FORSKNINGSHALL NORD UNIVERSITET BRANNKONSEPT

Beregnet til Statsbygg Dokument type Rapport Dato 2016.03.15 Revisjon - FORSKNINGSHALL NORD UNIVERSITET BRANNKONSEPT

FORSKNINGSHALL NORD UNIVERSITET BRANNKONSEPT Revisjon - Dato 2016.03.15 Utført av Sindre Daae Torsteinsen Kontrollert av Magne Aas Godkjent av Magne Aas Beskrivelse Brannkonsept Oppdragsnr. 1350014367 Oppdragsgiver Statsbygg Ref. O:\Oppdrag 2016\1350014367 Forskningshall resirkulering - Nord universitet\7-prod\ribr SAMMENDRAG Rambøll Norge AS er engasjert av Statsbygg for å utarbeide et brannkonsept for ny forskningshall i Mørkvedbukta på vegne av Nord Universitet. Byggverket vil oppføres i to etasjer med blant annet forskningshaller i 1. og 2. etasje, kontrollrom, teknisk rom og lager. Brannbelastningen er vurdert til å være lav. Denne rapporten angir overordnede krav, forutsetninger og minimumsytelser til konstruksjoner, bygningsdeler og installasjoner for at funksjonskravene i Teknisk forskrift (TEK) til Plan- og bygningsloven skal tilfredsstilles. Ytelsene er i henhold til Veiledning i teknisk forskrift (VTEK). Det er ikke identifisert noen fravik fra VTEK. Brannteknisk oppdeling er vist i brannskisser bakerst i rapporten. Rambøll www.ramboll.no

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 1.1 Identifisering av tiltaket 1 1.2 soppgave i henhold til Byggesaksforskriften (SAK 10) 2 1.3 Gjeldende regelverk 2 1.4 Dokumentasjonsform 2 2. Grunnlag og forutsetninger for brannteknisk prosjektering 3 2.1 Grunnlagsdokumentasjon 3 2.2 Forutsetninger for byggeobjektet og virksomheten i bygget 3 2.3 Forutsetninger for beredskap 3 2.4 11-2 Risikoklasse og 11-3 Brannklasse 4 3. Beskrivelse av branntekniske ytelseskrav 5 3.1 Oversikt over branntekniske tegninger 5 3.2 11-4 Bæreevne og stabilitet 5 3.3 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon 5 3.4 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 5 3.5 11-7 Brannseksjoner 6 3.6 11-8 Brannceller 6 3.7 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann 7 3.8 11-10 Tekniske installasjoner 8 3.9 11-11 Generelle krav om rømning og redning 9 3.10 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider 9 3.11 11-13 Utgang fra branncelle 11 3.12 11-14 Rømningsveier 11 3.13 11-15 Tilrettelegging for redning av husdyr 11 3.14 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking 12 3.15 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 12 Vedlegg 1 Brannskisse 1. etasje i Vedlegg 2 Brannskisse 2. etasje ii FORKORTELSER SOM ER BENYTTET L RIB RIBR RIV RVA lig prosjekterende Arkitekt lig prosjekterende Landskapsarkitekt lig prosjekterende Byggeteknikk lig prosjekterende Brannteknikk lig prosjekterende Elektrotekniske fag lig prosjekterende VVS-tekniske fag lig prosjekterende utvendige Vann og Avløpsanlegg FOBTOT Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn SAK10 Byggesaksforskriften 2010 TEK10 Teknisk forskrift 2010 VTEK Veiledning om tekniske krav til byggverk BTA Bruttoareal

1 1. INNLEDNING Rambøll Norge er engasjert av Statsbygg for å utarbeide brannkonsept for ny forskningshall i Mørkevedbukta. Dette brannkonseptet er utarbeidet av Sindre Daae Torsteinsen. Kontroll er gjennomført av Magne Aas. Kontroll er dokumentert ved sjekkliste og kontrollkopi. Rambøll Norges kvalitetssystem er sertifisert etter NS-EN ISO 9001 og NS-EN 14001. Rambøll Norge søker ansvarsrett i tiltaksklasse 1 i forbindelse med prosjektet. Brannkonseptet danner grunnlag for detaljprosjektering. For at tiltaket skal oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot brann, må ansvarlig prosjekterende for alle fag ivareta de ytelseskrav som er angitt. RIFs veileder ansvar for planlegging av brannsikkerhet - grensesnitt og ytelser fra 2013 legges til grunn. 1.1 Identifisering av tiltaket Oppdragsgiver: Statsbygg Prosjektnavn: Forskningshall Nord Universitet Bygningsnavn: Forskningshall Adresse: Mørkvedbukta, Bodø Gårds- og bruksnummer: - Beskrivelse av tiltaket: Nybygg Særskilt brannobjekt: Lite sannsynlig, avgjøres av Bodø Kommune Figur 1 Situasjonsplan/arkitektskisse markert med rød firkant

2 1.2 soppgave i henhold til Byggesaksforskriften (SAK 10) Tiltakshaver: - lig søker (SØK): - Rambølls kunde: Statsbygg Brannteknisk prosjekterende (PRO RIBR): Rambøll Norge AS Tiltaksklasse for brannteknisk prosjektering: Tiltaksklasse 1 1.3 Gjeldende regelverk De branntekniske forhold reguleres av Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 1. juli 2009 nr. 71 med endringer. Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002. Funksjonskrav til sikringsnivå stilles i Byggeteknisk forskrift 2010 (TEK10). Veiledning til teknisk forskrift (VTEK) oppdateres jevnlig. I forbindelse med dette prosjektet er veiledning lastet ned fra www.dibk.no den 09.03.2016 lagt til grunn. 1.4 Dokumentasjonsform De branntekniske ytelseskrav er dokumentert i henhold til preaksepterte ytelser angitt i VTEK.

3 2. GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER FOR BRANNTEKNISK PROSJEKTERING 2.1 Grunnlagsdokumentasjon 2.1.1 Tegninger/dokument fra oppdragsgiver Følgende dokumenter ligger til grunn for prosjekteringen: Dokument Utarbeidet av Datert B201 - Plantegning 1. etasje Naustvoll Arkitekter AS 07.03.2016 B202 - Plantegning 2. etasje Naustvoll Arkitekter AS 07.03.2016 B30 Snitt Naustvoll Arkitekter AS 07.03.2016 B100 - Situasjonsplan Naustvoll Arkitekter AS 07.03.2016 2.2 Forutsetninger for byggeobjektet og virksomheten i bygget 2.2.1 Areal og Virksomhet Etasje Areal (BTA) Virksomhet Tellende etasje 1. etasje 230 m 2 Forskning Ja 2. etasje 230 m 2 Forskning Ja 2.2.2 Høyde og plassering Største gesimshøyde 10,5 m 2.2.3 Personbelastning Forventet maksimal personbelastning vurderes å være så lav at det ikke er behov for tiltak utover minimumsløsning i VTEK 11-13 Tabell 3. 2.2.4 Brannenergi Byggforsk 520.333 Brannenergi i bygninger angir statistisk verdi for spesifikk variabel (mobil) brannenergi omregnet til brannenergi pr. omhyllingsflate er i denne typen bygg 50-400 MJ/ m 2. For store deler av bygget er det grunn til å anta at brannbelastningen er svært lav, men dette har ikke påvirkning på de branntekniske løsningene. 2.2.5 Lagring og håndtering av brann- og eksplosjonsfarlig vare Det er ikke kjent at det skal oppbevares brann- og eksplosjonsfarlige varer i bygget. Dette må evt. skje i henhold til Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Det må dessuten søkes om lagringstillatelse iht. DSBs regelverk. 2.3 Forutsetninger for beredskap 2.3.1 Brannvesenets beredskap og innsatstid Innsatstid for brannvesenet er generelt beskrevet i Dimensjoneringsforskriften. lig søker (SØK) skal i forhåndskonferanse avklare tiltakets forutsetninger og rammer. Dette gjelder også det lokale brannvesenets beredskap. [SAK10 6-1]. Bygget ligger i Mørkvedbukta rett utenfor Bodø sentrum. Salten Brann IKS er godt utstyrt for rednings- og slokkearbeid og har en forventet innsatstid på under 10 minutter.

4 2.4 11-2 Risikoklasse og 11-3 Brannklasse Det er risikoen for skade på liv og helse som legges til grunn når byggverk deles inn i risikoklasser. Risikoklassen bestemmes ut fra den virksomheten byggverket er planlagt for og de forutsetningene menneskene i byggverket har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Brannklasse bestemmes ut fra hvilken konsekvens en brann i byggverket kan få. Konsekvensen er avhengig av bruken av bygningen (risikoklasse), størrelse og planløsning. Underliggende etasje må i følge tekniske forskrift ha brannklasse minst som overliggende etasje. Etasje Virksomhet Risikoklasse Brannklasse 1. og 2. etasje Forskning 2 1

5 3. BESKRIVELSE AV BRANNTEKNISKE YTELSESKRAV For at tiltaket skal oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot brann, må ansvarlig prosjekterende for alle fag ivareta de ytelseskrav som er angitt i dette kapitlet i sin detaljprosjektering. Ytelseskravene er basert på forutsetninger og begrensninger fastlagt i kapittel 2. Paragrafhenvisninger i dette konseptnotatet referer til veiledning til teknisk forskrift (VTEK). Dersom forutsetninger endres underveis i prosjektet, kan det påvirke kravet til brannsikkerhetsnivå, slik at angitte ytelseskrav ikke lenger gir tilfredsstillende sikkerhet. Endringer av forutsetninger eller endringer i prosjektet som berører brannkonseptet, skal i følge Forskrift om saksbehandling meldes av lig søker (SØK). lig brannprosjekterende skal på bakgrunn av slike endringer revidere brannkonseptet. Ytelseskrav angitt i dette kapitlet ledsages av brannskisser utarbeidet av RIBR. 3.1 Oversikt over branntekniske tegninger Se vedlagte brannskisser helt bakerst i rapporten. 3.2 11-4 Bæreevne og stabilitet Bygninger skal prosjekteres og utføres slik at bygningene som helhet og hver enkelt del har tilfredsstillende sikkerhet med hensyn til bæreevne og stabilitet ved brann. I tabell nedenfor er preaksepterte ytelser som oppfyller forskriftens funksjonskrav redegjort for. Dokumentasjon og beregning av bæreevne ved brann skal utføres av RIB. Brannmotstand må dokumenteres for alle konstruksjonselementer. Dette ansvaret kan ikke overlates til utførende. Underliggende konstruksjoner skal ha minst samme brannmotstand som overliggende konstruksjoner. Det forutsettes at bæresystem, takkonstruksjoner og etasjeskillere tilfredsstiller de gitte krav i tabell under. Brannmotstand må dokumenteres for alle konstruksjonselementer. Branntekniske ytelseskrav Hovedbæresystem inkl. horisontale avstivningssystem R30 [B 30] RIB Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende R30 [B 30] Trappeløp - Evt. utkragede bygningsdeler o.l. må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. 3.3 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Det er ikke kjent at det skal oppbevares brann- og eksplosjonsfarlige varer i bygget. Dette må evt. skje i henhold til Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Det må dessuten søkes om lagringstillatelse iht. DSBs regelverk. 3.4 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Faren for spredning av brann fra en bygning til en annen er normalt til stede når avstanden mellom bygningene er mindre enn 8,0 m. 3.4.1 Vurdering Gitt situasjonsplan viser at avstand til nærmeste nabobygg er over 8 meter. Dette er dermed ikke krav til tiltak for å hindre brannspredning.

6 3.5 11-7 Brannseksjoner Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. 3.5.1 Vurdering Det er ikke krav om intern seksjonering da det totale BTA for bygget er lavere enn 1200 m². 3.6 11-8 Brannceller Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Branntekniske ytelseskrav - brannceller Rom som utgjør egen branncelle Det er ikke krav til branncelleskiller i bygget. Tekniske installasjoner skal ikke svekke brannmotstanden til branncellebegrensende bygningsdeler. Vegger og etasjeskillere generelt Evt. branncellebegrensende konstruksjon EI 30 [B30] Dører og luker Det er ikke prosjektert med brannklassifiserte dører. Trapperom Tiltaket berører ikke trapper. / RIV 3.6.1 Forebygging av utvendig brannspredning mellom brannceller i ulike plan Branntekniske ytelseskrav Utvendig spredning Vertikal brannspredning mellom brannceller Spredning av brann fra vindu eller annen åpning i yttervegg til fasade eller brennbart tak er ofte en vanlig årsak til rask brannspredning. Det samme gjelder spredning av brann fra underliggende vindu til brennbar takfot eller gesims og videre til kaldt loft som er egen branncelle. Utlufting må da anordnes andre steder, eller det kan benyttes lufteventiler med brannmotstand. Dersom det skal være vinduer i fasader må sannsynligheten for brannspredning mellom brannceller i ulike plan reduseres på én av følgende måter: 1. Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik høyden til underliggende vindu. Kjølesone skal tilfredsstille brannmotstand minst E 30. 2. Fasade med kjølesone mellom uklassifiserte vindu på minimum 1,2 m 1) Inntrukne fasadepartier på minimum 1,2 m, eller utkragede bygningsdeler skal utføres med samme brannmotstand som etasjeskiller minimum 1,2 m ut fra fasadelivet. Horisontal brannspredning mellom brannceller Det er ikke identifisert noen innvendige hjørner. Dersom dette blir aktuelt må det utføres en ny brannteknisk vurdering.

7 Branntekniske ytelseskrav Utvendig spredning Brannceller over flere plan Bygget er utformet med branncelle over to plan knyttet sammen med interntrapp. 1) Byggforsk 520.310 Brannspredning via fasader aksepterer avstand mellom vinduer mindre enn høyden på underliggende vindu dersom det opprettes en kjølesone på minimum 1,2 m mellom uklassifiserte vindu i hver etasje. Dette under en forutsetning at underliggende vindu er lavere enn 1,8 m. Veggfeltet mellom vinduene i hver etasje skal utføres som vanlig yttervegg (fast veggfelt) med brannmotstand minst EI 30 D-s 2,d0 [B30]. 3.6.2 Vurdering Bygget blir utformet med branncelle over to plan knyttet sammen med interntrapp. Det er utganger direkte til det fri fra begge plan. 3.7 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg er liten. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid for rømning og redning. Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning. Overflater og kledninger må tilfredsstille tabellen under. Branntekniske ytelseskrav Materialer og produkters egenskaper ved brann Overflater Overflater på vegger og tak generelt D-s2,d0 [In 2] Overflater på gulv Dfl-s1 [G] Kledninger Kledning generelt K 2 10 D-s2,d0 [K2] Kledning i sjakter og hulrom K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Utvendige overflater generelt Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut 2] Taktekking BROOF(t2) [Ta] Isolasjonsmaterialer Isolasjon må generelt tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar], med mindre konstruksjonselementet oppfyller kravet til brannmotstand og isolasjonen er utført på en slik måte at den ikke bidrar til brannspredning. I praksis betyr det at hver eneste del av isolasjonen dekkes til, mures eller støpes inn. Isolasjonen må ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Produkter (sandwichelementer) som tilfredsstiller klasse D-s2,d0 eller Eureficklasse E, kan benyttes. Isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] kan benyttes på takkonstruksjoner som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] og med brannmotstand R 30. Med mindre den bærende takkonstruksjonen i seg selv beskytter isolasjonen mot varmepåkjenning fra undersiden (for eksempel betongdekke), må den brennbare isolasjonen legges

8 Branntekniske ytelseskrav Materialer og produkters egenskaper ved brann på et underlag av isolasjon av klasse A2-s1,d0 med tilstrekkelig tykkelse til å isolere mot varmepåkjenning fra undersiden. 3.8 11-10 Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i 30 minutter. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon. 3.8.1 Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning. Teknisk løsning på ventilasjonsanlegget for å hindre røyk- og brannspredning må løses i samråd med RIV. Mulige tiltak er røyk-/brannspjeld, brannisolering, bypass-funksjon etc. 3.8.2 Vann og avløpsrør, sentralstøvsugeranlegg o.l. Branntekniske ytelseskrav Vann og avløpsrør, sentralstøvsugeranlegg o.l. Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand med følgende unntak: - Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom branncelleskiller når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. - Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. RIV 3.8.3 Rør og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: Branntekniske ytelseskrav Rør og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon C L -s3,d0 [PII] RIV 3.8.4 Elektriske installasjoner Kabler kan bidra til brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: Branntekniske ytelseskrav Elektriske installasjoner Store kabelføringer eller tavleskap kan ikke plasseres ubeskyttet i rom med interntrapp.

9 3.8.5 Tekniske gjennomføringer Branntekniske ytelseskrav Tekniske gjennomføringer Installasjoner (elektro-, rør- og ventilasjonstekniske anlegg) som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner tettes med klassifiserte produkter, med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger. RIV og Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand. Generelt skal rør- og kanalisolasjon være ubrennbar. RIV 3.8.6 Funksjon under brann Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Dette omfatter blant annet strømforsyningen motordrevne røykluker, alarmgivere, nødlysanlegg, dørautomatikk mv. Branntekniske ytelseskrav Funksjon under brann Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres ved: - beskyttelse med et automatisk slokkeanlegg, eller - ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller - ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning minimum 30 minutter. RIV Dette gjelder brannalarmanlegg, og nødlysanlegg. 3.9 11-11 Generelle krav om rømning og redning Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Bygningen skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. 3.10 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Avhengig av bygningens størrelse, persontall og risikoklasse stilles det krav om aktive brannsikringstiltak. Dette er tiltak som ved sin funksjon er med på enten å øke den tilgjengelige rømningstiden eller reduseres tiden som er nødvendig for å rømme fra byggverket. Samspillet mellom de aktive brannsikringstiltakene og de passive brannsikringstiltakene gjør at man oppnår en tilfredsstillende sikkerhetsmargin mellom nødvendig og tilgjengelig rømningstid. 3.10.1 Deteksjon og varsling av brann Utstyr for tidlig oppdagelse av brann omfatter utstyr for deteksjon og varsling. Utstyr for deteksjon og varsling må være tilpasset bruken og brukerne av byggverket. I tillegg til lydvarsling må det i byggverk for publikum og arbeidsbygninger være varsling ved lyssignal. Branntekniske ytelseskrav - Deteksjon og varsling av brann Bygninger i risikoklasse 2 inntil 1200 m² og hvor rømningsforholdene er enkle og oversiktlige tillates det bruk av optiske røykvarslere (brannalarmkategori 1). Optiske røykvarslere må plasseres i trapperom, fellesarealer og arealer med arbeidsplasser.

10 Branntekniske ytelseskrav - Deteksjon og varsling av brann Røykvarslere skal være tilknyttet strømforsyningen og ha batteribackup. I brannceller med behov for flere røykvarslere, skal varslerne være seriekoblet. Det skal dokumenteres at røykvarslere oppfyller kravene i NS-EN 14604 Røykvarslere, eller oppfyller kravene i NS-EN 54-7 Røykdetektorer og har lydgiver i henhold til NS-EN 14604 Røykvarslere 3.10.2 Automatisk slokkeanlegg Det er ikke krav til automatisk slokkeanlegg. 3.10.3 Ledesystem Branntekniske ytelseskrav - Ledesystem Byggverket må ha markeringsskilt over alle utganger til og i fluktvei. For prosjektering og utførelse av nødbelysning vises til NS-EN 1838 Anvendt belysning Nødbelysning. 3.10.4 Merking av installasjon for rømnings- og redningsinnsats Branntekniske ytelseskrav Merking av installasjon for rømnings- og redningsinnsats Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket. RIV og 3.10.5 Evakueringsplan Branntekniske ytelseskrav Evakueringsplan En evakueringsplan er en plan som skal sikre at alle personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. En evakueringsplan må blant annet omfatte: RIV og Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for "Her står du".

11 3.11 11-13 Utgang fra branncelle Branntekniske ytelseskrav utgang fra branncelle Generelt Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier. Med sikkert sted menes det i denne sammenheng utgang til det fri. Det aksepteres også én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Det henvises til brannskisser. Krav til dører Dører som skal anvendes til rømning skal prosjekteres og utføres slik at man sikrer rask rømning og forhindrer fare for oppstuving. Krav til fri bredde til dør i fluktvei er 0,9 m bredde og 2,0 m høyde (10M). og Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert. Krav til maksimal åpningskraft er 30 N. Kravet innebærer at selvlukkende dører (med dørpumpe) ofte må ha dørautomatikk og prioritert strøm eller UPS fram til dør. Dette må sikres i 30 min. 3.11.1 Vurdering Rømning fra 1. etasje: Rømning fra 1. etasje via utgangsdør ved interntrapp eller utgangsdør i forsøksrom. Rømning fra forsøksrom 1. etasje via sluse til utgangsdør ved interntrapp eller via egen utgang direkte til det fri. Personer som oppholder seg i "RAS 2" kan rømme via sluse til korridor eller via "RAS 1", direkte til det fri. Rømning fra 2. etasje: Rømning fra 2. etasje via trapperom til 1. etasje eller direkte til det fri via forsøkshaller. Det er enkelt å orientere seg, korte avstander og personell er kjent med bygget. Ingen avstander fra brannceller og til nærmeste utgang overstiger 50 meter. Se vedlagte brannskisser. 3.12 11-14 Rømningsveier Det er kun fluktveier i bygget, ikke aktuelt for tiltaket. 3.13 11-15 Tilrettelegging for redning av husdyr Ikke aktuelt for tiltaket.

12 3.14 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking Branntekniske ytelseskrav tilrettelegging for manuell slokking Byggverket skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann. RIV I eller på alle byggverk der brann kan oppstå, skal det være manuelt brannslokkeutstyr for effektiv slokkeinnsats i brannens startfase. Brannslokkeutstyr må være plassert slik at brukerne lett kan finne fram til det og kunne ha mulighet til å slokke branntilløp i startfasen før det utvikler seg til en større brann. Det skal være håndslokkeapparat eller egnet formfast brannslange som rekker inn i alle rom. Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver, eller skum- og vannapparater på minimum 9 liter eller på minimum 6 liter og med effektivitetsklasse minst 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell - Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Antall og dekningsområde av brannslanger og håndslokkeapparater må være slik at alle rom i hele byggverket dekkes. Brannslangeskap må ikke plasseres i trapperom. Dører som blir stående i åpen stilling på grunn av at brannslanger trekkes gjennom, kan føre til at røyk og branngasser sprer seg til resten av byggverket. Brannslange må ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen. For materiell som krever bruksanvisning, skal denne finnes på eller ved materiellet, også på de mest aktuelle fremmedspråk. Merking må være i henhold til NS-ISO 3864. 3.15 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Branntekniske ytelseskrav Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Generelt Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. Tilgjengelighet til byggverket Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei i byggverk.

13 3.15.1 Tilgjengelighet i byggverket sjakter og hulrom Branntekniske ytelseskrav Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Tilgjengelighet i byggverket Hulrom må være tilgjengelige for inspeksjon. Tilgjengelighet til sjakter kan sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakten må ikke svekke sjaktveggens brannmotstand. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare eller løse elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling bør ikke være større enn 10 m. 3.15.2 Installasjoner for rednings- og slokkemannskap utenfor byggverket Branntekniske ytelseskrav Installasjoner for rednings- og slokkemannskap utenfor byggverket Kommunen må sørge for at den kommunale vannforsyningen fram til tomtegrense i tettbygd strøk, er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. I boligstrøk o.l. hvor spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil. RVA, L RIV 3.15.3 Merking av installasjoner for rednings- og slokkemannskap Branntekniske ytelseskrav Merking av installasjoner for rednings og slokkemannskap Tekniske installasjoner skal merkes slik at rednings- og slokkepersonell får informasjon så effektivt som mulig, og dermed kan utføre sine oppgaver raskt. Det forutsettes montert orienteringsplaner ved brannsentral/ brannvesenets angrepspunkt. 3.15.4 Sikring mot nedfall av bygningsdeler Branntekniske ytelseskrav Sikring mot nedfall av bygningsdeler. Eventuelle vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler bør festes med ubrennbare festemidler for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkepersonell. RIB

I VEDLEGG 1 BRANNSKISSE 1. ETASJE SYMBOLFORKLARING: RØMNINGSRETNING MERKNADER: RISIKOKLASSE: 2 BRANNKLASSE: 1

II VEDLEGG 2 BRANNSKISSE 2. ETASJE SYMBOLFORKLARING: RØMNINGSRETNING MERKNADER: RISIKOKLASSE: 2 BRANNKLASSE: 1