EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

Transkript

1 HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (Fysiologi, anatomi, genetikk, ernæring, mikrobiologi) Utdanning : Sykepleie / Sjukepleie Kull : GRS 09 Ordinær prøve Dato : 15. desember 2009 Fagansvarlig : Elhoucine Messaoudi / Fred Ivan Kvam Antall sider : 7 (inkludert denne). Nynorsk tekst følgjer etter bokmålsteksten! Eksamenstid : 5 timer. Tillatte hjelpemidler/ Tillatte hjelpemiddel : Ingen Merknader : Bokmål: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Tallene til venstre på oppgavearket viser vektingen. Det kan til sammen oppnås 80 poeng. Nynorsk: Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene. Tala til venstre på oppgåvearket syner vektinga. Ein kan til saman få 80 poeng.

2 Høgskolen i Bergen 15. desember 2009 Eksamen i Medisinske og naturvitenskapelige emner, del 1 (bokmål) Litt forskjellig: 4 1a) Lag en skisse av en celle og sett navn på de viktigste strukturene. Nevn hovedfunksjonene til henholdsvis mitokondriene og ribosomene. 2 1b) Hvor produseres hormonene insulin og glukagon? Hvilke hovedfunksjoner har hvert av disse hormonene? 3 1c) Forklar hva som skjer med en erytrocytt når omgivelsene blir henholdsvis hypotone eller hypertone? 2 1d) En kvinne som har blodtypen A (heterozygot) blir gravid med en mann som har blodtypen B (heterozygot). Lag et krysningsskjema som viser hvilke blodtyper barnet kan få. Forklar hvor stor sannsynligheten er for at barnet skal få de ulike blodtypene. Nervesystemet og øyet: 4 2a) Lag en skisse av en nervecelle og sett på navn. Hva er en synapse? Lag en skisse og forklar hvordan nerveimpulser ledes over synapsespaltene. Gi 2 eksempler på nevrotransmittorer. 3 2b) Lag en skisse, sett på navn og forklar kort om hinnene som omgir hjernen og ryggmargen. 2 2c) Forklar hva er en refleksbue er, hvilke elementer som inngår og hvordan den virker 3 2d) Figuren under er en skisse av et øye. Pilene er markert med et nummer. Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 2

3 Kvinnelige kjønnsorgan: 5 3a) Gjør rede for menstruasjonssyklusen. Ta med en skisse som viser svingningene av de 4 mest sentrale hormonene og forandringene i endometriet. Hjertet og sirkulasjonssystemet: 5 4a) Gjør rede for lungekretsløpet (det lille kretsløpet) og det systemiske kretsløpet (det store kretsløpet). Inkluder en beskrivelse av de to hovedtypene med blodårer som systemene er bygget av, og utveksling av gasser og stoffer i kapillærene. 5 4b) Definer følgende: Perikard Endokard Myokard Hjertets Minuttvolum Sinusknuten Skjelett, ledd og muskulatur: 2 5a) Hva heter følgende knokler på norsk: Femur Sternum 4 5b) Gjør kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme. 2 5c) Hvor ligger musculus sternocleidomastoideus og hvilken funksjon har den? Nyrene og urinveiene 6 6a) Gjør rede for hovedtrekkene ved dannelsen av urin i nyrene. Ta utgangspunkt i at prosessen kan deles i tre faser filtrasjon, reabsorbsjon og sekresjon. Forklar hvordan ulike hormoner er med på å regulere utskillelsen av henholdsvis vann og salter. Hvor blir disse dannet og hvor har de sin virkning? Fordøyelsessystemet: 3 7a) Nevn minst 5 av leverens funksjoner. Forklar hva portakretsløpet er. 3 7b) Forklar hvor og hvordan proteinene brytes ned i fordøyelsessystemet. Forklar også hvor og hvordan dette næringsstoffet tas opp til blodbanen fra tarmsystemet. 3 7c) Nevn gode kilder for, opptak av og funksjonen til jern. 3 7d) Figuren under er en skisse av tykktarmen (colon). Pilene er markert med et nummer (til sammen 11). Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 3

4 Mikrobiologi 3 8a) Gjør kort rede for tre ulike måter å klassifisere bakterier på. 3 8b) Hva menes med patogene mikrober? Hva menes med virulensfaktorer? Nevn minst 2 eksempler på virulensfaktorer. 3 8c) Forklar hvordan virus er bygget opp. Forklar hvordan virus formerer seg. 2 8d) Hva er en vaksine? Forklar hvorfor det er vanskelig å forebygge influensavirusepidemier med vaksine. 5 8e) Forklar de ulike smitteveiene (smittemåtene) og nevn minst ett eksempel på mikrobe for hver smittemåte. 4

5 Høgskolen i Bergen 15. desember 2009 Eksamen i Medisinske og naturvitskaplege emner, del 1 (nynorsk) Litt av kvart: 4 1a) Lag ei skisse av ei celle og sett namn på dei viktigaste strukturane. Nemn hovedfunksjonane til mitokondriene og ribosoma. 2 1b) Kvar vert hormona insulin og glukagon danna? Kva hovedfunksjonar har kvar av desse hormona? 3 1c) Forklar hva som skjer med ein erytrocytt når omgjevnadane vert hypotone? Forklar hva som skjer med ein erytrocytt når omgjevnadane vert hypertone? 2 1d) Ei kvinne som har blodtype A (heterozygot) vert gravid med ein mann som har blodtype B (heterozygot). Lag eit kryssingsskjema som viser kva blodtypar barnet kan få. Forklar kor store mogelegheitene er for at barnet skal få dei ulike blodtypene. Nervesystemet og auge: 4 2a) Lag ei skisse av en nervecelle og sett på namn. Kva er ein synapse? Lag ei skisse og forklar korleis nerveimpulsane vert leia over synapsespaltane. Gje 2 døme på nevrotransmittorar. 3 2b) Lag ei skisse, sett på namn og forklar kort om hinnene som ligg rundt hjernen og ryggmargen. 2 2c) Forklar kva ein refleksboge er, kva deler som høyrer med og korleis den verkar. 3 2d) Figuren under er ei skisse av eit auge. Pilane er markerte med eit nummer. Skriv nummer og namn på den anatomiske strukturen i oppgåvesvaret. Skissa skal ikkje leverast inn. 5

6 Kvinnlige kjønnsorgan 5 3a) Gjer greie for menstruasjonssyklusen. Tak med ei skisse som viser svingningane av dei 4 mest sentrale hormona og endringane i endometriet. Hjarte og sirkulasjonssystemet: 5 4a) Gjer greie for lungekrinslaupet (det vesle krinslaupet) og det systemiske krinslaupet (det store krinslaupet). Inkludér ei beskriving av dei to hovedtypane med blodårer som systema er bygga opp av, og utveksling av gasser og stoff i kapillæra. 5 4b) Definer følgjande: Perikard Endokard Myokard Hjertets Minuttvolum Sinusknuten Skjelett, ledd og muskulatur: 2 5a) Kva heiter følgjande knoklar på norsk: Femur Sternum 4 5b) Gjer kort greie for den tverrstripa muskelen sin kontraksjonsmekanisme. 2 5c) Kvar ligg musculus sternocleidomastoideus og kva funksjon har den? Nyre og urinvegar: 6 6a) Gjer greie for hovedtrekka ved danning av urin i nyrene. Ta utgongspunkt i at prosessen er delt i tre fasar filtrasjon, reabsorbsjon og sekresjon. Forklar korleis ulike hormon er med på å regulera utskiljinga av vatn og salt. Kor vert desse hormona danna og kor har dei verknaden sin? Fordøyingssystemet og ernæring: 3 7a) Nemn minst 5 av levra sine funksjonar. Forklar kva portakrinslaupet er. 3 7b) Forklar kor og korleis proteina vert brotne ned i fordøyingssystemet. Forklar óg kor og korleis dette næringsstoffet vert teke opp frå tarmen til blodbana. 3 7c) Nemn gode kjelder for, opptak av og funksjonen til jern. 3 7d) Figuren under er ei skisse av tjukktarmen (colon). Pilane er markerte med eit nummer (til sammen 11). Skriv inn nummer og namn på den anatomiske strukturen på svararket ditt. Skissa skal ikkje leverast inn. 6

7 Mikrobiologi 3 8a) Gjer kort greie for tre ulike måtar å klassifisera bakteriar på. 3 8b) Kva forstår ein med patogene mikrober? Kva forstår ein med virulensfaktorar? 3 8c) Forklar korleis virus er bygde opp. Forklar korleis virus formeirer seg. 2 8d) Kva er ei vaksine? Forklar kvifor det er vanskeleg å førebyggja influensavirusepidemiar med vaksine. 5 8e) Forklar dei ulike smittevegane (smittemåtane) og nemn minst eitt døme på mikrobe for kvar smittemåte. 7

8 Medisinske og naturvitenskaplige emner del 1 GRS09 Ordinær prøve Eksamen 15. desember 2009 Sensorveiledning Forslag til svar på oppgavene Pensum: Fysiologi og anatomi: Vegard Bruun Wyller (2009) Det friske og Det syke mennesket: Cellebiologi, anatomi, fysiologi, mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin. Akribe. 2. utg. (De delene som omhandler det friske mennesket er pensum) ELLER Bjåli J.G., Haug E., Sand O. og Sjaastad, Ø.V. (2005) Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Gyldendal Mikrobiologi: Tjade, Trygve (2008) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Fagbokforlaget. 3. utgave. Kap 1 (s. 9) kap.14 (s. 255). Kap. 15 s er også pensum. Men vi forventer ikke detaljert kunnskap om de enkelte desinfiserings og steriliserings prosedyrer. Heller ikke detaljer om antibiotika. Ernæring: Rolf Jarle Sjøen, Lene Thoresen (2007) Sykepleierens Ernæringsbok. Gyldendal Norsk Forlag. 3. utg. Innledning, kap. 3-6, 8-9 s , kap. 10 s Det finnes også et alternativt pensum med engelskspråklige lærebøker. Sensurering: Som vedlegg til dette skrivet finnes Nasjonal karakterskala - generelle, kvalitative beskrivelser De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: kvantitative Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier % A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene

9 For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 80 poeng. Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve skalaen som er vist i tabellen overfor. Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst! Litt forskjellig: 4 1a) Lag en skisse av en celle og sett navn på de viktigste strukturene. Cellemembran, cytoplasma, endoplasmatisk reticulum (ER) (evt. kornet / glatt), Golgi apparatet, lysosomer, mitokondrier, sentriole, inklusjoner, cellekjerne med kjernemembran, nukleole og kromatin (kromosomer / DNA). Nevn hovedfunksjonene til henholdsvis mitokondriene og ribosomene. Mitokondrier: Ovale organeller som er omgitt av to atskilte lipidmembraner. Mitokondriene inneholder litt DNA og har også egne ribosomer. Mitokondriene er cellens kraftverk. Det meste av cellens ATP produksjon skjer i mitokondriene. Fra næringsstoffer (glukose, fettsyrer eller aminosyrer) og oksygen, frigjøres energi som lagres i ATP. ATP er en generell energidonor som brukes av alle organeller i cellene. Ved danning av ATP blir det også laget noen avfallsstoffer (H 2 O, CO 2 ), varme og eventuelt nitrogenholdige avfallsstoffer (ammoniakk som i leveren omdannes til urea eller karbamid). Første del av energifrigjøringen foregår i cytoplasma (glykolysen). Deretter foregår hoveddelen i mitokondriene. Det er 2 kjemiske prosesser sitronsyresyklus og oksydativ fosforylering. Ribosomene Deltar i proteinsynstesen. Setter sammen aminosyrer i rekkefølge definert av mrna fra cellekjernen. 2 1b) Hvor produseres hormonene insulin og glukagon? Insulin og glucagon produseres i pancreas, i de Langerhanske øyer. Insulin i -cellene, glukagon i -cellene. Hvilke hovedfunksjoner har hvert av disse hormonene? Insulin senker blodsukkeret (s-glucose), glukagon øker s-glucose 3 1c) Forklar hva som skjer med en erytrocytt når omgivelsene blir henholdsvis hypotone eller hypertone? I hypertone omgivelser er det flere partikler/ioner utenfor enn inne i cellene. Cellemembranen er semipermeabel og tillater ikke større partikler å vandre 9

10 gjennom membranen. Partiklene utøver en trekkraft på vannmolekylene. Væske trekkes derfor av cellene på grunn av osmose og erytrocytten krymper. I hypotone omgivelser er det færre partikler utenfor enn inne i cellene. På grunn av osmose vil væske trenge inn i erytrocytten, den sveller og kan sprekke (hemolyse). 2 1d) En kvinne som har blodtypen A (heterozygot) blir gravid med en mann som har blodtypen B (heterozygot). Lag et krysningsskjema som viser hvilke blodtyper barnet kan få. Forklar hvor stor sannsynligheten er for at barnet skal få de ulike blodtypene. I dette tilfellet har altså den ene av foreldrene genotype A0, den andre B0. B 0 A AB A0 0 B0 00 Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype AB (AB - heterozygot), Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype A0 (A0 - heterozygot), Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype B0 (B0 - heterozygot), Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype 00 (00 - homozygot), Nervesystemet: 4 2a) Lag en skisse av en nervecelle og sett på navn Navnene: cellekroppen (soma), dendritter, hovedutløper (akson) med eller uten myelinkjeden. Nerveender med nevrotransmitterholdige vesikler Hva er en synapse?. Lag en skisse og forklar hvordan nerveimpulser ledes over synapsespaltene. Synapser er koblingspunkt mellom to nerver, eller en nerve og en muskelcelle. Den elektriske impulsen som vandrer langs axonet får vesikler med transmittorsubstans i boutonene (knappeformet utvidelse av enden på axonet) til å sprekke. Transmittorsubstansen (eksempelvis acetylcholin, noradrenalin) diffunderer over synapsespalten og bindes til cellemembranen på dendritten. Dette starter et nytt aksjonspotensiale. Transmittorsubstansen brytes ned av enzymer eller fjernes ved en reopptaksmekanisme. Gi 2 eksempler på nevrotransmittorer. Eksempler på nevrotransmittorer er acetylcholin, noradrenalin, dopamin, serotonin, GABA og glutamat 10

11 3 2b) Lag en skisse, sett på navn og forklar kort om hinnene som omgir hjernen og ryggmargen. Senehinna (dura mater) - kraftig hinne, følger beinstrukturene. Spindelvevshinna (arachnoidea) - tynn hinne fester i dura. Fester til pia med fine tråder. Årehinna (pia mater) - følger hjernen/ryggmargens overflate, har blodkar. Mellom arachnoidea og pia er et rom - subarachnoidalrommet - fylt med cerebrospinalvæske. 2 2c) Hva er en refleksbue er, hvilke elementer som inngår og hvordan den virker? Aktiviteten til kroppens muskler og kjertler reguleres i stor grad automatisk og ubevisst. Reflekser utløses ved stimulering av bestemte sanseceller. Disse sansecellene sender nerveimpulser gjennom sensoriske nervefibrer til ryggmargen eller hjernestammen. De sensoriske fibrene er der koblet til motoriske nerveceller som sender aksoner til aktuelle muskler og kjertler. Elementene i refleksbuen er altså: - sanseceller - sensoriske nervefibrer - samordnende senter i ryggmarg eller hjerne - motoriske nervefibrer - muskel- eller kjertelceller Mange ulike typer reflekser. Mest kjent er senerefleksene og tilbaketrekningsrefleksene (de siste beskytter oss mot skade). 3 2d) Figuren under er en skisse av et øye. Pilene er markert med et nummer. Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 1. Sentralgropen (fovea centralis) 6. Hornhinnen (cornea) 2. Synsnerven (nervus opticus) 7. Pupillen 3. Glasslegemet 8. Fremre øyekammer 4. Ciliarlegemet 9. Regnbuehinnen (iris) 5. Linsen Det kan sikkert være flere fornuftige alternative svar under flere av punktene. Spesielt punkt 7 kan sikkert være vaskelig å tyde. Kvinnelige kjønnsorgan: 5 3a) Gjør rede for menstruasjonssyklusen. Ta med en skisse som viser svingningene av de 4 mest sentrale hormonene og forandringene i endometriet. 1. dag i menstruasjonssyklus er 1. Blødningsdag. Prolifasjonsfasen: 11

12 FSH (Follikkel Stimulerende Hormon) får follikler til å modne, og de Begynner å skille ut østrogen. Østrogenet stimulerer til nydanning og vekst av livmorslimhinnen. Høyt østrogennivå stimulerer til kraftig økning av LH (Luteiniserende Hormon). LH får follikkelen til å briste og egget slynges ut. Follikkelen omdannes til et gult legeme (corpus luteum) som skiller ut progesteron. Sekresjonsfasen: Progesteron forbereder livmorslimhinnen på implantasjon av egget. Slimhinnen blir saftig, næringsrik og blodrik. Dersom egget ikke blir befruktet, blir det gule legemet tilbakedannet. Dersom egget blir befruktet vil det skille ut HCG (Humant Chorion Gonadotropin). Dette hormonet vil hindre at corpus luteum tilbakedannes og progesteronmengden opprettholdes Menstruasjonsfasen: Østrogen og progesteron mengden faller og blodårene i endometriet trekker seg sammen. Slimhinnen skilles ut som menstruasjonsblødning (30-50 ml). Eggløsningen er dag i syklus. Befruktningen skjer i tuba uterina.. Hjertet og sirkulasjonssystemet: 5 4a) Gjør rede for lungekretsløpet (det lille kretsløpet) og det systemiske kretsløpet (det store kretsløpet). Inkluder en beskrivelse av de to hovedtypene med blodårer som systemene er bygget av, og utveksling av gasser og stoffer i kapillærene. Lungekretsløpet: Atriet på hjertets høyre side mottar oksygenfattig veneblod via øvre og nedre hulvene (vena cava superior og vena cava inferior). Blodet er samlet fra mindre vener. Fra høyre atrium strømmer blodet til høyre ventrikkel (gjennom trikuspidal klaffen). Blodet pumpes deretter i truncus pulmonalis som deler seg i høyre og venstre lungearterie. Kandidaten skal skrive om det som skjer i lungealveolene- blodet tilføres oksygen og kvitter seg med karbondioksid før det returnerer til venstre side av hjertet via de 4 lungevene. Det er viktig å skrive at gassutvekslingen i lungene skjer ved diffusjon mellom luften i alveolene og blodet i lungekapilærene. Det systemiske kretsløpet: Det oksygenrike blodet returnerer til venstre atrium gjennom fire lungevener. Fra vensre atrium strømmer blodet til venstre ventrikkel (gjennom bikuspidal/mitral klaffen). Når venstre ventrikkel kontraherer pumpes blodet gjennom hovedpulsåren, aorta (gjennom aortaklaffen). Blodet fordeles deretter til alle organene i kroppen. Venolene samler oksygenfattig blodet fra kapillærene og leder det over i venene, som returnerer det til hjertet. Parallellkopling av enkelte arteriene sørger for at alle organene får oksygenrikt blod. 12

13 Denne koplingen gjør det også mulig å endre fordeling av blodet som pumpes ut venstre ventrikkel. Kandidaten skal skrive litt om de anatomiske forskjellene mellom arteriene, arteriolene, kapillærene og venene. Videre skal kandidaten skrive om utveksling av næringsstoffer, gasser og avfallsstoffer mellom blodet og cellene som skjer hovedsakelig gjennom diffusjon. 5 4b) Definer følgende: Perikard: Hjerteposen. Hjertet er omsluttet av perikardet som består av to lag. Mellom de to lagene er det en tynn, væskefylt spalte, perikardhulen. Det indre laget av perikardet er fast forbundet med den ytre hjerteveggen. Det ytre laget er forankret til mellomgulvet. Endokard: Det innerste laget i hjerteveggen kalles endokardet. Endokardet er i direkte kontakt med blodet i hjertekamrene. Endokardet består av enlaget plateepitel og litt bindevev. Myokard: Muskulaturen i hjerteveggen og utgjør det meste av veggen. Myokardet er bygd opp av tverrstripete muskeceller som er forbundet med hverandre ende mot ende. Tykkelsen av myokardet er forskjellig i de ulike hjertekarmene. Dette har sammenheng med hvor høyt trykk som må bygges opp i det enkelte kammeret for å presse blodet videre til neste avsnitt i syrkulasjonssystemet. Hjertets Minuttvolum: Blodmengden som hver av de to ventriklene pumper i løpet av ett minutt. Minuttvolum (MV) = hjertefrekvens (HF) x slagvolum (SV). Sinusknuten: Liten samling av modifiserte muskelceller i høyre forkammer. Disse cellene depolariserer av seg selv, slik at det utløses et aksjonspotential (AP). AP sprer seg raskt gjennom hele hjertet og utløser kontraksjon. Sinusknuten kalles også hjertets pacemaker dvs. frekvensbestemmer. Skjelett, ledd og muskulatur: 2 5a) Hva heter følgende knokler på norsk: Femur Sternum Femur: Lårbeinet Sternum: brysbeinet 4 5b) Gjør kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme. 1) En nerveimpuls ledes langs en motorisk nervefiber til nerveenden som danner synapser med flere muskelfibre (motorisk enhet). 2) Acetylcholin frigjøres og bindes til receptorer i muskelcellemembranen. 3) Det utløses et aksjonspotensial som sprer seg over hele muskelfiberen. 4) Aksjonspotensialet ledes inn i T-rørsystemet. Dette fører til at Ca 2+ frigjøres fra det sarcoplasmatiske retikulum. 5) Myosinhoder bindes til aktinfilamentene. 13

14 6) Disse dreies og aktinfilamentene forskyves i forhold til myosinfilamentene. 7) ATP binder seg til myosinhodene og bindingen mellom myosinhodene og aktin brytes. 8) ATP spaltes og den frigjorte energien overføres til myosinhodene som rettes opp igjen. 9) Trinnene fra 5 til 8 gjentas så lenge Ca 2+ konsentrasjonen i sarkoplasma er høy. 10) Ionepumper i det sarkoplasmatiske retikulum pumper Ca 2+ tilbake fra sarkoplasma og inn i det sarkoplasmatiske retikulum. 11) Muskelfiberen slapper av. 2 5c) Hvor ligger musculus sternocleidomastoideus og hvilken funksjon har den? Den skrå halsmuskelen (musculus sternocleidomastoideus) er en lang muskel som ligger på hver side av halsen. Den strekker seg fra øreknuten og ned til brystbeinet og kragebeinet. (det holder at kandidateten skriver at m. Sternocleidomastoideus ligger i halsen). Funksjon: Når musklene på de to sidene kontraherer samtidig, bøyes hodet forover. Når bare en av dem trekker seg sammen, bøyes hodet til samme side som den aktive muskelen. Nyrene og urinveiene 6 6a) Gjør rede for hovedtrekkene ved dannelsen av urin i nyrene. Ta utgangspunkt i at prosessen kan deles i tre faser filtrasjon, reabsorbsjon og sekresjon. Forklar hvordan ulike hormoner er med på å regulere utskillelsen av henholdsvis vann og salter. Hvor blir disse dannet og hvor har de sin virkning? Filtrasjon: Blodet kommer via afferente arterioler til karnøstene (glomeruli) i nyrene. Der er kapillærene gjennomtrengelige for blodvæske med unntak av blodlegmer og proteiner. Trykket i disse kapillærene er også høyere enn ellers i kroppen. Resultatet er et proteinfritt plasmafiltrat i Bowmanns kapsel. Reabsorbsjon: På veien langs proksimale tubulus, Henles sløyfe og distale tubulus vil de fleste nyttestoffene bli reabsorbert, mens avfallsstoffene blir værende og forsvinner ut med urinen. Na + tas aktivt tilbake i proksimale tubulus og vann følger med ved osmose. Glukose tas også aktivt tilbake til blodbanen. Sekresjon: Syrer og baser kan skilles ut direkte fra blodbanen til tubulus, en del legemidler og noen andre avfallsstoffer. 14

15 Positivt dersom noen tar med at 180 liter filtreres, 178,5 liter reabsorberes og 1,5 liter skilles ut som urin. Vannutskillelsen regulers vha. Anti Diuretisk Hormon. ADH skilles ut ved økning i osmolaliteten i blodet, og øker reabsorbsjonen av vann fra samlerørene (og distale tubulus) i nyrene slik at mer væske holdes tilbake i blodbanen (og mindre urin skilles ut). ADH produseres i neurohypofysen / hypofysens baklapp. Godkjent svar er også hypofysen. Utskillelsen av salt kan reguleres vha. hormonet aldosteron. En økning av NaCl innholdet i blodet gir økning av vanninnholdet og blodtrykket går opp. Dette registreres i afferente arteriole og utskillelsen av renin reduseres. Dette gir redusert dannelse av angiotensin II og mindre stimulering av utskillelsen av aldosteron. Aldosteron dannes i binyrebarken og har sin virkning på distale tubulus. Der vil en økning av aldosteron føre til at mer natrium reabsorberes til blodet. Natriumionene binder vann og dermed øker blodvolum og blodtrykk. Godkjenner svar også uten mekanismen for frigjøring av aldosteron. Fordøyelsessystemet og ernæring: 3 7a) Nevn minst 5 av leverens funksjoner. - Regulerer blodets innhold av glukose - Deltar i fettomsetningen - Syntetiserer proteiner (albumin, fibrinogen, koagulasjonsfaktorer) - Lagrer vitaminer (A, D, E, K og B 12 ) - Bryter ned hormoner (steroider) - Fjerner giftstoffer som bilirubin, og nitrogenholdige avfallsstoffer. Fjerner medikamenter ved konjungering dvs. de blir gjort vannløselige og skilles ut via nyrene. - Bryter ned alkohol - Danner galle - Kupfferceller fjerner mikroorganismer - Bloddannende organ i fosterlivet Også andre alternative momenter kan være aktuelle. Forklar hva portakretsløpet er Portakretsløpet = 2 kapillærnett som er adskilt av en vene. Leveren får tilført både arterielt og venøst blod. Det arterielle blodet kommer til leveren gjennom leverarterien (a. Hepatica). Det venøse blodet kommer fra magesekken og tarmene via portvenen (v. Portae). Det arterielle og venøse blodet blandes i leverkapillærnettet. Det venøse blodet transporteres gjennom 2 kapillærnett som er adskilt av en vene. Et slikt kretsløp kalles et portåresystem. Leverens kapillærer (sinusoider) mangler basallamina. Dette tillater at store molekyler kan vandre mellom levercellene og blodet. Blodet fra sinusoidene tømmes i små vener (sentralvener) som igjen munner ut i levervenene (v.hepaticae). Levervenene ledes over i v.cava inferior og tilbake til høyre forkammer. 3 7b) Forklar hvor og hvordan proteinene brytes ned i fordøyelsessystemet. 15

16 Forklar også hvor og hvordan dette næringsstoffet tas opp til blodbanen fra tarmsystemet. I ventrikkelen vil HCl og pepsin starte nedbrytningen av proteiner til peptider. Hoveddelen av spaltingen er det enzymer (trypsin, chymotrypsin, karboksypeptidase) fra pankreas som står for. Endelig nedbrytning til aminosyrer og dipeptider som tas opp skjer vha. peptidaser i tarmmukosa. Opptaket er aktivt og foregår i tynntarmen. 3 7c) Nevn gode kilder for, opptak av og funksjonen til jern. Gode kilder: Opptak: Funksjon: Kjøtt, brunost, egg, grove kornprodukter, brød, frukt og grønnsaker, blodmat, innmat, lever, leverpostei. Aktivt opptak i duodenum. Hemjern (jern fra blod, innmat, kjøtt, fisk) er bundet til protein og absorberes best. Jernioner absorberes lettest når de reduseres fra treverdige (Fe 3+ ) til toverdige ioner (Fe 2+ ) av eksempelvis askorbinsyre (vitamin C) i tarmen. Nødvendig for danning av hemoglobin i erytrocyttene, og dermed for transport av oksygen. 3 7d) Figuren under er en skisse av tykktarmen (colon). Pilene er markert med et nummer (til sammen 11). Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 1) coecum (blindtarmen) 2) appendix vermiformis (blindtarmsvedhenget) 3) ileum (nederste del av tynntarmen) 4) valvula (ostium ) ileocoecalis 5) colon ascendens (oppoverstigende del av tykktarmen) 6) colon transversum 7) haustra coli 8) colon descendens 9) taenia coli 10) colon sigmoideum 11) rectum (endetarmen) 11 rette gir 4 poeng. 9 rette 3 poeng, 6 rette 2 poeng osv. Det er mulig det er noe uklart for kandidatene hva vi tenker på med nr 7) og 9). Ha skissen liggende framme ved sensurering og vær åpen for alternativer. Mikrobiologi 16

17 3 8a) Gjør kort rede for tre ulike måter å klassifisere bakterier på. 1) Celleveggen gir bakterien en bestemt form. Runde kalles kokker, avlange for staver, eller de kan være spiralformede. 2) Ulikheter i celleveggene gjør at bakteriene kan skilles etter fargbarhet. Ved Grams fargemetode skilles det mellom Gram positive bakterier (som holder på fargen og blir blå) og Gram negative som ikke holder på fargen og blir røde (rosa). Ziehl-Neelsens fargemetode brukes for å påvise styrefaste stavbakterier. Eksempelvis tuberkelbakterier. 3) Bakteriene kan deles i fire kategorier etter sin evne til å vokse i luft (21 % oksygen).aerobe bakterier må ha oksygen for å vokse, fakultative bakterier kan leve både med og uten oksygen, anaerobe bakterier vokser ikke i luft, mikroaerofile bakterier krever oksygen for å vokse, men i konsentrasjoner som er lavere enn i luft. 3 8b) Hva menes med patogene mikrober? Sykdomsframkallende mikrober Hva menes med virulensfaktorer? Virulensfaktorer er egenskaper som øker mikroorganismens evne til å framkalle sykdom. Nevn minst 2 eksempler på virulensfaktorer Kapsel, fimbrier og flageller hos bakterier er eksempler på slike virulensfaktorer. 3 8c) Forklar hvordan virus er bygget opp. Forklar hvordan virus formerer seg? Nukleinsyre (RNA eller DNA) som er omgitt av en proteinkappe (kapsid). En del virus har også en ytre lipid-membran. Formering av virus: 1. Virus festes 2. DNA frigjøres 3. DNA koder for virusenzymer 4. DNA mangfoldiggjøres 5. DNA koder for de proteiner som virus er bygget av 6. Viruspartiklene settes sammen 7. Virus går ut av cellen ved knoppskyting eller celledød 2 8d) Hva er en vaksine? Kroppens immunapparat stimuleres med virus eller bakterie antigener slik at de utvikles en spesifikk respons mot disse. Kalles også aktiv immunisering. 17

18 Forklar hvorfor det er vanskelig å forebygge influensavirusepidemier med vaksine. Det finnes 3 hovedtyper (serotyper) A, B og C. På utsiden av influensavirusmembranen sitter det to typer små proteinpigger. Disse piggene er av 2 typer. Hemagglutininn (H) og neuraminidase (N). Hver av disse finnes i flere subtyper som er antigent forskjellige. Det vanligste humanpatogene influensavirus er av type A. Også type B gir av og til sykdom. Dersom et menneske utsettes for to ulike influensavirus, så kan en få nye kombinasjoner av H og N. Dersom det er lenge siden det har forekommet en slik kombinasjon, så er det få mennesker som er immune og vi får en omfattende epidemi. Svineinfluensa kalles Ny influensa A (N1H1). Pensumboken omtaler H og N med liten skrift, men omtaler antigen drift. Dette begrepet bør være med i besvarelsen. 5 8e) Forklar om de ulike smitteveiene (smittemåtene) og nevn minst ett eksempel på mikrobe for hver smittemåte. Luftsmitte (svevende partikler) Eksempler: Vannkopper, tuberkulose Dråpekontaktsmitte (hosting, nysing, snakking) maks 1 meter spredning Eksempler: luftveisvirus Kontaktsmitte Direkte eller indirekte Eksempler: luftveisvirus, gule stafylokokker Fekal-oral smitte er en form for kontaktsmitte Eksempler: campylobacter, shigella, rotavirus Vann-/matbåren smitte er en form for indirekte kontaktsmitte Eksempler: salmonella etc, hepatitt A Inokulasjonssmitte ved penetrasjon av hud/slimhinner (stikk, seksuelt) Eksempler: HIV, hepatitt B/C, malaria (mygg) Intrauterin smitte mor-foster Eksempler: Listeria, Hiv, varicella, rubella Listen overfor er den samme som finnes i tidligere sensorveiledninger og power-point presentasjonen som er brukt i undervisningen. Pensumboken operer imidlertid med en noe annerledes inndeling. En oppsummering følger under. Denne inndelingen godkjennes selvfølgelig fullt ut! Direkte overføring: Berøring Kyssing Bitt Seksuelt samkvem Blod-til-blod-smitte Hoste / nysing 18

19 Mor-til-foster-smitte Smitte ved fødsel Amming Indirekte overføring: - Indirekte kontaktsmitte (forurensede gjenstander, forurenset mat og vann) - Overført biologisk materiale (felles sprøyter, stikkuhell, blodoverføring, organtransplantasjon, kunstig inseminasjon, morsmeld fra morsmelksentraler) - Luftbåren smitte (inhalasjon av smittestoffholdige partikler som svever i luften, eller kontakt med gjenstander som luftbåret smittestoff har lagt seg på) - Via dyr (mikroben kan ikke smitte et nytt menneske før den har gjennomført en modningsprosess hos dyret) - Via innsekter (mekanisk eller etter at smittestoffet har formert seg i eller gjennomgått en del av sin livssyklus i insektet) 19