Bare noen gamle trær?

Bare noen gamle trær? Forslaget til arealplan er nå lagt ut til høring og i utkastet ligger noen dramatiske endringer i forhold til gjeldende kommuneplan. I forslaget er det tegnet inn flere nye, store næringsområder. Vi trenger nye arealer til slike formål, men det betyr ikke at de fineste naturområdene vi har i kommunen skal ødelegges for all fremtid. Vi trenger å ta vare på urskogen på Askøy. Tveitaskogen er uten tvil det fineste området med opprinnelig furuskog på Askøy. Det er et nydelig turterreng med et rikt dyreliv og et trolsk preg. Det store boligfeltet på Tveit, trenger slike arealer til å gi beboerne muligheter for rekreasjon og naturopplevelse i nærmiljøet. Da vi valgte å la veien til Hanøytangen gå gjennom dette nydelige skogsområdet, fryktet vi at dette kunne føre til ytterligere reduksjon av disse naturressursene, og det er det vi nå ser konturene av! Men - det er ikke for seint. Det er nå av stor betydning at folk sier i fra hva de ønsker. I formannskapet var det bare SV som stemte imot å gjøre Tveitaskogen om fra LNF 2 til næringsformål. Dersom skogen skal kunne bevares også for kommende generasjoner, så må flere partier sette foten ned for forslaget fra administrasjonen. Vi lever i et demokrati, så nå har velgere en gylden anledning til å si i fra til sine folkevalgte at man ønsker å ta vare på skogen. Vi har avsatt og vil avsette store arealer til næring. I denne arealplanen foreslås utvidelse av Storebotn og Hanøytangen. Vi kan komme til å vedta et nytt område i Tveitevågen. Vi tar vare på det gamle industriområdet i Skarholmen, og vi har uutnyttede arealer ved Lindhaugen og Horsøy. Ser vi litt lengre frem i tid så vil Norstone sitt steinbrudd på Mjølkevikvarden bli tilgjengelig til næringsformål. Tiden er også moden til å si noe om hvordan vi ser utviklingen videre. Vi kan ikke fortsette med den veksten vi har nå, skaffe eneboligtomter og lokale arbeidsplasser til alle samtidig som vi ønsker en kommune med store uberørte naturarealer. Vi må gjøre noen viktige valgog vi må gjøre det snart! Askøy SV

Det vedlikeholdsløse samfunnet? Med to års mellomrom må vi levere bilen vårt til EU-kontroll. Hvis ikke blir kjøretøyet avskiltet. Dette er et godt tiltak fordi det ivaretar sikkerheten på våre veier. Vi ønsker å unngå ulykker og tap av helse og liv. Hvorfor stiller vi ikke de samme kravene til samfunnets egen infrastruktur, enten det dreier seg om fortau, veier eller bygninger? Det kan virke som om flertallet av norske politikere har glemt begrepet vedlikehold. I stedet for å holde ting i orden, så venter vi til det er så ødelagt at det må bygges nytt. I mellomtiden skader folk seg eller de blir syke på grunn av helsefarlig innemiljø. Det er flott at BT gjennom bilder viser sløvheten som bare lar forfallet bre om seg. Du ser det ikke før du legger merke til det. Man må ofte snuble før man slår seg og ser årsaken til fallet. Det er dessverre slik i vårt samfunn at det er ikke nok å se faresignalene. Det må skje ulykker før man gjør noe. Og det holder ikke med langsomme ulykker og ulykker som bare rammer de få. Det holder ikke at et eldre, svaksynt menneske snubler i en løs helle. Det skjer sannsynligvis ingenting før ordførere slår seg fordervet og noen forteller dem at dette også kan føre til velgerflukt!

FREMKOMMELIGHETENS PRIS Under vignetten Heroinbyen 2001 ønsker BT å informere og forhåpentligvis være med på å sette i gang tiltak mot narkodøden. Det er flere som dør av overdoser enn i trafikken, men det blir satset mer på veiutbygging enn forebygging av narkotikamisbruk. I trafikken satser man først og fremst på økt fremkommelighet, ikke trafikksikkerhet. For det er de smale og kronglete veiene som er de tryggeste. Dette har selvsagt noe med fart å gjøre. Dødeligheten er høyest på de raskeste veiene. Overdosedødsfall er stort sett et storbyfenomen. Kanskje livet i byen, med høyt tempo og beinharde krav til suksess, er tøffere enn vi hittil har trodd? Jeg skal ikke gi samfunnet skylden for at det er så mye bruk av rusmidler, men jeg er ganske sikker på at det har med holdninger å gjøre. Den første endringen vi kan gjøre i våre tilnærminger, er å bli mindre opptatt av stoffene. Folket tyller fortsatt i seg mest alkohol, men er mer opptatt av utbredelsen av ecstasy. Det er rusen som er problemet, middelet er mest interessant for rettsvesenet. Apropos rettsvesen: Det ligger ingen forbedring i å kaste rusmisbrukere i fengsel når deres lidelse skriker etter behandling. Fengsel fungerer stort sett som et sosialt renovasjonsvesen. Hvis vi virkelig ønsker å gjøre noe med narkodøden, så må det skje før misbruket har oppstått. Det betyr i klartekst å satse på barn- og unges oppvekstvilkår. Jeg tror ikke det er bare tilfeldigheter hvem som blir narkomane. Rusbehovet ligger latent i de fleste mennesker, men noen klarer bedre enn andre å styre sine lyster. Har en først blitt hektet, er det vanskelig å stå imot. Vi vil aldri klare å lukke samfunnet hermetisk mot rusmidler uansett hvor mange tollere eller spanere vi ansetter. Politiet kan kun fjerne rusmiddelet, ikke rusbehovet. Hvis samfunnet virkelig vil gjøre noe med rusproblematikken, så kan man for eksempel gjøre det forbudt for unge under 18 år å røyke tobakk eller drikke alkohol. Det er innstramninger som må til, ikke ytterligere utglidning. Samfunnet må rett og slett ta rusmidlene på alvor.

Hva er det egentlig mener? I siste nummer av Askøyværingene har journalisten og redaktøren laget en salig blanding av tolkninger og vrangforestillinger av mine uttalelser fra folkemøtet på Fauskanger og i formannskapet forrige tirsdag. Etter å ha tatt kontakt med avisen, fastholder disse herrene at de har ikke hørt eller tolket feil. Jeg regner imidlertid med at jeg selv vet best hva jeg mener, så for ordens skyld vil jeg presisere følgende: er positiv til tverrsambandet, men det går ikke an å ta prosjektet inn i høringsutkastet før det er kartfestet. Det er nå for seint. Det må komme ved en senere anledning. Jeg ønsker at kommuneplanen skal bli vedtatt i juni. Det blir det siste møtet for dette kommunestyret og planen skal rulleres en gang i hver periode! Jeg synes det er flott at folk engasjerer seg. Det er viktig med mange høringsuttalelser. Det hjelper oss når vi skal å ta den endelige avgjørelsen, i juni. Jeg har stemt imot at Tveitaskogen skal bli næringsareal og jeg vil gjøre det på nytt, i juni, men da håper jeg at vi blir flere som stemmer for å bevare skogen. Jeg forstår at FRP har snudd og det er gledelig! Jeg er meget skeptisk til det som skjer rundt Hanøytangen, men vil avvente høringsuttalelsene før jeg bestemmer meg for hva jeg vil gjøre, i juni. Jeg har, verken på folkemøtet eller i formannskapet, sagt noe spesielt om boligbygging på Askøy. Jeg har heller ikke sagt at se hvor flinke vi er eller slått meg på brystet. Det jeg har sagt er at kommuneplanen er et viktig dokument som klart viser politiske skillelinjer i Askøypolitikken og følgelig en god sak å ha med seg i valgkampen. SV

Hver skolekrone bør brukes til kunnskapsløfting! Jeg trodde faktisk at da SV fikk kunnskapsministeren, så ville det medføre at vi kuttet ut de nasjonale prøvene for godt. Nasjonale prøver er en selvmotsigelse i forhold til å satse på lokal frihet til å sette kompetansemål. Hver skolekrone bør brukes til kunnskapsløfting, ikke til testing av alle elevene i sentrale fag. Dersom man tror at elevene besitter ulike intelligenser og ulike strategier for å lære, så må man erkjenne at prøver bare får frem halve sannheter. Den egentlige prøven på hvordan det står til med kunnskapene hos et folk, er brutto nasjonalprodukt. Norge går som det suser, det er ingen som slipper ut så mye CO2 pr innbygger som oss. Våre problemer er mer et spørsmål om vilje enn om kunnskap. Det er ikke vits i å bruke store summer på å finne ut det vi allerede vet. Vi kan heller bruke pengene til å sikre at hver elev i Norges land får kontinuerlig tilgang til egen datamaskin på skolen. Dersom vi tok dataverktøyet i daglig bruk, kunne vi i løpet av kort tid kutte ut lekselesing. Elevene kunne gjøre jobben på skolen og bruke sin fritid til fritidssysler. I stedet for å begynne å pirke borti isfjellet, så kunne vi fjerne årsakene til at isfjell oppstår. Vi er dessverre kommet inn i en dokumentasjonskultur der vi tror at alt kan beskrives med tall- og at vi kan gjøre noe med det. Vi synes å tro at selv de svakeste elevene kan bli verdensmestre bare de får god nok undervisning, men dette er feil. De evnesvake elevene vil alltid gjøre det dårligst når vi jakter på skolske ferdigheter. Selv om diverse internasjonale undersøkelser viser at norske elever skårer dårlig og at norske gymnaslærere fortviler over matematikk-kunnskapene, så er det ingen grunn til panikk. Hvis skolen og samfunnet har oppdaget at det står dårlig til med regneferdighetene, ja, da har man jo testet elevene. Ellers visste man ikke at det stod dårlig til. Det daglige arbeidet er den beste og billigste testen! Jeg mener at elevene og dermed også lærerne, skal vurderes og testes hele tiden. Den enkelte lærer skal vite hvor elevene hans står i alle fag, og elevene og deres foreldre skal vite det samme. Dersom vi ønsker bedre matematikkferdigheter, ja, da jobber vi med det. Men hvis samfunnet er mer positiv til elevenes evner innen teater og kunst, da får vi mest av det også. Sier vi at det er matematikk vi ønsker, ja, så øker vi timetallet og undervisningskvaliteten på det faget. Jeg vil påstå at de elevene vi har nå er de mest intelligente vi noen gang har hatt, men det betyr ikke at de er de mest fornuftige og at de gjør de rette valgene. Det samfunnet etterspør er det samfunnet får. Vi kan få verdens beste skole selv om det egentlig er naturstridig, men da må det brukes enda større ressurser på utvikling av gode læremidler og øke lærertettheten. Det handler mer om respekt for kunnskap enn om mer penger!

Ikke bare et matsvik! I snart hundre år har norske elever hatt med seg matpakke til skolen. Arbeidsfolk har gjort det samme i tillegg til kaffe på termos. Dette har vært en del av vår kultur. Nå viser det seg at de som vokser opp i dag av ulike grunner ikke får med seg eller er ukomfortabel med matpakken. Noen spiser lite eller de skaffer seg usunn mat fra nærmeste bensinstasjon. Det er klart at dette ikke er bra verken for læring eller andre aktiviteter. Og det er vanskelig å gå rett på ishockeytrening slik man gjør det i Sverige. I andre land er skolemat, både kald og varm, for lengst en del av deres kultur. Om alt er så mye bedre i disse landene kan diskuteres, men vi er enige i at mat må man ha. I Norge har vi fått SFO fordi samfunnsutviklingen har krevd det. Fordi det er et tøft samfunn vi lever i der både mor og far må jobbe hele dagen for å opprettholde en anstendig økonomi. Eller der alenemor eller - far må bruke like mye tid uten å oppnå det samme. Derfor må vi ha et trygt sted å plassere ungene - og på SFO får de både mat, lek og sosial trening under kyndig voksen veiledning. Egentlig burde det være et slikt tilbud til alle elever, også i ungdomsskolen og videregående. En del elever har også et lite stimulerende hjemmemiljø der de ikke får hjelp til lekser og må sitte foran fjernsynet og dataspill i timesvis. Noen barn har heller ikke mobiltelefon slik at de kan ha normal sosial kontakt med jevnaldrende. Det er mange usunne tendenser som samfunnet bør gripe fatt i. Barn og foreldre i dag har stadig vanskeligere for å ta vare på seg selv. Mange eier ikke regntøy til tross for at det stadig regner mer. Det er ikke vanskelig å finne svikt som vi bør gjøre noe med. Hvis elevene blir hentet hjemme slik at foreldrene slipper å kjøre dem til skolen, så hadde det vært fint. Og nå som vi får gode ventilasjonsanlegg på skolene, trenger de ikke lenger være ute i friminuttene for å få frisk luft. Så la oss komme i gang med offentlig skolemat!. La oss bygge kantiner og ansette kokker og servitører. Dersom det er andre behov samfunnet har, så bør disse vente til vi har fått på plass det gode måltidet i skolen, for som jeg har antydet: Svikene står i kø!

Ingen heier på skolen! Mange er bekymret fordi norske skolelever gjør det relativt dårlig på de internasjonale PISAtestene. Jeg er mest bekymret for at bekymring skaper panikk. Og panikk er et dårlig utgangspunkt for fornuftige endringer. La oss heller ta det med ro. For det første kan vi ta testene med en klype salt. PISA-rapportene er like skeive som tårnet i en by med samme navn. Å sammenligne elever som kommer fra ulike skolekulturer med ulike timeplaner og fagfordeling er svært vanskelig, sannsynligvis umulig. Og studerer vi det norske samfunnet i dag, så er mangelen på håndverkere mer synlig enn mangelen på naturfaglærere. At elever er dårlig å lese, kan bety at de har fått dårlig undervisning, men det kan og skyldes at de ikke ser nytten. Min erfaring er at selv de dårligste leserne vet hvilke knapper de må trykke på for å få ønsket resultat både på mobil, IPod eller datamaskiner. Jeg er langt fra fornøyd med utviklingen i norsk skole, men PISA-rapportene har lite å bidra til forståelsen for det som skjer. Ei heller de nasjonale prøvene som stort sett bare viser at det er store forskjeller også innad i landet. For å forstå norsk skole, bør man studere samfunnet rundt. Samfunnet får det det etterspør. Det er ikke naturfaglærere som får den store mediedekningen, det er Idol-stjernene, fotballspillerne og andre kjendiser, ofte rike. En Røkke uten formell utdannelse inspirerer vel heller ikke til kunnskapsløfting? På vår skole fikk vi nylig en ballbinge, gjort mulig gjennom milde gaver fra Trond Mohn, dugnad fra foreldrene og spillemidler fra det offentlige, et godt samarbeid. Det blir sagt at Mohn gir av sin rikdom fordi han liker aktivitet. Jeg synes det er flott at han bruker sine penger på denne måten, men det er også et men: Jeg spurte mine elever hvorfor de løper som gale for å spille fotball i bingen, men viser liten glød for skolefagene. En jente svarte: Det er ingen som heier på skolen!! Skolen vil alltid være et kjedelig sted hvis den skal vurderes ut fra sin underholdningsverdi. Dette er ikke bare en pedagogisk utfordring, det er et holdningsspørsmål. Hvordan kan det ha seg at mange av dagens elever er mer opptatt av å ta seg ut, sendte SMS-er eller spise snop enn hva de skal lære? Har de funnet på dette av seg selv eller er det bare en naturlig respons på de signaler samfunnet sender ut? Jeg er ganske sikker på at skal vi få en bedre skole, så må vi få et bedre samfunn. Kunnskapsløftet må først starte ute i de tusen hjem. Det er ingenting som tyder på at det er skolen som styrer samfunns-utviklingen. Vi får ofte høre at det er for lite disiplin i skolen i dag! Det er akkurat like mye disiplin i skolen som det er i resten av samfunnet. Alle vet at vi ikke skal kjøre for fort, men vi gjør det likevel. Alle mine elever vet hvordan de skal oppføre seg på skolen. Det betyr ikke at de gjør det. Og hva kan jeg stille opp med? Foreldrene er jo ikke på skolen, og mine virkemidler er begrensede. Jeg vil påstå at mange elever ikke er skolemodne. De har ikke forstått hvorfor de er kommet på skolen. De er forvirret og klarer ikke å finne seg til rette i de rammer skolen setter. Slikt må det bli bråk utav! Hvis vi skal få til en enda bedre skole, så er det ikke mer penger som nødvendigvis er nøkkelen. Selv i forfalne bygninger og med utrangerte datamaskiner kan det drives god undervisning, men da må elevene være motiverte. Og motivasjonen er det samfunnet rundt som ordner - det er bare til å begynne å heie på skolen!

KAN PASIENTEN BLI FRISK HVIS DIAGNOSEN ER FEIL? De siste årene har vårt skolesystem blitt utsatt for en massiv kritikk. Det blir sagt at elevene lærer for lite og at skolen koster for mye. Diverse undersøkelser kan synes å underbygge disse synspunktene, og både den forrige og denne regjeringen ønsket å utvikle et måleredskap for å få data på fenomenet. Derfor begynte man med nasjonale prøver som så ble stoppet for snart å settes i gang igjen. Norsk skole har vært god lenge, men den vil neppe bli bedre hvis ikke vi velger å bruke ressursene annerledes. Enhver lærer har plikt til å skaffe seg informasjon om hvordan det står til med kunnskapsnivået hos hans/hennes elever. Vurdering er en nødvendig og naturlig del av ett hvert arbeid. Ro og orden, ofte kalt disiplin, er en forutsetning for et godt læringsmiljø. Men dette må gjøres på klassenivå, ikke nasjonalt. Mine elever blir verken bedre eller dårligere ved sammenligninger med resten av landets elever, men det blir brukt midler som skulle vært satt inn i klasserommet. Jeg vil påstå at norsk skole vil bli dårligere hvis vi nok en gang skal gjennomføre disse landsomfattende prøvene. Den kunnskapen disse kan gi, er ikke det vi trenger for å skape en enda bedre skole. Man skal ikke spørre etter noe man ikke kan eller har tenkt å gjøre noe med. Det er ikke mer i veien med norsk skole enn det er med det norske samfunnet. Skolen gir det samfunnet ber om. Når man i lengre tid har oppmuntret ungene til å bli kulturarbeidere, så burde det ikke være noen overraskelse at det blir færre som velger realfag. Vi får det vi ber om! Dagens elever er overstimulerte med sansedata. De fleste norske hjem har tv på hvert rom, kraftige datamaskiner og musikkanlegg. Alle barn har mobiltelefoner som de til nød, med stor motstand, slår på lydløs i skoletiden. Norske elever bruker mer tid foran skjerm på fritiden enn de bruker på faglig innsats i skoletiden. Heldigvis lærer de også mye gjennom sin omgang med disse media. Skolen oppleves svært ofte som kjedelig i forhold til det de er vant til hjemmefra. Utenom den tradisjonelle tavlen og noen kart på rull, står det vanligvis en slitt overheadprojektor og en Cd-spiller av eldre modell i klasserommet. Problemet i norsk skole er at ingen regjering hittil har tatt konsekvensen av det samfunnet vi lever i. Hvis den elektroniske hverdag er kommet for å bli, så må den også inn i skolen. Før hver eneste elev og lærer har sin private datamaskin med alle læringsressurser tilgjengelig, vil ikke skolen kunne bli den læringsarena alle vil den skal være!

Kan vi kriminalisere bort et problem? Et av de tristeste samfunnsproblemene vi har hatt opp gjennom historien, er prostitusjon. Og med ujevne mellomrom dukker det opp forslag på hvordan vi skal få slutt på denne fornedrende virksomheten. Til tross for at vi ikke har fått bukt med et eneste samfunnsonde ved å kriminalisere det, så kommer man nok engang med krav om kriminalisering av horekunder. Nå har også biskopen i Bjørgvin lagt seg på denne linjen og da regner jeg med at det er fordi han vil disse kvinnene et bedre liv. At SVkvinner fronter denne kampen er ingen overraskelse for SV er et feministisk parti. Jeg er selv med i SV og kjenner tankegangen, men det betyr ikke at jeg er enig. De som står for kriminaliseringslinjen har ikke spurt de prostituerte om det er dette de ønsker. Kriminaliseringstilhengerne har kommet til sine standpunkter ut fra en feministisk tankegang. Jeg er sterkt imot å kriminalisere så vel brukerne som leverandørene av seksuelle tjenester. At bakmenn og halliker som kynisk driver menneskehandel og tjener penger på andres ulykke skal straffes er soleklart! Og disse straffene må gjerne fordobles! Hadde vi ikke hatt rus- og fattigdomsproblematikk, så hadde det vært få som lot seg drive ut i prostitusjon. Jeg antar at ingen prostituerte synes dette er en grei jobb, men de har problemer som de har valgt å løse ved salg av egen kropp. Har vi løst deres vansker hvis kunden blir kriminell? Det har lenge vært straffbart å bruke vold, men har det redusert volden i samfunnet? Men også horekunden burde både gode SVere og biskopen ha omsorg for. Hvordan få horekunden til å bli kvitt sine seksuelle behov og voldstendenser? Ut fra kjennskap til menneskelige behov tror jeg ikke det er mulig å fjerne seksuelle drifter via lovgiving. Jeg skulle ønske at de ellers så frittalende feministene både i mitt eget og andres parti kunne fortelle litt om hvordan de vil hjelpe brukeren og evt. voldsutøveren til et bedre liv i harmoni med seg selv og sine behov. Det er ikke nok å være mot noe, man må også være for noe annet. Jeg skulle ønske at de som roper på kriminalisering, i stedet gjorde noe konkret for å hjelpe de ulykkelige jentene. Siden den prostituerte er et offer, så burde en rimelig samfunnslønn kunne få henne vekk fra gaten - og uten tilbud vil markedet forsvinne av seg selv. Da slipper også politiet å drive klappjakt på kundene, og samfunnet ville slippe dyre rettsprosesser og behov for flere fengselsplasser. Hva horekundene vil gjøre med sine behov vil uansett være et åpent spørsmål!

Kø eller miljø? Det er ikke det minste synd på privatbilister som sitter i kø. De har gjort et valg som de må ta konsekvensen av. Det nytter ikke å skylde på myndighetene for tregheten på veiene. Det er mer enn nok asfalterte arealer til å kunne frakte folket til og fra jobb - med buss! De det er synd på er busspassasjerene som har valgt å bruke offentlig transport til og fra jobb, og som sitter innestengt blant tusenvis av individualister som pleier egen bekvemlighet fremfor miljøet. Til tross for at kloden skriker om hjelp, så fortsetter våre vekstpolitikere å tilrettelegge for økt bilbruk. Det burde ikke være så vanskelig å innse at vi må forandre våre reisevaner nå. Alle som har satt barn til verden bør ta dette på alvor. Vi må ta vare på naturen, ellers vil naturen ta vare på oss! Og løsningene ligger rett foran nesen vår. Vannveien er køfri! Her er askøyværingene ekstremt heldige. Fem dager i uken kan vi reise frem og tilbake til byen på rundt ti minutter. Det var velfortjent at hurtigbåten Snarveien fikk Naturvernforbundet Askøy sin miljøvernpris for 2007. På kaien er det rikelig med gratis parkeringsplasser og båten er en avstressende måte å reise på, rene medisinen i forhold til å stange i kø med egen bil. Og båten slipper ut minimalt med klimagasser. Det er bra for miljøsamvittigheten! Nå går det ikke at alle begynner å ta buss i morgen. Pga anbud og sterk konkurranse er nå sjåføryrket så krevende og dårlig betalt at det er et stadig mindre attraktivt yrke for nordmenn. Det er ikke gjort over natten å få på plass et godt busstilbud, men det går an å starte forsiktig. En full buss erstatter ca 3 km bilkø, så det vil fort merkes at ting er i ferd med å skje - og så er vi inne i en god sirkel!

SKOLEUTBYGGING OG HØSTENS KOMMUNEVALG Jeg skal være den første til å innrømme at det trengs store forbedringer og utbygginger av de tre eldste ungdomsskolene på Askøy,, Fauskanger og Ravnanger. Samtidig så vet alle som har fulgt med at det har skjedd en enorm skoleutbygging på Askøy de siste ti årene. Vi som nå sitter med makten, SV, Arbeiderpartiet og Krf har fått bygget eller vil sette i gang bygging av alle de tre barneskolene vi lovet, Erdal, Kleppe og Hop. Hop vil bli vedtatt igangsatt på kommende kommunestyremøte! Prioriteringslisten for skolebygg i Askøy har det vært stor enighet om, og vi skulle så gjerne sett at alle skolene hadde like høy standard, men det er nå engang slik at vi ikke har ubegrenset med midler. Derfor må vi ta skole for skole, og snart står ungdomsskolene for tur. At foreldre engasjerer seg for å få satt fokus på bedre skolemiljø er flott, men når oppmerksomheten rettes mot enkeltpersoner, i første rekke lærere og rektorer som også er politikere, så er man i hvert fall ikke konstruktiv. At skolefolk ikke bruker alle ressursene på skole, viser at de er sitt ansvar bevisst, og jeg har enda ikke hørt at noen av kritikerne har påvist områder hvor vi bruker for mye penger! Det er ikke mangel på kunnskap eller vilje det dreier seg. Vi får sjelden signaler om at folk er villige til å betale mer for at vi skal få utbygget skolene raskere. Det private forbruket øker jevnt og trutt, men andelen offentlige midler har sunket sakte, men sikkert, helt til den nåværende regjeringen begynte å øke overføringene til kommunene igjen. Det betyr at vi går mot lysere tider! Men det tar tid å snu borgerlig smalhans! Dessverre har også byggekostnadene økt mer enn bevilgningene. Det medfører at det koster stadig mer å bygge og det blir verre å få tak i entreprenører som kan gjøre jobbene. Så når foreldre og elever med rette ønsker å få gode skoler på alle nivåer og i alle kretser, så må det jobbes med å få øket viljen til å betale det det faktisk koster. Jeg håper det snart står frem borgere som ser og sier at vi som har styrt Askøy de siste årene har gjort en fenomenal innsats for å få på plass bygg etter bygg, og at de forteller dem som ønsker et større tempo at da må de enten være villig til å betale mer eller være tålmodige. Alle skolene i Askøy kan bli oppdatert og utbygget i neste periode hvis vi får et klart velgermandat til det! For et bedre politisk alternativ finnes ikke. Frp og Høyre vil nok love gull og grønne skoger, men de vil betale med å selge eiendeler som verken kan eller bør selges. I monopolspill er muligens denne strategien til å leve med, men ikke i virkelighetens verden. Så hvis man ønsker at alle skolene på Askøy skal ha høy standard, da er valget til høsten enkelt. Askøy SV

VI DRITER I DET! Det snakkes så mye om manglende vedlikehold og plager som følger forfallet. På de nye toalettene på Sandvikvåg er taggingen allerede på plass og det lukter gammelt piss. For danske turister må dette være et sjokk. Vi bygger flotte bygg, men så overlater vi det videre arbeid til naturen og tilfeldighetene. Vi har ingen kultur for vedlikehold i kongeriket Norge. Ingen ordførere klipper snorer foran eldre, men nyoppussete skoler. Er det noen som velger parti ut fra løfter om vedlikehold?

TJA TIL LEKSEHJELP På komitémøtet på forrige tirsdag behandlet vi en søknad fra Røde Kors om å få midler til å utvide det leksehjelptilbudet de har kjørt i. Saken ble utsatt med stemmene til SV, Krf, H, Venstre og Frp. Selv om jeg ikke helt forstod hvorfor Arbeiderpartiet gikk inn for at en frivillig organisasjon i så stor grad skulle gå inn og overta et offentlig ansvar, så aksepterer jeg at de tre representantene valgte det standpunktet, men å kritisere flertallet, og spesielt Høyre og Frp, det synes jeg ikke noe om. Røde Kors har gjort en god innsats ved å gi leksehjelp, mat og voksenkontakt til barn og unge i området. Kjenner jeg Røde Kors rett så vil de også fortsette med dette, men jeg synes det er helt feil av Askøy kommune å gå inn med større pengesummer hvis behovet er så stort som søknaden gir inntrykk av og Røde Kors har ikke engang anslått behovet i alle skolekretsene! Hvis tendensen er slik som det blir fremstilt i søknaden, at så mange barn har behov for leksehjelp, varm mat og voksenkontakt, så har hjemmene i samarbeid med skolen ansvaret for å gjøre noe med dette. Hvis det er så mange barn som ikke blir fulgt opp av foreldrene sine, ja, da har våre bevilgninger til barnevernstjenesten vært altfor små! Jeg synes det er ganske alvorlig hvis barn ikke får den omsorg og den hjelp de trenger fra hjemmet. Og hvis det er hundrevis av Askøy-elever som må tas vare på og administreres av frivillige organisasjoner, ja, da har lokalsamfunnet sviktet, og det er her ressursene i så fall må settes inn! Nå har vi ikke friske penger på årets budsjett, og jeg synes det var fornuftig av Venstre å argumentere for at det ikke var rett å binde opp det neste kommunestyret til å bevilge tre kvart million pr år til frivillig leksehjelp. Det neste utvalget kan ta opp igjen saken, men da håper jeg at de lander på at dette er et offentlig ansvar der selvsagt Røde Kors kan spille en rolle på samme måte som andre frivillige organisasjoner kan komme inn og gjøre skole og SFO mer variert og spennende. Kanskje kan vi også få oppleve at elevene gjør hele jobben i arbeidstiden slik at fritid blir fritid! Leder for oppvekst og kultur

Mislykket - sammenlignet med hva? Kan man si at noe er mislykket når det er ingen som har klart noe bedre? Jeg tenker på de siste ukers debatt om norsk narkotikapolitikk. Jeg synes vi skal fortsette den kursen vi har og heller bruke store ressurser på å sikre en god oppvekst for flere. Det er få rusmisbrukere som dukker opp som store overraskelser!

Om målpolitikk Leiaren av Askøy Mållag, Einar Ådland hadde eit innlegg i lokalavisa på tirsdag. I innlegget kritiserar han både skulesjefen og underteikna for ikkje gjere noko for å fremje nynorsk i kommunen. Eg meiner vi gjer det vi skal gjere. På Askøy er det berre ein ungdomsskulekrins som nytter nynorsk som målform. Det er synd fordi nynorsken er eit naudsynt grunnlag for at kystdialektane skal haldast levande. Sjøl om eg ikkje skriv perfekt nynorsk, så er eg rimeleg glad i nynorsk. Eg har mine røter delvis frå Sotra og eg kan ikkje tenkje meg at øygardsdialektane vil verte ståande utan nynorsk. Men det er no ein gong slik at val av målform er fritt for vaksne, og Askøy kommune har ikkje fått klagar frå brukarar utanom mållaget. Norsk skule, medrekna lærarhøgskulene, krev at studentane skal kunne uttrykkje seg skriftleg på begge målføre, men vi kan ikkje krevje at dei vi tilsett skal vere daglege brukarar av nynorsk! Det er ikkje mogleg å gjere slik mållaget ynskjer, og eg står fast ved at eg framleis ikkje heilt veit kva laget er ute etter som vil tene deira sak. Men eg har sterk tru på at sakleg omtale og positive førebilete er det som er best for nynorsken. Eg har ikkje noko i mot at dei kommunale sakspapira vert skrive på nynorsk, men då ynskjer eg at dei skal verte utforma av sakshandsamarar som nynorsk er naturleg for. Eg vil ikkje krevje at nokon skal sitje med ordlista i fanget medan dei skriv. Leiar av komité for oppvekst og kultur

Rettsstat på ustø kurs? Hvis mediene gir et speilbilde av samfunnsutviklingen, så virker det som om kriminaliteten i samfunnet øker. Vi leser også at politiet oppklarer for få lovbrudd, samtidig som vi får vite at rettsvesenet har lang ventetid og fengslene har soningskø. Soningskø er en selvmotsigelse! Hvis noen kan vente på å komme i fengsel, så har de ingenting i et fengsel å gjøre. Dersom vi mener at noen har gjort så grove forbrytelser at de må straffes med fengslig forvaring, så bør de sperres inne umiddelbart etter at dom er falt. Og dom bør falle kort tid etter pågripelse! Vi har ikke for få fengselsplasser her i landet, vi har for få behandlingsplasser! De fleste lovbrytere i dag har utviklet et rusproblem. Svært mange som blir tatt på fersken er ruset. Slik jeg oppfatter det, er rusen alltid medvirkende årsak til den kriminelle handling: enten må skurken ruse seg for å våge eller han stjeler for å kunne ruse seg. Alle som blir pågrepet i ruset tilstand, burde blitt dømt til behandling allerede i forhørsretten. Man må gjerne kombinere varetekt med behandling. Ingen kan tape på det. Dersom noen får en dom på ubetinget fengselsstraff, så må straffen løpe fra dag en. Hvis myndighetene ikke klarer å skaffe fengselsplass, så kan ikke det være den dømte sitt ansvar. Å måtte vente på soning blir en svært vilkårlig tilleggsstraff som kun forverrer forholdet mellom den straffedømte og samfunnet. Det er ikke uvanlig at straffedømte som venter på soning, gjør nye brekk i ventetiden. Kan vi egentlig forvente noe annet? I dag er det svært tilfeldig hvilken oppfølging kriminelle får, som oftest blir de overlatt til seg selv. Samfunnet burde ta en debatt om vi har et lovverk som er tilpasset vår tid. Vi bør diskutere om det er rett å dømme fengselsstraff for uaktsomme handlinger, økonomisk utroskap, svindel eller rusmisbruk. Jeg tror at folk flest har et annet syn på straff i dag enn hva man hadde i middelalderen. I dag har vi helt andre reaksjonsmåter som kan tilpasses den enkeltes psyke og lommebok. Kriminelle kan ha gode evner, men de har stort sett dårlig utdannelse og sliter med personlighetsforstyrrelser. Er det noen grunn til å tro at en dom i seg selv skal forebygge nye lovbrudd hvis ikke den dømte har fått mulighet til å velge en ny livsstil eller utdannelse? Hvis vi tror at lovbrytere kan endre seg, hvis vi virkelig mener at forbrytere skal kunne gjøre opp for seg, så må vi få ordninger som både ivaretar den dømtes og samfunnets interesser. Dagens system er sløsing med ressurser, svært kostbart og fungerer ikke etter hensikten.