a) Lag ei skisse av ei nervecelle og sett på namn. 3 2b) Lag ei skisse, sett på namn og forklar kort om hinnene som ligg rundt hjernen og ryggmargen. Det endokrine systemet: 1 3a) Kva er eit hormon? 2 3b) Ein viktig reguleringsmekanisme i fysiologien er negativt feedback. Forklar kva ein meiner med dette. 1 3c) Kvar ligg hypofysen? Kva rolle spelar hypofysen for utskiljinga av hormonet tyroxin (T 4 )? 2 3d) Kvar vert hormonet insulin danna? Kvar vert hormonet glukagon danna? Kva hovudfunksjonar har kvar av desse hormona? Lungene og respirasjonssystemet: 3 4a) Kva deler omfattar luftvegane? 4 4b) Lag ei skisse av ei alveole. Bruk denne skissa som utgangspunkt for å forklara gassutvekslinga i lungene. 1 4c) Kvar ligg respirasjonssenteret? 5
Nyre og urinveigar: 3 5a) Lag ei skisse av eit nefron og sett på namn. 5 5b) Gjer greie for hovedtrekka ved danninga av urin i nyrene. Kva hormon er med på å regulera utskilljinga av vatn? Kva hormon er med på å regulera utskilljinga av salt? Forklar korleis utskiljinga av desse hormona vert regulert, og kvar dei har verknaden sin? 3 5c) Forklar korleis tømminga av urinblæra vert regulert. Muskel og skjelett: 3 6a) Kva hovedtypar muskelvev har vi, og kva er karakteristisk for kvar av desse? 4 6b) Gjer kort greie for den tverrstripa muskelen sin kontraksjonsmekanisme. Kvinnelege kjønnsorgan: 3 7a) Figuren under er ei skisse av dei kvinnelege kjønnsorgana, og organa dei ligg i nære relasjon til. Pilane er markerte med eit nummer. Skriv nummer og namn på den anatomiske strukturen i oppgåvesvaret. Skissa skal ikkje leverast inn. 4 7b) Gjer greie for menstruasjonssyklusen. Tak med ei skisse som viser svingningane av dei 4 mest sentrale hormona og endringane i endometriet. 6
Mikrobiologi: 1 8a) Kva er den viktigaste ulikskapen mellom virus og bakteriar? 3 8b) Nemn dei ulike smittemåtene, og nemn minst eitt døme på mikrobe for kvar smittemåte. 1 8c) Kva er inkubasjonstid? 2 8d) Nemn minst ein sjukdom som vert årsaka av følgjande mikrober: Neisseria meningitidis Klebsiella-gruppa Enterotoksinproduserande E coli (ETEC) Dermatofyttar Norovirus (Norwalkvirus) 1 8e) Kva legg ein i omgrepet opportunistiske mikrobar? 1 8f) Nemn 3 viktige moment ein må taka omsyn til ved prøvetaking og sending av mikrobiologiske prøver. 1 8g) Ein deler gjerne immunsystemet i ein uspesifikk og ein spesifikk del. Forklar kort kva ein legg i kvar av desse omgrepa. 1 8h) Kva er MRSA, og kvifor vert førekomsten av denne mikroben så nøye overvaka? 1 8i) Kva er samanhengen mellom vasskoppar og helveteseld? Kva skuldast desse sjukdommane? Generell farmakologi: 1 9a) Kva meiner ein med synonympreparat? 1 9b) Kva meiner ein i farmakologien med ein antagonist? 2 9c) Kva meiner ein med første passasje effekten? 2 9d) Kva meiner ein med ein interaksjon? 2 9e) Kva meiner ein med toleranseutvikling? Gje eit konkret døme. Generell patologi: 1 10a) Nemn dei 5 klassiske kjenneteikna på akutt betennelse i eit vev. 2 10b) Kva er ulikskapane mellom inflamasjon og infeksjon? Kva rolle spelar nøytrofile granulocyttar i betennelsesprosessen? 3 10c) Kva er eit ødem? Forklar kva faktorar som kan medverka til at det vert danna eit ødem? 2 10d) Forklar kva eit infarkt er. Nemn 2 mogelege årsaker. 7
Medisinske og naturvitenskaplige emner del 1 GRSD09 utsatt prøve Eksamen 27. mai 2010 Sensorveiledning Forslag til svar på oppgavene Pensum: Enten: Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (red.) (2008) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. Sjøen, R. J. & Thoresen, L. (2008) Sykepleierens ernæringsbok, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Tjade, T. (2008) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer, 3. utg. Bergen, Fagbokforl. Wyller, V. B. (2009) Det friske og det syke mennesket, 13 bind, 2. utg. Oslo, Akribe. Eller: Bertelsen, B. I. (2000) Patologi: menneskets sykdommer, Oslo, Gyldendal akademisk, s. 11 13, 16 18, 20 22, 24 27, 29 35, 37 45, 47 54, 56 60, 62 63. Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (red.) (2008) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E. & Bjålie, J. G. (2006) Menneskekroppen: fysiologi og anatomi, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Sjøen, R. J. & Thoresen, L. (2008) Sykepleierens ernæringsbok, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Tjade, T. (2008) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer, 3. utg. Bergen, Fagbokforl. Eller (på engelsk): Barker, H. M. (2002) Nutrition and dietetics for health care, Edinburgh ; New York, Churchill Livingstone. Waugh, A., Grant, A., Ross, J. S. & Wilson, K. J. W. (2006) Ross and Wilson anatomy and physiology in health and illness, 10. utg., Edinburgh, Churchill Livingstone. Elsevier. Wilson, J. (2000) Clinical microbiology: an introduction for healthcare professionals, 8. utg., Balliere Tindall. Sensurering: De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene For å lette sensureringen foreslår vi likevel at det også brukes kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 80 poeng (100 %). Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala: Symbol % poeng 80 poeng skala A 100 90 80 72 B 89 78 71 62½ C 77 64 62 51 D 63 52 50½ 41½ E 51 40 41 32 F 39 0 31 0 Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst! 8
Generell biologi: 2 1a) Lag en skisse av en celle og sett navn på de viktigste strukturene. Cellemembran, cytoplasma, endoplasmatisk reticulum (ER) (evt. kornet / glatt), Golgi apparatet, lysosomer, mitokondrier, sentriole, inklusjoner, cellekjerne med kjernemembran, nukleole og kromatin (kromosomer / DNA). 4 1b) Gjør rede for hovedtrinnene i cellens danning av proteiner (proteinsyntesen). Du skal i din redegjøring bruke og forklare begrepene: gen, proteinets tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mrna, ribosom og kromosom. Detaljnivået i redegjøringen kan variere, men det bør vektlegges at det er en viss forståelse for hovedgangen i proteinsyntesen. - kromosomene: Lange kjeder av DeoksyRiboNucleinsyre (DNA) - gen: Del av kromosomet som koder for dannelsen av ett protein - transkripsjon: Overføring av den genetiske informasjonen i DNA til mrna - mrna: Kromatinet (kromosomene) i cellekjernen er hovedsakelig bygget opp av DNA som lagrer den genetiske informasjonen. I den lange DNA kjeden vil 4 ulike nitrogenbaser i serier på 3 og 3 (tripletter) kode for ulike aminosyrer. Ved proteinsyntese overføres den genetiske inforasjonen om aminosyresekvensen i ett protein til mrna = messanger Ribo Nucleic Acid, som er så lite at det kan passere kjernemebranen og derved frakte informasjonen ut til ribosomene i cytoplasma. - translasjon: mrna molekylet brukes som mal for sammenkoplingen (rekkefølgen) av aminosyrer til proteiner. - ribosom: Sammenkobling av aminosyrer til et protein foregår her. - proteiners tertiærstruktur: Aminosyresekvensen bestemmer peptidet/proteinets form. Proteinets tredimensjonale oppbygging kalles tertiærstruktur. Denne strukturen er holdt sammen av svake bindinger og blir lett ødelagt av varme og syre. Proteinet koagulerer og blir denaturert. Proteinet må ha sin tertiærstruktur for å kunne fungere. 2 1c) En kvinne som har blodtypen A (heterozygot) blir gravid med en mann som har blodtypen B (heterozygot). Lag et krysningsskjema som viser hvilke blodtyper barnet kan få. Forklar hvor stor sannsynligheten er for at barnet skal få de ulike blodtypene. I dette tilfellet har altså den ene av foreldrene genotype A0, den andre B0. B 0 A AB A0 0 B0 00 Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype AB (AB - heterozygot), Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype A0 9
(A0 - heterozygot), Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype B0 (B0 - heterozygot), Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype 00 (00 - homozygot), Nervesystemet: 2 2a) Lag en skisse av en nervecelle og sett på navn. Bør ha med: Dendritt, axon (nevritt), buton, myelinskjede (Schwannceller), Ranviersk innsnøring, cellelegme (med cellekjerne). Det er rimelig at utseendet er som en motorisk forhorncelle dersom kandidaten ikke konkret skriver noe annet. 3 2b) Lag en skisse, sett på navn og forklar kort om hinnene som ligger rundt hjernen og ryggmargen. Senehinna (dura mater) - kraftig hinne, følger beinstrukturene. Spindelvevshinna (arachnoidea) - tynn hinne fester i dura. Fester til pia med fine tråder. Årehinna (pia mater) - følger hjernen/ryggmargens overflate, har blodkar. Mellom arachnoidea og pia er et rom - subarachnoidalrommet - fylt med cerebrospinalvæske. Det endokrine systemet: 1 3a) Hva er et hormon? Signalstoff som skilles ut fra et endokrint organ til blodbanen for å utøve sin effekt et annet sted i kroppen ( klassisk definisjon). 2 3b) En viktig reguleringsmekanisme i fysiologien er negativt feedback. Forklar hva som menes med dette. Negativt feedback kan sammenlignes med en termostat. Når aktiviteten i et målorgan faller vil en eksempelvis en endokrin kjertel eller det autonome nervesystemet registrere dette og sette i gang stimulering som øker aktiviteten i organet. Når aktiviteten er på nivå med set punktet for termostaten settes stimuleringen ned. 1 3c) Hvor ligger hypofysen? Hvilken rolle spiller hypofysen for utskillelse av hormonet tyroxin (T 4 )? Henger i en stilk rett under hypothalamus, ligger i en grop i hjerneskallen (sella turcica). Tyroxin produseres i skjold (brusk) kjertelen (glandula thyroidea). TSH fra hypofysen stimulerer til dannelse av tyroxin. Dyktige studenter vil her benytte anledningen til å skrive om negativt feedback. TRH fra hypothalamus stimulerer til frigjøring av TSH fra hypofysen. TSH stimulerer til 10
dannelse av tyroxin (T 4 / T 3 ). Tyroxinmengden i blodet øker og stimulerer målcellene til økt metabolisme. Samtidig vil den økte tyroxinmengden i blodet virke tilbake på hypothalamus og hypofysen og hemme dannelse av TRH og TSH. 2 3d) Hvor produseres hormonene insulin og glukagon? Hvilke hovedfunksjoner har hver av disse hormonene? Insulin og glukagon produseres i pankreas, i de Langerhanske øyer. Insulin i -cellene, glukagon i -cellene. Insulin senker blodsukkeret (s-glukose), glukagon øker s-glukose. Lungene og respirasjonssystemet: 3 4a) Hvilke deler omfatter luftveiene? Øvre luftveier: Nesen (nesehulen - cavum nasi) Bihulene (sinusene) Nesesvelget (nasofarynx) Nedre luftveier: Strupen (larynx) med strupelokket (epiglottis) Luftrøret (trachea) Hovedbronkier Bronkier Bronkioler Terminale bronkioler 4 4b) Lag en skisse av en alveole. Bruk denne som utgangspunkt for kort å redegjøre for gassutvekslingen i lungene. Gassutvekslingen foregår vha. diffusjon. Ved ventilasjonen vil noe av luften i alveolene hele tiden bli skiftet ut slik at en konsentrasjonsgradient for de aktuelle gassene opprettholdes. For at diffusjonene skal gå hurtig kreves korte avstander, fuktige flater, stort areal og varme. Blodstrømmen må være langsom slik at det blir tid til diffusjonen. Blod luft barrieren består av to cellelag (endotel, basalmembran, epitel). Endotel på kapillærsiden og epitel på alveole siden. O 2 fra alveoleluft diffunderer til kapillær, CO 2 fra kapillær diffunderer til alveole. 1 4c) Hvor ligger respirasjonssenteret? I medulla oblongata (den forlengede marg). 11
Nyre og urinveier: 3 5a) Lag en skisse av et nefron og sett på navn. Ha med (afferent og efferente arteriole), glomerulus, Bowmanns kapsel, proksimal tubulus, Henles sløyfe, distal tubulus, samlerør 5 5b) Gjør rede for hovedtrekkene ved dannelsen av urin i nyrene. Hvilke hormoner er med på å regulere utskillelsen av henholdsvis vann og salter? Forklar hvordan utskillelsen av hver av disse hormonene reguleres, og hvor de har sin virkning. I karnøstene (glomeruli) i nyrene er kapillærene gjennomtrengelige for blodvæske med unntak av blodlegemer og proteiner. Trykket i disse kapillærene er også høyere enn ellers i kroppen. Resultatet er et proteinfritt plasmafiltrat i Bowmanns kapsel. På veien langs proksimale tubulus, Henles sløyfe og distale tubulus vil de fleste nyttestoffene bli reabsorbert, mens avfallsstoffene blir værende og forsvinner ut med urinen. Na + tas aktivt tilbake i proksimale tubulus og vann følger med ved osmose. Glucose tas også aktivt tilbake til blodbanen. Syrer og baser kan skilles ut direkte fra blodbanen til tubulus, det samme kan også noen andre avfallsstoffer. Positivt dersom noen tar med at 180 liter filtreres, 178,5 liter reabsorberes og 1,5 liter skilles ut som urin. Vannutskillelsen reguleres vha. Anti Diuretisk Hormon. ADH skilles ut når partikkeltettheten målt av spesielle nerveceller i hypothalamus øker. Økt mengde ADH fører til økt reabsorbsjon av vann fra samlerørene (og distale tubulus) i nyrene slik at mer væske holdes tilbake i blodbanen (og mindre urin skilles ut.) Utskillelsen av Na + reguleres i hovedsak v.h.a. hormonet aldosteron. Reduksjon i blodtrykk måles i afferente arteriole i nyren. Renin skilles ut, og via angiotensin 2 stimuleres frigjøring av aldosteron fra binyrebarken. Aldosteron fører til økt reabsorbsjon av Na + i distale tubulus. Lave verdier for K + fører også til utskillelse av aldosteron. Effekten på distale tubulus er sekresjon av K + og reabsorbsjon av Na +. Noen studenter vil muligens også nevne at atrialt natriuretisk peptid (ANP) frigjøres ved strekk av hjertets forkammervegger. ANP hemmer reabsorbsjonen av Na + i tubulussystemet slik at utskillelsen av Na + og dermed vann øker. 3 5c) Forklar hvordan tømmingen av urinblæren reguleres. 1) Strekkfølsomme sanseceller i blæreveggen sender sensoriske impulser til ryggmargens sakraldel. 2) Reflektorisk sendes parasympatiske signaler tilbake, flere og flere signaler etter som blæren fylles. Samtidig sendes informasjon til hjernen. 3) Når blæren er tilstrekkelig full, kontraherer de glatte muskelcellene i blæreveggen, samtidig som lukkemuskelen åpnes. Urinen strømmer gjennom urinrøret. 12
4) Dersom det ikke er sosialt passende å tisse, kan aktiviteten i de parasympatiske fibrene til blæremuskulaturen viljemessig undertrykkes. Videre kan den ytre, tverrstripete lukkemuskelen trekkes kraftigere sammen. Muskel og skjelettsystemet: 3 6a) Hvilke hovedtyper muskelvev har vi og hva er karakteristisk for hver av disse? Glatt muskel i blodkar og indre organer. Ikke tverrstriping, ikke viljestyrt, kontraherer ved strekk. Spoleformede celler. Skjelett muskel. Tverrstriping. Viljestyrt. Må stimuleres fra motoriske nerver for å kontrahere. Lange celler med mange kjerner. Hjerte muskel. Tverrstriping. Ikke viljestyrt. Ioneforbindelse mellom cellene ( interkalarskiver ). Forgrenede celler. 4 6b) Gjør kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme. 1) En nerveimpuls ledes langs en motorisk nervefiber til nerveenden som danner synapser med flere muskelfibre (motorisk enhet). 2) Acetylcholin frigjøres og bindes til receptorer i muskelcellemembranen. 3) Det utløses et aksjonspotensial som sprer seg over hele muskelfiberen. 4) Aksjonspotensialet ledes inn i T-rørsystemet. Dette fører til at Ca 2+ frigjøres fra det sarcoplasmatiske retikulum. 5) Myosinhoder bindes til aktinfilamentene. 6) Disse dreies og aktinfilamentene forskyves i forhold til myosinfilamentene. 7) ATP binder seg til myosinhodene og bindingen mellom myosinhodene og aktin brytes. 8) ATP spaltes og den frigjorte energien overføres til myosinhodene som rettes opp igjen. 9) Trinnene fra 5 til 8 gjentas så lenge Ca 2+ konsentrasjonen i sarkoplasma er høy. 10) Ionepumper i det sarkoplasmatiske retikulum pumper Ca 2+ tilbake fra sarkoplasma og inn i det sarkoplasmatiske retikulum. 11) Muskelfiberen slapper av. Kvinnelige kjønnsorgan: 3 7a) Figuren under er en skisse av kvinnens kjønnsorganer og de strukturene de ligger i nær relasjon til. Pilene er markert med et nummer. Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 1. Fimbrier 6. Skambenet (symfysen) 2. Eggstokk (ovarium) 7. Urinrøret (urethra) 3. Eggleder (tuba uterina) 8. Korsbenet (sacrum) 4. Livmor (uterus) 9. Skjeden (vagina) 5. Urinbære (vesica urinaria) 10. Endetarmen (rectum) Det er sannsynligvis flere alternative fornuftige svar på noen av pilene. 13
4 7b) Gjør rede for menstruasjonssyklusen. Ta med en skisse som viser svingningene av de 4 mest sentrale hormonene og forandringene i endometriet. 1. dag i menstruasjonssyklus er 1. Blødningsdag. Prolifasjonsfasen: FSH (Follikkel Stimulerende Hormon) får follikler til å modne, og de begynner å skille ut østrogen. Østrogenet stimulerer til nydanning og vekst av livmorslimhinnen. Høyt østrogennivå stimulerer til kraftig økning av LH (Luteiniserende Hormon). LH får follikkelen til å briste og egget slynges ut. Follikkelen omdannes til et gult legeme (corpus luteum) som skiller ut progesteron. Sekresjonsfasen: Progesteron forbereder livmorslimhinnen på implantasjon av egget. Slimhinnen blir saftig, næringsrik og blodrik. Dersom egget ikke blir befruktet, blir det gule legemet tilbakedannet.dersom egget blir befruktet vil det skille ut HCG (Humant Chorion Gonadotropin). Dette hormonet vil hindre at corpus luteum tilbakedannes og progesteronmengden opprettholdes Menstruasjonsfasen: Østrogen og progesteron mengden faller og blodårene i endometriet trekker seg sammen. Slimhinnen skilles ut som menstruasjonsblødning (30-50 ml). Eggløsningen er 12.-14. dag i syklus. Befruktningen skjer i tuba uterina.. Mikrobiologi: 1 8a) Hva er den viktigste forskjellen mellom virus og bakterier? Virus er ikke celler og kan ikke formere seg ved egen hjelp. De er avhengig av å innvadere en vertcelle og ta over denne for å kunne formere seg. Bakterier er celler og kan dele seg og vokse uavhengig av vertcellen. 3 8b) Nevn de ulike smittemåtene og nevn minst et eksempel på mikrobe for hver smittemåte? Luftsmitte (svevende partikler) Eksempler: Vannkopper, tuberkulose Dråpekontaktsmitte (hosting, nysing, snakking) maks 1 meter spredning Eksempler: luftveisvirus Kontaktsmitte direkte eller indirekte Eksempler: luftveisvirus, gule stafylokokker Fekal-oral smitte er en form for kontaktsmitte Eksempler: campylobacter, shigella, rotavirus Vann-/matbåren smitte er en form for indirekte kontaktsmitte Eksempler: salmonella etc, hepatitt A Inokulasjonssmitte 14
ved penetrasjon av hud/slimhinner (stikk, seksuelt) Eksempler: HIV, hepatitt B/C, malaria (mygg) Intrauterin smitte mor-foster Eksempler: Listeria, Hiv, varicella, rubella 1 8c) Hva er inkubasjonstid? Tiden mellom smitte/eksposisjon og frem til symptomer bryter ut. 2 8d) Nevn minst en sykdom som forårsakes av følgende mikrober: - Neisseria meningitidis? Meningitt. - Klebsiella-gruppen? Urinveisinfeksjon vanligst, sjelden pneumoni, abscesser, sepsis. - Enterotoksinproduserende E coli (ETEC)? (Turist) diaré. - Dermatofytter? Hud og neglesopp. - Norovirus (Norwalkvirus)? Smittsom diaré / magesjau. 1 8e) Hva ligger det i begrepet opportunistiske mikrober? Lite patogene (lavvirulente) mikrober som kan gi sykdom hvis immunforsvaret hos pasienten blir redusert. 1 8f) Nevn 3 viktige momenter en må ta hensyn til ved prøvetaking og forsendelse av mikrobiologiske prøver. En rekke forhold kan nevnes. Følgende momenter godkjennes i alle fall: Desinfeksjon ved prøvetaking fra sterilt område for 1) ikke påføre pasienten en alvorlig infeksjon og 2) ikke forurense prøven. Unngå å få med normalflora hvis mulig fra overflatiske prøver ved 1) å vaske infiserte sår med sterilt saltvann før prøvetaking og 2) ta prøve fra sårkanten (friskest mulig utseende) eller 3) få med minst mulig spytt fra munnen ved ekspektorat-prøver og 4) å fukte penselen med sterilt saltvann hvis tar prøve fra tørt område. Fyll opp det sterile glasset mest mulig for å 1) øke sensitiviteten og 2) gi bedre vilkår for eventuelle anaerobe bakterier. Det ideelle transportmedium holder bakteriene i live uten at de formerer seg. Amies gel for pussprøver og borsyreglass for urinprøver. Dermed kan en kvantitere bakterieantall i prøven. 1 8g) En deler gjerne immunsystemet inn i en uspesifikk og en uspesifikk del. Forklar kort hva som ligger i hvert av disse begrepene. Det uspesifikke immunforsvaret beskytter i prinsippet like godt mot alle typer inntrengere, og det reagerer raskt. Det utgjøres vesentligst av epitelbarrierer, komplementsystem og granulocytter. Det reagerer likt fra gang til gang. 15
Det spesifikke immunsystemet reagerer tregere, men har en minnefunksjon slik at det reagerer mye kraftigere og raskere den andre gang man møter en patogen mikrobe. Derfor benevnelsen spesifikk. 1 8h) Hva er MRSA og hvorfor overvåkes forekomsten av denne mikroben så nøye? Meticillin Resistente Staffylococcus Aureus. Disse er motstandsdyktige mot de vanlige antibiotika som brukes mot gule stafylokokker. Det er alvorlig når disse ikke lenger kan behandles med relativt trygge og rimelige medikamenter. Forekomsten overvåkes fordi gule stafylokokker ofte forårsaker alvorlige infeksjoner, spesielt i sykehus og andre institusjoner. 1 8i) Hva er sammenhengen mellom vannkopper og helvetesild. Hva skyldes disse sykdommene? Begge forårsakes av Varicella Zoster virus. Vannkopper er den primære infeksjonen og helvetesild (zosterutslettet) er en reaktivering av viruset, som blir liggende latent i nerveceller. Svekket immunitet øker risiko for helvetesild. Generell farmakologi: 1 9a) Hva menes med synonympreparater? Synonympreparater har samme virkestoff, men ulik produsent. Disse legemidlene kan brukes om hverandre hvis de har den samme legemiddelformen. 1 9b) Hva forstår en i farmakologien med en antagonist? Et legemiddel som bindes til en receptor for en normalt forekommende signalsubstans og blokkerer (hemmer) effekten av denne.. 2 9c) Hva mens med første passasje effekten? Fra hoveddelen av tarmsystemet samles veneblodet i vena porta. Portveneblodet går til leveren. Legemidler kan av leveren i ulik grad fjernes fra blodet etter opptak fra tarmen før legemiddelet kommer ut i den systemiske sirkulasjonen. Legemidler kan ha høy eller lav første passasje metabolisme. 2 9d) Hva menes med en interaksjon? Samvirke mellom to eller flere legemidler som brukes i nær tilslutning til hverandre, slik at effekten til en eller flere av legemidlene svekkes, forsterkes eller endres på annen måte. 2 9e) Hva menes med toleranseutvikling? Gi et konkret eksempel. At det kreves stadig større doser av et legemiddel for å oppnå samme effekt som tidligere. 16
Eksempel er Morfin og tilsvarende medikamenter. Generell patologi: 1 10a) Nevn de 5 klassiske kjennetegnene på akutt betennelse i et vev. Rubor (rødme) Tumor (hevelse) Calor (varme) Dolor (smerte) Functio laesa (nedsatt funksjon) 2 10b) Hva er forskjellen på inflamasjon og infeksjon? Hvilken rolle spiller nøytrofile granulocytter i betennelsesprosessen? Inflamasjon (betennelse) er kroppens generelle reaksjon på en vevsskade. En betennelse som skyldes mikroorganismer kalles infeksjon. De nøytrofile granulocyttene lokkes til et område med invasjon av mikroorganismer av kjemiske stoffer som skilles ut fra vevsmakrofager. Der vil granulocyttene ha hovedansvaret for å fagocytere (spise) og uskaldeliggjøre inntrengerne. 3 10c) Hva er et ødem? Forklar hvilke faktorer som kan bidra til at det dannes et ødem? Ødem er økt væskemengde i interstitiet (rommet mellom cellene). Økt væskelekasje: Redusert avløp: Betennelse Redusert venedrenasje - eksempelvis ved hjertesvikt Redusert venedrenasje ved dyp venetrombose Hypoalbuminemi pga. redusert leverproduksjon av albumin, økt tap av albumin gjennom nyrene ved nefrose, sult eller tap ved skade av tarm. Reduser lymfedrenasje (lymfødem) etter kirurgisk fjerning av lymfeknuter. 2 10d) Forklar hva et infarkt er. Nevn 2 mulige årsaker. Infarkt er vevsdød (nekrose) på grunn av utilstrekkelig arteriell oksygentilførsel (iskemi). Årsaker: Avstengning av arterie pga trombe eller emboli av en eller annen type. Avklemming pga svulst, vridning av karet, brokk. (Forfrysning) (Avklemming av vene kan gi infarkt i testikler og ovarier). 17